Gå til innhold

Historisk høye strømpriser


Anbefalte innlegg

 

Dei har gått til avgifter, til utbyte til stat, kommunar og fylkeskommunar, og til å byggje straumnett. Nei, vi betaler ikkje for at tyskarar og danskar skal få billigare straum. Kvifor diktar du opp slikt tull? På grunn av lite nedbør i år kjem vi til å måtte importere straum til vinteren. Om den straumen ikkje var tilgjengeleg, er alternativet gasskraftverk og rasjonering. Det er mykje dyrare. Statnett tener dessutan pengar på handelen, ved å selje dyrt og kjøpe billig, og inntektene går til å redusere nettleiga.

Tull? Vi betaler jo heftig nettleie for å kunne presse prisen på strøm til norske forbrukere opp på EU-nivå. Alt for disse hellige utenlandskabler som raserer goder for norske forbrukere og norsk industri.

 

Alltid, når eg trur botnen er nådd for kunnskapsnivået til dei som deltek i ordskiftet under artiklane til tu.no, er det nokon som skal brilliere med at dei kan mindre enn absolutt alle andre om eit emne, og ikkje er i stand til å ta til seg ny kunnskap…

 

Med fare for å repetere meg sjølv: Du tek feil.

 

Utlandskablane gjev netto reduksjon i nettleiga. Dokumentasjon (repetisjon til glede for nye lesarar og sikker til irritasjon for dei som ikkje vil lese):

https://e24.no/energi/nederland/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene/23961797

 

Nettselskapet ditt skal ha ei oversikt over kva nettleiga di går til. Det er hovudsakleg avgifter til staten og til drift av sjølve nettet. Det går òg nokre få øre til sentralnettet, men inntekter frå utlandssambanda betaler mykje av den rekninga. I tillegg gjev utlandssamabda redundans til innanlands overføring, slik at vi sparer utgifter til bygging av nett. Det hadde vorte veldig tett med kraftliner og sårbart samband nedover Nordland om vi skulle klart overføringa der utan samband til Sverige, til dømes. Aust-Finnmark er avhengig av sambandet til Finland. Kapasiteten gjennom Finnmark er ikkje stor nok til at Aust-Finnmark kan forsynast 100% frå Noreg gjennom vinteren, so vi eksporterer til Finland i Troms og via Sverige, og importerer i Finnmark. NO3 med aluminiumsverket i Sunndalsøra som største forbrukar, er òg heilt avhengig av samband til Sverige for å kunne ha nok kraft til heile vinteren. Både Sverige og Finland er EU-medlemmer. Eg er neimen ikkje sikker på om du veit det ein gong..

Endret av Sturle S
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Alltid, når eg trur botnen er nådd for kunnskapsnivået til dei som deltek i ordskiftet under artiklane til tu.no, er det nokon som skal brilliere med at dei kan mindre enn absolutt alle andre om eit emne, og ikkje er i stand til å ta til seg ny kunnskap…

 

Med fare for å repetere meg sjølv: Du tek feil.

 

Utlandskablane gjev netto reduksjon i nettleiga. Dokumentasjon (repetisjon til glede for nye lesarar og sikker til irritasjon for dei som ikkje vil lese):

https://e24.no/energi/nederland/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene/23961797

 

Nettselskapet ditt skal ha ei oversikt over kva nettleiga di går til. Det er hovudsakleg avgifter til staten og til drift av sjølve nettet. Det går òg nokre få øre til sentralnettet, men inntekter frå utlandssambanda betaler mykje av den rekninga. I tillegg gjev utlandssamabda redundans til innanlands overføring, slik at vi sparer utgifter til bygging av nett. Det hadde vorte veldig tett med kraftliner og sårbart samband nedover Nordland om vi skulle klart overføringa der utan samband til Sverige, til dømes. Aust-Finnmark er avhengig av sambandet til Finland. Kapasiteten gjennom Finnmark er ikkje stor nok til at Aust-Finnmark kan forsynast 100% frå Noreg gjennom vinteren, so vi eksporterer til Finland i Troms og via Sverige, og importerer i Finnmark. NO3 med aluminiumsverket i Sunndalsøra som største forbrukar, er òg heilt avhengig av samband til Sverige for å kunne ha nok kraft til heile vinteren. Både Sverige og Finland er EU-medlemmer. Eg er neimen ikkje sikker på om du veit det ein gong..

