Vurderer å se på mulighetene utenfor Norges grenser

[AnonymDiskusjon]

Mann 34.

 

Dette er ikke en trollepost, men jeg er litt frustrert og lei. Utad virker jeg nok verken bitter eller desperat. Jeg er veldig lite "på" på sjekkefronten, men sveiper litt på Tinder om ikke annet. Får veldig få matcher. Betydelig færre enn for 1-2 år siden. Hovedproblemet er nok at jeg ser ut som at jeg like gjerne kunne vært 20 eller yngre. Jeg har hatt litt hudtrøbbel, men det blir behandlet nå og har blitt mye bedre. Det vises ikke på Tinder, men når jeg treffer folk. Er også undervektig, men å gå opp i vekt er neppe det største problemet.

 

Alle i mitt nettverk er eldre enn meg, uten unntak. Det gjør ikke akkurat ting lettere. På jobben er de aller fleste yngre enn meg, men det er en veldig usosial arbeidsplass. Jeg ser ikke for meg å utvide nettverket mitt der, selv om jeg selvsagt er åpen for det. Ellers er jeg bare, til en viss grad, i et singelmiljø. Flere damer har vist interesse, men det har enten bare endt opp med litt uforpliktende moro, eller så har jeg ikke vært interessert i det hele tatt.

 

Jeg har ganske rare venner, og det å dra ut med dem har ikke fungert særlig bra. Jeg vet ikke om det skyldes dem, meg eller en kombinasjon. Han ene har giftet seg med en filippinsk dame og fått et par unger. For meg ser det ikke ut som et kjæresteforhold i ordets rette forstand. Han er egentlig en slask, som raper, kler seg som en slask osv. Synes synd på henne. Han er en relativt hyggelig type, men ikke Guds gave til kvinnen.

 

Han mener at jeg bør vurdere å se til andre land, særlig Filippinene og Thailand, men ikke Russland, Ukraina... Jeg har vært veldig skeptisk til dette i alle år. Jeg vil ikke at utgangspunktet skal være at dama trenger en vestlig mann. Nå tenker jeg at jeg kanskje ikke har så mye å tape på det, verken økonomisk eller følelsesmessig. Bare ikke den beste følelsen å gå rundt med, når man vet at mange ser ned på deg, tenker at jeg hadde valget mellom "import" og det å leve alene resten av livet. 

 

Innspill på noe av dette? Noen som evt har erfaringer med det utenlandske "markedet", noen anbefalinger osv?

 

Anonymous poster hash: e3a7a...a00

[Corp Por]

Har noen eksempler på slasker som har importert ungjenter fra Thailand samt en slektning. Inalle tilfellene handler det om økonomi som tiltrekker damene og ille kjærlighet som sådan. Det snakkes også om blant de rundt.

 

Men jeg har også en nær venn som traff ei jente fra ukraina. Jeg var skeptisk og kynisk til å begynne med da jeg igjen antok at det var det samme som lå til grunn. De møttes tilfeldig med henne som utvekslingsstudent og de er idag gift med barn og er lykkelige begge to så jeg står korrigert.

 

Én ting jeg ikke liker er at hun kommer fra en kultur hvor mannen skal gjøre det meste, så hun sitter litt i baksetet mens han må dra det økonomiske lasset, men det får være opp til ham hva han liker. Ikke alle trenger å være like opptatt av likestilling.

Ellers hadde de litt trøbbel med permanent oppholdstillatelse for henne da han var en lengre periode inn og ut av arbeidslivet og ikke hadde tjent nok.

 

Når det gjelder asiatene så er det typisk at man kjøper damene. De fra jobb hadde begge måtte kompensere foreldrene for tapt inntekt fra dattera. Det var visst slik man gjorde det der. Menneskehandel kaller jeg det, men jeg er ikke kjent for å være den mest åpne for andre kulturer

 

Jeg ser jeg burse presisere en ting.

Jeg ville ikke antyde at en automatisk er en slask bare fordi man har dame fra Thailand - jeg mente bare at de var slasker.

Endret 16. juli 2018 av Invader Zim

[kremt]

Er du realistisk i forhold til dine krav og forventninger til norske damer?

Det enkle svaret er rett og slett å gå ned på standard, det er da man finner de stabile og hyggelige, stort sett. De som vet de kan få "hvem som helst" vil mest sannsynlig behandle deg som en dritt fordi hun vet hun kan gå når som helst.

