– Kunstig intelligens vil skape like mange jobber som den fjerner

[tommyb]

(1)Gutta på gølvet kan også være svært flinke til å gjennomskue planene til de høye herrer også, (...)

 

 

(2) Så "Per" må bare godta at pensjonen hans blir drastisk redusert og at han skal leve på stønader fra det offentlige resten av livet pga. av at noen mente at han ikke lenger dugde til sin jobb? (...)

 

(3)

Det er ikke til å stikke under en stor at ord som "profitt" oftere er avgjørende i en bedrifts regnskap til syvende og sist, også når det gjelder ansatte. Dessverre...

 

(4) Uansett hvor de 10.000 arbeidsplassene som skal erstatte de 10.000 tidligere arbeidsplassene opprettes så er det fortsatt slik at disse 10.000 må lønnes = mindre profitt til eierne av selskapene ++ Joda det vil være større etterspørsel etter oppgaver som har med medmenneskelig kontakt å gjøre, men det vil i mine øyne ikke være nok til å demme opp for de jobbene som forsvinner.

 

(5) Bare det at noen "høye herrer" med lang utdanning ved pene universiteter etc. sier at "Ta det med ro, dette kommer til å gå helt fint". Som sagt i mitt forrige innlegg, de mister jo aldri sine jobber, så hva har de å tape? De kan si hva de vil. Det værste er det for dem som svelger dette "krok, snøre og agn".

 

 

(1) Definitivt. Mange gode hoder på gølvet. Jeg sier ikke annet. Men analytikerne har fagkunnskap om det de jobber med på samme måte som alle andre har fagkunnskap om det de jobber med. Teori og praksis er forskjellig fra fagfelt til fagfelt. De kan ikke gå inn i jobben til Per og Per kan ikke gå inn i jobben deres.

 

(2) Gartner har aldri sagt at Per får det greit, eller om enkeltliv. De snakker bare om det totale antall jobber. Vi andre må se på hvilke retningslinjer vi skal gi arbeidsgiverne og hvilke vilkår vi skal gi jobbsøkere/de uten jobb.

 

(3) Igjen, det er viktig med gode retningslinjer for ansettelsesforhold. Her kan du gjerne bringe inn dine politiske meninger.

 

(4) Det er ikke gitt at Gartner har rett. Men de har gjort en seriøs vurdering og ut fra deres analyser tror de ikke at antallet jobber går ned. Personlig må jeg nesten lese mer før jeg kan vurdere om det de sier holder vann - eller ikke. Men de vet hva de driver på med, ferdig snakka.

 

(5) De forsøker hverken å berolige Per eller lure oss. De forsøker finne ut hvordan ting kommer til å bli.

 

PS.

 

Å designe barn er ikke riktig sånn som det høres ut. Det er en nedlatende måte å snakke om det å gi barn en mulighet til å fjerne dødelige genfeil og kunne leve opp.

[Leif D]

"Det samme vil gjelde rutinemessige jobber innen produksjon."

 

Det är automatiserat för länge sedan. Sådana här analytiker brukar inte ha en aning om vad som sker i industrin rent praktiskt.

[Vaniman]

Hvis man står i en jobb som er enkel erstatbar, så er det best å organisere seg i fagforeninger. Slik er det med eller uten nye maskiner. Det er det beste man kan gjøre for sin egen del. Men ledelsen av bedrifter må på sin side forsøke å øke produksjonen, og det betyr at arbeidskraft og ressurser må utnyttes på en bedre måte. Konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere er uungåelig.

 

Teknologi har en tendens til å frigjøre arbeidskraft, som da kan settes inn andre steder i samfunnet. Hvis ikke politikerne blander seg for mye inn med reguleringer eller avgifter, vil den nye teknologien gå igjennom og produksjonen vil øke. Jeg tror ikke arbeidsledigheten vil gå opp på grunn av AI. Men hvem vet?

[Gjest Slettet+987123879]

Hva jeg tror blir problematisk er at veldig mange av jobbene som blir erstattet først, er jobber man ikke krever utdanning til.

Da sitter man igjen med en gruppe som har vanskligere for og omstille seg, med mindre alle sier seg villige til videreutdanning.

 

Deretter kan man se på antall stillinger som ikke krever utdanning innen f.eks handel, lager, butikk og regnskap - det er ganske mange arbeidstakere.

 

Jeg vil ikke tro at bedrifter velger eksisterende ansatte her, basert på at de fleste vil ha de med best kompetanse.

[Gjest Slettet+987123879]

Hvis man står i en jobb som er enkel erstatbar, så er det best å organisere seg i fagforeninger. Slik er det med eller uten nye maskiner. Det er det beste man kan gjøre for sin egen del. Men ledelsen av bedrifter må på sin side forsøke å øke produksjonen, og det betyr at arbeidskraft og ressurser må utnyttes på en bedre måte. Konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere er uungåelig.