 

Jepp, det er store summer som er spart i nettleie på grunn av utelandskablene..... hallo, er det mulig å gå på slik gladprat uten å tenke seg litt om?

 

https://www.industrienergi.no/2017/05/23/kabelagentenes-kreative-bruk-tall/

 

Som sagt, det finnes mange sannheter her.... 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jepp, det er store summer som er spart i nettleie på grunn av utelandskablene..... hallo, er det mulig å gå på slik gladprat uten å tenke seg litt om?

 

https://www.industrienergi.no/2017/05/23/kabelagentenes-kreative-bruk-tall/

 

Som sagt, det finnes mange sannheter her....

Sjå kven som skriv. Hogne Hongset er ein kjend forkjempar for norske gasskraftverk. Sjå til dømes her: https://hognehongset.wordpress.com/2012/08/28/kjell-magne-pilatus-2/

 

Gasskraftverk ville gjeve oss mykje høgare straumprisar enn det vi kan få til med utlandskablar. Utlandskablane gjer òg at vi får produsert meir straum enn vi elles kunne gjort, m.a. i flaumperiodar. Vi får òg importert mykje svært billig kraft om vinteren, når andre land i Nord-Europa har overskot. I tillegg får vi inntekter frå døgn-variasjonar.

 

Det stemmer at det ikkje har so mykje å seie for industri som går for full maskin heile året at straumen vert billigare om vinteren og dyrare om sommaren og at prisen varierer meir gjennom døgeret, men for dei aller fleste vanlege forbrukarar gjev det ein netto reduksjon på straumrekninga for heile året.

Lenke til kommentar

Sjå kven som skriv. Hogne Hongset er ein kjend forkjempar for norske gasskraftverk. Sjå til dømes her: https://hognehongset.wordpress.com/2012/08/28/kjell-magne-pilatus-2/

 

Gasskraftverk ville gjeve oss mykje høgare straumprisar enn det vi kan få til med utlandskablar. Utlandskablane gjer òg at vi får produsert meir straum enn vi elles kunne gjort, m.a. i flaumperiodar. Vi får òg importert mykje svært billig kraft om vinteren, når andre land i Nord-Europa har overskot. I tillegg får vi inntekter frå døgn-variasjonar.

 

Det stemmer at det ikkje har so mykje å seie for industri som går for full maskin heile året at straumen vert billigare om vinteren og dyrare om sommaren og at prisen varierer meir gjennom døgeret, men for dei aller fleste vanlege forbrukarar gjev det ein netto reduksjon på straumrekninga for heile året.

 

Tror du allikevel fikk med deg poenget hans?

 

Det flotte overskuddet på 674 millioner utgjør 0,1 øre per kWh, mens økningen i strømprisen på grunn av utenlandskablene garantert er i størrelsen hele ører per kWh..

 

Vi sparer nesten ingenting - noe man skryter av - mens vi må betale mange ganger mer - blir nesten ikke nevnt.

 

For det må være flott å kunne skrive at vi har spart hele 674 millioner i nettleie, mens nye utenlandskabler bare kommer å koste oss 2 øre ekstra per kWh

 

Høres fantastisk ut - ikke sant? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Sjå kven som skriv. Hogne Hongset er ein kjend forkjempar for norske gasskraftverk. Sjå til dømes her: https://hognehongset.wordpress.com/2012/08/28/kjell-magne-pilatus-2/

 

Gasskraftverk ville gjeve oss mykje høgare straumprisar enn det vi kan få til med utlandskablar. Utlandskablane gjer òg at vi får produsert meir straum enn vi elles kunne gjort, m.a. i flaumperiodar. Vi får òg importert mykje svært billig kraft om vinteren, når andre land i Nord-Europa har overskot. I tillegg får vi inntekter frå døgn-variasjonar.

