Snakk om personlig økonomi med kjente og venner?

[AnonymDiskusjon]

Hvordan ter andre seg her til å prate om økonomi med bekjente og venner?

 

Jeg personlig er i en situasjon som for mange virker rart og de lurer ofte på hvor jeg får penger fra.

 

Er bare 25 år. Har en bil til 350k, hytte til 1.5m og et hus til 4.5m

Samlet gjeld på 5.5M så jeg har egentlig bare makset gjeldsgraden min som banken har latt meg få

Både privat og banklån er dette altså

 

Samboer og jeg har en samlet utbetaling på 50k som er helt normalt vil jeg si.. Jeg har en gjennomsnittlig lønn, mens samboer har lavt lønnet yrke. Så det er en skjevfordeling her også

 

Men fortsatt så graver noen få av våre venner alltid på sammenkomster om vår personlige økonomi.

 

Jeg har alltid vært av typen som sier til meg selv " jo mindre info andre mennesker har om meg.. jo bedre"

 

Altså dette er snakk om økonomien..Ikke om meg som person og hvordan jeg er osv

 

Men jeg vil jo heller ikke sitte å lyve andre oppi fjeset hvis de spør.. samtidig som det er ukomfortabelt så si " du det har du ikke noe med" eller " vil helst ikke prate om dette jeg" osv osv..

 

Noen mangler sperrer og det får nå være, men kanskje noen andre har noen fine avledningsmanøvre? 

Dette gjelder forsåvidt kun de som er nyutdannede "finansmenn" som ikke prater om annet på sammenkomstene.. Andre virker til å skjønne at dette deler man ikke med alle og heller ikke spør om ^^

 

I bunn og grunn har jeg fint lite for at andre vet om min personlige økonomi også

men jeg har en følelse av at folk som ikke diskuterer personlig økonomi og virker til å ha mye mer penger enn hva realiteten er.. Faktisk får mye mer goder i livet generelt.. Om det enten er "beundrere" som stiller opp eller bare får seg en større "omgangskrets" ( Om dette er personer verdt å være rundt kan diskuteres, men om det gjør livet enklere så skjønner jo "normen" at det ikke skader noe )

 

Altså at faktisk folk har for seg at man får noe ut av en person..Selv om man faktisk ikke gjør det.. Men det gjelder å ha "ressurssterke" mennesker rundt seg osv osv..

 

Skjønner du/dere hvor jeg vil hen hehe ^^

 

Litt rotete da det skrives i siste stund av arbeidsdagen.. men tvi tvi

 

Tar gjerne imot andre sine meninger om dette eller "tips" om sin egen livserfaring på området

Anonymous poster hash: 2893b...6f8

[*NORGE*]

Vel, har et ektepar (uten barn, formoder jeg?) 50000 kr/mnd utbetalt pr måned, svært kort livshistorie med akkurat det og gjeld på 5,5 millioner forstår jeg utmerket godt vennenes spørsmål og det ville forundret meg mer om de ikke spurte. Dette er å leve over evne og det mistenker jeg vennene for også å tenke (om de i det hele tatt kan tenke). Jo tettere dere er, jo mer gjør vennene sine egne tanker om saken, og jo mer foretar de sine undersøkelser og forholdsregler i det stille. 

 

Selv har vi aldri - aldri  - hatt mer gjeld enn vi kunne nedbetalt den på fire år ved å bruke halve nettolønnen.  Vi kunne - før og nå - så gjerne lagt frem hele husholdningsregnskapet for våre venner,  men først ville jeg ha lært folk nok å kjenne til å vite at det er VENNER jeg snakker om (du vet slike som stiller opp for deg når livet går deg imot og ikke bare står på listen med dem som gir deg "liker"-klikk på Fjasbok...) 

