Bør investeringer i norsk pumpekraft prioriteres foran nye olje- og gassfelt?

[Redaksjonen.]

Bør investeringer i norsk pumpekraft prioriteres foran nye olje- og gassfelt?

[Simen1]

Hvorfor stille disse opp mot hverandre? La de leve separate liv.

[Sturle S]

Hvorfor stille disse opp mot hverandre? La de leve separate liv.

 

Fordi begge alternativ krev store investeringar og pengar er ein avgrensa ressurs. Vasskraft er tyngre skattlagt enn olje, og det påverkar kva retning pengane går. Difor er det eit politisk val om vi framleis skal styre pengane i retning olje og gass, eller om vasskraft skal få gunstigare vilkår.

 

Eg flaug småfly over m.a. Songavatnet i går, og andre vassmagasin både sør, nord og vest for Hardangervidda nasjonalpark. Dei er grundig nedtappa til å vere midt på sommaren, og nesten all snøen har smelta. Når hauststormane kjem med billig dansk vindkraft og haustregn med billig elvekraft, hadde det vore fint med fleire pumper for å sleppe alt for høge straumprisar til vinteren. Vi har ikkje vore velsigna med mykje regn denne våren og sommaren. Det skal veldig mykje nedbør til i august og september for å fylle magasina på denne sida av vinteren.

[Simen1]

Dei er grundig nedtappa til å vere midt på sommaren, og nesten all snøen har smelta.

Det høres ut som det er solcelleparker vi trenger for å redusere nedtappinga midt på sommeren.

 

Ellers så stiller jeg spørsmål om behovet for pumpekraft. Er det ikke bedre å drive Norge på importert kraft gjennom sommernatta og dermed spare det oppdemte vannet til topp-periodene i døgnet? (Da oppnår vi 0 energitap i stedet for 1 tapssyklus)

[-Birger-]

 

Dei er grundig nedtappa til å vere midt på sommaren, og nesten all snøen har smelta.

Det høres ut som det er solcelleparker vi trenger for å redusere nedtappinga midt på sommeren.

 

Ellers så stiller jeg spørsmål om behovet for pumpekraft. Er det ikke bedre å drive Norge på importert kraft gjennom sommernatta og dermed spare det oppdemte vannet til topp-periodene i døgnet? (Da oppnår vi 0 energitap i stedet for 1 tapssyklus)

Det er vel ikke enten eller. Det er både og ;-)

[Simen1]

Tja, jeg bare spør for jeg har ingen tall på det eventuelle behovet. Er det et reelt behov for pumpekraft så kjør på. Er det hypet fordi det høres ut som et godt prinsipp, men egentlig kan erstattes kvantativt med en annen metode med 100% virkningsgrad så bør man heller velge det.

[Sturle S]

 

Dei er grundig nedtappa til å vere midt på sommaren, og nesten all snøen har smelta.

Det høres ut som det er solcelleparker vi trenger for å redusere nedtappinga midt på sommeren.

VI treng ein kombinasjon, men det er viktigare med vindkraft for å redusere nedtappinga og gjere oss mindre avhengige av fulle magasin eller import om vinteren.

 

Ellers så stiller jeg spørsmål om behovet for pumpekraft. Er det ikke bedre å drive Norge på importert kraft gjennom sommernatta og dermed spare det oppdemte vannet til topp-periodene i døgnet? (Da oppnår vi 0 energitap i stedet for 1 tapssyklus)

Nøyaktig det har vi gjort sidan vi opna opp for frihandel med straum med nabolanda i 1996, men det kan godt regne og blåse om natta om sommaren òg. Ikkje minst kan vi ha stor overproduksjon under snøsmeltinga og under haustflaumar som ofte kjem med storm og uvêr (= overproduksjon av vindkraft) i Danmark og Sverige i tillegg. Med meir pumpekraft kunne vi gjort dette mykje meir.

 

Hugs at Europa skiftar frå fossil kraftproduksjon til fornybar kraft. 41,5% av kraftproduksjonen i Tyskland i fyrste halvår av 2018 var fornybar. Mesteparten av dette er variabel produksjon. Av og til har dei overskot som må eksporterast, uavhengig av tid på døgeret. Med nok pumpekapasitet kan vi importere denne sjølv om det er både storm og flaum i Noreg på same tid. Storbritannia har tilsvarande utvikling. Vi legg kablar til begge landa.

[toreae]

Hva er tapet i pumpekraftverk? Hva vil det ha å si om det er sjøvann som skal pumpes opp igjen? Hvor mye dyrere blir strømmen?

[Kahuna]

Er det sikkert at pumpekraftverk er en fornuftig bruk av pengene? Er det fortsatt billigere enn litiumbatterier? Hvordan går det med Norges rolle som Europas grønne batteri når litiumbatterier faller ytterligere i pris? Det som gjør norske kraftverk konkurransedyktige som batterier er vel helst det at de allerede er bygget og kan gis et nytt bruksområde uten særlig investeringer.

[Simen1]

Kahuna: Pumpekraft er i størrelseorden 1000 ganger billigere enn Li-ion så du trenger ikke spørre om det fortsatt er billigere. Det kommer ikke til å endre seg i vår levetid.

[Torbjørn Johnsen]

Glem olje-gass investeringer, samt pumpekraft. Fra dette år blir gassturbiner drevet av verdens desidert billigste energi kilde, E-Cat QX og SK Se min web: http://fjordland.dinstudio.se/empty_65.html

Dersom energi skal lagres ville jeg vurdert lagring av varme i silisium som blir mye billigere, en lagring i batteri.

