Hei, mitt navn er Viggo Venneløs

[Deppa_90]

Etter mange år som venneløs er jeg lei. Jeg vil endre livet mitt, bli mer sosial og prøve å skaffe meg noen venner. Dette er ikke lett. Under vgs og studiene var jeg mer eller mindre venneløs og nå har jeg kun et par "bekjentskaper" som jeg kun har delvis kontakt med.

 

Jeg begynner å innse at jeg aldri kommer til å bli lykkelig om jeg ikke får noen venner og bekjentskaper jeg kan gjøre sosiale ting med irl, men når man har blitt 27 år er det neimen ikke så lett lenger, ettersom arenaene der man lett får venner når man er yngre er i faser av livet jeg nå er ferdig med. 

 

Noen tilfeldigheter og noen kjipe opplevelser da jeg var yngre gjorde at jeg ikke har hatt ordentlige venner på lang tid, det betyr imidlertid ikke at jeg er sosialt uintelligent, ikke eier humor e.l. men rett og slett lav selvfølelse i sosiale situasjoner.

 

Ellers er jeg en veldig normal gutt/mann. Jeg er opptatt av trening/ta vare på meg selv, er glad i fotball og samfunn, reise, litt interessert i film og serier og spill. Kort fortalt ganske mange interesser, men ingen å gjøre dem med. Er det flere som meg der ute? Er det noen som kunne trenge enn ekstra person i vennegjengen, enten det er en å spille fotball med, ta en øl med, diskutere ting med, sjekke damer med, trene med?

 

Kanskje er det dumt å skrive en slik tråd, men jeg vet jeg ikke er alene om å ikke ha særlig mange venner, så om dere finnes er det bare å skrive. Holder til på sentrale Østlandet btw.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

 

 

Hei.

 

Nå bor jeg ikke på østlandet, men jeg vil ihvertfall sende støttende ord når du faktisk innrømmer at du har en utfordring, istedenfor å holde det for deg selv. 

 

Det er mange arenaer i dag som ikke fantes for 20 år siden, og det er genialt å bruke Internett til å finne venner på. 

 

sidetmedord.no har også mange ulike folk som søker etter venner, har vært litt aktiv der i det siste da jeg også sliter, jeg sliter med angst og depresjon. 

 

Ta en titt her: https://www.sidetmedord.no/index.php/Forum/Finn-venner

Endret 26. juli 2018 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Deppa_90]

Takk for linken, det ser jo ut som en veldig fin plass å møte likesinnede. Har du selv møtt noen via det nettstedet?

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Takk for linken, det ser jo ut som en veldig fin plass å møte likesinnede. Har du selv møtt noen via det nettstedet?

 

Jeg har ikke møtt noen i IRL, men har møtt en jeg spiller med som trengte en ekstra gaming kompis.  

[Cipher Panda]

Arenaene minker? Tullball, gjør det du elsker så kommer vennene følgende etter. Enten du driver med fotball, bueskyting, tennis, gaming, whatever, så finner du eventuelt en fellesnevner for de menneskene du ønsker å møte.

[Deppa_90]

Arenaene minker? Tullball, gjør det du elsker så kommer vennene følgende etter. Enten du driver med fotball, bueskyting, tennis, gaming, whatever, så finner du eventuelt en fellesnevner for de menneskene du ønsker å møte.

Dårlig formulert kanskje. Men i motsetning til vgs og universitetet der man tilbringer 4-5 timer rundt andre mennesker per dag er 2-3 timer i uken på diverse aktiviteter ganske skralt. I tillegg er de fleste etablert i venneflokker når man kommer i alderen jeg er kommet i.

[DukeRichelieu]

Kan prøve å komme med et mer utfyllende svar senere, men om du ønsker endring i livet ditt, så start med å endre historien du forteller deg selv!

 

Vi har alle en historie vi forteller til oss selv daglig. Jeg var lenge han som ikke snakket med jenter, men så bestemte jeg meg for at jeg er han som snakker med jenter. Dette ble min nye historie og en jeg fant meg nødt å leve opp til.