 

Folk som gir inntrykk av å ha mer penger enn de faktisk har får helt klart mer goder (om man da ser på slikt som gode) så lenge vinden blåser deres vei og de klarer å opprettholde inntrykket. Den dagen de ikke klarer det mer får de en knallhard knytteneve under haken, en like hard i magen og et spark i skrittet før de står ribbet og alene tilbake. Og husk: I motsetning til den virtuelle verden opererer ikke den virkelige verden med verken angre- eller tilbakestillingsknapp. 

[Skurupu]

Min vennegjeng diskuterer aldri personlig økonomi. Ikke at vi har noen regel mot det, men det har bare aldri kommet opp. Det er normal folkeskikk å ikke spørre om slikt.

 

Selv er jeg 32 år, og har aldri tatt opp én krone i lån. Jeg liker ikke tanken på å skylde penger. Er det ikke jævlig skummelt å signere papirer som sier at du skal jobbe 40-timers uker og gi bort X% av lønna de neste 10-20-30 årene av livet ditt?

[AnonymDiskusjon]

TS her:

 

Uten å gå innpå alt ved meg så vil verken jeg eller samboer være i noen "fare" angående det økonomiske da vi har ressurssterke familier. ( Derav linjen privat lån som jeg skriver om )

Men vi har valgt å yte det meste vi kan selv uten å måtte la oss leve av familiene våre.

 

Til *Norge* :

Vi har 1 barn Hvis hva de fleste vil kalle "dagens unge" skulle ta opp lån og det skal bli nedbetalt på 4 ved halve nettolønn som dere selv gjør vil de fleste aldri komme seg inn på boligmarkedet og sitter fast med å leie istedet. Så derfor har vi tatt opp den gjelden vi har fått. Nå har ikke vi heldigvis tatt over evne helt enda.. Da jeg selv kan se når de større utgiftene kommer med barnet så har vi nedbetalt nok av lånet til at vi har det bra i hverdagen.. Hytten som sagt "sparer" oss mellom 50-100k i året på evt ferie osv også. men jeg skjønner hva du skal få frem.. heldigvis i vårt tilfelle er det ikke noe problem enda

 

 

Til Skurupu:

Er nettopp det mener også.. Normal folkeskikk, men dessverre mangler dette under påvirkning av alkohol og god stemning ser det ut som

Om det er jævlig? Nei ikke akkurat, Jeg ville jobbet uansett om jeg så hadde leiet hos noen eller skulle hatt noe eget. Livskvaliteten våres hadde vært betraktelig lavere dersom vi måtte flytte bort fra alle venner og familier for kun å ha så lite gjeld som mulig. Og fortsatt ha noe eget å boltre seg på

 

Nå vil jeg nok si jeg er veldig materialistisk i form av hobbyer. Så jeg har stort forbruk der også

Men heller at jeg lever og gjør det som gjør meg glad enn å spare hver krone til jeg blir for gammel til å bruke de og heller gi bort..Men jeg forstår begge tankeganger absolutt

Anonymous poster hash: 2893b...6f8

[Corp Por]

Jeg snakker om alt og ingenting med venner.

Jeg har ikke "venner" jeg har behov for å skjule deler av livet mitt for og såvidt jeg vet er det likt andre veien.

Er jeg nysgjerrig på noe så spør jeg. Er de nysgjerrige på noe så svarer jeg. Ingen av oss har noen farlige mørke hemmeligheter som vil være overveldende for noen av de andre

 

Det må være slitsomt å ha masse sensitive kriker og kroker og samtidig omgås med folk en ikke vil være åpen med.

[AnonymDiskusjon]

Jeg snakker om alt og ingenting med venner.

Jeg har ikke "venner" jeg har behov for å skjule deler av livet mitt for og såvidt jeg vet er det likt andre veien.

Er jeg nysgjerrig på noe så spør jeg. Er de nysgjerrige på noe så svarer jeg. Ingen av oss har noen farlige mørke hemmeligheter som vil være overveldende for noen av de andre

 

Det må være slitsomt å ha masse sensitive kriker og kroker og samtidig omgås med folk en ikke vil være åpen med.

