Sønn vil ikke flytte ut, valg?

[Taurean]

Det å presse folk har ofte en god virkning, systemet er der for de som faller, familie også selvsagt, men de får aldri testet ut sine egne vinger hvis vi alltid skal stå der hele tiden for støtte. 

 

Jeg er i prinsippet enig, men jeg snakker om tilfeller som i tråden her. Man vet ikke hvordan sønnen er blitt behandlet, i skolen, psykososialt, på noe vis. Derfor må  man være forsiktig. Man kan ikke bare skrive "spark han ut på gata!"! Det er totalt uansvarlig!

 

kremt: Jøss, trodde aldri det var noen her på forumet som tenkte likt som meg selv! Bra det finnes én til da! Må være første gang jeg har lest noen komme med et konservativt og innsiktsfullt svar på den måten.

Endret 20. juli 2018 av Taurean

[BuffyAnneSummers]

Hvis han ikke vil forbedre seg ved å gå på skole/NAV/fastlege/psykolog/noe produktivt så er det det eneste alternativet man da som forelder har. Jeg syns det blir for dumt å anta at TS sin sønn er så mentalt syk at han tar livet sitt eller noe sånt da TS ikke har gitt noe særlig indikasjoner på det engang. 

Spilling kan være en avhengighet og alt TS skriver indikerer at det er tilfellet her, dette har mest sannsynlig lite til ingenting med mental sykdom å gjøre. 

Ingen vits å lage 10 høns ut av en fjær. Det er bokstavelig talt det dere driver med nå.

[kremt]

Mange antar med en gang at "Spilling har skylden, slutt og spill og alt vil løse seg"

Ofte er dette et tegn på dypere problemer at man har begynt å spille i hele tatt. Kanskje har han aldri før i livet fått kjenne på følelsen av å mestre noe, på den måten kan spililng for han føles som en seier. Hvis alt i livet er tungt og mørkt og spiling er den eneste utveien der og da, så er kanskje alternativet til det at han ikke hadde eksistert lenger. Jeg tipper vi kan ha med dype psykiske problemer å løse her som i de fleste tilfeller tar årevis å bedre, og kanskje ikke er mulig å kurere helt noen gang.

[BuffyAnneSummers]

Det er ingen som har sagt at bare spillinga har skylda, det spiller en stor rolle i det minste. Jeg tipper han også sliter med latskap, dårlig arbeidmoral, dårlig konsentrasjon og dårlige sosiale antenner. 

Blir søkt å anta at han er ett skjørt vesen som må tas i med silkehansker uten noen grunn til å tro det.

[IntelAmdAti]

Han er spillavhengig, du må bare rive av plasteret og ta verkebyllen på et eller annet tidspunkt.


Jeg ville begrenset internettilgangen hans, det er ingen som trenger eller bør ha internettilgang 24 timer i døgnet - ihvertfall ikke mennesker som ikke klarer å begrense tidsbruken.

Endret 21. juli 2018 av IntelAmdAti

[Corp Por]

Enig med buffy

 

Som jeg også har skrevet i flere innlegg så vil jeg påstå at silkehanskene enkelte promoterer som nødvendige vil kunne ha en svært negativ effekt som bare tjener til å forskanse barrikadene.

 

Når man skal overdramatisere slike utfordringer blir man livredd for å takle dem og tilslutt er det ingen som tør å ta tak i det.

 

Eksempelvis når jeg jobbet på et psykiatrisk senter så mente de fleste av de ansatte jeg arbeidet med at for flere av brukerne var det problematisk at det ikke var tillatt å bruke sterkere virkemidler. Det var åpenbart brukere der med alvorlige sinnsforstyrrelser som havner i en helt annen kategori og som trenger både medikamenter óg lang behandling men det var også brukere som kunne fungere fullstendig på nivå med alle andre, men som hadde inntatt en offerrolle og blitt fullstendig passifisert av systemet. Jeg snakket også med en av psykologene på senteret som sa det samme, men at det var politikken som styrer hvilke metoder man kan, og ikke kan ta i bruk.

