Diktet som rørte ved hjertene

[Rune48]

Herren hadde lagt merke til at han ikke fikk det slik han ville ha det i verden dersom menneskene fulgte virkeligheten og hjertene sine. Det oppstod "sperringer" for han når menneskene tok i bruk de ekte sakene, hjertene deres skapte store blokkeringer på veien.

 

Herren var klar, han visste at hjertene ikke kunne være en veileder for menneskene. Så hentet han inn en dikter, så sa herren til dikteren: "Skriv ned den søteste poesi i denne store bok, og berør alle deler av menneskers liv i det du skriver ned i den"

 

Dikteren begynte å skrive poesi om alle ting som berørte hjertene til menneskene, og han førte det ned i boken. Menneskene plukket etter hvert opp boken og den søte poesi erstattet "de ekte sakene" gradvis men sikkert. Etter det hadde gått et par hundre år så hadde alle mennesker en bok i hånden, og virkeligheten var søt i boken.

 

Boken var som honning, søt å lese, men på et tidspunkt ble virkeligheten litt amper, og de gav opp de ekte sakene. Verden ble straks mer dyster og det var ingen som stod opp for ting som moral, etikk som hjalp dem å holde verden sunn og frisk.

 

Den søte poesien hjalp guds rike å bli sterkere, for da det virkelig kunne gjelde, så hentet de frem boken og leste den søte poesi, og de ble fylt av den. De fylte opp "krukken" med søt poesi, til slutt var krukken full og det var ikke plass til litt av den ekte honningen i krukken.

Endret 27. juli 2018 av Rune48