TS her:

 

Ja jeg kunne nok formulert det bedre.. Men jeg kan gi eksempler

 

Mine venner som jeg treffer i ny og ne,, gamle skolekamerater etc etc har feks venner eller partnere de også

Ikke at vi er sammen hele tiden og deler alt med hverandre, men nok til at vi møtes "ofte" når det er sammenkomster og man slår av en prat.

 

mine "originale" venner kan jeg prate med alt om.. Da vi vet det meste om hverandre. Men når feks en partner som man ikke kjenner så godt enda eller man bare vil kalle " bekjent" så vil jeg si det går en annen vei.. Altså de er kjente nok for deg men du har ikke noe forhold til de.. Hvis du skjønner mer av hva jeg mener   

 

Og når man først konverserer så er det jo ofte flere i bildet som hører på også Og det er disse tilfellene jeg mener

 

Anonymous poster hash: 2893b...6f8

[AnonymDiskusjon]

Et triks kan være å kjenne på hva som er greit for deg. Føler du det er ok å brette ut om din økonomi i hist og pist? Folk er misunnelige. Dem om det.

Personlig så vet mine aller nærmeste (familie og en håndfull nære betrodde venner) grunntrekkene i min økonomi. De vet hva leiligheten er verdt. De vet (ser) hvilken bil jeg har. Og har en viss ide om hva jeg forbruker og sparer.

Diskutere økonomi gjør jeg kun med to av mine nærmeste venner. Vi har tilsvarende tankegang og ideer om hva som er god økonomi for oss. Vi deler og nyter godt av tips oss i mellom. Å diskutere med andre som har vesentlig annerledes økonomi enn meg selv ser jeg på som bortkastet. De har sin overbevisning, jeg har min. Bortsett i fra i de tilfeller jeg opplever jeg kan hente inspirasjon og lære noe som er til det beste for meg.

Anonymous poster hash: 93c7d...a09

[*NORGE*]

 

TS her:

 

---

 

Til *Norge* :

Vi har 1 barn Hvis hva de fleste vil kalle "dagens unge" skulle ta opp lån og det skal bli nedbetalt på 4 ved halve nettolønn som dere selv gjør vil de fleste aldri komme seg inn på boligmarkedet og sitter fast med å leie istedet. Så derfor har vi tatt opp den gjelden vi har fått. Nå har ikke vi heldigvis tatt over evne helt enda.. Da jeg selv kan se når de større utgiftene kommer med barnet så har vi nedbetalt nok av lånet til at vi har det bra i hverdagen.. Hytten som sagt "sparer" oss mellom 50-100k i året på evt ferie osv også. men jeg skjønner hva du skal få frem.. heldigvis i vårt tilfelle er det ikke noe problem enda

----

 

Anonymous poster hash: 2893b...6f8

 

 

@TS 

Å klare seg med et lån som kan nedbetales med halve nettolønnen er å ta hardt i om man a) bor i større by og b) MÅ bo der. Summen representerer likevel i deres tilfelle ca 1,1 milloner kroner med en rente på 5 %, godt over dagens nærmeste fire år. Dobler man dette er man oppe på 2,2 millioner og kan helt uproblematisk etalbere seg selv i Oslo, f eks https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=124816089 Med en noenlunde fornuftig EK tilsier en slik bolig (tross budkrig og 10 % høyere sluttsum enn antydning) lånebehov på 1,8-1,9 millioner-. Men en engenkapital på 850000 kr (hus + hytte + bil - lån) snakker vi om lånebehov på rundt 1,5 million, ikke 5,5 million. Alt derfra er VALGT unødvendighet og ingen forutsetning for å komme seg inn på boligmarkedet! 

