Flytte fra kjæresten for å studere

[AnonymDiskusjon]

Hei, har nå kommet i en situasjon hvor jeg er litt rådvill. Skriver på telefon, så kan fort hende det blir litt rotete, men forhåpentligvis henger dere med.

 

 

Tenker å legge med litt informasjon om forholdet vårt først:

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 5 år til høsten. Vi har vært sammen siden jeg gikk VG2 og hun VG1. Vi har begge bodd hjemme alle disse årene, bortsatt fra et par måneder hvor vi passet på et hus (og jeg har studert et år ikke langt unna). Vi har vært veldig mye sammen og hatt våre oppturer og nedturer. Men generelt har vi det ganske bra. Selv bodde jeg borte forrige skoleår når jeg tok et årsstudium, dette var bare 45 min unna hvor hun bor. Endte opp med at jeg dro hjem til henne nesten hver helg og sosialiserte meg generelt ikke med andre medstudenter.

 

Hun begynte på studie rett etter videregående og har det meste på stell. Jeg derimot har slitt mye med hva jeg gjøre/studere etter VGS. Har måtte ta opp en eksamen for å få vitnemål og har generelt dårlige karakterer fra videregående. Slet veldig mye med motivasjon, men kom meg såvidt gjennom.

 

 

Så til problemet:

Dagens situasjon er at jeg akkurat har fått meg fast jobb (ikke relatert til utdannelsen, dårlig betalt og relativt kjedelig), så vi hadde jo forhåpninger om å få spart en del penger og kjøpe oss hus sammen snart. Begynner jeg å studere nå skjer jo såklart ikke det. Så da kommer jo dilemmaet, hva skal vi gjøre?

Skal jeg flytte vekk, studere i tre år, og så kan vi flytte sammen? Da har vi altså vært sammen i nesten åtte år uten å ha vært samboere. Skulle det plutselig skjære seg etter vi flytter sammen er jo det ufattelig kjipt. Jeg tror såklart ikke at det kommer til å skje, men vi er to ganske forskjellige personer.

 

Der jeg evt skal studere er ca 2t 30min unna der hun bor (hjemme) og studerer. Vi har ikke snakket noe særlig om det egentlig, fordi jeg ikke trodde jeg skulle komme inn i det hele tatt. Men vi snakket litt om det i stad.

Hennes forslag er at jeg kan se ut i fra timeplan om jeg kan pendle.. Hvis jeg for eksempel bare trengte å møte opp et par ganger i uka etc. Jeg har egentlig sagt at det er ganske uaktuelt, kjenner jeg meg selv rett kommer nok ikke det til å gå så bra.

Mitt forslag har vært å bare bo fra hverandre i tre år til, eller så kan hun prøve å få seg jobb i området jeg skal studere etter at hun er ferdig med bacheloren sin neste år. Det er nok absolutt ikke dårligere jobbmuligheter her som jeg evt skal studere.

Men det var visst dessverre helt uaktuelt, dette er visst mest pga hesten "hennes" (føll, 1 år). Jeg skjønner jo at det hadde vært kjedelig, men klarer ikke helt å se prioriteringene. Det skal også sier at hun er en veldig hjemmekjær person, så det å flytte langt hjemmefra er nok lite aktuelt i hennes øyne.

 

De siste alternativene er jo å gjøre det slutt eller ikke studere. Men sistnevnte føler jeg ikke bør skje uansett.

 

 

Har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Håper innlegget ble forståelig og ikke alt for rotete, er skrevet kjapt sent på natt, og jeg er trøtt.

 

Anonymous poster hash: 5ae2c...bfb

[AnonymDiskusjon]

Må bare legge til en ting: Hun har ekstremt dårlig tid. Hun klager veldig på at jeg har "kastet bort" tre år og at jeg kommer til å bli 25 før jeg er ferdig utdannet osv. Veldig nøye på at hun absolutt ikke skal ha noe lån så vi kan kjøpe hus så fort som mulig. Har det ganske travelt med å starte voksenlivet.

Og jeg mener ikke at det er noe galt i det, men jeg gidder ikke å stresse med det. Jeg synes det er viktigere å ta seg god tid for å få tatt de rette avgjørelsene.

 

Anonymous poster hash: 5ae2c...bfb

[€uropa]

Dette høres ut som en lite ideell situasjon for deg. Man må gi og ta i et forhold. Slik du beskriver saken, høres det ut som du er mer kompromissvillig enn hun er. Eller i hvert fall som at det er viktigere for henne å bo nært føllet enn nært deg.

 

Du bør også tenke på at når du er 25 og har bodd og studert på et for øyeblikket nytt sted i tre år, er du kanskje blitt mer voksen og har litt andre perspektiver og ønsker for livet enn du har akkurat nå. Kanskje du har lyst til å ta en mastergrad og/eller flytte til et annet sted som ikke er hjemstedet hennes. Så tror du hun også kan ha endret seg da? Eller må du nå avgjøre om du skal forfølge utdannelsen din og satse på egne mål eller om du skal fortsette forholdet på hennes betingelser?

 

Det virker som dere har forskjellige ønsker og forventninger til forholdet og livet ellers. Som du kanskje har skjønt, synes jeg ikke det høres ut som forholdet deres har gode forutsetninger for å vare, eller i det minste ikke som at det vil fungere veldig bra for deg de neste 3+ årene. Men jeg kjenner jo ikke dere eller situasjonen ut over hva du forteller, så kanskje det finnes en annen løsning som dere ikke har tenkt på ennå.

[BuffyAnneSummers]

Det høres ærlig talt ut som om dere kan ha vokst fra hverandre. Forskjellige prioriteringer er den største faktoren her tror jeg, som sagt tidligere virker dere begge veldig klare på at dere helst vil ikke velge bort alternativet til å tilbringe tid med hverandre, så skjønner ikke helt hva som er spørsmålet her? Selvsagt kvitter du deg med det døende forholdet enn å gamble med hele din økonomiske fremtid på at det ordner seg for snille gutter.

[Corp Por]

Jeg mener det beste er å leie sammen ett år før dere kjøper noe sammen. Da blir alt mye enklere hvis det viser seg at dere ikke kan bo sammen og det ender med et stygt brudd. Det finnes såklart ikke noen garantier uansett.

 

Du kan jo også bare begynne å jobbe for så å studere senere. Da kan du også basere deg på nettstudier og dermed bo hvor som helst.

 

Personlig prioriterer jeg samliv foran alt annet så for meg hadde det aldri vært aktuelt å bo fra hverandre.

[coffeee]

Du kommer til å angre i lange tider dersom du ofrer noe som helst for ei jente. Det eneste du skal velge bort i livet til fordel for en bestemt jente, er eventuelle andre jenter.

 

Høres ut som hun allerede er den dominante i forholdet, og at det bare er et tidsspørsmål før hun mister interessen for deg. Du skal ikke "snakke" med henne om slike ting, du fatter en avgjørelser og så forholder hun seg til det. Rådet er; studér og få deg en interessant jobb, og vær singel i alle fall frem til du fyller 30.