 

Hvilken historie forteller DU til deg selv?  

 

Du kaller deg Viggo Venneløs og nicket ditt er Deppa_90. Tror du dette gjør ting enklere for deg?

 

Mitt tips er at du registrerer deg med et nytt brukernavn eller ber om endring. Erstatt det med noe mer positivt eller som et minimum et nøytralt navn. Fortell deg en mer positiv historie og en som ligner mer på hvordan du ønsker livet ditt skal være.

 

Lag gjerne også en ny tråd hvor du heller fokuserer på hvor du ønsker å gå med livet ditt og hva du ønsker det skal inneholde. Vær litt positiv. Det er også mer attraktivt for menneskene rundt deg som du søker vennskap med.

[AnonymDiskusjon]

Dårlig formulert kanskje. Men i motsetning til vgs og universitetet der man tilbringer 4-5 timer rundt andre mennesker per dag er 2-3 timer i uken på diverse aktiviteter ganske skralt. I tillegg er de fleste etablert i venneflokker når man kommer i alderen jeg er kommet i.

Tja, ikke helt enig i den påstanden.

Har selv ingen venner fra skolen. Hører kanskje med at jeg droppa ut på videregående da.

 

Men ellers har jeg fått venner hovedsaklig fra arbeid (ungt arbeidsmiljø så litt enklere da),  og tidligere arbeid.

Senest på bussen hjem i natt fra byen, satt det en hyggelig kar vedsiden av meg som slo av en prat og inviterte meg med på fotball\basket ol med hans vennegjeng.

 

Jeg er forøvrig 28.

 

Uansett, ikke gi opp. dukker alltid opp noe. Det er som regel alltid plass til en ekstra i en "vennegjeng".

 

Anonymous poster hash: 14468...dd6

[Deppa_90]

Kan prøve å komme med et mer utfyllende svar senere, men om du ønsker endring i livet ditt, så start med å endre historien du forteller deg selv!

Takk for svar!

 

Fint at din egen vilje til å endre deg gjorde at du klarte å endre deg til en mer positiv person, men det er nok litt lettvint å peke på alle andre å si at "bare gjør det samme". Det er mange årsaker til at noen mennesker er mer innadvendte enn andre og ikke har venner. Noen har bare vært i et miljø der det ikke har vært naturlig å være sosial, andre har opplevd traumer og andre har ulike former for mentale problemer som gjør det litt mer komplekst enn at det bare er å bytte brukernavn og holdning med et knips så er alt bra. Men for all del, flott at det holdt for deg! 

[DukeRichelieu]

Så du tror det hjelper din situasjon å kalle deg Deppa_90 og Viggo Venneløs? Og hva vet du om min forhistorie og hvilke problemer eller forutsetninger jeg har hatt? Eller hvor lettvint eller tungt ting har vært for meg?

 

Vi trenger uansett ikke diskutere det om du ikke er interessert i å endre din situasjon. Jeg kom kun med et velmenende forslag basert på ting som har fungert for meg og gitt meg resultater.   

[Deppa_90]

Så du tror det hjelper din situasjon å kalle deg Deppa_90 og Viggo Venneløs? Og hva vet du om min forhistorie og hvilke problemer eller forutsetninger jeg har hatt? Eller hvor lettvint eller tungt ting har vært for meg?

 

Vi trenger uansett ikke diskutere det om du ikke er interessert i å endre din situasjon. Jeg kom kun med et velmenende forslag basert på ting som har fungert for meg og gitt meg resultater. 

Er redd du feiltolket meg som en smule passiv aggressiv, det var ikke min intensjon, men jeg ser det jeg skrev kan tolkes slik. Jeg vet ditt bidrag var i god mening, som beklager at mitt svar ga uttrykk for noe annet.

 

Jeg vet selvfølgelig ingenting om din situasjon, jeg vet bare en del om min situasjon. Jeg har snakket med psykolog om mine utfordringer og fått en psykisk diagnose. Min diagnose (unnvikende) innebærer eksempelvis at overeksponering ikke nødvendigvis er noen god idé, men tvert i mot kan gjøre ting verre, slik at for min del er det steg for steg metoden som er alternativet, og det å ta initiativ til å møte andre med få venner (som var tanken bak denne tråden), er et slikt steg. Å gå ut på gata å sjekke opp jenter blir eksempel på et steg som er litt langt for en med min diagnose, på nåværende tidspunkt.