 

Det stemmer at det ikkje har so mykje å seie for industri som går for full maskin heile året at straumen vert billigare om vinteren og dyrare om sommaren og at prisen varierer meir gjennom døgeret, men for dei aller fleste vanlege forbrukarar gjev det ein netto reduksjon på straumrekninga for heile året.

 

Tror du allikevel fikk med deg poenget hans?

 

Det flotte overskuddet på 674 millioner utgjør 0,1 øre per kWh, mens økningen i strømprisen på grunn av utenlandskablene garantert er i størrelsen hele ører per kWh..

 

Vi sparer nesten ingenting - noe man skryter av - mens vi må betale mange ganger mer - blir nesten ikke nevnt.

 

For det må være flott å kunne skrive at vi har spart hele 674 millioner i nettleie, mens nye utenlandskabler bare kommer å koste oss 2 øre ekstra per kWh

 

Høres fantastisk ut - ikke sant? 

"Kommer til å koste oss x øre ekstra" bør komme saman med "kommer til å gi oss en ytterligere reduksjon på x øre i nettleige".

 

Du må òg sjå kablane i samanheng. Tyskland er ikkje spesielt hissige på å importere straum. Tyskland er motstandar av ein modell vi har i Norden, med fri handel over grensene berre basert på pris og auksjonar. Tyskland har eit veldig tungvint system med ei enkelt prissone i heile landet, der dei betaler kraftprodusentar for å flytte produksjon frå ein del av landet til ein annan ved behov. For at ikkje dette behovet skal kunne utløysast ved import av kraft, vil Tyskland leggje restriksjonar på import. Dette er eit stridstema mellom Danmark og Tyskland, men og elles i EU er det strid om den nordiske modellen med frihandel, og ACER kjem sannsynlegvis til å ende med eit system der land kan reservere ein del av kapasiteten i utlandssambanda til styring basert på andre mekanismar enn marknaden. Mindre frihandel enn i Norden, med andre ord. Nord-Tyskland, der NORD.LINK kjem inn, har ofte overskot som gjer at Tyske straumkundar betaler vindtkraftprodusentar for å stenge ned, samstundes som dei betaler gasskraftverk lenger sør for å fyre opp. Då kan straumprisen i Tyskland likevel vere ganske høg, trass overproduksjonen i nord. Då vil ikkje Tyskland importere kraft frå Noreg eller Danmark, berre for å måtte betale for nedstenging av meir vindkraft.

 

I Norden handterer vi dette ved å dele opp landet i ulike prisområde etter der flaskehalsane i nettet er i staden. Det systemet stretar Tyskland imot.

 

Difor er eg ikkje spesielt redd for at eksport til Tyskland kan heve norske kraftprisar. NorthConnect kan derimot løyse opp ein flaskehals i Noreg. NO5, som kabelen går frå, har ofte lågare pris enn resten av landet pga høg produksjon og flaskehalsar i nettet. NorthConnect løyser det problemet veldig effektivt. Samstundes får vi importert frå Tyskland gjennom NORD.LINK. Nettoeffekten av dei to sambanda er 1,4 GW høgare overføringskapasitet frå NO5 til NO2 utan at vi gjer store investeringar som medfører høgare nettleige. Tvert imort kjem Statnett til å tene gode pengar på handelen, slik at vi får ned nettleiga.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Greit nok, er masse som kan skje med utenlandskablene og utbedring i nettet rundt dette.

 

Men du gjør et poeng av kanskje en femmer i besparelse for husstander - mens i virkeligheten så påfører dette en økning i strømutgifter for husstandene som måles i hundrelapper. Per år.

