Danske forskere vil gjøre CO2-utslipp om til en viktig gassressurs

[Redaksjonen.]

Danske forskere vil gjøre CO2-utslipp om til en viktig gassressurs

[Simen1]

80% samlet virkningsgrad er slettes ikke så verst for en flertrinns elektrokjemisk prosess, selv om det kun er fra CO2 til metan og ikke andre veien også. Da begynner det å bli aktuelt å bruke metan som "batteri" i elnettet omtrent som vannmagasin kan brukes som "batteri" i elnettet. Eller hydrogen for den del. Men så klart, lønnsomhet er avhengig av flere forhold enn virkningsgrad. Blant annet investeringskostand, effekt og reguleringshastighet.

[Andrull]

Mulig jeg skummleste litt kjapt, men spør allikevel.

 

Hvor er den store gevinsten her?

CO2 - energi = metan = CO2 + energi = CO2

 

Nå er prosessen selvsagt langt mer avansert, meni korte trekk så var det noe slikt jeg tenkte meg. Altså sitter du vel igjen med omtrent det samme som før du startet.

 

Det hørtes i utgangspunkt som om vi så på noe som ga mindre CO2 til atmosfæren, eller ga plussregnskap på energidelen. Men slik jeg forstod så er det mer snakk om et bæreledd for transport av energi. Dvs. litt som hydrogen.

[trikola]

 Men slik jeg forstod så er det mer snakk om et bæreledd for transport av energi. Dvs. litt som hydrogen.

 

Også min forståelse - transport og lagring. Men metan er enklere å håndtere enn hydrogen - kan mates rett i eksisterende gassledninger i de land som har slik.

[-trygve]

Fra artikkelen:

Ifølge forskernes tall ligger den elektriske effektiviteten for elektrolysen på mellom 96–100 prosent, mens pilotanlegget har en samlet virkningsgrad på ca. 80 prosent.

Fra Wikipedia om elektrolyse av vann til hydrogen:

The theoretical maximum efficiency (electricity used vs. energetic value of hydrogen produced) is in the range 88-94%.[85][86]

Jeg skal innrømme at jeg ikke har sjekket referansene til Wikipedia, men jeg er mildt sagt skeptisk til virkningsgraden danskene skryter av.

[Simen1]

Mulig jeg skummleste litt kjapt, men spør allikevel.

 

Hvor er den store gevinsten her?

CO2 - energi = metan = CO2 + energi = CO2

 

Nå er prosessen selvsagt langt mer avansert, meni korte trekk så var det noe slikt jeg tenkte meg. Altså sitter du vel igjen med omtrent det samme som før du startet.

 

Det hørtes i utgangspunkt som om vi så på noe som ga mindre CO2 til atmosfæren, eller ga plussregnskap på energidelen. Men slik jeg forstod så er det mer snakk om et bæreledd for transport av energi. Dvs. litt som hydrogen.

Det er ikke noen vesentlig utslippsreduksjon, men den CO2en som puttes inn blir værende i det lukkede systemet i anleggets levetid. Altså et midlertidig lager a la trær, som utsetter utslippene. Det er i og for seg positivt sammenlignet med å slippe det ut med en gang, men noen stor klimaeffekt utgjør det neppe. Poenget er at dette er et energilager, et "batteri" som for eksempel kan lagre sommersol-energi til uttak om vinteren eller døgnbasert lagring.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Også min forståelse - transport og lagring. Men metan er enklere å håndtere enn hydrogen - kan mates rett i eksisterende gassledninger i de land som har slik.

 

Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO₂.

Endret 21. juli 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[trikola]

Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO₂.

 

Men så skal den jo ikke mates i atmosfæren, men i gassrørledningene.

 

Forskjellen til hydrogen er at den holder seg inne i gassrørene og ikke etter hvert vandrer inn i rørmaterialet.

Endret 21. juli 2018 av trikola

[Per Ivar Strømhylden]

 

Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO₂.

 

Men så skal den jo ikke mates i atmosfæren, men i gassrørledningene.

 

Forskjellen til hydrogen er at den holder seg inne i gassrørene og ikke etter hvert vandrer inn i rørmaterialet.

Skal metanen gå i sløyfe, i ett lukket system? Eller skal den forbrukes? Går den i sløyfe, er det begrenset hvor mye som kan puttes inn i sløyfa, og skal den forbrukes, kommer jo Co2-et tilbake i atmosfæren, og "miljøgevinsten" er borte, men man har fått utført ett stykke arbeid. Kanskje.

[Jan-5PQ20IZW]

TU har jo hatt en meget interessant artikkel rundt temaet tidligere:

https://www.tu.no/artikler/her-bruker-de-metangass-fra-en-innsjo-til-a-doble-landets-kraftproduksjon/347515

[Fri diskusjon og kunnskap]

Men så skal den jo ikke mates i atmosfæren, men i gassrørledningene.

 

Forskjellen til hydrogen er at den holder seg inne i gassrørene og ikke etter hvert vandrer inn i rørmaterialet.

Ja, og  eksos holder seg jo i eksospotta, så CO2 derfra trenger vi heller ikke uroe oss for.

 

Men hydrogen iblandet naturgass er jo også noe som holder seg inne i gassrørledningene. Og hydrogen som slipper ut regnes ikke som drivhusgass.

[Fri diskusjon og kunnskap]

TU har jo hatt en meget interessant artikkel rundt temaet tidligere:

https://www.tu.no/artikler/her-bruker-de-metangass-fra-en-innsjo-til-a-doble-landets-kraftproduksjon/347515

Og mengder med metan finnes både i havbunnen og i enkelte områder under jorda.  Det er en kraftig "drivhusgass", så hvis man kan fange noe av dette og spalte ut CO2  og produsere hydrogen,vil det gi økologisk gevinst.

[Andrull]

Og mengder med metan finnes både i havbunnen og i enkelte områder under jorda. Det er en kraftig "drivhusgass", så hvis man kan fange noe av dette og spalte ut CO2 og produsere hydrogen,vil det gi økologisk gevinst.

Det er ikke værre enn å sette en fyrstikk inntil, så er det gjort. Ikke noe spalting eller annet trengs.

 

Når metan brenner, så dannes CO2 og Vann. Hydrogen-delen er vel i utgangspunktet unødvendig sett fra et miljøperspektiv.

 

Men om det er en energigevinst å ende opp med CO2 og hydrogen, kontra vann, det vet jeg ikke. Tviler vel egentlig.

[Simen1]

Men om det er en energigevinst å ende opp med CO2 og hydrogen, kontra vann, det vet jeg ikke. Tviler vel egentlig.

Kjemien er i hvert fall veldig konkret på akkurat det, så fremst vi forutsetter at hydrogenet forbindes med oksygen (brenselcelle eller forbrenning). Det er ett fett. Nøyaktig likt energetisk. Spørsmålet er bare hvor store tap man har i mellomleddene. Det er definitivt tungvindt å skulle selektivt forbrenne karbonet uten å forbrenne hydrogenet, splitte disse gassene og deretter oppbevare hydrogenet til en eller annen forbrennings eller brenselcelle-prosess. Tviler sterkt på at sistnevnte er mest effektivt i praksis.

Endret 24. juli 2018 av Simen1