Historisk høye strømpriser

[Tor C]

Jeg? Jeg har 100% styr på dem og viser til det jeg, jeg klarer å fange opp hva som blir sagt på en video og vise til det. Du kommer bare med latterlige påstander fra vill fantasi, du har ikke vist til ett eneste tall, beregning eller noe annet. Ikke klarer du å avslutte heller, som du nå er på 2 gangen. Kanskje du klarer det nå.

 

Takk det samme...

 

3. gang: Jeg har vist til 3 kilder, deriblant en som er den samme som din. Samtlige støtter min påstand. Ingen, selv ikke din egen støtter din påstand. Ferdig. 

[Sturle S]

 

- allikevel, har vi EKSPORTERT mer enn vi har importert siste uka? Er det bare for å få overskrifter som bekrefter prisøkningen?http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Import-og-eksport/

Kapp utenlandskablene og vi klare oss veldig fint helt alene.

I fjor var det meir nedbør enn normalt. Då hadde vi ein netto-eksport på 16 TWh. I år har det komme 22 TWh mindre nedbør enn normalt. Det er lett å rekne ut kva resultatet vert.

 

Du kan gjerne kappe straumleidninga til huset ditt i vinter. Du klarer deg sikkert fint åleine, men ikkje press andre inn i ein slik situasjon. Mange, både folk og næringsliv, er avhengige av straum. Sjølv er eg glad for at vi har utlandskablane til å redde oss i denne situasjonen.

[Salvesen.]

3. gang: Jeg har vist til 3 kilder, deriblant en som er den samme som din. Samtlige støtter min påstand. Ingen, selv ikke din egen støtter din påstand. Ferdig. 

 

Ferdig for 3 gang altså, ikke værst. Men alle våre kilder viser det samme og er basert på samme beregning, altså at nettleien må opp 30% for å dekke kostnader. Min påstand var at AMS vill redusere dette. Noe også min kilde viser til, jeg har også anbefalt deg å lese høringsnotatet(noe du åpenbart ikke har gjort). At du fortsatt nekter for dette er din greie, men du driter deg bare ut. 

 

Spent på om det blir en fjerde runde jeg altså! 

[Tor C]

Ferdig for 3 gang altså, ikke værst. Men alle våre kilder viser det samme og er basert på samme beregning, altså at nettleien må opp 30% for å dekke kostnader. Min påstand var at AMS vill redusere dette. Noe også min kilde viser til, jeg har også anbefalt deg å lese høringsnotatet(noe du åpenbart ikke har gjort). At du fortsatt nekter for dette er din greie, men du driter deg bare ut. 

 

Spent på om det blir en fjerde runde jeg altså! 

 

 

Fjerde gang: Ferdig. 

[missi]

I fjor var det meir nedbør enn normalt. Då hadde vi ein netto-eksport på 16 TWh. I år har det komme 22 TWh mindre nedbør enn normalt. Det er lett å rekne ut kva resultatet vert.

 

Du kan gjerne kappe straumleidninga til huset ditt i vinter. Du klarer deg sikkert fint åleine, men ikkje press andre inn i ein slik situasjon. Mange, både folk og næringsliv, er avhengige av straum. Sjølv er eg glad for at vi har utlandskablane til å redde oss i denne situasjonen.

Og hadde vi ikke eksportert men brukt våre magasin til å lagre energien i så...

[Tor C]

I fjor var det meir nedbør enn normalt. Då hadde vi ein netto-eksport på 16 TWh. I år har det komme 22 TWh mindre nedbør enn normalt. Det er lett å rekne ut kva resultatet vert.

 

Du kan gjerne kappe straumleidninga til huset ditt i vinter. Du klarer deg sikkert fint åleine, men ikkje press andre inn i ein slik situasjon. Mange, både folk og næringsliv, er avhengige av straum. Sjølv er eg glad for at vi har utlandskablane til å redde oss i denne situasjonen.

 

 

Feil. Fjoråret var et helt normalt år. 2014 - 15,5 TWh. 2015- 14,7 TWh, 2016 - 16,4 TWh, 2017- 15,2 TWh.