 

Hva gjelder mitt brukernavn og valg av trådtittel er det ikke noe som representerer min holdning til en hver tid. Jeg har mange interesser og ting jeg liker å gjøre så jeg går hverken rundt deppa eller bitter til en hver tid og presenterer meg selv som venneløs for andre mennesker, bare så det er sagt. 

 

Men igjen altså, takk for ditt bidrag i tråden.

Endret 28. juli 2018 av Deppa_90

[Tarzan93]

Hallo!

 

Flott at du skriver et innlegg her. Ser du har reflektert over situasjonen du er i. Hvordan er ditt selvbilde? Har du et negativt tankemønster omkring deg selv? Jeg er sikker på at du er en flott kar! Men negative tanker vil påvirke følelser og atferd på en negativ måte. Prat deg selv opp!

 

Hvilke mennesker omgås du med? Hvordan har du det når du prater med andre? Gir det deg glede? er du avslappet i samhandling med andre?

Hvilke verdier har du og hva ønsker du med vennskap? 

 

Jeg har en stor omgangskrets. Jeg prater med ulike mennesketyper, og henger med forskjellige folk. Det som gjør at jeg har "egenskapen" til komme godt overens med så mange ulike mennesker,og som gjør at jeg kan finne på ting med personer som har litt ulike interesser og verdier som meg, tenker jeg ligger i at jeg prater med de om de. Jeg er genuint interessert i disse menneskene, og da kan jeg prate om hva som helst med de.

I en relasjon er kommunikasjonen viktig, hvis du klarer å holde samtaler samt være avslappet i samhandlingen, tror jeg mye er gjort. Møt andre med et åpent sinn, vær nysgjerrig. Gjerne vær åpen om din problematikk til menneskene du vil åpne deg for. Åpner du deg, vil trolig de åpne seg for deg, for sannheten er at vi alle har utfordringer i livet, og ofte kan man kjenne seg igjen i , om ikke alt, noe av det som blir sagt på et eller annet nivå.  

Hvis du evner å prate godt med andre, kan du muligens skape en god relasjon å igjen få venner?

 

 

Kan jeg spørre hvor på østlandet du holder til?

[DukeRichelieu]

Jeg vet selvfølgelig ingenting om din situasjon, jeg vet bare en del om min situasjon. Jeg har snakket med psykolog om mine utfordringer og fått en psykisk diagnose. Min diagnose (unnvikende) innebærer eksempelvis at overeksponering ikke nødvendigvis er noen god idé, men tvert i mot kan gjøre ting verre, slik at for min del er det steg for steg metoden som er alternativet, og det å ta initiativ til å møte andre med få venner (som var tanken bak denne tråden), er et slikt steg. Å gå ut på gata å sjekke opp jenter blir eksempel på et steg som er litt langt for en med min diagnose, på nåværende tidspunkt.

 

Jeg nevner det fordi jeg tror det er veldig enkelt for deg og andre i din situasjon å tenke at alt er så lett for alle andre og at vi aldri er redde og at vi aldri har hatt det tøft, men kanskje det hjelper deg å vite at andre også ikke nødvendigvis har det like lett? Og det kan også hjelpe deg om du forstår at det kan være normalt å være nervøs, redd og usikker, men at man kan gjøre det allikevel?

 

Steg-for-steg metoden anbefaler jeg også og er den selv jeg har brukt. Når jeg bestemte meg for å bli bedre med jenter for mange år tilbake startet jeg med å smile til fremmede jenter på gaten og av og til si hei til de. Eller si en setning ekstra i i kassa på butikken. Dette var mer enn nok for min del. Skulle jeg snakke med jenter ute på byen måtte jeg være godt beruset og selv da var det skremmende. Det tok mange år og mye frustrasjon før jeg var der jeg ville.