 

Hytten sparer dere ikke for 50000-100000 kr i ferieutgifter, for ferieutgifter for to voksne + et (formodentlig lite) barn er ikke 50000-100000 kr dersom man har en smule edruelighet og setter tæring etter næring, den koster i en etableringsfase maks 10000 kr. (Hjelpe meg, vi sitter gjeldfrie og våre egen feriereiser i løpet av et år (aldri mindre enn tolv netter i alt) for  to voksne + to tenåringer koster i dag maks 35000 kr om vi tar med både bil etter statens km-sats og det husholdningsbudsjetet vi uansett ville brukt hjemme!( Og bil til 350000 kr - i en by som Oslo? Bil til 350000 kr betyr UANSETT at man har langt mer bil enn behovet tilsier, og i Oslo er behovet for bil oftest fraværende. 

 

En lånegjeld på 5,5 millionar er ikke over evne, men LANGT over evne når man har disponibel inntekt er 50000 kr/mnd. Et slikt lån tar (uten rente og med HELE inntekten til lån) nesten 10 år å tilbakebetale - og formodentlig skal man leve også (dyrt også ut fra hva du skriver mht ferie og hobbyer).  

 

Neida, de som innrømmer noen reell fare for luksusfella for egen del før de sitter SOLID i den innrømmer det vel knapt noen gang - særlig ikke når man har behov for å vise fasade for sine venner. Etter oss kommer syndfloden... 

Endret 30. juli 2018 av *NORGE*

[Taurean]

Jeg kan være åpen og ærlig, men det er motivet bak spørsmålet jeg notèrer meg mest, og om informasjonen brukes til å sverte meg etterpå. I så fall distanserer jeg meg fra slike mennesker. Penger og kjerneverdier er ganske sterkt knyttet sammen hos de fleste mennesker.

 

Med tanke på spørsmålet ditt generelt i livet, så burde flere snakket om økonomi, da tenker jeg mer på hva slags foretak og investeringsmuligheter man kunne fått til som individ og gruppe. Grunnen til at mange havner på ville baner her i livet, mener jeg er manglende økonomisk fokus, som igjen stammer fra manglende kultur for å snakke om økonomi i hjemmet. Derfor burde dette vært fag i skolen.

[*NORGE*]

....

 

Med tanke på spørsmålet ditt generelt i livet, så burde flere snakket om økonomi, da tenker jeg mer på hva slags foretak og investeringsmuligheter man kunne fått til som individ og gruppe. Grunnen til at mange havner på ville baner her i livet, mener jeg er manglende økonomisk fokus, som igjen stammer fra manglende kultur for å snakke om økonomi i hjemmet. Derfor burde dette vært fag i skolen.

Amen! (Er det forresten ikke fag i skolen i dag? Våre tenåringer har i hvert fall hatt emnet oppe der, det vet jeg positivt.) 

[Corp Por]

 

TS her:

 

Ja jeg kunne nok formulert det bedre.. Men jeg kan gi eksempler

 

Mine venner som jeg treffer i ny og ne,, gamle skolekamerater etc etc har feks venner eller partnere de også

Ikke at vi er sammen hele tiden og deler alt med hverandre, men nok til at vi møtes "ofte" når det er sammenkomster og man slår av en prat.

 

mine "originale" venner kan jeg prate med alt om.. Da vi vet det meste om hverandre. Men når feks en partner som man ikke kjenner så godt enda eller man bare vil kalle " bekjent" så vil jeg si det går en annen vei.. Altså de er kjente nok for deg men du har ikke noe forhold til de.. Hvis du skjønner mer av hva jeg mener

 

Og når man først konverserer så er det jo ofte flere i bildet som hører på også Og det er disse tilfellene jeg mener

 

Anonymous poster hash: 2893b...6f8

Jeg er ærlig også med slike, om noen skulle spørre.

Jeg ser egentlig ikke helt poenget med å skjule slikt eller å ta seg nær av at noen spør. Jeg vet jeg er over gjennomsnittet åpen om mitt liv for di som spør, men jeg skjønner ikke hvorfor. Hadde jeg hatt veldig mye penger er det mulig jeg hadde prøvd å skjule det litt, men da bare fordi jeg ville forsøkt å unngå falske venner med motiver.