 

Den samme politikken gjør at nav ikke er i stand til å nevneverdig bekjempe bølgen av friske unge mennesker som ikke har arbeidsmoral og er over lengre tid en belastning for samfunnet.

 

Jeg kjenner til et eksempel hvor en person har det ganske ille og jeg synes det er overraskende at foreldrene ikke tar affære. De er antagelig redde for å gjøre ting verre, men sånn jeg ser det blir det faktiske resultatet at de bare står å ser på at barnet sitt drukner - selv om de gjerne vil hjelpe. Systemet involverer seg ikke tilstrekkelig når det er snakk om en voksen person så det tillater bare personen å forbli passiv og visne vekk.

 

Nå har det allerede blitt påpekt mange ganger at det ikke er noe i ts sitt innlegg som nødvendigvis indikerer en alvorlig sinnsforstyrrelse så jeg synes ikke man trenger å dra det så langt.

Iallefall ikke før ts evt kommer med et oppfølgende innspill som forklarer et mer alvorlig bilde.

 

Det er vanskelig og skummelt å gå fra barndom til voksenlivet, men det må skje! Om foreldrene ikke tok ansvar for å lære mestring gradvis i barnets oppvekst så må det inn nå. Det blir ikke gøy for noen, men så lenge mannen ikke er syk i sinnet så klarer han det. Vi har alle måtte overkomme vanskelige utfordringer i livet.

[herbiwere]

Har alltid lurt på hvorfor noen foreldre "velger" å ikke gi sine barn både kjærlighet OG plikter/disiplin? Det er jo grenser til mishandling om man ikke gir dem noe å vokse på og mestre noe, enn å bare la dem ture som de vil, for det fungerer ikke i lengden.

 

Og hvorfor har ikke vi ikke "bootcamp" her i landet? Fysisk aktivitet, disiplin, positiv drahjelp, støtte, og faste rutiner er ting som han trenger nå. Hehe, jeg hadde faktisk frivillig meldt meg på noe slikt selv, men nå liker jeg fysisk aktivitet og rutiner jeg da XD

 

Taurean, til og med du er nok enig i at de tingene kan hjelpe på usikkerhet og eventuell depresjon han måtte sitte inne med... spesielt om han har noen diagnoser så trenger han i hvertfall fysisk aktivitet og faste rutiner.

 

Jeg kjenner en som går på NAV og fikk innvilget uføre fordi han hadde lettere dysleksi og fikk påvist diabetes. Det eneste han gjør i dag er å råtne mentalt på reven og spille xbox/ps/pc og ser på serier. Jeg så at han ble først oversett av idiot foreldre som ikke skjønte bedre og gjorde INGEN TING. Foreldrene brydde seg ikke filla og var borte nesten hele tiden med andre ting, enten det var jobb, turer eller fest med venner. De så jo sløve ut begge to. Skolen gjorde ikke nok for å hjelpe han med mestringsfølelsen og han ramlet ut. Og NAV er siste instans som bare gir opp.

 

Nei, frack heller, dette er svikt på alle nivåer... han her er jo "bare" 25 med utdannelse så man må bare gjøre noe før det går for langt, en saftig wake up call. Så klart, du skal ikke finne deg i at han kjefter på deg, da må du være voksen nok til å si i fra og gi han valget før han møter konsekvensen(e). Og slikt må komme med en gang - ikke etter mange år.

 

Silkehansker eller puter under armene gagner ingen og skader mer enn det løser.

Endret 21. juli 2018 av herbiwere

[Gaardon]

Tja militæret brukte jo å være en slags «bootcamp» før i tiden. Nå skal det sies at mange har nok hatt godt av den tiden de hadde i militæret også. Sånn generelt sert ville nok obligatorisk værnerplikt ville vært veldig bra for veldig mange.

[Corp Por]

Nå tar det litt av andre veien igjen

 

Påtvungen militærtjeneste er i hvertfall skadelig for enkelte.

