7RQE101Q Skrevet 20. juli 2018 Del Skrevet 20. juli 2018 Du mener på samme måten som tyngre-enn-luft flyvefartøyer var godt og grundig busted på slutten av 1800-tallet? I følge hvem? For det første av historien, det er en gammel idee som har vist seg upraktisk utover små volumer (pakkepost). Neste kommer kostnad, rør veier mye og presisjonene som trengs for å plasere i de på linje for å kunne håndterer hastighetene som er forespeilet vill koste enda mere. I tilegg kommer problemene med varmeutvidelse over den vesentlig større massen. Musk har hevdet at de vill redusere kostnadene ved bruk av polygoner, et av dagens dyreste byggeløsninger, hvis han klarer å løse utfordringen med å bygge billige polygoner vil det gjør alle bygging av infrastruktur billigere og igjen gjøre hurtigtog utbygginger billigere. Så kommer sikkerhet, en liten lekasje et sted i ledningsnette vill føre til turbulens i vognen pga av tetthetsendringene, selv om vakum opretholdes over det store og det hele. Dette igjen kan føre til kontakt mellom vogn og rør og deretter øyeblikenlig destruksjon av både rør og pod samt full åpning til atmosfæren. I tillegg, for å ungå at et tenkt uhell som er over skal påvirke hele nettverket må en ha en haug med sluser og pumper, alle som er en svakhet i seg selv. Du snaker nå om et ganske mer komplek system en "rør som ligger på bakken". Dette punkte kan utvides ganske heftig. Sist men ikke minst, så kommer kapasiteten. Jeg har vist det mange ganger før og jeg sier det igjen: kapasiteten på hyperloop er ELENDIG. Dette er relativt enkelt å regne ut. Jeg husker at jeg på vidergående lærte at kapasitet går ned ved økt hastighet, dette er ikke raketvitenskap å regne ut. Det er ikke det at hyperloop er teknisk umulig å bygge, for det er det ikke, men at det er et håreisende dyrt prosjekt og uprøvd prosjekt med elendig sikkerhets utsikter og potensiel lang nedetid ved feil samt at det har en kapasitet som er langdt under det som er behovet ved en slik utbygging i den prisklassen. Der finnes nokk av videoer på youtube og artikler fra transport utbygere og forskere som viser i detalj de forsjelige problemene med hyperloop og hvorfor det er en elendig idee. Her er noen artikler som belyser problemene: https://pedestrianobservations.com/2013/08/13/loopy-ideas-are-fine-if-youre-an-entrepreneur/ http://stopandmove.com/2013/08/hyperloop-proposal-bad-joke-or-attemp.html/ https://ggwash.org/view/32078/musks-hyperloop-math-doesnt-add-up https://medium.com/@donoteat/you-yes-you-cannot-afford-to-ride-the-hyperloop-27e214d45cdf 4 Lenke til kommentar
bojangles Skrevet 20. juli 2018 Del Skrevet 20. juli 2018 Skulle ønske TU holdt seg for gode til å referere til slikt regelrett drømmetenking og regelrett vås. Man har drømt om "Hyperloop" i rundt 150 år, og ingen av problemene som ble påpekt dengang er i nærheten av å bli løst. Det har imidlertid kommet til enda flere problemer som må løses (terrorisme samt den nedgående aksept for dødsfall i trafikken). Kan dere ikke bare droppe Hyperloop artiklene frem til de faktisk har fått et gjennombrudd? Det at noen klarer å kjøre 500 kmt i en 1 km langt rør uten passasjerer er ikke et gjennombrudd. Det at studenter kommer med drømmende forslag er ikke interessant. Jeg selv er iallefall ikke interessert i å høre alle rablende dumme ideer folk har om alt fra å sette vindmølle på taket på bilen for å få den til å kjøre fremover, til folk som tror at elbiler idag går på 12v så det er ikke mulig å lade dem på annet enn på 320 A, til å grave høl i bakken der de skal ha et vakuum og sende folk gjennom i 1200 km i timen med en slik akselerasjon at innvollene er blitt til grøt. Fælt så sur du er? Er det varmen som har tatt deg eller er du en grinebiter på generell basis? Det du kaller drømmende forslag, og rablende forslag er jo sommerjobben til studentene. De får betalt for å drømme, for å tenke utradisjonelt og for være litt hemningsløs. Hvordan tror du verden hadde sett ut om det ikke var for drømmerne, de som tørr tenke litt annerledes? Ville vi fortsatt levd i villfarelsen om at jorda var flat? At du er kritisk til at TU gir spalteplass er så sin sak, det må du gjerne være. Men det er jo slik at om du ser et tema som du VET du ikke ønsker å lese mer om, hvorfor i alle dager klikker du deg inn på artikkelen, leser, og så bruker tid på å sutre over at artikkelen ble publisert? Det at du både leste og kommenterte artikkelen er jo årsaken til at slikt publiseres. Skal du påvirke kan du gjøre det i stillhet. Overse det du vet du ikke kommer til å like. Det vil sikkert også gjøre dagen din bedre, og kanskje også dagen vår. Kan jeg anbefale en lang kald dusj, med påfølgende inntak av isvann mens du sitter i boxer'n med AC på max? God sommer okke som. 1 Lenke til kommentar