 

Ikke du - men Statnett synes jeg har en skikkelig råtten måte å presentere tallene på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kan du fortelle meg hvornår du fikk gratis strøm eller endog betalt for å bruke strøm? nei, tenkte meg det.

 

Det henvises alltid til myten at kraft vi importerer er "miljøvennlig vindkraft" fra Danmark, men faktum er at det danske energibehovet dekkes av 50% vindkraft og 50% fossil forbrenning/varmekraftverk rundt omkring.

 

https://da.wikipedia.org/wiki/Skærbækværket

 

Med andre ord, i den grad danskene har overskudd av vind, ville det da ikke være mer naturlig å bruke det innenlands for å erstatte olje og gass forbrenning  i ymse kraftverk og få penere statistikk på CO2 ? (og til og med gratis strøm i følge deg)

De gjør jo det, men ettersom det ikke blåser hele året tilsvarer 50% mye mer enn 100% når det er nok vind, natt og helg.

 

Negativ strømpris er reell både i Danmark og Tyskland og antagelig i flere europeiske land. Det varer bare noen få timer ad gangen og skyldes reguleringsproblemer. I Tyskland mener jeg at det skyldes at kullkraftverkene ikke klarer å regulere ned raskt nok når forbruket synker fort.

 

Informasjonen om Skærbækværket i Wikipedia er for gammel. Idag bruker dette kraftverket treflis og bare litt naturgass.

https://orsted.com/da/Aabent-hus

Det er et trinn på vegen mot 100% fossilfri energiforsyning i Danmark.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette er da en underlig debatt. Mange her synes å mene at vi strømbrukere i Norge blir flådd av grådige kapitalister, og at strømmen generelt er altfor dyr. Realiteten er en helt annen.

 

1. Norske strømpriser blant de laveste i verden.

I Danmark er prisene omtrent 3 ganger så høye, og det er typisk for andre land også.

Danskene betaler omtrent like mye som oss for strøm, selv om de bruker bare en tredjedel så mye.

 

2. Norsk lønnsnivå er blant de høyeste i verden, så de fleste har ingen problem med å betale for strømmen.

 

3. Forskjellene mellom fattige og rike i Norge er blant de laveste i verden.

 

4. I den grad strømproduksjon og strømnett går med overskudd er det stort sett stat og kommuner som tjener på det. Det vil si at overskuddet kommer oss innbyggere til gode gjennom lavere skatt eller bedre tjenester.

 

Jeg skjønner jo at dette ikke biter på de som mener at offentlige midler forsvinner i et stort hull og ikke kommer oss innbyggere til nytte.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

AMS boksen i seg sjøl sparer oss ikke for en eneste kw/t eller krone.

 

En kunde som bruker strøm etter sitt sedvanlige mønster, vil få høyere utgifter når effektprising etterhvert innføres nasjonalt og AMS boksen brukes for å fjernavlese kundens effekttopp.

 

Tiltross for ditt evige mantra om det motsatte.

 

Nei AMS boksen koster oss/netteiere penger. Men omleggingen til effektbasert prising skal bidra til reduserte utgifter. Dette vill tiden såklart vise, men det er målet med installasjonene.

 

Og nei, dette stemmer ikke:

 

En kunde som bruker strøm etter sitt sedvanlige mønster, vil få høyere utgifter når effektprising etterhvert innføres nasjonalt og AMS boksen brukes for å fjernavlese kundens effekttopp.

 

 

Det vet jeg da jeg har sjekket det selv, logget AMS verdier og sett på forslaget som er lagt frem og regnet på det. Med ingen inngrep vill jeg spare masse penger i nettleie. I tillegg viser beregninger gjort av NVE at 80% havner innenfor +/- 10%. 

 

Så det er vell heller du som driver med evig mantra om noe du ikke forstår deg på eller har sjekket i det hele tatt. Logger du i det hele tatt AMS verdier? Aner du effektbehovet ditt, eller til den gjennomsnittlige nordmann? 