[aklla]

Snakker minst mulig økonomi med andre, ingen har noe med hva jeg tjener, har av verdier eller hva jeg bruker penger på.

Ingenting godt har kommet ut av det de gangene jeg har gjort det heller.

 

Vil andre diskutere sin økonomi, så kjør på, men min holder jeg for meg selv.

Hvorfor i all verden skal andre få vite om min økonomi?

[*NORGE*]

...

Hvorfor i all verden skal andre få vite om min økonomi?

 

Muligens fordi du har noe som heter venner og som kan vise seg å være til hjelp når det røyner på i livet? For å HA gode venner i det lange løp må man også  selv anstrenge seg for å være en, og da snakker man åpent med hverandre. 

[aklla]

Muligens fordi du har noe som heter venner og som kan vise seg å være til hjelp når det røyner på i livet?

Klarer meg veldig fint selv

Jeg låner aldri, og ser helst at jeg aldri låner til andre heller, da er det best å holde kjeft..

[AnonymDiskusjon]

Jeg kunne gjerne snakket om min personlige økonomi til venner. Det er en hobby og et interessefelt. Likevel prøver jeg å styre unna temaet fordi jeg vil ikke at folk skal komme til meg når de skal låne penger eller at de forventer at jeg spanter øl på de eller lignende. Jeg har et meget edruelig forbruk og levestandard, men jeg har masse penger investert. Så det går ikke an å se på meg at jeg er god for mange millioner og det liker jeg.

 

 

Anonymous poster hash: c996e...ab2

[AnonymDiskusjon]

(Ikke TS)

Jeg har ikke annet enn skumlest svarene i denne tråden, men begir meg ut på et svar allikevel. Jeg og min kone har litt mer penger enn vår omgangskrets. Vi tjener ikke enorme summer, men omgangskretsen er småbarnsfamilier som nok tjener litt under snittet. I blant kommer det spørsmål om hvor mye vi tjener. Selv har jeg egentlig overraskende lite sperrer for å fortelle det. Men jeg merker at ettersom årene går er det verre og verre. Rett og slett fordi man har en helt annen lønnsutvikling enn normalt uten at det nødvendigvis kan rettferdiggjøres.

Anonymous poster hash: 0ec87...ca9

[fiskerdigg123]

Jeg prater om det som faller meg inn med venner - har egentlig ingen begrensninger, og hvis de vil spørre meg om økonomi så er det helt innafor mener jeg. Det går selvfølgelig begge veier. 

 

Vi har omtrent samme inntektsnivå som TS, og har nå nylig fått et barn. Vi har en samlet gjeld på rundt 700k totalt, og jeg vil vel si at vi har en relativt romslig privatøkonomi. Å ha en samlet gjeld på 5,5 millioner med vårt inntektsnivå kunne ikke falle meg inn. 

[Ingeniør]

Personlig ville jeg aldri inngå en diskusjon med andre enn nært bekjente, om det ikke er på et generelt nivå, og selv da ville jeg prøvd å vurdert motivasjonen for å stille spørsmål.

[AnonymDiskusjon]

 

(Ikke TS)

Jeg har ikke annet enn skumlest svarene i denne tråden, men begir meg ut på et svar allikevel. Jeg og min kone har litt mer penger enn vår omgangskrets. Vi tjener ikke enorme summer, men omgangskretsen er småbarnsfamilier som nok tjener litt under snittet. I blant kommer det spørsmål om hvor mye vi tjener. Selv har jeg egentlig overraskende lite sperrer for å fortelle det. Men jeg merker at ettersom årene går er det verre og verre. Rett og slett fordi man har en helt annen lønnsutvikling enn normalt uten at det nødvendigvis kan rettferdiggjøres.