LFTR Skrevet 20. juli 2018 Del Skrevet 20. juli 2018 Forsknings- og utviklingsprosjekter er spennende, men det er på plass med noen kritiske spørsmål: Økonomi Hva blir billettprisene? Hva vil systemet koste? Hvor fort går dagens utvikling? Hva blir drifts- og vedlikeholdskostnader? Hva blir kostnadene ved eventuelle tunneler og broer? Tunneler øker vanligvis kostnaden minimum til det dobbelte Hva blir systemets totale kapasitet (personkilometer pr. time)? Hvordan vil få passasjerer pr. kapsel virke inn på kostnadene? Tekniske utfordringer Metallrør som ekspanderer? Hvordan bekjemper en rust? Hvordan blir fremdriftssystemet? Luftpute eller maglev for levitasjon? Kompresjons- og fremdriftsvifte i front? Skal det ha fremdrift langs hele ruten? Skal det kunne bremse og akselerere? Redusere farten før svinger og så øke? Nødbremsing ved hendelser eller ulykker? Følge topografien eller en veldig lang tunnel? Følge motorveier eller er det ikke praktisk mulig? Hvordan blir toppfarten hvis de må følge motorvei? Luftsluser/vakuum Hvor fort kan man få kapsler og folk inn og ut av vakuum? Hva blir kapasiteten og vedlikeholdsutgiftene til luftsluser? Må en bruke vakuumforseglinger og hva blir kostnadene? Hvor mye energi kommer vakuumpumpene til å bruke? Hva blir innkjøps- og vedlikeholdskostnadene for disse? Stasjoner Skal det kunne stoppe ved stasjoner underveis? Hvis nei, vil da politikerne støtte systemet (distrikter)? Hvis ja, hvordan vil da linjen/sporvekslere/logistikken se ut? Hvis ja, kan man da opprettholde toppfarten på over 1000 km/t? Fysikk Hvordan blir aerodynamikken i et system uten 100% vakum? Hvor høy kommer kompresjons- og friksjonsvarmen til å bli? Hvordan får får man fraktet vekk denne varmen (nedkjøling)? Hva med temperaturforskjeller mellom topp og bunn av tuben? Hvordan takler man at hele tuben utvider seg i lengderetningen? Hvordan blir gjennomsnittshastigheten hvis man må svinge? Kommer man til å ha svinger eller bare rette strekninger? Hvordan vil banen bli hvis man bare går i ett rett stekk? Hvis en baserer seg på batteridrift det meste av veien: Har en da nok energi til oppvarming/aircondition? Energi Energi er kanskje vår aller viktigste tjeneste. Den har innvirkning på alle varer og tjenester. Hvordan vil tilgang til energi påvirke infrastruktur? Hvor mye kommer energi og elektrisitet til å koste? Får vi bærekraftig biodrivstoff eller går vi for syntetisk? Blir det sikker kjernekraft eller får vi til sol og vind? Energispørsmålene vil få innvirkning på transport. Annen infrastruktur og samfunn Hva er CO2-budsjettet ved bygging av flyplasser og annet? Hvordan blir utviklingen av CO2 nøytralt drivstoff til fly? Hensiktsmessig å bruke fly på interkontinentale reiser? Hvor fort får vi selvkjørende biler og hvor trygge blir de? Hva blir sporbundet transport sin rolle i denne utviklingen? Bør man utrede et system som ikke er utviklet og testet? Bør politikerne forholde seg til eksisterende teknologi? Hvordan finner en utredere uten interessekonflikter? Har vi visjonære politikere med gjennomføringsvilje? Erfaring SwissMetro har noe erfaring og beregninger rundt vakuumtog. Hvor mye har det å si at en teknologi er utvikklet og sertifisert? Lovverket / juridiske utfordringer Hvordan blir lovverket rundt et eventuelt Hyperloop system? Får man tillatelse til å sende ut poder hvert 30. sek? Må en kjøpe land eller kan man bruke punktfeste? Hva blir reaksjoner og rettssaker (grunneiere)? (problemstillingene gjelder også for maglev) Hvor lang tid vil det ta å teste og godkjenne? Hyperloop og endringer Kommer der endringer i forhold til original “white paper”? Luftpute eller maglev for levitasjon/fremdrift/sideveis stabilitet? Hvilket andre endringer vil komme og hvordan vil Hyperloop se ut? Sikkerhet Hvilket lufttrykk oppstår