 

Uten utenlandskabler så ville vi hatt en betydelig større magasinering fra år til. Det betyr ikke at det ville blitt billigere for forbrukerne, men det ville neppe blitt forsyningsproblemer.  

 

Det skjer aldri at magasinene er fulle. Dette er fordi disse kvasi-statlige selskapene forsøker å bruker kapitalistiske metoder. De har ingenting å tape på å tømme magasinene for mye, men mye å tape på å ikke tappe det. Det lønner seg ikke for dem å la være å tappe så lenge prisen i utlandet er positiv fordi hvis det er "underskudd i markedet" så kan de heve prisen.

 

Det er kun et fåtall "uår" siste par tiår, og underskuddet har sammenfalt med at det er tappet for mye for eksport. Hadde det ikke vært så mye eksport ville magasinene vært fullere. 

 

I et lukket marked så ville prisstigningen vært varslet flere måneder i forveien og forbrukerne ville i langt større grad innrettet seg. Det hjelper lite at strømmen er billig i juli når man fryser i januar.  

[Sturle S]

 

Hvorfor er det egentlig slik?

 

det kan man spørre seg om.

 

Ifølge NVE er fyllingsgraden i magasinene 60,1 % hvilket ikke høres faretruende lavt ut(?) men allikevel må vi betale for importert strøm til "kullkraft-pris"

Ikkje sjå deg blind på fyllingsgrada, som er låg for årstida. Det er eit magasin til, som ikkje synast på den statistikken, og det er snøen som ikkje har smelta. Det er rekordlite snø att i fjellet for denne årstida. Snøsmeltinga, som vanlegvis er på topp i juli, er meir eller mindre ferdig. I alle fall frå Trøndelag og sørover. Dvs at vi ikkje kan vente oss stort meir i magasina før vinteren, med mindre vi får skikkeleg haust-regn som òg kjem som regn i fjellet.

 

Interessant nok er prisen på den importerte straumen som regel lågare om vinteren enn om sommaren av to grunnar. Den eine er at Nord-Europa har mest vind frå september til mars. Nabolanda våre har stort overskot av kraft når det er mykje vind, og vi får kjøpt overskotet veldig billig. Det andre er at danske fjernvarmeverk uansett produserer fjernvarme om vinteren, og då ko-produserer straum med det same. Det løner seg nesten alltid, med mindre straumprisen er negativ. Den produksjonen kjem i tillegg til vindkrafta. Difor eksporterer Statnett som regel mykje om sommaren når snøsmeltinga (normalt) fører til overproduksjon og låge prisar her, og importerer billigare kraft om vintreren når prisane er lågare i utlandet. Det er eigentleg vinn-vinn for norske forbrukarar. Sidan vi har mykje elektrisk oppvarming i Noreg, er det norske straumforbruket ganske mykje høgare om vinteren enn om sommaren. I Sverige, Danmark og Finland er skilnaden mellom sommar- og vinterforbruk mykje mindre. Dermed er det berre bra for oss at straumprisen er høgare om sommaren enn om vinteren.

[Simen1]

Magasinene har to funksjoner: energilager og flomvern. De har ganske strenge regler med hvilket spenn av fyllingsgrad som tillates på ulike deler av året. Magasiner skal normalt aldri være fulle, men det kan likevel skje dersom det kommer ekstremt mye tilsig over lang tid. 100-årsflommer og sånt. På den andre siden skal magasinene aldri være helt tomme heller. Da det får store konsekvenser for forsyningssikkerheten og kan bety langvarige strømbrudd eller rasjonering. Begge deler setter liv og helse i fare.

 

Spennet de har til rådighet er regnet som godt innenfor både god forsyningssikkerhet og godt flomvern. Det er i det spennet de kan tjene penger og det gjør de selvsagt. Ikke noe galt i det så lenge både forsyningssikkerhet og flomvern er sikret gjennom offentlige reguleringer.

 

Du må gjerne synes at spennet er for vidt og at reguleringen burde vært ennå strengere, men da står man i fare for å ødelegge både for lønnsomhet, konkurransen i markedet og kan få redusert total energiproduksjon fordi selskapene blir mer opptatt av å gå på line for myndighetene når værmeldingen ikke er synkron med med forbruket.