 

Enig i at man somregel bruker hammer for å slå inn spiker, men å dra frem ei rifle blir vel drøyt - samtidig er det svært kostbart.

 

Da burde det være både billigere og mindre inngripende å pålegge samtlige foreldre kurs ved visse intervaller. Ikke nødvendigvis for å pålegge endring, men for å opplyse. De fleste problemer ungdom og barn utvikler kan nok avverges med nok info. - men nå sporer tråden fullstendig av her

[IntelAmdAti]

Nå tar det litt av andre veien igjen

 

Påtvungen militærtjeneste er i hvertfall skadelig for enkelte.

 

Enig i at man somregel bruker hammer for å slå inn spiker, men å dra frem ei rifle blir vel drøyt - samtidig er det svært kostbart.

 

Da burde det være både billigere og mindre inngripende å pålegge samtlige foreldre kurs ved visse intervaller. Ikke nødvendigvis for å pålegge endring, men for å opplyse. De fleste problemer ungdom og barn utvikler kan nok avverges med nok info. - men nå sporer tråden fullstendig av her

Pålegge alle foreldre å gå på kurs ved visse intervaller.

 

Det ville hatt null innvirkning, blir som svenskene som lager brosjyrer om at håndgranater er farlige.

 

Men det overrasker meg ikke om noe slikt implementeres, og så tar det 10-15 år før noen innser at tiltaket hadde null effekt.

[Luske_Ludvig]

Jeg begrenser internett hjemme. Enkelt å sette opp på Asus-router. Ingen Internett når det nærmer seg leggetid

[Bloatlord]

Må vel ha penger for å flytte og bo noe sted? Virker som han må presses ut i jobb

[Taurean]

Seriøst?  La meg sitere: "Dermed blir alt rent tilfeldig, de med spissest albuer og mest penger kommer først frem, etikken havner i baksetet."

 

Ikke alene glorifiserer han de som ikke ønsker å bidra i samfunnet og at disse flotte menneskene aldri har skylden selv (det er enten samfunnet, foreldrenes, naboens eller du som leser sin skyld), men han klarer jammen også samtidig å nedgjøre jobben alle vi andre gjør.  Gjør du en ærlig jobb hver dag og derfor får til noe, er det ikke fordi du er god og arbeidssom, neida, det er faktisk 1) helt tilfeldig, 2) du har spisse albuer, 3) du har sikkert arvet masse penger, og 4) du har ingen etikk.  Og påpeker man dette er er feil, er det drittslenging.  

 

Du tar ting jeg skriver fullstendig ut av kontekst, tillegger meg meninger jeg ikke har, og skriver bare dritt om meg for å høste billig popularitet! Ekstremt dårlige verdier og holdninger! Posten din er rapportert og krevet fjernet, akkurat som at min ble fjernet.

 

Jeg har aldri skrevet at suksess skyldes tilfeldigheter, eller noe av det andre du skrev!

 

Men la meg spørre deg noen spørsmål som jeg vil du svarer ærlig på!:

 

1) Mener du at alle som ikke jobber er noen late snyltere som bare er bortskjemte (forvokste) drittunger?

 

2) Har du noen gang opplevd mobbing, trakassering, utestenging, utfrysing, tyrannisk lederskap, på en arbeidsplass?

 

3) Har du noen gang opplevd å ikke ha noen solid inntekt, eller økonomisk grobunn? Har du i så fall opplevd at denne har blitt truet av psykologiske forhold skapt av tillitspersoner? Hvis ikke, hvordan kan du da overhodet forvente at du skal forstå personen det dreier seg om i tråden her sin situasjon?? Hvis du ikke har møtt -noen- vegger i livet ditt, hvordan skal du forvente å kunne lede noen ut fra en fastlåst situasjon?

 

4) Har du opplevd motgang hjemmefra, eller har du bare hatt positiv støtte hele oppveksten? Vet du hva det vil si å ikke føle å ha et stabilt grunnlag å vokse opp fra her i livet?

 

5) Har du opplevd manipulasjon fra personer i livet som du er forventet å ha tillit til, tillitspersoner (foreldre, arbeidsgivere, lærere osv)?