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor har du bestemt deg for at valget står mellom import og å leve alene resten av livet?

 

Anonymous poster hash: 81935...588

[Skurupu]

Har ingen erfaring med "import" av damer, men jeg flyttet til Filippinene i 2014 på grunn av jobb, og bor her fremdeles, så jeg har i det minste litt erfaring med damene her. Er du like kresen som meg, så er dette rette land å komme til. Jeg tør påstå med svært stor sikkerhet, at damene her er verdens aller vakreste. Det er viden kjent at genvariasjon er nøkkelen til skjønnhet, og her er omtrent alle innbyggerne en miks av europeisk, sør-amerikansk, og asiatisk.

 

Det er bare en myte at kvinnene her er mer særvile enn nordiske damer, og at de trives godt som husmødre. Bare bullshit. De er like mye karrierefokusert som oss. I vært fall her i Manila, men det er kanskje anderledes ute i provinsene. Slik tankegang er erketypisk rasisme, da formålet er å få de til å høres mindreverdige ut.

 

Mitt tips til deg er at du flyttet til kvinnen, og ikke motsatt. Jeg trur det er lettere å finne ekte kjærlighet (om det finnes) på den måten. Vi som nordmenn står mye friere til å flytte rundt på planeten enn så og si alle andre mennesker på jorden. Det er derfor også lettere for oss å flytte tilbake dersom det ikke skulle fungere. Det å få en dame til å flytte til Norge hadde jeg vært skeptisk til, kun fordi det er et veldig stort steg å ta så tidlig i et forhold.

 

Det er også viktig å huske på at uansett hva forholdet er bygd på, så kommer folk til å se på deg som en mann som ikke klarte å skaffe norsk kone, og måtte "nedgradere" til utenlandsk kone. Få ord beskriver Ola Nordmann bedre enn "fordomsfull". (Selv liker jeg å forestille meg at det bare er misunnelse, fordi din kone ser ti ganger bedre ut enn dems kone. ) Så forbered deg på det, og tenk deg om to ganger dersom du er en person som bryr deg veldig mye om hva folk rundt deg tenker om deg.

[Skurupu]

Har noen eksempler på slasker som har importert ungjenter fra Thailand samt en slektning. Inalle tilfellene handler det om økonomi som tiltrekker damene og ille kjærlighet som sådan. Det snakkes også om blant de rundt.

(...)

Når det gjelder asiatene så er det typisk at man kjøper damene. De fra jobb hadde begge måtte kompensere foreldrene for tapt inntekt fra dattera. Det var visst slik man gjorde det der. Menneskehandel kaller jeg det, men jeg er ikke kjent for å være den mest åpne for andre kulturer

Dette stemmer helt sikkert enkelt steder i landet. Spesielt utenfor storbyene, hvor det er mye fattigdom. Jeg vet at i for eksempel Thailand, så finnes det helt legitime byråer man kan gå til som grenser til menneskehandel, hvor man kan velge en kone fra en katalog. Denne løsningen ville jeg kanskje ikke anbefale.

 

Jeg bor i Manila. Jobber på kontor sammen med 200+ andre skandinavere. Så vidt jeg vet har ingen her på jobben noen slik ordning. Det er veldig uvanlig. Men det er kanskje ikke sammenlignbart, da ingen her kom for å hente med seg kone hjem. Vi bor også i en veldig rik del av byen, og mange kommer fra velstående familier. Jeg trur helt seriøst at den vanligste jobben blandt kjærestene til gutta på jobben er fotomodell. Det sier litt om kvaliteten man kan forvente seg som skandinaver i 20-årene med godt betalt jobb.

 

 

Men når man "importerer" disse til Norge, så er det ingen som ser om de var rike eller fattige i sitt "tidligere liv". Om det er ekte kjærlighet eller en brud man har kjøpt av foreldrene. Du møter like mye fordommer uansett. Beklager om min egen usikkerhet og frykt rundt det å flytte tilbake til Norge skinner litt for mye i gjennom her.

Endret 17. juli 2018 av Skurupu

[AnonymDiskusjon]

Er du realistisk i forhold til dine krav og forventninger til norske damer?

Det enkle svaret er rett og slett å gå ned på standard, det er da man finner de stabile og hyggelige, stort sett. De som vet de kan få "hvem som helst" vil mest sannsynlig behandle deg som en dritt fordi hun vet hun kan gå når som helst.