 

Nå mente jeg uansett ikke at du skulle løpe ut på gaten og sjekke jenter og jeg kan heller ikke se at jeg skrev det, men jeg tror du kanskje må innstille deg på å måtte presse deg selv litt ut av komfortsonen din om du vil ha endring i livet ditt. Poenget mitt er at vi kan fortelle oss selv en historie som styrker oss og oddsene våre for å oppnå den endringen vi ønsker eller vi kan fortelle oss en historie full av begrensninger og jeg-får-det-ikke-til.

 

Nå har kanskje jeg misforstått hensikten med tråden og trodde du var interessert i tips rundt selvutvikling og lignende, men du håpte kanskje bare å komme i kontakt med andre og la ting ellers være som de er? 

 

Jeg ønsker deg uansett lykke til!  

[AnonymDiskusjon]

Så du tror det hjelper din situasjon å kalle deg Deppa_90 og Viggo Venneløs? Og hva vet du om min forhistorie og hvilke problemer eller forutsetninger jeg har hatt? Eller hvor lettvint eller tungt ting har vært for meg?

 

Vi trenger uansett ikke diskutere det om du ikke er interessert i å endre din situasjon. Jeg kom kun med et velmenende forslag basert på ting som har fungert for meg og gitt meg resultater. 

 

Jeg nevner det fordi jeg tror det er veldig enkelt for deg og andre i din situasjon å tenke at alt er så lett for alle andre og at vi aldri er redde og at vi aldri har hatt det tøft, men kanskje det hjelper deg å vite at andre også ikke nødvendigvis har det like lett? Og det kan også hjelpe deg om du forstår at det kan være normalt å være nervøs, redd og usikker, men at man kan gjøre det allikevel?

 

Steg-for-steg metoden anbefaler jeg også og er den selv jeg har brukt. Når jeg bestemte meg for å bli bedre med jenter for mange år tilbake startet jeg med å smile til fremmede jenter på gaten og av og til si hei til de. Eller si en setning ekstra i i kassa på butikken. Dette var mer enn nok for min del. Skulle jeg snakke med jenter ute på byen måtte jeg være godt beruset og selv da var det skremmende. Det tok mange år og mye frustrasjon før jeg var der jeg ville.

 

Nå mente jeg uansett ikke at du skulle løpe ut på gaten og sjekke jenter og jeg kan heller ikke se at jeg skrev det, men jeg tror du kanskje må innstille deg på å måtte presse deg selv litt ut av komfortsonen din om du vil ha endring i livet ditt. Poenget mitt er at vi kan fortelle oss selv en historie som styrker oss og oddsene våre for å oppnå den endringen vi ønsker eller vi kan fortelle oss en historie full av begrensninger og jeg-får-det-ikke-til.

 

Nå har kanskje jeg misforstått hensikten med tråden og trodde du var interessert i tips rundt selvutvikling og lignende, men du håpte kanskje bare å komme i kontakt med andre og la ting ellers være som de er? 

 

Jeg ønsker deg uansett lykke til!

 

Siden det åpenbart er umulig for deg å innse at ting som er overkommelig for deg automatisk skulle være uoverkommelig for andre. Og siden det skal ingenting til før du tar ting personlig, for så å følge opp med å spy ut passiv-aggressivitet i hytt og pine. På tross av at det ikke finnes noe som helst å ta seg personlig av. (Det at han avslår forslagene dine handler ikke om deg, det handler om TS).

 

1. False consensus effect:

"In psychology, the false-consensus effect or false-consensus bias is an attributional type of cognitive bias whereby people tend to overestimate the extent to which their opinions, beliefs, preferences, values, and habits are normal and typical of those of others (i.e., that others also think the same way that they do).^%5B1%5D This cognitive bias tends to lead to the perception of a consensus that does not exist, a "false consensus"."

I korte trekk? Det som funker for deg funker ikke nødvendigvis for andre.