ved sabotasje mot røret? Hva skjer med rør og pod ved forskjellige scenario? Hva skjer hvis en pod får vanskeligheter inne i røret? Hvordan skal man få den til nærmeste nødutgang? Hvordan ser en for seg nødutganger i pod or rør? Hvordan får man folk ned fra banen etter nødstopp? Hvordan tåler en vifte i fronten en trykkforandring? Hvor sårbart er systemet i forhold til terrorisme? Hvordan takler man en brann uten betjening? Hvordan blir evakueringsmulighetene? Hva blir inspeksjonsrutinene? Blir poddene ubemannet? Fremtiden, statistikk og psykologi Hvordan kan man, på en objektiv og vitenskapelig måte, prøve “å spå” fremtiden? Historien er full av både gode og dårlige fremtidsspådommer/-estimater. Vil bedre og billigere teknologi komme alle transportsystemer til gode? Grunnleggende fysikk må være en del av ligningen. Hvilken innvirkning vil fysikken ha på økonomien? Husker vi sukseene og glemmer alle fiaskoene? Hvordan kan vi bruke historien og statistikk? Markedsføring og psykologi Hvordan blir vi påvirket av Hyperloop sin, skal vi si, massive markedsføring? Hvor sterk er vår egen “confirmation bias” når vi først har inntatt et standpunkt? Bør en prøve å ta avstand fra egne standpunkter for å kunne se ting objektivt? Er vi mer positivt innstilt på nye idéer før vi kjenner de praktiske utfordringene? 2 Lenke til kommentar
bojangles Skrevet 21. juli 2018 Del Skrevet 21. juli 2018 Det var en hel masse spørsmål. Merker jeg blir sliten bare av å lese alle spørsmålene. Hadde nok ikke orket svare om jeg så satt på kunnskapen. Det ble for mange spørsmål. Lenke til kommentar
hekomo Skrevet 21. juli 2018 Del Skrevet 21. juli 2018 Du trenger litt kunnskap i fysikk for å kunne forstå det. Du kan eventuelt starte med https://www.youtube.com/watch?v=RNFesa01llk men hvis du ikke har de grunnleggende kunnskaper, så kan du få vanskelig ved å etterprøve tallene og så ender det opp med spørsmålet om du vil stole på vitenskapsmenn eller en forretningsmand som bare bruker opplegget som en billig PR-maskin. Haha, en YouTube-video laget av en eller annen tilfeldig fyr et sted? Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 21. juli 2018 Del Skrevet 21. juli 2018 Fælt så sur du er? Er det varmen som har tatt deg eller er du en grinebiter på generell basis? Det du kaller drømmende forslag, og rablende forslag er jo sommerjobben til studentene. De får betalt for å drømme, for å tenke utradisjonelt og for være litt hemningsløs. Hvordan tror du verden hadde sett ut om det ikke var for drømmerne, de som tørr tenke litt annerledes? Ville vi fortsatt levd i villfarelsen om at jorda var flat? At du er kritisk til at TU gir spalteplass er så sin sak, det må du gjerne være. Men det er jo slik at om du ser et tema som du VET du ikke ønsker å lese mer om, hvorfor i alle dager klikker du deg inn på artikkelen, leser, og så bruker tid på å sutre over at artikkelen ble publisert? Det at du både leste og kommenterte artikkelen er jo årsaken til at slikt publiseres. Skal du påvirke kan du gjøre det i stillhet. Overse det du vet du ikke kommer til å like. Det vil sikkert også gjøre dagen din bedre, og kanskje også dagen vår. Kan jeg anbefale en lang kald dusj, med påfølgende inntak av isvann mens du sitter i boxer'n med AC på max? God sommer okke som. Problemet i denne sammenheng går på at redaksjonen til TU kommer i miskreditt. TU er i stor grad beregnet på ingeniører, og mange fantasiartikler uten å reflektere over sannsynligheten for å lykkes er negativt for seriøsiteten. Jeg er stor tilhenger av at fantasiprosjekter får spalteplass, og en debatt rundt realismen er interessant, og et godt blad klarer å balansere dette. Selv er jeg oppfinner og har stor tro på hybride løsninger for å høste energien i vind og bølger, og samtidig kombinere dette med fiskeoppdrett og algeproduksjon. Mange vil kalle dette et fantasiprosjekt, men dette er etter min mening realistisk i motsetning til "Hyperloop". 1 Lenke til kommentar
tigerdyr Skrevet 21. juli 2018 Del Skrevet 21. juli 2018 (endret) Haha, en YouTube-video laget av en eller annen tilfeldig fyr et sted? Han er atomfysiker med doktorgrad i kjemi og iøvrig godt kjent, ikke minst for å ta seg av håpløse fantasi-prosjekter og bevise hvordan de enten ikke er mulige eller er helt upraktiske. Hva med å forholde deg til innholdet, eller er det for meget å forvente? Endret 21. juli 2018 av tigerdyr Lenke til kommentar
