LESERINNLEGG: Det er kraft i de kornete piksler

[Spillredaksjonen]

Hva går tapt når vi «oppgraderer»?

LESERINNLEGG: Det er kraft i de kornete piksler

[Ziff]

Stort sett helt enig.

Jeg liker mye bedre "remakes" som lager en ny opplevelse fra bunnen av men basert på "essensen" av det gamle, enn "remaster" som baserer seg slavisk på det originale. Da er originalen å foretrekke fremfor remake med litt bedre grafikk men de samme skavankene som ikke passer bra med den nye grafikken.

Endret 15. juli 2018 av Ziff

[......]

Remakes er bra i den forstand at det finnes folk som ikke takler å spille gamle spill så da får de endelig prøvd de "ordentlige" spillene fra gamledagene.

 

Likte slik de gjorde det med Full Throttle der man kunne skifte mellom ny og gammel grafikk med et tastetrykk. Holdt meg til den gamle grafikken 99% av tiden.

[Boss-Znakemaster]

Liker både remakes og remasters. En remaster som f.eks The Nathan Drake Collection til PS4. Bedre teksturer, bedre oppløsning, bedre framerate etc, vil alltid foretrekke å spille PS4 versjonen framfor PS3 originalen.

 

På remake siden så f.eks Crash Bandicoot N-Sane Trilogy. Irriterer meg at dem sier at spillet er remasteret når alt av assets i spillet er bygd opp fra bunnen av, da er det 100% en remake ikke en remaster. Dem må slutte å bruk remaster som ett trendy ord ellers vil det til slutt ha null mening. Dagens rant over N-Sane er en bra remake. Liker både det originale spillet og remaken. Ser mer på det som at de som allerede likte de originale spillene vil fortsatt like de originale, men remaken er laget for å selge spillet til en ny generasjon av fans. Noen av de nye fans vil også mulig ville gå tilbake å teste de originale spillene.

 

MGS og MGS Twin Snakes, liker begge spillene, men hver på sin måte. Syns gameplayet er morsomt og grafikken er bra i Twin Snakes, men om jeg skal spille gjennom og se alle cutscenes så spiller jeg det originale spillet. Det har den beste stemme-skuespillet, musikk og atmosfære.

 

To honorable mentions:

Black Mesa, en av mine favoritt remakes som er en gjenskapning av de originale Half Life spillet.

 

RE4HD, en fanskap mod som bytter ut alle teksturer i spillet med detaljerte hd teksturer opptil 16 ganger større oppløsning, masse lavdetaljerte assets som e byttet ut og masse små grafikkfeil som er rettet på.

Kom ny versjon ut denne uken: www.re4hd.com

 

Personlig er jeg av den typen som ville valgt å spilt Twilight Princess på Wii U i HD, gjerne enda på emulator på PC for å kunne sette opp oppløsninga enda høyere, er ikke glad i jaggies eller framerate drops så 360 spill som er bakoverkompatibel på Xbox One spiller jeg heller der, i tillegg spill til originale Xbox vil jeg også spille på Xbox One pga framerate og oppløsning.

[LInnommable]

Tror det er viktig å sette et skille mellom å forbedre og restaurere. Det er forskjell på skjønnhetsfeil og at noe er fullstendig brukket. Ellers virker det som at underholdningsindustrien har gitt oss et holdningsproblem: Dette begrenser seg bare ikke til konkrete forbedringer, men også forståelse av formspråk. Mange sier at det er utenkelig for dem å se en svart/hvitt eller fremmedspråklig film, langt mindre legge noen som helst innsats i å lære seg å sette pris på begrensninger i spesialeffekter og dialog/handling (du trenger ikke å gå langt tilbake for å se hvordan moral og uttrykk av følelser forandrer seg). 