Endret 10. juli 2018 av Simen1

[Sturle S]

 

I fjor var det meir nedbør enn normalt. Då hadde vi ein netto-eksport på 16 TWh. I år har det komme 22 TWh mindre nedbør enn normalt. Det er lett å rekne ut kva resultatet vert.

Feil. Fjoråret var et helt normalt år. 2014 - 15,5 TWh. 2015- 14,7 TWh, 2016 - 16,4 TWh, 2017- 15,2 TWh.

Det der er ikkje tal for nedbør. Blandar du saman tal for netto-eksport, som m.a. er avhengig av vintertemperaturar og industriproduksjon, med nedbør?

 

Nedbørsmengden her til lands var på 120 prosent av normalen i året som gikk. Siden år 1900 er det bare fem år som har vært våtere.

– https://www.aftenposten.no/norge/i/wE8OkG/2017-Et-av-de-vateste-arene-noensinne

 

Uten utenlandskabler så ville vi hatt en betydelig større magasinering fra år til. Det betyr ikke at det ville blitt billigere for forbrukerne, men det ville neppe blitt forsyningsproblemer.

Prøv å fortelle dette til den landsdelen med minst kapasitet for utveksling med naboland, som er Midt-Noreg (NO3). Dei hadde straumprisar på over 10 kroner/kWh for nokre år sidan, og har vore oppe i 2,50 kr/kWh i år.

 

Det hadde vorte veldig mykje dyrare for forbrukarane. No er det overskot av billig Nord-Europpeisk vindkraft som pressar ned prisane om vinteren for dei som bur i dei regionane som kan utveksle kraft med utlandet.

 

Det er definitivt fare for forsyningsproblem. Kva var det reservegasskraftverka kosta staten til slutt? Utan utlandskablane måtte vi hatt annan produksjonskapasitet i reserve, til dømes gasskraft.

 

Det skjer aldri at magasinene er fulle.

Jaudå, det er ikkje mange år sidan heller. Eg hugsar prisar ned i 2 øre/kWh i september, fordi magasina rann over. Det fekk store konsekvensar i form av flaumar som vart mykje større enn om magasina ikkje hadde vore fulle.

 

Dette er fordi disse kvasi-statlige selskapene forsøker å bruker kapitalistiske metoder. De har ingenting å tape på å tømme magasinene for mye, men mye å tape på å ikke tappe det. Det lønner seg ikke for dem å la være å tappe så lenge prisen i utlandet er positiv fordi hvis det er "underskudd i markedet" så kan de heve prisen.

Det du påstår her er at det ikkje finst konkurranse i markanden, og det har du delvis rett i. Staten har ei alt for dominerande rolle. Meir av kraftproduksjonen skulle vore privatisert. Med reell konkurranse ville dette vere eit nullsumspel. Dersom nokon aktørar sløsar med vatnet når risen er relativt låg, vil dei som sparer på vatnet vere dei som tener mest når det vert underskot seinare på året. Ergo vil det vere veldig dårleg økonomi å tappe magasina for mykje "berre prisen er positiv".

 

Det er kun et fåtall "uår" siste par tiår, og underskuddet har sammenfalt med at det er tappet for mye for eksport. Hadde det ikke vært så mye eksport ville magasinene vært fullere.

Vi har hatt ganske mange år med kraftunderskot sidan 2000.

 

I et lukket marked så ville prisstigningen vært varslet flere måneder i forveien og forbrukerne ville i langt større grad innrettet seg. Det hjelper lite at strømmen er billig i juli når man fryser i januar.

På grunn av utlandskablane får vi motsett sesongeffekt. Nabolanda har størst overskot om vinteren og mest avhengige av import om sommaren. Ergo fører kablane til høgare prisar om sommaren og lågare om vinteren. Det er bra for vanlege forbrukarar. Litt mindre bra for industrien.

[Tor C]

Det høres ut som at du lever i bakvendtland. Du påstår blant annet: 

 

Dermed er det berre bra for oss at straumprisen er høgare om sommaren enn om vinteren.

 

og 

 

Interessant nok er prisen på den importerte straumen som regel lågare om vinteren enn om sommaren av to grunnar.

 

 

Dette er new-speak på et helt nytt nivå. Billig er dyrt, dyrt er billig. 

 

 

Påstanden om at danske fjernvarmeanlegg har mer overskuddvarme om vinteren lar jeg være. 

[Mr.M]

Dermed er det berre bra for oss at straumprisen er høgare om sommaren enn om vinteren.

 

bortsett fra at vi fra nå av muligens aner konturene av en ny trend, høy pris om sommeren og enda høyere til vinteren.

 

pga. politiske vedtak i EU har prisen både kull, gass økt, og CO2 kvoter tredoblet pris. Vi kan fort oppleve at ikke noe blir som før.

[Sturle S]

 

I fjor var det meir nedbør enn normalt. Då hadde vi ein netto-eksport på 16 TWh. I år har det komme 22 TWh mindre nedbør enn normalt. Det er lett å rekne ut kva resultatet vert.

 

Du kan gjerne kappe straumleidninga til huset ditt i vinter. Du klarer deg sikkert fint åleine, men ikkje press andre inn i ein slik situasjon. Mange, både folk og næringsliv, er avhengige av straum. Sjølv er eg glad for at vi har utlandskablane til å redde oss i denne situasjonen.

Og hadde vi ikke eksportert men brukt våre magasin til å lagre energien i så...

So hadde vi hatt eit problem til.

 

Vi har ikkje store nok magasin som eignar seg for lagring til dårlege år. I alle fall ikkje når avviket frå normalen er so høgt som i år. Skulle vi ikkje hatt noko kraftutveksling med utlandet i fjor eller i år, hadde magasina rent over i fjor haust, vi hadde fått mykje større flaumar og vi hadde vore i akkurat same knipe i år.

 

Hugs at straumproduksjonen hadde vore mykje lågare utan eksport. I mars var straumprisen nede i einsifra øre pga stor snøsmelting. Det overskotet vi kunne eksportere fekk vi godt betalt for, og kan sannsynlegvis importere attende billigare til vinteren. Alternativet hadde vore å berre la det renne forbi turbinane. Utan kablane før vi difor mindre overskot i eit normalår òg.

[Sturle S]

Det høres ut som at du lever i bakvendtland. Du påstår blant annet: 

 

Dermed er det berre bra for oss at straumprisen er høgare om sommaren enn om vinteren.

og 

Interessant nok er prisen på den importerte straumen som regel lågare om vinteren enn om sommaren av to grunnar.

Dette er new-speak på et helt nytt nivå. Billig er dyrt, dyrt er billig. 

Var det ombytinga av rekkefylgja på sommar og vinter som forvirra deg?

 

Påstanden om at danske fjernvarmeanlegg har mer overskuddvarme om vinteren lar jeg være.

Det har eg ikkje hevda.

 

Når eit fjernvarmekraftverk produserer varme, køyrer dei fyrst dampen gjennom ein turbin. Kondenseringa av dampen overfører varme til fjernvarme-nettet. Dermed stig kraftproduksjonen med varmeproduksjonen. Dei kan sjølvsagt varme vatnet direkte om det løner seg, men då må straumprisen vere veldig låg.

[Mr.M]

Nabolanda våre har stort overskot av kraft når det er mykje vind, og vi får kjøpt overskotet veldig billig.

 

Både Tyskland og Danmark har tidvis kjempeoverskudd ved lokale vindkraft-installasjoner men det er ikke ensbetydende med at det automatisk  lar seg gjøre (infrastruktur/linjer) å eksportere denne strømmen til Norge, men må brukes lokalt.

 

"Veldig billig" ? Ingen har sett noe til det.

[Gjest Slettet+2534]

Einar Aas i Grimstad.

Vel, om man skal forsøke å være litt positiv så er det jo fint at noen tjener på dagens system.

[Sturle S]

 

Nabolanda våre har stort overskot av kraft når det er mykje vind, og vi får kjøpt overskotet veldig billig.

 

Både Tyskland og Danmark har tidvis kjempeoverskudd ved lokale vindkraft-installasjoner men det er ikke ensbetydende med at det automatisk  lar seg gjøre (infrastruktur/linjer) å eksportere denne strømmen til Norge, men må brukes lokalt.

 

"Veldig billig" ? Ingen har sett noe til det.

Statnett ser noko til det. Statnett kjøper straumen i utlandet og sel han til marknadspris på norsk side. Det pressar ned prisen, men kablane er for tynne til at dei påverkar prisen på norsk side veldig mykje korkje opp eller ned. Det gjev derimot eit bidrag til sentralnettet, slik at vi betaler mindre nettleige.

[Rune_says]

Lokal vindkraft ja, det bygges jo endel i Norge, men i liten grad for norsk forbruk:

http://lanaturenleve.no/wordpress/wp-content/uploads/2018/03/2018_03_10_StA-Vinden-bl%C3%A5ser-ut-av-Norge-1.pdf

 

Så, via strømregningen betaler vi bl.a. elsertifikat (=avgift som skal subsidiere nye energiformer som p.t. er ulønnsome) for at vindkraft skal bygges, men får ingen fordeler av det.

https://e24.no/energi/vindkraft/norske-stroemkunder-har-betalt-6-2-milliarder-for-vindparker/24284490

 

Videre betaler vi for verdens lengste sjøkabel til England - 72 mil (!) intet mindre til en prislapp på 2 milliarder Euro

http://statnett.no/Nettutvikling/Kabel-til-england/Nyhetsarkiv/Na-legges-stromkabelen-mellom-Norge-og-England/

- og samtidig bygges monstermaster i fin natur i Norge - for her kan ikke sjøkabel legges over en liten fjord engang...

6 milliarder her, 15 milliarder der og 10 milliarder til nye AMS målere - nei, det blir ikke billigere nettleie av slikt...  

 

At AMS skal brukes til å unngå nettutbygging er forsåvidt et argument, men et argument som er basert på at nettselskapene i årtier har utdelt fete utbytter til eierne fremfor mer samfunnsnyttig bruk av overskuddet på å vedlikeholde og bygge ut nettkapasiteten.  AMS blir således mer et instrument for å melke forbrukerne enda mer - bl.a. til å finansiere infrastrukturen som er nødvendig for å rute vindkraft fra Norge til EU.  Vi er vitne til en økonomisk invasjon som har alle tegn på å kunne gjøre norske borgere til "husmenn" i eget land på lang sikt.

 

Til sist er det etablert diverse nasjonale og internasjonale energibørser som inviterer til spekulasjon, trading og gambling med strømpriser.  Dette gjør noen veldig rike, men igjen noe som ikke kommer forbrukerne til gode, tvert imot - det er forbrukerne som betaler for denne gevinsten via sin strømregning (https://www.dagbladet.no/nyheter/derfor-har-einar-aas-blitt-milliardaer-pa-strom/68826803 )

 

 

Et annet argument som brukes ofte er forsyningssikkerhet og at prisen blir jevnere.  Ja, den blir jevnt høyere.

[sverreb]

At AMS skal brukes til å unngå nettutbygging er forsåvidt et argument, men et argument som er basert på at nettselskapene i årtier har utdelt fete utbytter til eierne fremfor mer samfunnsnyttig bruk av overskuddet på å vedlikeholde og bygge ut nettkapasiteten.

Dette er helt uavhengige ting. AMS gjør det mulig å pålegge de som skaper de største kostnadene i nettet til å betale mer. Dette fører i sin tur til at kostnadsveksten for nettutbygging kan dempes.

 

Nettutbygging skal uansett dekkes over strømregningen, men med AMS kan totalsummen som trengs bli mindre.

 

At eierne (i stor grad staten) har tatt ut store utbytter er helt uavhengig. Det er ikke gitt at mindre utbytter ville gitt mer infrastrukturutbygging. Hadde man regulert muligheten til å ta utbytte strengt, da hadde det blitt mindre attraktivt å bygge og vedlikeholde kraftproduksjon, noe som neppe hadde hjulpet hverken kraftpris eller forsyningssikkerhet.

 

AMS blir således mer et instrument for å melke forbrukerne enda mer

Nei, det er et instrument for å sørge for at den som bruker mest betaler mest, ikke bare i energi men også effekt. Dette er et greit markedsøkonomisk prinsipp som historisk sett har fungert meget bra for å gjøre markeder mer effektive. Istedet for å klage over at det nå foreligger mer informasjon over ditt forbruk kan du utnytte situasjonen og innrette deg slik at du minimerer ditt eget effektforbruk med den samme informasjonen.

[Sturle S]

Lokal vindkraft ja, det bygges jo endel i Norge, men i liten grad for norsk forbruk:

http://lanaturenleve.no/wordpress/wp-content/uploads/2018/03/2018_03_10_StA-Vinden-bl%C3%A5ser-ut-av-Norge-1.pdf

 

Så, via strømregningen betaler vi bl.a. elsertifikat (=avgift som skal subsidiere nye energiformer som p.t. er ulønnsome) for at vindkraft skal bygges, men får ingen fordeler av det.

 

Det er berre papirhandel, akkurat som avlatsbreva. Den straumen hamnar på den norske marknaden. Ingen andre enn Statnett kan eksportere kraft ut av landet, og dei kjøper og sel straumen på NordPool og der alle produsentar vert handsama likt.

 

Andre kjøper krafta, men det einaste dei kan gjere med ho er å bruke ho i Noreg eller selje ho att på den norske marknaden.

 

Videre betaler vi for verdens lengste sjøkabel til England - 72 mil (!) intet mindre til en prislapp på 2 milliarder Euro

http://statnett.no/Nettutvikling/Kabel-til-england/Nyhetsarkiv/Na-legges-stromkabelen-mellom-Norge-og-England/

- og samtidig bygges monstermaster i fin natur i Norge - for her kan ikke sjøkabel legges over en liten fjord engang...

6 milliarder her, 15 milliarder der og 10 milliarder til nye AMS målere - nei, det blir ikke billigere nettleie av slikt... 

Halvparten vert betalt av Statnett og den andre halvparten av deira britiske motpart. Dei siste fem åra har Statnett tent 2,8 mrd kroner på kablane til Danmark og Nederland, som har mykje lågare prisskilnad enn Noreg Storbritannia, so dette er eit reint overskotsprosjekt. Fråtrekt drifts- og investeringskostnader har kablane tent inn

674 millionar kroner som har gått til å redusere nettleia for norske forbrukarar.

 

Kjelde: https://e24.no/energi/nederland/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene/23961797

 

Ja, det med fjordkablar er latterleg. Det grellaste dømet er den andre kabelen til Storbritannia, som Statnett ikkje er med på fordi det i fylgje Statnett er heilt umogeleg å leggje sjøkabel i Hardangerfjorden.

 

 

Til sist er det etablert diverse nasjonale og internasjonale energibørser som inviterer til spekulasjon, trading og gambling med strømpriser.

Dei gjer det òg mogeleg for folk som ikkje vil spekulere å få fastprisavtale på straum. No får dei mesteparten av straumkostnadane sine dekka av spekulantar som selde straumen billig i von om å kunne kjøpe han endå billigare når kundane brukar straumen. Dei spekulantane taper pengar no, og vinnarane er dei som ikkje ville spekulere.

[missi]

Jeg venter ennå på det elementet som er til fordel for norske borgere og norske bedrifter. Høyere nettleie, manglende oppgradering av nasjonal infrastruktur og svekket konkurransekraft er alt vi har igjen. Det er noe rart med at da Stoltenberg på 90-tallet begynte å snakke om å være Europa sitt batteri var jammen første gangen vi fikk problemer med fyllingsgraden i magasinene. Det er ingenting av utenlandskablene og ACER som handler om å bruke vår ressurser til fordel for oss. Alt handler om å gjøre knefall for EU, rasere nasjonalstaten og å drite på egen befolkning for at politikerne skal kunne menge seg med de rette folka på kontinentet.