7RQE101Q Skrevet 21. juli 2018 Del Skrevet 21. juli 2018 Forsknings- og utviklingsprosjekter er spennende, men det er på plass med noen kritiske spørsmål: Økonomi Hva blir billettprisene? Skyhøye grunnet potensielt dyrt velikehold som må fordeles over få passasjerer og lav kapasitet på linjen og loven og tilbud og etterpørsel. Hva vil systemet koste? Siste prognosene er samme som hurtigtog, men det er bare for å bygge røret, ikke for eksansjons områder, jvenlige punkter, sikkerhetsystem, utvikling osv. Hvor fort går dagens utvikling? Det er et selskap som såvidt meg bekjent driver seriøs forskning på det og de er virgin hyperloop. Tesla har en PR kampanje de melker et par ganger i året, men ikke noe revolusjonerende har kommet derfra. Hva blir drifts- og vedlikeholdskostnader? Høye primært pga av sikkerhetsystemet som må driftes og velikeholdes. Over tid når systemet har bevist seg selv kan disse synke, men trolig aldri lavere en enkelt bane, grunnet høyere kompleksitet. Hva blir kostnadene ved eventuelle tunneler og broer? Tunneler øker vanligvis kostnaden minimum til det dobbelte Tilsvarende tog for tunnel og høyere ved lengre bruer grunnet økt vekt (rørene veier mye) Hva blir systemets totale kapasitet (personkilometer pr. time)? Lav, veldig lav. Hvis vi legger HTT sine siste tall inn, 30 meter vogner med 40 passasjerer in og bruker dems tall om en vogn per 40 sekund får vi en kapasitet per time på 3 592. Problemet med dette er at vognen må ta en 0,88 G nedbremsing kunn for å klare å ikke treffe podden foren ved en nødstop. Ved å legge in mer realistisk tall, en bremselengde distanse og nedbremsing på 0,5 G får du en kapasitet 51 vogner i timen eller 2032 passasjerer i en 40 vogn konfiguration. Som referanse så mener jeg lyntogene i Japan tar 1000 per tog. Hvordan vil få passasjerer pr. kapsel virke inn på kostnadene? Høyere kostnader per bilett solgdt Tekniske utfordringer Metallrør som ekspanderer? Det er tenkt ekansjons pakninger underveis, men noen slike er ikke funnet opp enda som kan tåle det miljøet de skal overleve i. Hvordan bekjemper en rust? Beleg og avfukting samt veliekholdintervaller langs hele linjen for å sjekke for utvendig og invendig rust. Hvordan blir fremdriftssystemet? Mest sansynlig eletrisk da de eneste som driver seriøs forskning har gått for det. Luftpute eller maglev for levitasjon? Maglev, Virgin har gåttt for det. Mener å erindre at HTT har gått for luftpute, men de har ikke noe ordentlig testanlegg enda. Kompresjons- og fremdriftsvifte i front? Jepp, begge deler, ifølge white papeperet. Skal det ha fremdrift langs hele ruten? Ukjent da der ikke er bygget noe skikkelig testtrack, der er forsjellige konsepter. Skal det kunne bremse og akselerere? Ja, for åkunne håndtere svingene slik at det ikke blir en oppkast kanon. I tilegg må en kunne foreta hurtig nedbremsing i en krise situasjon. Redusere farten før svinger og så øke? Ja, ifølge konseptene, men igjen, der er ikke byget noen testtube som har kommet til disse problemstillingene. Nødbremsing ved hendelser eller ulykker? Ikke glem at du i tillegg bør/må ha fysisk barrierer som kobler seg inn mellom pod og ulykested da en eventuel ulykke på en pod i hastighet vil ødlegge veggen på linja og føre til en trykk bølge inne i røret. For å ungå å dra skrot og dritt rundt i hele røret med de skader det kan få og ikke minst snakke om skader trykkbølgen kunne gjort på podene må bør/må der instleres barrierer. Følge topografien eller en veldig lang tunnel? Hvis en følger topografien må en passe p opp og ned g kreftene, disse har mindre toleranse en sideveis, bare tenk enkel berg og dalbane. Siden ingen seriøse planer har blitt lagd om en tenkt linje har ikke stort sett alle planer bare tatt for seg horisontal planet. Følge motorveier eller er det ikke praktisk mulig? Ikke praktisk mulig grunnet G kreftene (med mindre motorveien er snor rett som enkelte steder i utlandet, men der er også land billig så der er ikke noe poeng i det heller. Hvordan blir toppfarten hvis de må følge motorvei? Se over Luftsluser/vakuum Hvor fort kan man få kapsler og folk inn og ut av vakuum? Ukjent, tenkt løsning er å ha flere sluser mot