 

6) Når du skriver "ikke ønsker å bidra", tror du virkelig det er så enkelt som at noen ikke ønsker å bidra?? Eller tror du -kanskje- det er noen andre faktorer her i samfunnet som spiller inn? Når det er dedikert hele studieretninger til faget psykologi, mener du virkelig at alt er så lett som du prøver å beskrive??

 

7) Har du overhodet en forståelse av det psykososiale, sosioøkonomiske og fundamentalt psykologiske spillet vi lever i i det vestlige samfunn? Det er tydelig tegn bare i posten du skrev om meg der, at du ikke har det. Du tar andres meninger ut av kontekst. Du viser at du synes at om folk ikke jobber, så er det ene og alene deres egen skyld. Du forstår ikke at alle de grunnene jeg nevnte i andre spørsmål faktisk er en faktor i manges liv.

Endret 22. juli 2018 av Taurean

[Taurean]

Har alltid lurt på hvorfor noen foreldre "velger" å ikke gi sine barn både kjærlighet OG plikter/disiplin? Det er jo grenser til mishandling om man ikke gir dem noe å vokse på og mestre noe, enn å bare la dem ture som de vil, for det fungerer ikke i lengden.

 

Og hvorfor har ikke vi ikke "bootcamp" her i landet? Fysisk aktivitet, disiplin, positiv drahjelp, støtte, og faste rutiner er ting som han trenger nå. Hehe, jeg hadde faktisk frivillig meldt meg på noe slikt selv, men nå liker jeg fysisk aktivitet og rutiner jeg da XD

 

Taurean, til og med du er nok enig i at de tingene kan hjelpe på usikkerhet og eventuell depresjon han måtte sitte inne med... spesielt om han har noen diagnoser så trenger han i hvertfall fysisk aktivitet og faste rutiner.

 

Jeg kjenner en som går på NAV og fikk innvilget uføre fordi han hadde lettere dysleksi og fikk påvist diabetes. Det eneste han gjør i dag er å råtne mentalt på reven og spille xbox/ps/pc og ser på serier. Jeg så at han ble først oversett av idiot foreldre som ikke skjønte bedre og gjorde INGEN TING. Foreldrene brydde seg ikke filla og var borte nesten hele tiden med andre ting, enten det var jobb, turer eller fest med venner. De så jo sløve ut begge to. Skolen gjorde ikke nok for å hjelpe han med mestringsfølelsen og han ramlet ut. Og NAV er siste instans som bare gir opp.

 

Nei, frack heller, dette er svikt på alle nivåer... han her er jo "bare" 25 med utdannelse så man må bare gjøre noe før det går for langt, en saftig wake up call. Så klart, du skal ikke finne deg i at han kjefter på deg, da må du være voksen nok til å si i fra og gi han valget før han møter konsekvensen(e). Og slikt må komme med en gang - ikke etter mange år.

 

Silkehansker eller puter under armene gagner ingen og skader mer enn det løser.

 

Jeg mener at så lenge det finnes en gulrot, så klarer folk å disiplinere seg selv. Folk flest er svært flinke til å piske seg selv. De aller, aller fleste vet selv når de gjør noe feil her i livet. Vi mennesker er sosiale vesener, og vi plukker opp sosiale koder veldig fort.

 

Det er én ting å si fra når noen gjør noe galt, men det er -måten- det sies fra på som spiller en aller størst rolle!

 

Denne personen du kjenner, og foreldrene hans, som du nevner, er jo et kroneksempel på hva jeg skriver om! Foreldre som setter barn til verden, uten å ha et snev av selvinnsikt og refleksjonsevne. Da er sjansen i hvert fall mye høyere for at barnet får de samme verdiene selv, enn hvis det hadde vært motsatt. Dette mener tydeligvis "tigerdyr" er helt irrelevant!

