[Løst] Arv og skifte

[Kabbebis]

Vi har havnet i en litt surrealistisk situasjon, som jeg skal forklare kort under:

 

Hendelsesinfo:

1. Min svigerfar døde for 2 måneder siden

2. Min svigermor døde for 2 uker siden

3. Min kone døde 5 dager etter svigermor.

 

Svigerforeldrene mine hadde gjensidig testament og ektepakt, her ble min kone skjevdelt mot svigerfars særkullsbarn.

Dvs hun skal arve alt fra svigermor, sin del av pliktarven og den frie 1/3 fra svigerfar.

 

Vi har et felles barn (5) som følgelig blir livsarving til min kone og jeg har ett særkullsbarn (13)

Jeg ønsker å sitte i uskifte og vi hadde felleseie, ingen særeie.

 

Mitt spørsmål blir:

1. Rekkefølge på skifte, om relevant? Kronologisk etter dødstidspunkt? 

2. Vil min kones arv gå inn å mitt uskifte/bo? 

3. Kan min datter kreve skifte når hun blir 18?

4. Vil arvefaktoren også gjelde løsøre og innbo? (Svigerforeldrene mine hadde en del verdier i kunst)

 

På forhånd takk for svar og andre opplysninger tas i mot med takk.

Endret 20. juli 2018 av Kabbebis

[Herr Brun]

Først og fremst, kondolerer så mye.

 

Når det gjelder det rettslige spørsmålet, så er det tidsfall for dødsfall som er avgjørende for hvem som arver hvem. I prinsippet skal det gjennomføres tre separate dødsboskifter og et ekteskapsskifte, hvor din svigermors dødsbo først skal få sin del av det ekteskapelige felleseiet, så skal hun få arv som en av loddeierne i boet etter din svigerfar (sammen med din datter og din svigerfars særkullsbarn). Din kones dødsbo skal få arv både fra hennes fars og mors dødsbo, i henhold til testamente og etter arvelovens regler. Hvis det er slik at dine svigerforeldre har gjensidig testament hvoretter det skal arves likt fra begge, tror jeg ekteskapsskiftet er unødvendig, men jeg er ikke helt sikker.

 

Så skal din kones bo gjøres opp, eller du kan sitte i uskiftet bo. Avdødes særkullsbarn kan kreve skifte av sin del av boet, men jeg forstår deg slik at din kone ikke hadde særkullsbarn. Gjenlevendes særkullsbarn kan ikke kreve skifte, og felles barn kan heller ikke kreve skifte. Det vil si at verken din datter eller deres felles barn kan kreve skifte, verken nå eller når de fyller 18.

 

Alle ting av økonomisk verdi går inn i boet, slik at "arvefaktoren" er likt. Det er enkelte unntak fra dette når det gjelder skifte av felleseie i ekteskap, men det bør ikke få stor betydning hvis svigerforeldrene dine har gjensidig testament slik at arvingene er de samme i begge deres dødsbo. Arvelater kan for øvrig, innenfor rammene av den delen av arven som kan testamenteres over, bestemme hvem som skal få hvilke eiendeler. De kan altså, i alle fall i større boer, bestemme at arving A skal ha kunsten og arving B skal ha pengene.

 

I en slik sak ville jeg definitivt kontaktet advokat. I alle fall om det er mer enn helt ubetydelige midler i boene.

[krikkert]

Svigerfars oppgjør

Svigermor er enearving etter svigerfar hvis nettoverdiene de sammenlagt eide er under 8G, enkelt sagt (og forutsatt ikke noe sånt som særeie eller annet svineri).

 

Eide de sammen mer enn det skal svigermor ha 3/4 av de verdiene som overstiger 8G (1/2 fordi hun har krav på ektefelleboet, 1/4 som ektefellearv), svigerfars livsarvinger (herunder din kone) skal dele 5/24-deler likt, og din kone skal ha 1/24-del for seg selv i tillegg.

 

Svigermors oppgjør

Her er kona enearving. Det er ikke noe oppgjør som sådan, kona bare trer inn i arven.