samme rør for å få fortgang i prosesen. Hva blir kapasiteten og vedlikeholdsutgiftene til luftsluser? Ukjent da teknologien ikke er blitt utviklet for en slik skala. Må en bruke vakuumforseglinger og hva blir kostnadene? Ja, og kostnaden blir høy, da noe slikt ikke er utviklet enda for den skalaen det er tenkt ubygd. Hvor mye energi kommer vakuumpumpene til å bruke? Ukjent, da det ikke har kommet et konsept med hvor mange en faktisk trenger. Hva blir innkjøps- og vedlikeholdskostnadene for disse? Ukjent, tanken er å bruke standar pumper, men siden konfigurasjon, antall og ikke minst plasering er ukjent så vet en ikke. Uansett vet en at Virgin og HTT har snakket om å plasser de jevnlig utover linjen så en får høyere kostnader en normalt pga av økte distanser. Stasjoner Skal det kunne stoppe ved stasjoner underveis? Nei, Ingen av de foreslåtte rutene har kommet med stop underveis annet en i hovedstader eller særdeles store byer. Hvis nei, vil da politikerne støtte systemet (distrikter)? Trolig ikke, bare se på problemene hurtigtog ruta mellom oslo og trondheim fikk fordi de ville bare ha to tre stop mellom oslo og trondheim. Hvis ja, hvordan vil da linjen/sporvekslere/logistikken se ut? Konseptene har sporvekslere i stasjonsområdet, men det er for lav fart. Har ikke sett noen konsepter for høyhastighets sporvekslere annet en i fantasidesign. Hvis ja, kan man da opprettholde toppfarten på over 1000 km/t? Fysikk Hvordan blir aerodynamikken i et system uten 100% vakum? Tilsvarende Mars. Altså alle problemene med vakum men også alle problemene med atmosfære. Hvor høy kommer kompresjons- og friksjonsvarmen til å bli? Ukjent da der er forsjellige konkurerende konsepter. Hvordan får får man fraktet vekk denne varmen (nedkjøling)? Ukjent, men en er omgitt av et gignatisk stålrør som fungerer som en glimrende varmeleder (begge veier) Hva med temperaturforskjeller mellom topp og bunn av tuben? Ukjent løsning, men testanlegget til Virgin hyperloop gir noen pekepinner på at der er problemer med dette. Hvordan takler man at hele tuben utvider seg i lengderetningen? Ukjent, tanken er å bruke bevegelige vakumforeglinger, som ikke er funet opp til denne størelsesordenen. Hvordan blir gjennomsnittshastigheten hvis man må svinge? Avhengig av svingradius og opp og ned akselerasjon. Kommer man til å ha svinger eller bare rette strekninger? Man må nokk svinge Hvordan vil banen bli hvis man bare går i ett rett stekk? Hvis en baserer seg på batteridrift det meste av veien: Har en da nok energi til oppvarming/aircondition? Ja, en vill legge inn trådløs overføring i tilegg til batteri (virgin og HTT konsepter). Hvordan er ukjent. Energi Energi er kanskje vår aller viktigste tjeneste. Den har innvirkning på alle varer og tjenester. Hvordan vil tilgang til energi påvirke infrastruktur? Avhengig av konsept må der bygges strømforsyning av varierend grad langs hele linjen for endten å drie enheten elelr drive sikkerhets systemet. Hvor mye kommer energi og elektrisitet til å koste? Konsepte er å legge solpaneler på taket. ukjent kostnad (notis her er at etthvert system som en legger solceller over hele linjen vil være energi posetivt) Får vi bærekraftig biodrivstoff eller går vi for syntetisk? Hva er bærekraftig biodrivstoff? Landareal er en låst fast faktor sammen med gjødsel. Produserer du biomasse så må du ta av en endelig ressurse når en snakker om de volumene en trenger. Der finnes ingen bærekraftig biodrivstoff som vill utgjøre en forsejell uten at det får konsekvenser for noe, endte mattilgang eller naturen. Bærekraftig biodrifstoff er en utopi og en trøstesang for at vi skal sove bedre om natten. Blir det sikker kjernekraft eller får vi til sol og vind? Ukjent, men med tanke på at kjernekraft er uhorvelig dyrt så tviler jeg noe på det. Energispørsmålene vil få innvirkning på transport. Annen infrastruktur og samfunn Hva er CO2-budsjettet ved bygging av flyplasser og annet? Bygging av flyplass er de ikke mer en tilsvarende bygge areal, drive fly derimot er noe annet. Hvordan blir utviklingen av CO2 nøytralt drivstoff til fly? En kan, som nevnt over, ikke utvikle bio nøytralt drivstoff uten at det går utover noe annet. Vi kan redde temperaturen, men minske matproduksjonen, elelr ta av mer landareal av naturen. I tilegg så er vi