Det virker håpløst. De damene jeg føler meg jevnbyrdig med er jeg ganske sjanseløs på. Det er så mange bra menn som vil ha disse damene, damene vet dette og sikter seg derfor inn på disse isteden.

 

Ingen vits i å bare skulle finne meg en dame bare for å ha en dame. Jeg må jo føle meg tiltrukket av henne, føle at det er verdt å være sammen med henne... Har begynt å akseptere at jeg kanskje ikke blir sammen med en dame igjen, men det betyr ikke at jeg har gitt opp.

 

Anonymous poster hash: e3a7a...a00

[kremt]

Barbiedukkene er ikke verdt det, eneste de tenker på er klær, sminke og instabilder, sitter med nesa i mobilen hele dagen og bare krever ting uten å gjøre noe selv. Du vil ikke deg selv så vondt. Du trenger en handlekraftig og stødig dame som skal føde og oppdra dine barn. Utseende tenker man stort sett bare på i starten, finn deg noen som er helt normale er det beste. Kanskje har du for høye tanker om deg selv? Legg bort fantasiene og kom til virkeligheten. Alt her i livet er et kompromiss, og da mener jeg ALT. Svært mange personer er ensomme og ulykkelige hele livet fordi de leter etter noe som ikke finnes. Og når man først finner det, da vil man plutselig ikke ha det lenger, for da har man oppnådd det. 

[Corp Por]

Barbiedukkene er ikke verdt det, eneste de tenker på er klær, sminke og instabilder, sitter med nesa i mobilen hele dagen og bare krever ting uten å gjøre noe selv. Du vil ikke deg selv så vondt. Du trenger en handlekraftig og stødig dame som skal føde og oppdra dine barn. Utseende tenker man stort sett bare på i starten, finn deg noen som er helt normale er det beste. Kanskje har du for høye tanker om deg selv? Legg bort fantasiene og kom til virkeligheten. Alt her i livet er et kompromiss, og da mener jeg ALT. Svært mange personer er ensomme og ulykkelige hele livet fordi de leter etter noe som ikke finnes. Og når man først finner det, da vil man plutselig ikke ha det lenger, for da har man oppnådd det.

Fullstendig enig med dette.

Hvis man føler at man sikter for høyt. At alle de "fine" damene søker andre menn og alle damer i "din" klasse er å "settle for less" så tyder det bare på at en selv er overfladisk og kun ser på det ytre.

 

Når du treffer en person du liker på et personlig nivå og har kjemi med så bli den personen fin.

Jeg liker i utgangspunktet ikke asiatere av utseende. Jeg synes ikke de er pene, men jeg ble kjent med ei med asiatisk opphav og hun var kjempeflott. Det var bare noe kjemi der.

 

Kjemi har man absolutt ikke med alle.

Jeg har hatt kjærester i et vidt spekter. Flere fasonger og alle er fine "på sin måte". Det er veldig sant som man sier; har man ikke utseendet med seg så blir man tvunget til å utvikle en personlighet. Personlighet varer lenge. Utseendet blir man før eller siden "vant" til og ikke like imponert over. Baserer man et forhold på dét så tenker jeg at det sjeldent varer.

[Bloatlord]

Vurderer import selv, er ikke skapt for å leve ensom

[AnonymDiskusjon]

Vurderer import selv, er ikke skapt for å leve ensom

Du vil bli sjokkert hvis du reiser til Filippinene å se hvor mange pene jenter som ønsker å være sammen med deg, nesten utelukkede på grunn av din hvite hudfarge. Mitt utseende er helt gjennomsnittlig (6/10), slank, lite hår, snill og ærlig mann, litt sjenert. I Norge har jeg bare sjangs på jenter rundt 3, 4 maks 5/10, ofte lubbene, sære, uinteressante vesener som forlager at jeg har det meste på stell.

I fillipinene er det tusenvis av jenter på 8 og 9 som er villige til å møte meg! Og mens det i Norge var kanskje en jente eller 2 hvis jeg var heldig som ville møte meg i måneden.

Men det har jo sine ulemper med filippinere også, kulturen er veldig annerledes, og i mange tilfeller må du må forvente ekstrautgifter til resterende familie til jenta på Filippinene da de er ekstremt familieorienterte, det er ihvertfall helt annerledes enn man er vant til i Norge. Også liker de ikke sol..

 

Anonymous poster hash: 10f79...34c