 

2. Ideas and delusions of reference:

"Ideas of reference and delusions of reference describe the phenomenon of an individual's experiencing innocuous events or mere coincidences^%5B1%5D and believing they have strong personal significance.^%5B2%5D"

I korte trekk? Slutt å ta alt så jævla personlig. Du er ikke nødvendigvis truffet selv om du føler deg truffet.

https://en.wikipedia.org/wiki/Ideas_of_reference_and_delusions_of_reference

 

TS har utfordringer. Og han trenger (sannssynligvis profesjonell) hjelp. Det at du blir drittsekk når han avslår forslagene dine kommer ikke til å endre på det.

 

Anonymous poster hash: 89c25...35f

[DukeRichelieu]

I korte trekk har du misforstått begge konseptene du siterer og jeg skal overse at du kaller meg drittsekk når jeg prøver å hjelpe i beste mening.

 

Jeg vet utmerket godt at folk flest ikke tenker som meg eller deler mine oppfatninger og det er jo nettopp hele poenget mitt: å endre hvordan man tenker. 

 

Siden du liker å sitere wikipedia og snakker om profesjonell hjelp kan du lese deg opp om kognitiv terapi som ikke er helt ulikt hva jeg selv anbefaler. Når jeg gikk til lege for mine problemer i en alder av 18 år var jeg ikke engang ferdig å snakke før fastlegen min begynte å skrive ut antidepressiva. Heldigvis gjorde jeg en del undersøkelser på egenhånd og bestemte meg for at det for min del var helt feil å bruke slike medisiner, men at jeg heller ville forsøke å bli frisk på en mer naturlig måte (noe som for meg var mer naturlig ettersom jeg visste årsakene).

 

Om trådstarter synes det jeg kommer med er helt irrelevant eller ubrukelig, så står han fritt frem til å ignorere mine innlegg og jeg kommer heller ikke til å komme med flere om det ikke er ønskelig.

Endret 29. juli 2018 av DukeRichelieu

[Augural]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det Deppa_90 skriver. Foreløpig tror jeg at jeg vil være en god match, så Deppa_90: Du (eller noe andre som leser dette og får lyst) må gjerne ta kontakt med meg, men jeg har ingen vennegjeng å inkludere deg i.

 

Jeg er en 31 år gammel mann (f. 1987), og for sikkerhets skyld: heterofil   Du burde kanskje ha vært litt mer spesifikk med hvor du bor, for jeg er i utgangspunktet ikke så interessert i å møte noen i Moss eller Gjøvik. Hvis det derimot er snakk om Oslo så er det en annen sak. Å chatte er uansett OK.

 

DukeRichelieu har et poeng i at deler av årsaken handler om å endre hva man tenker og fokuserer på, men jeg synes ikke akkurat Deppa_90 uttrykker seg på en utelukkende negativ måte. Han beskriver jo på mange måter at han kanskje har litt blandede følelser, opplevelser og personlighetstrekk. Jeg vil også påstå at det å være optimistisk nettopp er det han er ved å lage dette emnet, til tross for at han vektlegger problemer og hinder.

 

Men å anta at det "bare" er å endre måten man tenker på for å møte mennesker og få venner er litt vel ignorant... Det krever mye øvelse, det er mange andre trekk som kan være til hinder, og det å finne noen venner i prosessen via Internett eller andre arenaer som er mer forståelsesfulle er bare bra.

 

En bok som kanskje kan hjelpe til å endre fokuset er The Social Skills Guidebook: Manage Shyness, Improve Your Conversation, and Make Friends, Without Giving Up Who You Are. Lenke til Kindle-versjon.

 

Jeg kan også anbefale How to Win Friends and Influence People til de som trenger noe slik, men dette er ikke på samme måte en selvhjelpsbok. Denne sistnevnte handler like så mye om venner som å ha personalansvar, og fokuserer på hva man må gjøre for å ivareta gode relasjoner. Hint: Smile, lytte og være beskjeden; ikke avbryte, ikke skift tema til å omhandle seg selv, ikke kverulere og ikke diskutere alle mulige feil.

Endret 1. august 2018 av Augural

[AnonymDiskusjon]

Sliter litt med det samma:-/

Er helt anonym på universitetet liksom...