 

Konas oppgjør

Her må du velge mellom å sitte i uskifte og å skifte med en gang. Dette krever tallcrunching basert på deres eiendeler, men hvis du velger å sitte i uskifte må du leve med tilsynssetteverge fra Fylkesmannen.

 

Som for svigerfar er det slik at hvis felleseiet deres er mindre enn 8G netto så er du enearving. Da lønner det seg som regel å skifte. Det skaper også færre problemer hvis du møter noen nye i din tilværelse som enkemann.

 

1) Det skal gjennomføres skifteoppgjør for alle, i den rekkefølgen de døde i. Det blir et styr med skifteattester, og et offentlig skifte kan være å anbefale.

 

2) Ettersom din kone levde da svigerfar og svigermor døde går hennes arv inn i hennes bo, som du må skifte eller overta uskiftet.

 

3) Nei, i ditt tilfelle kan ingen av barna kreve skifte.

 

4) Arvefaktoren gjelder verdiene i boet samlet, den sier ingenting om hvem som får hvilke eiendeler. Dette kan være bestemt i testamente, men som oftest blir det intern (mellom arvingene) eller ekstern budrunde.

[Kabbebis]

Takk for gode svar, her blir det nok en advokat inn i bildet uansett.

 

Et tilleggspørsmål; Blir jeg "verge" for min avdøde kone? D.v.s hennes representant i de to første skiftene?

 

 

 

 

Svigerfars oppgjør

Svigermor er enearving etter svigerfar hvis nettoverdiene de sammenlagt eide er under 8G, enkelt sagt (og forutsatt ikke noe sånt som særeie eller annet svineri).

 

Eide de sammen mer enn det skal svigermor ha 3/4 av de verdiene som overstiger 8G (1/2 fordi hun har krav på ektefelleboet, 1/4 som ektefellearv), svigerfars livsarvinger (herunder din kone) skal dele 5/24-deler likt, og din kone skal ha 1/24-del for seg selv i tillegg.

 

Svigermors oppgjør

Her er kona enearving. Det er ikke noe oppgjør som sådan, kona bare trer inn i arven.

 

Konas oppgjør

Her må du velge mellom å sitte i uskifte og å skifte med en gang. Dette krever tallcrunching basert på deres eiendeler, men hvis du velger å sitte i uskifte må du leve med tilsynssetteverge fra Fylkesmannen.

 

Som for svigerfar er det slik at hvis felleseiet deres er mindre enn 8G netto så er du enearving. Da lønner det seg som regel å skifte. Det skaper også færre problemer hvis du møter noen nye i din tilværelse som enkemann.

 

1) Det skal gjennomføres skifteoppgjør for alle, i den rekkefølgen de døde i. Det blir et styr med skifteattester, og et offentlig skifte kan være å anbefale.

 

2) Ettersom din kone levde da svigerfar og svigermor døde går hennes arv inn i hennes bo, som du må skifte eller overta uskiftet.

 

3) Nei, i ditt tilfelle kan ingen av barna kreve skifte.

 

4) Arvefaktoren gjelder verdiene i boet samlet, den sier ingenting om hvem som får hvilke eiendeler. Dette kan være bestemt i testamente, men som oftest blir det intern (mellom arvingene) eller ekstern budrunde.

[krikkert]

Et tilleggspørsmål; Blir jeg "verge" for min avdøde kone? D.v.s hennes representant i de to første skiftene?

Din kones dødsbo representeres av forskjellige personer avhengig av hvilke valg som blir tatt:

 

- velges offentlig skifte (av konas dødsbo, hva som velges for svigers er ikke relevant her) er det bobestyrer som representerer dødsboet

- velges uskifte representeres dødsboet av ektefellen, dvs deg (eller din advokat)

- velges privat skifte representeres dødsboet av den/de skifteattesten utpeker, dette vil vanligvis være deg som ektefelle og en setteverge utpekt av Fylkesmannen for mindreårige felles barn.