 

Remastere burde alltid ha stor respekt for kildematerialet, og i den grad det er mulig tilstrebe å utvikle på en måte skaperne kan eller sannsynligvis kunne ha stått inne for. Når man snakker om store produksjoner er det uansett så mange ting som spiller inn at ideen om at én person har kunstnerisk kontroll ikke er veldig nyttig. Det finnes utallige eksempler på filmer og bøker som har blitt klippet og redigert i stykker av mer eller mindre velmenende involverte. Med framveksten av "Spill som tjeneste" blir dette desto viktigere. At en kunstner ønsker å jobbe innenfor et avsluttet univers igjen er verken uvanlig eller et problem. Og så lenge remastere ikke blir tvunget på opprinnelige skapere er det begrenset hvor stor den reelle skaden er. Jeg tror ikke folk unngår å spille originalene fordi det finnes nyutgaver; og det kan også være en inngangsport til selve originalen. En mislykket remaster burde ikke være en skamplett på originalen, men at det på sett og vis er bortkastet å sette talentfulle folk til å gjøre noe som allerede er gjort bedre er det vanskelig å være uenig i. Samtidig finnes det mange interessante restoration-prosjekter; og å følge med på hva man finner og ikke finner i kildekoder kan noen ganger minne om arkeologiske utgravinger. Det er ganske spennende, er det ikke? 

[Helpless/Green]

Når remaken til Monkey Island kom i 2009, tror jeg det var, sa jeg til en 15-åring: "Detta geima jeg når jeg var på din alder. Det var magisk back then!".

 

Jeg viste hvordan man shufflet mellom originalen og remaken.

Hun likte å spille originalen bedre, til min store overraskelse.

[TheDarkSycamore - SCM]

Jeg personlig er ikke opphengt i grafikken. Jeg kan gjerne spille gamle spill på Super Nintendo dagen i dag. Og koser meg med spillet og kjenner på nostalgien.   Jeg vil si at grafikken her ingen ting å gjøre med hvor bra spillet er.

[Geddn616]

Det som er en ekstra god ting med remakes er hvordan det kan få fremtidige generasjoner av gamere til å spille dem. For det er litt for mange nye gamere som ikke klarer å nyte et kjempebra spill uten relativt bedre grafikk noe som remaksene kan hjelpe med. Ellers veldig god artikkel

[Ziff]

Vel, tja. Jeg vil si at 20 år gamle spill ofte har så forhistorisk spillmekanikk at en remaster vil fremdeles være "dårlig" fordi bare grafikken er bedre. En "remake" derimot vil ha mye større friheter til å lage spille på nytt men være tro mot essensen, men ikke de utdaterte detaljene som ikke lenger fungerer bra. 

[MuffinMatt]

Må være ærlig her: Dette lukter litt "gammel gubbe syndrom". Hvorvidt det er at man opplever sine egne følelser og minner som tuktet med; eller om det bare er hipsteren som lengter etter en tid den selv ikke fikk opplevd. Alt var ikke bedre før, og selv eksempler som dras frem her viser kun ett snevert syn uten vurderinger for mer enn sin egen side.

 

Tror du med hånden på hjertet at en tolvåring idag ville pløyd igjennom Monkey Island med et nærmest brukerfientlig kontrollsystem? Eller at noen uten nostalgibrillene på ville gitt seg ut på bruktmarkedet for å anskaffe en original playstation, en bunke med eldre spill, og enten en adapter som gir ett oppblåst bilde på dagens TVer; eller en haug av en bilderørsTV?

 

En god remaster gjør mer enn å putte på litt maling. Feil kan bli rettet, nyheter kan legges til, skaperens visjon kan utbroderes. Hvor mange barn ville fått opplevd et eldre Disney platformspill uten f.eks. Ducktales Remastered?

 

Remastere gir gamle spill nytt publikum og ett nytt liv, og holder eldre spill i live.

 

Ta av nostalgibrillene, og se utover dine egne rosefargede minner. Det finnes gode, både subjektive og objektive, grunner som taler både remasteren for og imot, og artikkelen kunne gått vært innom andre holdepunkter.

[Onkel Kompost]

Jeg spilte Monkey Island tilbake på det glade nittitallet. Allerede da var jeg litt kresen på grafikk. Det skulle helst vært VGA.

 

Ja, vi spilte Commander Keen på EGA da vi ikke hadde andre valg. Vi var også noen av de første som fikk Soundblaster. Min far hadde kjøpt seg en Victor 386sx 20 mhz gjennom jobben. På denne tiden hadde vi ikke så god råd, men han fikk allikevel til å kjøpe en Soundblaster 1 (Mono og gode ting). Høyttalere hadde vi ikke, men han rigget opp en løsning med noen gamle bilhøyttalere. Det var også dyrt med disketter, men han fikk tak i gratisk 5.25" disketter og stasjoner på jobben. Så de overtok vi da, og der hadde vi spillene våre. Det var vel bare 40 mb harddisk på denne maskinen til å begynne med. Etterhvert klarte han å få tak i en større harddisk slik at vi kunne spille noe større spill som Monkey Island 2. Fantastisk! Fikk etter en god stund tak i Monkey Island 1, men siden den versjonen vi hadde kun var EGA så var det en solid nedtur fra Monkey Island 2 og Monkey Island på Amiga. Vi hadde nemlig andre i klassen som hadde Amiga 500. De var veldig glade i å uttrykke hvor mye bedre den maskinen var enn PCen som vi hadde. Og de hadde jo rett. Men vi hadde ikke penger til Amiga. Jeg fikk dog sett Monkey Island 1 på Amiga, og da gjorde det sitt til at den EGA-grafikken virket enda mer crap. VGA-versjonen fikk jeg aldri tak i.

 

Det var også et av problemene vi hadde med en del andre av eventyrspillene vi fikk tak i også (Kings Quest etc). De var i EGA, det så ikke fint ut. Ved siden av dette likte  var vi ikke flinke nok i Engelsk til at vi orket å skrive inn kommandoene. Men selv om jeg hadde mange gode timer med MI2 i VGA (da så det bedre ut enn Amigaversjonen) og adlibmusikk, så var jeg veldig begeistret da remaken kom. For ikke å snakke om det faktum at det var full voiceacting! Jeg koste meg rått da jeg spilte igjen MI1 og MI2 i remake-versjonen. Jeg opplevde det ikke som spillet var dårligere av den grunn.

 

Jeg syns også det er positivt at Grim Fandango har fått en remaster. Jeg avskydde styresystemet i den gamle versjonen og spilte meg vel aldri ferdig da. I den nye er det jo mye bedre. Selv et spill som DOTT kom styrket ut av remastringen slik jeg ser det. Ja, grafikken var dødsbra da det kom og er fremdeles et fantastisk eksempel på hvor langt grafikerne var kommet i løpet av de årene. Men at figurene var litt mer "smoothe" (som det het i Deluxe Paint) syns jeg bare var positivt. Jeg har derfor også kjøpt DOTT. Gi meg gjerne en VGA-remake av Maniac Mansion med Voice-acting. Jeg tør å banne på at det vil være like underholdende spill selv om grafikken er noe bedre. Historien og rammene under er jo de samme, og de var jo bra den gang da.

[P-okken]

Forskjell på remakes av platte 3d spill som får en ny atmosfære vs de gode gamle pixel spilla dott, monkey island m.m som kan bli litt for sterile med en remake.

[entername]

Skjønner kva artikkelforfatteren prøver og sei og er delvis enig. Samtidig er det stor variasjon i eksempela og tilnerminga man har tatt til oppussinga. Combat Evolved for eksempel har jo tjent bra på det. Monkey Island har kanskje mista litt av sjarmen då man egentlig har gått vekk frå piksler og over til ein meir tegneserieaktig stil. Sånn sett kunne man helt sikkert pussa dette opp og fortsatt hatt ein stil som låg nermere orginalen.

[Vasco Da Lama]

"Gi meg 320 ganger 240. Gi meg skavanker og tekniske svakheter, 4:3-format, og snodig typografi."

Jeg spilte Loom her om dagen. Det var jo så lav oppløsning at man ofte ikke kunne se hva ting skulle forestille. Gameplay var muligens bedre før (nå er det jo stort sett bare cutscenes og QTE) men jo bedre jo bedre når det gjelder lyd og bilde. Ellers ville man vel fremdeles sett film i 2D eller svart hvitt.

[fnwilborn]

Har artikkelforfatter og jeg spilt samme Monkey Island-remake? Elsket originalen da den kom i sin tid da jeg var kid. Elsket remaken like mye. Kjenner meg virkelig ikke igjen i bekrivelsen.

[Boss-Znakemaster]

Jeg personlig er ikke opphengt i grafikken. Jeg kan gjerne spille gamle spill på Super Nintendo dagen i dag. Og koser meg med spillet og kjenner på nostalgien.   Jeg vil si at grafikken her ingen ting å gjøre med hvor bra spillet er.

 

Er også utrolig glad i Super Nintendo. Kjøpte meg en Super NT maskin med en SD2SNES kassett for to måneder siden for å kunne spille SNES spill så bra som mulig på en hdtv. Annbefales for de som er SNES entusiaster.

 

Merket at originale SNES på HDTV, selv med scart kontakt, ga ikke superklart bilde iforhold til det jeg var vant til via emulering. I tillegg så kjører alle eldre spillkonsoller i europa opptil PS2 generasjonen i 50hz, kontra 60hz i vesten.

 

Super NT blir for noen kanskje ikke like autentisk som å koble opp en original maskin med originale kassetter på en CRT-TV. Dog så klarer jeg ikke å spille på en CRT-TV lenger på grunn av for mye flimring. Så Super NT var ett perfekt alternativ, noe dyrere, men i min mening absolutt verd det om man har nostalgi for 16 bit.

 

For de som bare kunne tenkt seg å spille ett par runder Mario Kart, Street Fighter 2 eller Super Mario World så er Super Nintendo Classic ett mye billigere alternativ. Har begge, vil selvfølgelig mest annbefale Super NT. Det på grunn av f.eks at NT kjører i 1080p kontra Snes classic i 720p og lyden er mye mer presis fra Super NT da den er programmert til å oppføre seg nøyaktig som en ekte Super Nintendo, er regionfri og kan bruke spillkassetter fra hele verden mens Snes classic bruker emulering.

 

Snes classic kan fåes på nett i norge for 849kr mens Super NT koster 189 dollar+ frakt og moms. Regner med rundt 2500kr og det er kun maskinen. kontrollere må kjøpes seperat. Men det fine er jo at man kan bruke originale kontrollere om man har de liggende. Ellers så selger 8bitdo trådløse kontrollere+adapter.

[RRhoads]

"Vi bør ha noen bilder som sammenligner grafikken mellom orignalversjon og remake"

 

"Flott idé, hvilken størrelse tenker du?"

 

"På størrelse med et frimerke er greit"

[Reg2000]

Det høres ut som overdreven nostalgi. 

Det er et problem at endel moderne spill er mer opptatt av grafikk enn gameplay, men det er noe annet enn å hylle den gamle grafikken som bedre. Skulle gjerne sett at flere gamle spill kom i ny remastret utgave. Kanskje spesielt Master of Magic. 

[magne.moe]

En sak her er at de gamle CGA 320x200 spillene så mye bedre ut på en gammel billedrør skjerm som kun klarte vga siden de var så uskarpe, på en på en sylskarp 24" ser det ut som lego.

[oerhört]

Takk for innspill! Skikkelig moro å se at saken skapte så bra med engasjement.

 

Det som er en ekstra god ting med remakes er hvordan det kan få fremtidige generasjoner av gamere til å spille dem.

Hvor mange barn ville fått opplevd et eldre Disney platformspill uten f.eks. Ducktales Remastered?

Det er et problem, synes jeg, at det ofte er så vanskelig å få tilgang til, eller i det hele tatt få til å kjøre, disse gamle spillene. De er stort sett låst ned i gammel plast og kretskort, og gammel plast og kretskort har for vane å bli ødelagt over tid.

 

Sånn sett har nyversjoner en rolle i å holde ting «levende» – jeg bare synes det av og til går på bekostning av både historisk forståelse og kunstnerisk integritet.

 

Likte slik de gjorde det med Full Throttle der man kunne skifte mellom ny og gammel grafikk med et tastetrykk. Holdt meg til den gamle grafikken 99% av tiden.

Enig. Skal man først gjøre en nyversjon, synes jeg det aller mest ideelle er at man har mulighet til å spille originalen, i tillegg. (Men forstår naturligvis at det kan være vanskelig å få til av tekniske årsaker.)

 

RE4HD, en fanskap mod som bytter ut alle teksturer i spillet med detaljerte hd teksturer opptil 16 ganger større oppløsning, masse lavdetaljerte assets som e byttet ut og masse små grafikkfeil som er rettet på. Kom ny versjon ut denne uken: www.re4hd.com

Er det enklere å leve seg inn i spillet etter at teksturene ble 16 ganger mer detaljerte, synes du?

 

Ellers virker det som at underholdningsindustrien har gitt oss et holdningsproblem: Dette begrenser seg bare ikke til konkrete forbedringer, men også forståelse av formspråk. Mange sier at det er utenkelig for dem å se en svart/hvitt eller fremmedspråklig film, langt mindre legge noen som helst innsats i å lære seg å sette pris på begrensninger i spesialeffekter og dialog/handling (du trenger ikke å gå langt tilbake for å se hvordan moral og uttrykk av følelser forandrer seg).

Nettopp.

 

Med framveksten av "Spill som tjeneste" blir dette desto viktigere.

Jepp, det er en helt annen grein å diskutere hvis vi ser på spill som utvikler seg for hver patch.

 

Og så lenge remastere ikke blir tvunget på opprinnelige skapere er det begrenset hvor stor den reelle skaden er.

Enig her. Jeg prøver vel ikke å si at dette er skadelig, men snarere sette spørsmål ved hvorvidt vi som elsker spill er tjent med en holdning om at «fikset» er bedre, eller kanskje mer presist, mer «spennende».

 

Samtidig finnes det mange interessante restoration-prosjekter; og å følge med på hva man finner og ikke finner i kildekoder kan noen ganger minne om arkeologiske utgravinger. Det er ganske spennende, er det ikke?

Absolutt.

 

Må være ærlig her: Dette lukter litt "gammel gubbe syndrom". Hvorvidt det er at man opplever sine egne følelser og minner som tuktet med; eller om det bare er hipsteren som lengter etter en tid den selv ikke fikk opplevd. Alt var ikke bedre før, og selv eksempler som dras frem her viser kun ett snevert syn uten vurderinger for mer enn sin egen side.

Du har helt rett i at jeg er blitt en gammel gubbe! Men – dette er et innlegg/essay, ikke en drøfting av alle sider i saken.

 

Selvfølgelig var ikke alt bedre før, og det skriver jeg heller ikke.

 

Tror du med hånden på hjertet at en tolvåring idag ville pløyd igjennom Monkey Island med et nærmest brukerfientlig kontrollsystem?

Ikke bare tror jeg det, jeg har sett denslags skje mange, mange ganger. Monkey Island, Transport Tycoon, Super Mario 64, Ocarina of Time, for å nevne noen.

 

Forskjell på remakes av platte 3d spill som får en ny atmosfære vs de gode gamle pixel spilla dott, monkey island m.m som kan bli litt for sterile med en remake.

 

Jepp—og jeg synes av og til det samme skjer i 3D.

 

Gameplay var muligens bedre før (nå er det jo stort sett bare cutscenes og QTE) men jo bedre jo bedre når det gjelder lyd og bilde. Ellers ville man vel fremdeles sett film i 2D eller svart hvitt.

Synes du vi bør gå tilbake og fargelegge Casablanca? Burde vi oppgradere A Clockwork Orange til 3D?

 

Har artikkelforfatter og jeg spilt samme Monkey Island-remake? Elsket originalen da den kom i sin tid da jeg var kid. Elsket remaken like mye. Kjenner meg virkelig ikke igjen i bekrivelsen.

Bra! Kvalitet er alltid subjektivt, men for meg er dette kroneksempelet på slurvete arbeide, hvor den nye utgaven ender opp som en klar nedtur fra originalen. Synes denne gamle anmeldelsen treffer bra.

 

Det er et problem at endel moderne spill er mer opptatt av grafikk enn gameplay, men det er noe annet enn å hylle den gamle grafikken som bedre.

Jepp – og det gjør jeg heller ikke.

 

En sak her er at de gamle CGA 320x200 spillene så mye bedre ut på en gammel billedrør skjerm som kun klarte vga siden de var så uskarpe, på en på en sylskarp 24" ser det ut som lego.

Godt poeng, naturligvis. Gammel maskinvare er moro, men også fordømt upraktisk iblant.

Endret 19. juli 2018 av oerhört