vel også forbi peak fosfor så det sist vi burde gjøre er å bruke det på drivstoff. Hensiktsmessig å bruke fly på interkontinentale reiser? Ja, til å med Musk har erkjent det. Hvor fort får vi selvkjørende biler og hvor trygge blir de? Sist jeg sjekket er selvkjørende biler særdeles trygge på motorveier, med en vesentlig forbedring over gjenomsnittlige sjåfører. På mindre veier er de også tryggere. Men der gjenstår noen store store problemer, for å nevne noen: Motlys, regn, lav sol, veiarbeid, kart og tereng stemmer ikke, ukjente hendelser (feks dekk som eksploderer på lastebil foran). Summen av problemer gjør at selvkjørende biler har fortsatt en lang vei å gå. Hva blir sporbundet transport sin rolle i denne utviklingen? Særdeles viktig da en ikke kan ha massetransport bassert på små kjøretøyer med lav kapasitet. Sporbundet transport har den klart høyeste kapasiteten av alle transportløsningen vi har og vill ha en lang fremtid, sålenge en klarer å velikeholdet systemen en har. Bør man utrede et system som ikke er utviklet og testet? Nei mener jeg. Bør politikerne forholde seg til eksisterende teknologi? Ja, jeg kommer ikke på et eneste eksempel hvor politkere i norge har gått for en stor utbyggin av uprøvd teknologi og det har gått bra. På andre enden av skalaen finnes der desverre flust av dem, feks månelandingen. Hvordan finner en utredere uten interessekonflikter? Stole på folk som kan fysik og matematikk og som jobber i en permanent stilling på et universitet pleier å være en god start. Men for all del ikke la en økonom få styre, ihvertfall ikke fra BI og som stemmer på partiet Grønt. Har vi visjonære politikere med gjennomføringsvilje? Vi hadde en gang i tiden. Erfaring SwissMetro har noe erfaring og beregninger rundt vakuumtog. Hvor mye har det å si at en teknologi er utvikklet og sertifisert? Usikker Lovverket / juridiske utfordringer Hvordan blir lovverket rundt et eventuelt Hyperloop system? Jeg vill tippe lignene dagens jernbane, som betyr enda lavere kapasitet igjen. Får man tillatelse til å sende ut poder hvert 30. sek? Ikke hvis en skal legge dagens lovervk for skinne transport til grunn. Må en kjøpe land eller kan man bruke punktfeste? Må kjøpe opp land uansett, en trenger feks en service vei for å kunne reparer og sjekke tuben langs dens hele lengde. I tilegg så er punt feste/polygoner noen av den dyreste måten å bygge på. Hva blir reaksjoner og rettssaker (grunneiere)? Historien har vist oss at det blir DYRT, spesielt i bynære områder. (problemstillingene gjelder også for maglev) Hvor lang tid vil det ta å teste og godkjenne? Maglev er en døende teknologi, desverre. Der finnes noen linjer, men som et utbredt konsept har det tapt mot inovasjoner gjort i tradisjonel jernabanetransport. Synd å måtte skrive det, jeg digget maglev. Hyperloop og endringer Kommer der endringer i forhold til original “white paper”? Har kommet mange endringer da white papert var full av feil, mangler og miss informasjon. Luftpute eller maglev for levitasjon/fremdrift/sideveis stabilitet? Virgin gr for maglev Hvilket andre endringer vil komme og hvordan vil Hyperloop se ut? Sikkerhet Hvilket lufttrykk oppstår ved sabotasje mot røret? Avhengig av hulle som lages, men alt fra lett turbulens til katastorfal kolaps over støre lengder. Hva skjer med rør og pod ved forskjellige scenario? Stort sett alle scenarioer med feil i høy hastighet som involverer mulig kontakt mellom pod og rør betyr død for alle i poden pluss tap av en seksjon av linjen samt full stop på hele linjen. I tilegg kommer skade og sansynlig ødlegelse av linjer som ligger tett intill. 1/2 m v ^2 ... Hva skjer hvis en pod får vanskeligheter inne i røret? Der skal finnes gjevnlige nødutganger i de siste konseptene, som igjen øker kompleksiteten og sikkerheten. Hvordan skal man få den til nærmeste nødutgang? Poden skal drive seg selv framover, hvis ikke så må en vente på at røret er trykksatt og gå til utgangen. Hvordan ser en for seg nødutganger i pod or rør? Ikke sett noen design. Hvordan får man folk ned fra banen etter nødstopp? Via en konstruksjon på utsiden av røret. Hvordan tåler en vifte i fronten en trykkforandring? Ukjent, er ikke lagd noen vifte som kan gjøre det den er satt til å gjøre Hvor sårbart er systemet i forhold til terrorisme? Ekstremt