 

Dette stemmer heller ikke:

 

 AMS boksen brukes for å fjernavlese kundens effekttopp.

 

Hver time(eller hver halvtime av hengig av måler) spytter måleren ut målerstand, det er denne som brukes til å beregne en snitteffekt over den siste timen som igjen blir grunnlaget for nettleien m.m.

Det er greit å være påståelig. Men kjenner du virkelig til hvordan dette blir i fremtiden. Med Acer. Med varierende priser avhengig av når man forbruker. Er du trygg på at kravet til bunnlinjen ikke vil øke. Tror du ikke kablene til Europa vil kunne innvirke på mengden strøm tilgjengelig i Norge og således også prisene.

Jeg er rimelig sikker på at prisene vil gå opp. De vil harmoniseres med Europa når vi om noen år sender stadig mer strøm ut av landet.

Lenke til kommentar

Det er greit å være påståelig. Men kjenner du virkelig til hvordan dette blir i fremtiden. Med Acer. Med varierende priser avhengig av når man forbruker. Er du trygg på at kravet til bunnlinjen ikke vil øke. Tror du ikke kablene til Europa vil kunne innvirke på mengden strøm tilgjengelig i Norge og således også prisene.

Jeg er rimelig sikker på at prisene vil gå opp. De vil harmoniseres med Europa når vi om noen år sender stadig mer strøm ut av landet.

Jeg forholder meg til det vi vet i dag(ref forslagene som foreligger vedrørende ams) og ikke synsing.

Lenke til kommentar

Dette er da en underlig debatt. Mange her synes å mene at vi strømbrukere i Norge blir flådd av grådige kapitalister, og at strømmen generelt er altfor dyr. Realiteten er en helt annen.

 

1. Norske strømpriser blant de laveste i verden.

I Danmark er prisene omtrent 3 ganger så høye, og det er typisk for andre land også.

Danskene betaler omtrent like mye som oss for strøm, selv om de bruker bare en tredjedel så mye.

 

2. Norsk lønnsnivå er blant de høyeste i verden, så de fleste har ingen problem med å betale for strømmen.

 

3. Forskjellene mellom fattige og rike i Norge er blant de laveste i verden.

 

4. I den grad strømproduksjon og strømnett går med overskudd er det stort sett stat og kommuner som tjener på det. Det vil si at overskuddet kommer oss innbyggere til gode gjennom lavere skatt eller bedre tjenester.

 

Jeg skjønner jo at dette ikke biter på de som mener at offentlige midler forsvinner i et stort hull og ikke kommer oss innbyggere til nytte.

 

Når jeg sjekket litt tall, så kom jeg frem til at Danmark har litt over dobbel strømpris i forhold til oss - og husstandene bruker mellom 20 til 25 % av vårt strømforbruk. Så dine tall er litt "unøyaktige". De har kanskje rundt halvparten av våre strømutgifter.

 

Men de har jo utgifter til annen energi i større grad enn oss.

 

Ellers synes nok de fleste at overskuddet på strømregningen skulle gått til utbedring av nett og kraftstasjoner - i stedet blir det en "skjult" skatt.

Lenke til kommentar

Det er greit å være påståelig. Men kjenner du virkelig til hvordan dette blir i fremtiden. Med Acer.

Korleis meiner du at ACER på nokon måte kan påverke dette?

 

Med varierende priser avhengig av når man forbruker.

Du kan få både fastpris og variabel pris den dag i dag. Dersom du vel fastpris er det finansielle aktørar i kraftmarknaden som tek risikoen for deg. Ei typisk fastpriskontrakt oppretta i fjor har ein pris på ca 30 øre/kWh, og den får du heile døgeret heile året. Den finansielle aktøren, anten det er Einar Aas eller eit kraftselskap, betaler differansen (no, sidan variabel åpris er mykje høgare) eller får fortenesta (i tilfelle variabel pris hadde vore lågare). Dette har absolutt ingenting, null og niks, med ACER å gjere. Det er systemet vi har hatt i Noreg i eit par tiår.

 

I framtida vonar eg vanlege forbrukarar òg kan få aktuell timepris som alternativ, men det er ingen som krev at du kjøper det alternativet. Dersom forbruket ditt er lite fleksibelt, kan du velje variabel grad av fastpris. Det er fordelen med å kunne handle straum fritt i ein open marknad.

 

Er du trygg på at kravet til bunnlinjen ikke vil øke. Tror du ikke kablene til Europa vil kunne innvirke på mengden strøm tilgjengelig i Norge og således også prisene.

Jeg er rimelig sikker på at prisene vil gå opp. De vil harmoniseres med Europa når vi om noen år sender stadig mer strøm ut av landet.

Dersom vi sender meir straum ut av landet, må vi òg produsere meir (eller bruke mindre). Det aukar overskortet og fører til at prisen ikkje stig so mykje likevel. Dessutan er det ei myte at kablane berre vert brukt til eksport. I tørre år, som i år, veret dei hovudsakleg brukt til import. Sør-Sverige, Danmark og Nederland har mykje vindkraft, og ofte stor overproduksjon med låge prisar som resultat. Den billige krafta importerer Statnett og sel til marknadspris i Noreg. Det pressar ned både kraftprisen, spesielt om vinteren, og nettleiga, fordi Statnett får forteneste frå handelen.
Lenke til kommentar

Når jeg sjekket litt tall, så kom jeg frem til at Danmark har litt over dobbel strømpris i forhold til oss

 

Skal ikke motsi deg, men når jeg har prøvd å google det, kommer jeg over at de har billigere strøm. Eksempler, som ikke er "cherry picking" men kommer opp som søkeresultat

 

https://ustekveikja.no/stromavtaler/

https://www.energiviborg.dk/stroem/bestil-stroem

https://www.aura.dk/el-og-energi/kob-strom/valg-el-aftale/

 

prisene inkluderer mva. og avgifter, og ligger rundt 50-60 øre kW/t

 

Her hjemme koster 1 kW/t med avgifter 1 krone stort sett.

Lenke til kommentar

 

Dersom vi sender meir straum ut av landet, må vi òg produsere meir (eller bruke mindre). Det aukar overskortet og fører til at prisen ikkje stig so mykje likevel. Dessutan er det ei myte at kablane berre vert brukt til eksport. I tørre år, som i år, veret dei hovudsakleg brukt til import. Sør-Sverige, Danmark og Nederland har mykje vindkraft, og ofte stor overproduksjon med låge prisar som resultat. Den billige krafta importerer Statnett og sel til marknadspris i Noreg. Det pressar ned både kraftprisen, spesielt om vinteren, og nettleiga, fordi Statnett får forteneste frå handelen.

 

Nå synes jeg du skal slutte med å påstå at vi får billigere strøm og nettleie av utenlandskablene. Det er bred enighet om at utenlandskablene øker strømprisen for oss - uenigheten er hvor mye.

 

Og som du vet er nettleiesenkingen kanskje i beste fall en tyvendedel av økningen i strømpris - altså ikke verdt å ta med i diskusjonene en gang. 

Lenke til kommentar

Skal ikke motsi deg, men når jeg har prøvd å google det, kommer jeg over at de har billigere strøm. Eksempler, som ikke er "cherry picking" men kommer opp som søkeresultat

 

https://ustekveikja.no/stromavtaler/

https://www.energiviborg.dk/stroem/bestil-stroem

https://www.aura.dk/el-og-energi/kob-strom/valg-el-aftale/

 

prisene inkluderer mva. og avgifter, og ligger rundt 50-60 øre kW/t

 

Her hjemme koster 1 kW/t med avgifter 1 krone stort sett.

 

https://www.ge.no/geavisa/hva-koster-strommen-resten-av-europa

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...