 

Jeg mener at den eneste måten å få bukt med dette problemet på, ikke bare i norge, men hele verden, er å få inn psykologi/personlig utvikling, og økonomi, inn som fag i skolene. Siden tydeligvis så mange ikke lærer det i hjemmet, så må det inn som fag i offentlig institusjon. Det er så langt jeg kan se den eneste solide løsningen på slike friksjoner.

 

Man kan egentlig ikke dømme foreldre, for problemet er at vi ikke lærer nok om disse to fagene i skolen. Staten sitter på masse fin informasjon, men det tilbakeholdes. Det er viktigere at vi lærer om brøk, algebra, diktanalyse, pluskvamperfektum og bøye verb i hundrevis på hundrevis av timer, enn å faktisk innføre noen få timer hver uke hvor man prater om hvordan psyken vår fungerer, og hvordan å skrive og vedlikeholde et livsbudsjett, legge en livsplan, tenke over karriere og yrke, planlegge en investering for å sikre seg økonomisk!

 

Så man skal ikke være for rask med å dele ut fordømmelse! Det blir sikkert overfladisk og tåpelig for mange, men det er som sitat fra hobbiten: "True courage is not knowing when to take a life, but when to spare one!"

[BuffyAnneSummers]

Lurer på hvor mye projektering som er med i bildet her, for du tar jo å antar at TS sin sønn er syk uten noe som helst grunnlag for det. Hadde det vært en del av helheten så hadde nok TS sett at det var viktig nok til å ta med når TS vil få sønnen ut av huset. 

[Gloria]

Det å presse folk har ofte en god virkning, systemet er der for de som faller, familie også selvsagt, men de får aldri testet ut sine egne vinger hvis vi alltid skal stå der hele tiden for støtte.

Det er sant, men da bør man jo ha et ordentlig støttenettverk å falle tilbake på om ting skulle slå feil, noe det ser ut til at fyren ikke har. Her snakker jeg ikke om å sy puter under armene, men enkel og grei empati. TS nevner at de krangler og det er jo ikke noe godt utgangspunkt. Så for meg virker det som han står helt alene. I tillegg ser han ut til å ha problemer med selvregulering og mestring grunnet neglisjering av foreldrene, så dette her er jo nesten dømt til å feile hvis man bare sender han ut. Han kommer bare til å fortsette som før, bare enda mer ensom. Psykolog er jo veldig hit and miss, men med mindre foreldrene skjerper seg vet jeg helt ærlig ikke hvem andre som kan være der for ham. Så kanskje psykolog er det beste.

[8DX8QO0Y]

Det er ikke alle som lykkes i livet.

[BuffyAnneSummers]

Det er sant, men da bør man jo ha et ordentlig støttenettverk å falle tilbake på om ting skulle slå feil, noe det ser ut til at fyren ikke har. Her snakker jeg ikke om å sy puter under armene, men enkel og grei empati. TS nevner at de krangler og det er jo ikke noe godt utgangspunkt. Så for meg virker det som han står helt alene. I tillegg ser han ut til å ha problemer med selvregulering og mestring grunnet neglisjering av foreldrene, så dette her er jo nesten dømt til å feile hvis man bare sender han ut. Han kommer bare til å fortsette som før, bare enda mer ensom. Psykolog er jo veldig hit and miss, men med mindre foreldrene skjerper seg vet jeg helt ærlig ikke hvem andre som kan være der for ham. Så kanskje psykolog er det beste.

 

Vi alle står alene til syvende og sist. Foreldrene kan være der men det er selvfølgelige grenser for hvor mye de burde hjelpe til. 

[Bloatlord]

 

Vi alle står alene til syvende og sist. Foreldrene kan være der men det er selvfølgelige grenser for hvor mye de burde hjelpe til.

Nei nei NeI! Ro deg ned nå! Ikke alene! Ikke alene nei!

[BuffyAnneSummers]

Vi blir født alene, vi dør alene, det er kun oss selv som kan gjøre så vi går fremover i livet og utvikler oss istedenfor å bare sitte foran skjermen og visne hen og dø. 

Du er alene, jeg er alene, vi er alle alene om ansvaret for oss selv.