sårbart. Noen skudd med en rifle som kan penetrer vill potensielt være nokk for turbulens som kan få pod i kontakt med vegg. Evt så kan en lastebill treffe tuben eller et polygon og en kan få en kolaps av tuben. Hvordan takler man en brann uten betjening? No one can hear you scream i space... Hvordan blir evakueringsmulighetene? Du er inne i et rør, så du har bare evakuerings stoppene. Hva blir inspeksjonsrutinene? Ukjent, men massive til å starte med. Blir poddene ubemannet? Ja Fremtiden, statistikk og psykologi Hvordan kan man, på en objektiv og vitenskapelig måte, prøve “å spå” fremtiden? Se på hva som er gjort tidligere, se på nisjer for fobedringer og bygge stein på stein. Musk har gjort dette med TEsla og spaceX med stor suksess. Historien er full av både gode og dårlige fremtidsspådommer/-estimater. Vil bedre og billigere teknologi komme alle transportsystemer til gode? Mest sansynlig ja, men en må se på hva slags kapasitet en trenger. Spdåmen legger til grunn at byene og områdene rundt blirr større og større og en trenger da økt kapasitet og ikke økt fart mest. Grunnleggende fysikk må være en del av ligningen. Hvilken innvirkning vil fysikken ha på økonomien? Ingen av de som priser hyperloop har satt seg nevneverdig inn i fysikken. Fysikk og matematikk virker ofte fraværende i tidskrifter som bare er ute etter klikkbarhet og ikke tørre utregninger. Husker vi sukseene og glemmer alle fiaskoene? Hvem glemer vel hindenburg. Hvordan kan vi bruke historien og statistikk? God politikere, gode skoler, gode aviser og tidskrifter. Men jeg tror det er en utopi. Markedsføring og psykologi Hvordan blir vi påvirket av Hyperloop sin, skal vi si, massive markedsføring? Musk har media på sin lillefinger. Hvor sterk er vår egen “confirmation bias” når vi først har inntatt et standpunkt? Særdeles høy desverre. Min inkludert vill jeg anta. Bør en prøve å ta avstand fra egne standpunkter for å kunne se ting objektivt? Er vi mer positivt innstilt på nye idéer før vi kjenner de praktiske utfordringene? Vi er ofte mye mer posetivt instilt til ting før vi får det praktisk. Et WOW er alltid mye bedre en tørre utregninger. Jeg selv liker å se på tørre utregninger og får jeg et godt argument gjerne sammen med et tørt regnestykke er jeg åpen for å skifte mening. Jeg er feks villig til å skifte mening når det kommer til "unlimited pixel" som jeg avfeide som et PR frempek når det kom. Det var en hel masse spørsmål. Merker jeg blir sliten bare av å lese alle spørsmålene. Hadde nok ikke orket svare om jeg så satt på kunnskapen. Det ble for mange spørsmål.Se det var ikke så vansklig, din tur nå? 2 Lenke til kommentar
AMF2XFHN Skrevet 22. juli 2018 Del Skrevet 22. juli 2018 litt rart og kalle det en ubrukt tunnel, det skal også være en rømningstunnel. Hyperloop er heller ikke en greie ennå, uansett så vil det nok aldri bli godkjent og bygge en Hyperloop i rømningstunnel og servicetunnel. Bane Nor har selv sagt at denne servicetunnelen vil være viktig får bruk av vedlikehold. Noe dem ønsker å gjøre mye av i såpass lang og tunnel. http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/innhold/2018/tradisjonell-tunnelmetode-valgt-for-ringeriksbanen/ Lenke til kommentar
AMF2XFHN Skrevet 24. juli 2018 Del Skrevet 24. juli 2018 Det er jo ikke kun en servicetunnel, men også en rømningstunnel.Slike bagateller kan man ikke ta hensyn til når man ønsker spalteplass Litt mer seriøst; bør det ikke være mulig å benytte de 2 tunnelene som rømningstunnel for hverandre? Sannsynligheten for at noe skjer i begge tunneler samtidig er ganske liten. Om det er praktisk gjennomførbart vet jeg fint lite om. dobbeltspor skal gå i en felles tunnel og ikke adskilt som i Follobanen Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 24. juli 2018 Del Skrevet 24. juli 2018 Fælt så sur du er? Er det varmen som har tatt deg eller er du en grinebiter på generell basis? Det du kaller drømmende forslag, og rablende forslag er jo sommerjobben til studentene. De får betalt for å drømme, for å tenke utradisjonelt og for være litt hemningsløs. Hvordan tror du verden hadde sett ut om det ikke var for drømmerne, de som tørr tenke litt annerledes? Ville vi fortsatt levd i villfarelsen om at jorda var flat? At du er kritisk til at TU gir spalteplass er så sin sak, det