 

Teknologi har en tendens til å frigjøre arbeidskraft, som da kan settes inn andre steder i samfunnet. Hvis ikke politikerne blander seg for mye inn med reguleringer eller avgifter, vil den nye teknologien gå igjennom og produksjonen vil øke. Jeg tror ikke arbeidsledigheten vil gå opp på grunn av AI. Men hvem vet?

 

Samtidig er det ikke gitt at en arbeidsgiver har ansvar for å holde gitt ansatt i arbeid, ettersom jobben blir erstattet av en maskin og ikke annen person.

[tommyb]

Det er ikke nødvendigvis at alle stillinger en maskin kan gjøre, vil erstattes av en maskin. Det er mange jobber som allerede kunne vært erstattet av en maskin helt siden den industrielle revolusjon, som fortsatt gjøres av mennesker. Selv om man vurderer det utelukkende fra et økonomisk perspektiv. 

 

Person 1 ser en nisje, og et produkt eller tjeneste han kan levere. 

Person 2 ser en nisje, og et produkt han kan levere billigere eller bedre med automatisering eller AI. 

 

Produktet har kjøpere og kan hente inn 1 200 000 NOK i året på den prisen markedet er villige til å betale. 

 

Person 1 trenger å leie et lokale, noe utstyr, og er i gang. Investering: 100 000 NOK. 

Person 2 trenger å leie et lokale, få spesialtilpasset automasjon og maskiner, og er i gang. Investering: 2 000 000 NOK. 

 

Person 1 har husleie på 120 000 pluss en ansatt, Per faktisk, til 420 000 NOK. Månedlige kostnader: 45 000. Inntekter minus utgifter: 55 000. 

Person 2 har husleie på 120 000 og ingen ansatte. Månedlige kostnader: 10 000. Inntekter minus utgifter: 90 000. 

 

Person 1 har 55 000 i overskudd hver måned og henter inn investeringskostnaden allerede i måned to. 

Person 2 har 90 000 i overskudd hver måned, men trenger 22 måneder å hente inn investeringskostnaden.

 

I tillegg er det ofte slik at Person 1 så denne muligheten for mange år siden, og det er ikke rom i nisjen for Person 2. Da må Person 2 gjøre en stor investering og senke inntektene under markedspris for å ta kundene fra Person 1. Så stor investering må også ofte tas over lån, og man får en situasjon der forskjellen mellom kostnader og inntekter krymper. Det er et mindre attraktivt scenario fordi det har høyere terskel for å komme i gang, og ikke minst høyere fallhøyde når det går galt. Samtidig kan Person 1 fortsatt drive sitt selskap. I det scenarioet tåler han å miste 45 000 av 100 000 i inntekter og kan fortsette driften.  

 

Dette er et veldig forenklet eksempel, men poenget er at det ikke er alle jobber som kan automatiseres som blir automatisert. Teknologien for å erstatte den burgerflipperen med en maskin har strengt tatt eksistert i mer enn hundre år. Investeringskostnadene alene gjør at det er et enklere prosjekt å starte opp med en kvisete skoleelev i stedet for maskiner. Kanskje McDonalds snart har erstattet nesten alle menneskene sine med maskiner, men kroa på veien til Hamarøy er ikke verd å utfordre med millioninvesteringer up front. 

 

Andre jobber er allerede automatisert bort, og mange vil bli automatisert bort også i framtiden, etterhvert som maskiner kan løse mer sammensatte oppgaver. Men bare fordi det er mulig, betyr det ikke at det vil skje - ikke overalt. 

Endret 25. juli 2018 av tommyb

[Gjest Slettet+987123879]

Det er ikke nødvendigvis at alle stillinger en maskin kan gjøre, vil erstattes av en maskin. Det er mange jobber som allerede kunne vært erstattet av en maskin helt siden den industrielle revolusjon, som fortsatt gjøres av mennesker. Selv om man vurderer det utelukkende fra et økonomisk perspektiv. 

 

Person 1 ser en nisje, og et produkt eller tjeneste han kan levere. 

Person 2 ser en nisje, og et produkt han kan levere billigere eller bedre med automatisering eller AI. 

 

Produktet har kjøpere og kan hente inn 1 200 000 NOK i året på den prisen markedet er villige til å betale. 

 

Person 1 trenger å leie et lokale, noe utstyr, og er i gang. Investering: 100 000 NOK. 

Person 2 trenger å leie et lokale, få spesialtilpasset automasjon og maskiner, og er i gang. Investering: 2 000 000 NOK. 

 

Person 1 har husleie på 120 000 pluss en ansatt, Per faktisk, til 420 000 NOK. Månedlige kostnader: 45 000. Inntekter minus utgifter: 55 000. 

Person 2 har husleie på 120 000 og ingen ansatte. Månedlige kostnader: 10 000. Inntekter minus utgifter: 90 000. 

 

Person 1 har 55 000 i overskudd hver måned og henter inn investeringskostnaden allerede i måned to. 

Person 2 har 90 000 i overskudd hver måned, men trenger 22 måneder å hente inn investeringskostnaden.

 

I tillegg er det ofte slik at Person 1 så denne muligheten for mange år siden, og det er ikke rom i nisjen for Person 2. Da må Person 2 gjøre en stor investering og senke inntektene under markedspris for å ta kundene fra Person 1. Så stor investering må også ofte tas over lån, og man får en situasjon der forskjellen mellom kostnader og inntekter krymper. Det er et mindre attraktivt scenario fordi det har høyere terskel for å komme i gang, og ikke minst høyere fallhøyde når det går galt. Samtidig kan Person 1 fortsatt drive sitt selskap. I det scenarioet tåler han å miste 45 000 av 100 000 i inntekter og kan fortsette driften.  

 

Dette er et veldig forenklet eksempel, men poenget er at det ikke er alle jobber som kan automatiseres som blir automatisert. Teknologien for å erstatte den burgerflipperen med en maskin har strengt tatt eksistert i mer enn hundre år. Investeringskostnadene alene gjør at det er et enklere prosjekt å starte opp med en kvisete skoleelev i stedet for maskiner. Kanskje McDonalds snart har erstattet nesten alle menneskene sine med maskiner, men kroa på veien til Hamarøy er ikke verd å utfordre med millioninvesteringer up front. 

 

Andre jobber er allerede automatisert bort, og mange vil bli automatisert bort også i framtiden, etterhvert som maskiner kan løse mer sammensatte oppgaver. Men bare fordi det er mulig, betyr det ikke at det vil skje - ikke overalt. 

 

Du glemmer en ganske så viktig kostnad i regnestykket ditt...

Årslønnen A.I erstatter.

 

Hvis du benytter samme regnestykke:

 

Person 1 trenger å leie et lokale, noe utstyr og ansatte 2 personer.

Investering: ca 1 000 000 i etablering - Drift pr år : 1 000 000

Person 2 trenger å leie et lokale, få spesialtilpasset automasjon og maskiner, og er i gang. Investering: 2 000 000 - Drift pr år: 50 000

 

Hva ville du gjort hvis du skal drive bedrift i flere år?

[tommyb]

Du glemmer en ganske så viktig kostnad i regnestykket ditt...

Årslønnen A.I erstatter.

 

 

Nei, den er der. Per, 420 000. Utgjør forskjellen på månedlige utgifter og inntekter. Eierens egen lønn er den som er holdt utenfor.

Endret 25. juli 2018 av tommyb

[Lunaris]

Jeg lurer på hvordan folk skal forklare at NÅ forsvinner alle jobbene fordi liksom folk må ha mer utdanning og mer blir automatisert. Det har jo skjedd til alle tider. For kun kort tid siden hadde nesten ingen i Norge noe videre skole. Nå må du nesten minst ha VGS for å komme noe sted. Helst fagbrev eller grad fra universitet/høyskole.Vi har hatt den industrielle revolusjon og det gikk fint det og.For å ikke snakke om at land som de asiatiske tigrene hadde 200 år med industriell revolusjon på 50 år og folk går ikke rundt der uten jobb fordet. De ligger bak i sosial utvikling, ikke økonomisk.

 

Har noen beviser for slik skremselspropaganda? NEI. Har det alltid gått bra før? JA. Hva tilsier liksom at det skal gå så gale nå? Alle argumenter folk har kunne du og brukt for 50 år siden, 100 år siden. For utviklende land i dag.Til tross for at Sør-Korea gikk fra et av verdens fattigste land til å ha dobbelt så mye roboter per arbeider som Tyskland på 60 år, hvor er alle som mistet jobben? Ifølge mange burde de nå ha enorm arbeidsledighet som følge av dette. Likevel er det et ikke-problem. Heller, det har skapt mye verdi og arbeidsplasser i landet og vært utrolig positivt.

 

Se til Elon Musk som preker om dette og mange hører på av uforståelige grunner. Hvordan gjør han det i praksis? En Model 3 produksjon som ifølge han er et "produksjonshelvete". De har måttet splitte opp linjene og roboter fungerer ikke. Så hans spådommer om roboter som tar over som han selv da har prøvd å sette ut i livet? Feilet ekstremt.

 

Før hadde fabrikken i underkant av 5000 arbeidere, nå er det nesten 10000 ansatte der. Og før lagde de altså 450K biler per år, mye mer enn det Tesla lager. Så roboter skal liksom ta over? Ta over konkursstatistikken? Feilede prosjekt statistikken? Innen bilproduksjon som er VELDIG robotisert er det altså fortsatt tradisjonell produksjon som er det beste. Og de er langt ifra å bli overtatt av noe som helst.