 

Anonymous poster hash: 0ec87...ca9

 

TS her:

 

Føler jeg og samboer sitter i nøyaktig samme båt. Merker det at flere og flere ettersom småbarnsfamilie "kretsen" vokser at de andre undrer seg over meg og min samboer sin situasjon, og dermed tar gir seg selv en mulighet til å grave litt ved sammenkomster.

 

 

 

@TS 

Å klare seg med et lån som kan nedbetales med halve nettolønnen er å ta hardt i om man a) bor i større by og b) MÅ bo der. Summen representerer likevel i deres tilfelle ca 1,1 milloner kroner med en rente på 5 %, godt over dagens nærmeste fire år. Dobler man dette er man oppe på 2,2 millioner og kan helt uproblematisk etalbere seg selv i Oslo, f eks https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=124816089 Med en noenlunde fornuftig EK tilsier en slik bolig (tross budkrig og 10 % høyere sluttsum enn antydning) lånebehov på 1,8-1,9 millioner-. Men en engenkapital på 850000 kr (hus + hytte + bil - lån) snakker vi om lånebehov på rundt 1,5 million, ikke 5,5 million. Alt derfra er VALGT unødvendighet og ingen forutsetning for å komme seg inn på boligmarkedet! 

 

Hytten sparer dere ikke for 50000-100000 kr i ferieutgifter, for ferieutgifter for to voksne + et (formodentlig lite) barn er ikke 50000-100000 kr dersom man har en smule edruelighet og setter tæring etter næring, den koster i en etableringsfase maks 10000 kr. (Hjelpe meg, vi sitter gjeldfrie og våre egen feriereiser i løpet av et år (aldri mindre enn tolv netter i alt) for  to voksne + to tenåringer koster i dag maks 35000 kr om vi tar med både bil etter statens km-sats og det husholdningsbudsjetet vi uansett ville brukt hjemme!( Og bil til 350000 kr - i en by som Oslo? Bil til 350000 kr betyr UANSETT at man har langt mer bil enn behovet tilsier, og i Oslo er behovet for bil oftest fraværende. 

 

En lånegjeld på 5,5 millionar er ikke over evne, men LANGT over evne når man har disponibel inntekt er 50000 kr/mnd. Et slikt lån tar (uten rente og med HELE inntekten til lån) nesten 10 år å tilbakebetale - og formodentlig skal man leve også (dyrt også ut fra hva du skriver mht ferie og hobbyer).  

 

Neida, de som innrømmer noen reell fare for luksusfella for egen del før de sitter SOLID i den innrømmer det vel knapt noen gang - særlig ikke når man har behov for å vise fasade for sine venner. Etter oss kommer syndfloden... 

 

Skal holde meg i korthet ettersom jeg føler du har missforstått greia her, og vil heller snakke økonomi generelt ( Noe som vi fint kan, bare si ifra så kan jeg legge frem hvordan vi gjør det også ser du at det går helt fint) 

Men ja. Som alle kan så er det fullt mulig å bespare seg på alt som finnes her i verden når det gjelder kostnader.

Jeg forøvrig sparer fortsatt 4k i mnd og har en god buffer i banken til litt mørkere dager.

Men for all del. Ta alle under en kam

 

Anonymous poster hash: 2893b...6f8

[AnonymDiskusjon]

Personlig ville jeg aldri inngå en diskusjon med andre enn nært bekjente, om det ikke er på et generelt nivå, og selv da ville jeg prøvd å vurdert motivasjonen for å stille spørsmål.

 

Men når du blir stilt i en situasjon der det faktisk skjer? Avviser du personen blankt og lar det være ved det? ( Dette for meg er jo da ukomfortabelt og jeg vil unødig gjøre andre utilfreds også..Man vet aldri om baktankene eller om det rett å slett er for å konversere )

 

la oss feks si det er en bekjent som du vil se "ofte"

Feks en partner til en venn av deg.. Som du nødvendigvis ikke ser ofte eller har noe med å gjøre. Men praten går glatt når dere først møtes også kommer det temaet opp

 

 

Anonymous poster hash: 2893b...6f8