må du gjerne være. Men det er jo slik at om du ser et tema som du VET du ikke ønsker å lese mer om, hvorfor i alle dager klikker du deg inn på artikkelen, leser, og så bruker tid på å sutre over at artikkelen ble publisert? Det at du både leste og kommenterte artikkelen er jo årsaken til at slikt publiseres. Skal du påvirke kan du gjøre det i stillhet. Overse det du vet du ikke kommer til å like. Det vil sikkert også gjøre dagen din bedre, og kanskje også dagen vår. Kan jeg anbefale en lang kald dusj, med påfølgende inntak av isvann mens du sitter i boxer'n med AC på max? God sommer okke som. Jeg er en grinebiter på generell basis, så det er ikke varmen som har tatt meg. Det er forsåvidt helt greit med fantasier fra studenter, men det at det lages en artikkel bare en av dem fiser i en ny retning irriterer fordi jeg klikker med inn på artikkelen fordi jeg forventer at det nå endelig har kommet et gjennombrudd for et eller annet. (hele Hyperloop er selvsagt bare tull og tøys, men det betyr ikke at de ikke kan finne på noe som kan brukes til helt andre ting). Måten TU forholder seg til Hyperloop hadde vært greit i "Illustrert Vitenskap" eller annet tøvete blad, men ikke for TU. 1 Lenke til kommentar
bojangles Skrevet 25. juli 2018 Del Skrevet 25. juli 2018 (endret) Jeg er en grinebiter på generell basis, så det er ikke varmen som har tatt meg. Det er forsåvidt helt greit med fantasier fra studenter, men det at det lages en artikkel bare en av dem fiser i en ny retning irriterer fordi jeg klikker med inn på artikkelen fordi jeg forventer at det nå endelig har kommet et gjennombrudd for et eller annet. (hele Hyperloop er selvsagt bare tull og tøys, men det betyr ikke at de ikke kan finne på noe som kan brukes til helt andre ting). Måten TU forholder seg til Hyperloop hadde vært greit i "Illustrert Vitenskap" eller annet tøvete blad, men ikke for TU. Ja jeg ser hvor du vil hen og jeg skjønner hva du mener. Samtidig er det jo slik at alle mediehus sliter i større eller mindre grad. Det er fallende inntekter, reklamespots blir stadig mindre verdt og kostnadene øker. Da bruker de analyser for alt det er godt for. Det inkluderer å måle antall klikk, kommentarer etc. Saker som får oppmerksom vil i stor grad styre om det blir viet mer spalteplass til å følge opp med nye saker om temaet. Se feks Tesla. Alt som handler om Tesla suges opp i media og det er ingen grenser for antall kommetarer. Det gjør at straks det er noe som kan vinkles som en sak så er minst 1 norsk nettside på ballen. Uavhengig av om det faktisk er verdt spalteplass isolert sett. For det gir inntekter. Nå har du minst 2 innlegg i en sak du egentlig ikke bryr deg noe om. Innerst inne vet og viste du alt når du leste headingen at studentene ikke hadde løst saken, men du lot nysgjerrigheten ta overhånd og klikket deg inn. Så ble du skuffet, selv om det du leste var akkurat som forventet. Og du luftet din frustrasjon i kommentarfeltet. Og det er jo en helt naturlig måte å reagere på. Si fra. La journalister og redaktører få høre at de er undermålere. At de skriver om ikke har substans. Dessverre så virker det mot sin hensikt. Kanskje fant du artikkelen igjen, klikket deg inn på saken og scrollet ned til kommentarfeltet når du nå kommenterte min kommentar til deg? Da fikk artikkelen nok et klikk. Kanskje fant du tråden via forumet. Poenget er at du nå har bidratt til at hyperloop er noe som vil skrives mer om. Akkurat som jeg har gjort ved å poste å tråden og ved å lese artikkelen. En stille protest kan være langt mer "hørbar". Ignorering generer ikke klikk, det skaper ikke inntekter og derved ingen incentiver til å lage tilsvarende saker eller saker om samme tema senere. Fravær av en kommentar i en tråd eller i kommentarfeltet kan jo faktisk være det som bidrar til at tråden dør ut. Så var det jo det at vi fritt kan ta valg. Vi kan velge å la oss provosere eller vi kan styre unna ting vi alt fra starten av kun vil øke hvilepuls, blodtrykk og gjøre oss mer eller mindre irriterte eller forbannet. Din kunnskap om emnet er dyp nok til at du på forhånd viste utfallet av artikkelen. Så neste gang hvorfor ikke bare ta en stille protest og heller bruke tid på noe annet? Endret 25. juli 2018 av bojangles Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå