Hvordan bli kvitt henne?

[AnonymDiskusjon]

Har skrevet her tidligere under anonym, da jeg hadde/har mye irrasjonell angst rundt at hun, på et mirakuløst vis, var gravid. 

På grunn av disse tankene har jeg følt meg som en pinne hun bare kan manipulere slik hun selv ville. Jeg ga alltid etter, fordi jeg følte at hvis jeg ikke gjorde det, så kunne hun ved en senere anledning "straffe" meg ( ved å f.eks. ikke ta abort selv om det var det vi ble enige om når vi var sammen ) etc. 

I realiteten var/er hun aldri gravid. Hun har mensen hver måned, graviditets-test har hun tatt og sendt bilde av. Vi har vært sammen i 3 måneder nå, og ikke hatt sex på 3-4 måneder. Jeg pleier som regel alltid å bare kutte all kontakt med dem jeg slår opp med, men pga. denne angsten følte jeg at jeg ikke kunne. Jeg har følt meg låst, deprimert, og gal av disse irrasjonelle tankene. Faktisk så mye som at jeg skal ta en tur bort til legen snart. Hva som har fcket meg opp? Vanskelig å si. Gjerne google, med at folk er gravide selv med mensen etc., og gjerne faktumet av at jeg plutselig sluttet å stole på jenta. 
Anyways, dersom dette er interessant, kan dere lese det i et av postene under med tittel "Irrasjonell angst". 

Nå, etter 4 måneder med å være i nesten daglig kontakt med jenta etter sist samleie, har jeg merket at mye av angsten kommer av hun. Hun klager alltid på noe, og det er da de verste tankene slår meg. Irrasjonelle tanker som at hun sier" Jeg føler meg ikke bra i dag " --> og hjernen min tolker det som at hun er gravid. 

Hun forstår ikke at jeg ikke vil ha noe med henne å gjøre. Jeg sliter med å løsrive meg henne pga. angsten om "hva hvis.." tanker. Slik kan jeg ikke leve. Jeg er en oppegående ung mann på 20 med 2 deltidsjobber, skole, styrketrening osv. og dette er for mye for meg. Igår sa jeg til henne at jeg ville ha en pause fra henne. Totalt fravær. Hun svarte med " Ja men jeg får jo mensen snart og du vet hvordan jeg er da med at jeg savner deg og går på smertestillende og yadiyadiyada ". Så dum som jeg er, godtok jeg at vi kunne holde kontakten i et par dager til, til hun ikke hadde vondt lenger og ikke var så følsom. Hun har også bursdag om en ukes tid, og sa " det hadde betydd mye for meg hvis vi kunne gått en kort tur sammen ". Jeg, så idiot som jeg er, sa ja til det, da det var hennes bursdag. Hun manipulerte meg ved å si at hun alltid har vært alene på bursdagene og ville derfor bare se meg lit osv.  

Anyways, jeg tror hun begynner å forstå mer og mer at det ikke er vits for henne "å vente på meg". Jeg er ferdig med jenta, og jeg vil bli ferdig med den jævla angsten og tankene som hjernen min finner på. Jeg har sagt at jeg ikke "elsker" henne lenger, men tror jeg må gjøre det mer tydelig. Kanskje ikke det smarteste valget å gjøre det på bursdagen hennes, men har dere noen tips til hva jeg kan si slik at hun virkelig får det inn med at jeg ikke ønsker å ha henne i livet mitt lenger? Hun har ikke såret meg, men disse tankene som jeg sliter med kommer på grunn av henne. Dum metafor men ; hun er melk, og jeg er laktosefri. Det bare går ikke. 

Takker hvis dere tok dere tid til å lese og evt. hjelpe. 

Anonymous poster hash: 4e164...a70

[AnonymDiskusjon]

 

Har skrevet her tidligere under anonym, da jeg hadde/har mye irrasjonell angst rundt at hun, på et mirakuløst vis, var gravid. 

 

På grunn av disse tankene har jeg følt meg som en pinne hun bare kan manipulere slik hun selv ville. Jeg ga alltid etter, fordi jeg følte at hvis jeg ikke gjorde det, så kunne hun ved en senere anledning "straffe" meg ( ved å f.eks. ikke ta abort selv om det var det vi ble enige om når vi var sammen ) etc. 

 

I realiteten var/er hun aldri gravid. Hun har mensen hver måned, graviditets-test har hun tatt og sendt bilde av. Vi har vært sammen i 3 måneder nå, og ikke hatt sex på 3-4 måneder. Jeg pleier som regel alltid å bare kutte all kontakt med dem jeg slår opp med, men pga. denne angsten følte jeg at jeg ikke kunne. Jeg har følt meg låst, deprimert, og gal av disse irrasjonelle tankene. Faktisk så mye som at jeg skal ta en tur bort til legen snart. Hva som har fcket meg opp? Vanskelig å si. Gjerne google, med at folk er gravide selv med mensen etc., og gjerne faktumet av at jeg plutselig sluttet å stole på jenta. 

Anyways, dersom dette er interessant, kan dere lese det i et av postene under med tittel "Irrasjonell angst". 

 

Nå, etter 4 måneder med å være i nesten daglig kontakt med jenta etter sist samleie, har jeg merket at mye av angsten kommer av hun. Hun klager alltid på noe, og det er da de verste tankene slår meg. Irrasjonelle tanker som at hun sier" Jeg føler meg ikke bra i dag " --> og hjernen min tolker det som at hun er gravid. 

 

Hun forstår ikke at jeg ikke vil ha noe med henne å gjøre. Jeg sliter med å løsrive meg henne pga. angsten om "hva hvis.." tanker. Slik kan jeg ikke leve. Jeg er en oppegående ung mann på 20 med 2 deltidsjobber, skole, styrketrening osv. og dette er for mye for meg. Igår sa jeg til henne at jeg ville ha en pause fra henne. Totalt fravær. Hun svarte med " Ja men jeg får jo mensen snart og du vet hvordan jeg er da med at jeg savner deg og går på smertestillende og yadiyadiyada ". Så dum som jeg er, godtok jeg at vi kunne holde kontakten i et par dager til, til hun ikke hadde vondt lenger og ikke var så følsom. Hun har også bursdag om en ukes tid, og sa " det hadde betydd mye for meg hvis vi kunne gått en kort tur sammen ". Jeg, så idiot som jeg er, sa ja til det, da det var hennes bursdag. Hun manipulerte meg ved å si at hun alltid har vært alene på bursdagene og ville derfor bare se meg lit osv.  

 

Anyways, jeg tror hun begynner å forstå mer og mer at det ikke er vits for henne "å vente på meg". Jeg er ferdig med jenta, og jeg vil bli ferdig med den jævla angsten og tankene som hjernen min finner på. Jeg har sagt at jeg ikke "elsker" henne lenger, men tror jeg må gjøre det mer tydelig. Kanskje ikke det smarteste valget å gjøre det på bursdagen hennes, men har dere noen tips til hva jeg kan si slik at hun virkelig får det inn med at jeg ikke ønsker å ha henne i livet mitt lenger? Hun har ikke såret meg, men disse tankene som jeg sliter med kommer på grunn av henne. Dum metafor men ; hun er melk, og jeg er laktosefri. Det bare går ikke. 

 

Takker hvis dere tok dere tid til å lese og evt. hjelpe. 

 

Anonymous poster hash: 4e164...a70

 

 

"Hun er melk, og jeg er laktoseintolerant"

 

Anonymous poster hash: 4e164...a70

[AnonymDiskusjon]

TS Her, beklager : Vi har IKKE vært sammen på 3 måneder nå ( i forhold ), og hadde sex sist gang i mars/april. 

Anonymous poster hash: 4e164...a70

[BuffyAnneSummers]

Du må gjennomføre det rett og slett uansett hvor mye hun drar i hjertestrengene dine. Null kontakt for en stund i det minste høres lurest ut. Ønsker du henne ikke i livet ditt så må du være direkte og si det til henne, bruke akkurat den ordlyden, ikke prøv å spare henne, det er det som er poenget, at hun skal skjønne at du mener alvor. Så må du fullføre det med handling selvsagt, blokk henne om du må. På tide å sette deg selv først.

[AnonymDiskusjon]

Du må gjennomføre det rett og slett uansett hvor mye hun drar i hjertestrengene dine. Null kontakt for en stund i det minste høres lurest ut. Ønsker du henne ikke i livet ditt så må du være direkte og si det til henne, bruke akkurat den ordlyden, ikke prøv å spare henne, det er det som er poenget, at hun skal skjønne at du mener alvor. Så må du fullføre det med handling selvsagt, blokk henne om du må. På tide å sette deg selv først.

Der sier du noe om å sette seg selv først. Jeg skal prøve å gjennomføre det du sier, for jeg tror det kommer til å lette på trykket og ikke minst tankene. Må bare klare å se gjennom de mørke tankene om at hun "kan" være gravid, slik at dette ikke plager meg i etterkant. Takker! 

 

Anonymous poster hash: 4e164...a70

[Taurean]

Vær mer forsiktig med hvem du involverer deg med neste gang, ta deg bedre tid. Damer er ikke leketøy. Virker som ho har veldig mye tillit til deg og du bare river vekk alt for ho. Kanskje ho har en rett til å føle seg såra?

Endret 8. juli 2018 av Taurean