 

Anonymous poster hash: 36f23...8f0

[DukeRichelieu]

Sliter litt med det samma:-/

Er helt anonym på universitetet liksom...

 

Anonymous poster hash: 36f23...8f0

 

Om det er en liten trøst, så er nok det dessverre ikke helt uvanlig på universitetet. Når man ikke har reelle klasser er det lett å falle utenfor, særlig om man ikke finner en omgangskrets i starten. Selv en rimelig sosial jente jeg ble kjent med på universitetet klaget på dette, men jeg vet det ordnet seg for henne etterhvert.

 

Kanskje prøve å melde deg på noen kurs? Arrangementer? Sette deg nær noen på forelesning og prøve å slå av en prat?  

[Reg2000]

Dårlig formulert kanskje. Men i motsetning til vgs og universitetet der man tilbringer 4-5 timer rundt andre mennesker per dag er 2-3 timer i uken på diverse aktiviteter ganske skralt. I tillegg er de fleste etablert i venneflokker når man kommer i alderen jeg er kommet i.

 

Du finner venner på jobb, via andre aktiviteter som trening, kor o.l eller via nettet der det kan være lett å finne personer med like interesser. Stort sett handler det om å finne noe felles dere liker. Alder spiller ingen rolle da man aldri blir ferdig med å finne nye venner. 

 

Det tar imidlertid litt tid og krever at du viser en viss interesse for andre mennesker. 

 

En holdning som sier at "alt er så vanskelig", "alt er så kjedelig", "ingen liker meg" osv er turnoff for de fleste potensielle venner.

[Deppa_90]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det Deppa_90 skriver. Foreløpig tror jeg at jeg vil være en god match, så Deppa_90: Du (eller noe andre som leser dette og får lyst) må gjerne ta kontakt med meg, men jeg har ingen vennegjeng å inkludere deg i.

 

Jeg er en 31 år gammel mann (f. 1987), og for sikkerhets skyld: heterofil   Du burde kanskje ha vært litt mer spesifikk med hvor du bor, for jeg er i utgangspunktet ikke så interessert i å møte noen i Moss eller Gjøvik. Hvis det derimot er snakk om Oslo så er det en annen sak. Å chatte er uansett OK.

 

DukeRichelieu har et poeng i at deler av årsaken handler om å endre hva man tenker og fokuserer på, men jeg synes ikke akkurat Deppa_90 uttrykker seg på en utelukkende negativ måte. Han beskriver jo på mange måter at han kanskje har litt blandede følelser, opplevelser og personlighetstrekk. Jeg vil også påstå at det å være optimistisk nettopp er det han er ved å lage dette emnet, til tross for at han vektlegger problemer og hinder.

 

Men å anta at det "bare" er å endre måten man tenker på for å møte mennesker og få venner er litt vel ignorant... Det krever mye øvelse, det er mange andre trekk som kan være til hinder, og det å finne noen venner i prosessen via Internett eller andre arenaer som er mer forståelsesfulle er bare bra.

 

En bok som kanskje kan hjelpe til å endre fokuset er The Social Skills Guidebook: Manage Shyness, Improve Your Conversation, and Make Friends, Without Giving Up Who You Are. Lenke til Kindle-versjon.

 

Jeg kan også anbefale How to Win Friends and Influence People til de som trenger noe slik, men dette er ikke på samme måte en selvhjelpsbok. Denne sistnevnte handler like så mye om venner som å ha personalansvar, og fokuserer på hva man må gjøre for å ivareta gode relasjoner. Hint: Smile, lytte og være beskjeden; ikke avbryte, ikke skift tema til å omhandle seg selv, ikke kverulere og ikke diskutere alle mulige feil.

Takk for hyggelig svar og beklager at jeg svarer litt sent!

 

Jeg er fra Horten så jeg antar jeg bor litt for langt unna om du selv bor i Oslo. Om vi likevel har noen interesser til felles, eksempelvis fotball og du trenger noen å dra på kamp med så hender det jeg reiser til Oslo for å se på kamp. Eller om du er interessert i friluftsliv, fiske eller noe tar ejg gjerne tur til marka fra tid til annen