Skatt ved salg av bolig

[coffeee]

Juli 2014: Far overfører bolig til sønn på papiret, men fortsetter å bo der som før og betale utgifter knyttet til eiendommen. Altså de relle forhold endrer seg ikke. Boligens verdi på tidspunktet er 1 million.

 

August 2016: Far flytter på sykehjem.

 

Desember 2016: Far dør.

 

Mars 2017: Sønn selger bolig for 1,3 millioner.

 

 

At sønnen i alle fall får godskrevet inngangsverdi på 1 million, ettersom faren kunne selge skattefritt i juli 2014, er greit. Således er hans skattbare gevinst ved salget 300 000 kr minus utgifter ved salget.

 

Spørsmålet er om man kan argumentere for at boligen i realiteten først ble overtatt av sønnen da faren døde, slik at han kunne selge den i mars 2017 helt skattefritt. Gjelder det samme regler for dette som for livsdisposisjoner/dødsdisposisjoner i arveloven? 

Endret 25. juli 2018 av coffeee

[krikkert]

Man kan argumentere for at 2014-overføringen var proforma og at det først var i 2016 at sønnen reelt ervervet eierrettigheter.

 

Vurderingen blir ikke den samme som livs- og dødsdisposisjoner, men det er mye sammenfall. Forvent motbakke.

[Tor C]

Du har vel også en del fradrag som er relevante. Hvis det er gjort noe i boligen som har hevet standarden så kan du trekke disse utgiftene fra de 300K. Tinglysing og dok.avgift fra du overtok kan også trekkes fra.

 

Det kan jo kanskje endog argumenteres med at vedlikehold som har lange intervaller (såsom utvendig maling) siden det er så kort mellom overtakelse og salg. Selv småting som å montere en ekstra panelovn blir fort penger av. Selv om far kanskje er den som har betalt alt (både dok.avgift og heving av standard) så er vel dette arv, og det er vel enn så lenge lovlig å overføre opptil 1G per år til barn uten at det må rapporteres inn som arv.

[coffeee]

Man kan argumentere for at 2014-overføringen var proforma og at det først var i 2016 at sønnen reelt ervervet eierrettigheter.

Vurderingen blir ikke den samme som livs- og dødsdisposisjoner, men det er mye sammenfall. Forvent motbakke.

Takk for svar.

 

Hvor nøye vil skatteetaten gått til verks i slike saker? Da sønnen fikk boligen overført på seg tok han opp et lån på ca 30% av eiendommens verdi for å betale kredittgjeld. Det vil vel kunne være et argument mot proforma, men sjekker de slike ting?

Endret 27. juli 2018 av coffeee

[krikkert]

Selv om far kanskje er den som har betalt alt (både dok.avgift og heving av standard) så er vel dette arv, og det er vel enn så lenge lovlig å overføre opptil 1G per år til barn uten at det må rapporteres inn som arv.

 

1G-forholdet sluttet å være særlig relevant da arveavgiftsloven ble opphevet og det ikke lenger er beskatning på arv og gaver mellom nærstående.

 

Hvor nøye vil skatteetaten gått til verks i slike saker? Da sønnen fikk boligen overført på seg tok han opp et lån på ca 30% av eiendommens verdi for å betale kredittgjeld. Det vil vel kunne være et argument mot proforma, men sjekker de slike ting?

Det varierer. Opplysningene er lett tilgjengelige, i alle fall, med tanke på at det kommer frem av grunnboka, og sjekk av eiendomshistorikk er den mest grunnleggende sjekken i slike saker.

[Tor C]

 

1G-forholdet sluttet å være særlig relevant da arveavgiftsloven ble opphevet og det ikke lenger er beskatning på arv og gaver mellom nærstående.

 

 

Ja, det er byttet om til et fast beløp istedenfor.... 100 000 eller mer skal rapporteres inn. Selv om det ikke er arveavgift, så er det greit å rapportere inn for å unngå ubehageligheter med Skatteetaten. For TS del tenkte jeg mer  på at han faktisk kan hevde at ganske store oppgraderinger av huset som hans far har betalt for kan trekkes av på de 300 000,- fordi han kan påstå at de er arv selv om det ikke er rapporteret inn.

[krikkert]

Da må oppgraderingene i så fall ha skjedd mellom 2014 og 2016.

[Tor C]

Ja, mellom overtakelse og salget i 2017. Det er jo i den perioden som faren ikke lenger eide huset.