[Kahuna]

1000-gangern? Det høres..ekstremt ut. Jeg sjekket pris på lagringsbatterier for 2-3 år siden og kom til en pris på omtrent NOK 1/kWh i batteriets levetid. Jeg sliter med å tro på at pumpekraftverk skal kunne levere til 0,10 øre/kWh. Vedlikeholdskostnad for ordinære kraftverk ligger vel rundt 5 øre/kWh? Ganske langt fra 1000-gangern..

[Simen1]

Torbjørn: Jeg skulle gjerne bestilt en 10 kW E-cat for en tikrone, vet du hvilke nettbutikker som har disse på lager?

Angående varmelagret i silisium: tenker du på silisiumoksid/kvarts/stein også kalt bergvarme?

 

Kahuna: Ikke at jeg gjorde innsats for å levere nøyaktige tall, men Li-ion batterier koster i størrelseorden 2000 kr/kWh bare for cellene. Et vannmagasin med 400 meter fall og 10 millioner kubikkmeter regulerbart volum kan koste så lite som 20 millioner å demme opp, altså 10 kr/kWh og en forskjell på 1000x. Felles for begge løsningene er at kapasiteten kan brukes mange ganger og at prisen for utstyr til effektuttak/opptak kommer i tillegg.

[Kahuna]

...

Kahuna: Ikke at jeg gjorde innsats for å levere nøyaktige tall, men Li-ion batterier koster i størrelseorden 2000 kr/kWh bare for cellene. Et vannmagasin med 400 meter fall og 10 millioner kubikkmeter regulerbart volum kan koste så lite som 20 millioner å demme opp, altså 10 kr/kWh og en forskjell på 1000x. Felles for begge løsningene er at kapasiteten kan brukes mange ganger og at prisen for utstyr til effektuttak/opptak kommer i tillegg.

https://www.tu.no/artikler/statnett-knuser-pumpekraftdrommen/236438

En faktor tusen er åpenbart ikke nok?

 

Jeg mistenker at det er en hel del du har glemt i eksempelet ditt. Et pumpekraft er mer enn betong, det er også pumper, turbiner, overføringslinjer og *geografi*. Jeg mistenker også at for et sol/vindkraftverk i Tyskland kan det fort vekk vise seg å være billigere å investere i lokal batterilagring heller enn å sende strømmen til Norge og tilbake igjen, over linjer som ikke er bygget ennå og kanskje ikke blir det heller fordi noen får vondt på netthinna av å se høyspentledninger.

[Torbjørn Johnsen]

Torbjørn: Jeg skulle gjerne bestilt en 10 kW E-cat for en tikrone, vet du hvilke nettbutikker som har disse på lager?

Angående varmelagret i silisium: tenker du på silisiumoksid/kvarts/stein også kalt bergvarme?

 

Silisium-teknologien lagrer elektrisitet som termisk energi ved oppvarming og smelting av beholdere fulle av silisium til en kostnad som anslås å være opptil 10 ganger billigere enn litiumbatterier.

 

Simen1 Spøk til side! Du får ikke kjøpe en 10 KW E-Cat QX uansett hvor mye du er villig til å betal. Du betaler for varmen, til en kostnad som anslagsvis vil spare deg for 30 - 50% av den energi kostnad du har i dag.

[Simen1]

Simen1 Spøk til side! Du får ikke kjøpe en 10 KW E-Cat QX uansett hvor mye du er villig til å betal. Du betaler for varmen, til en kostnad som anslagsvis vil spare deg for 30 - 50% av den energi kostnad du har i dag.

Jeg betaler ca 20 øre/kWh for varmen i dag, justert for årsvarmefaktoren til varmepumpa mi i mitt kystklima. Hvis E-Cat QX kan levere meg varme for 10-14 øre/kWh så bytter jeg gjerne energileverandør på oppvarming. Hvor kan jeg bestille abonnement på varmetilførsel?

 

Silisium-teknologien lagrer elektrisitet som termisk energi ved oppvarming og smelting av beholdere fulle av silisium til en kostnad som anslås å være opptil 10 ganger billigere enn litiumbatterier.

Dette må du nesten fortelle mer om. Hva er beholderne laget av og hvorfor skal de smeltes? Hvorfor er de fulle av silisium og hvor ramler innholdet når beholderne smelter og er disse til engangsbruk? Nå vet jeg ikke hvilke litium-batterier du sammenligner pris på, men det er forsåvidt irrelevant hvis du kan fortelle prisen på disse beholderne?

[OlaML]

Hva er tapet i pumpekraftverk? Hva vil det ha å si om det er sjøvann som skal pumpes opp igjen? Hvor mye dyrere blir strømmen?

 

Tapet er 25%, i alle fall i denne fine videoen her: https://www.youtube.com/watch?v=McByJeX2evM

 

Problemet med å pumpe opp sjøvann er vel at det herper økosystemet i fjellet. Dyrere strøm? Hvem vet. Gigantisk lagringskapasitet vil gjøre det mer økonomisk å bygge ut store vind og solanlegg i hele Europa. Kanskje det blir billigere over hele kontinentet på sikt.

[Sturle S]

 

Hva er tapet i pumpekraftverk? Hva vil det ha å si om det er sjøvann som skal pumpes opp igjen? Hvor mye dyrere blir strømmen?

 

Tapet er 25%, i alle fall i denne fine videoen her: https://www.youtube.com/watch?v=McByJeX2evM

Ikkje tru på alt du ser på YouTube. Her er ei betre kjelde: https://www.tu.no/artikler/na-lonner-det-seg-a-pumpe-vannet-i-hoyden-om-sommeren-for-a-bruke-det-om-vinteren/225407

 

Verknadsgrad på 87% på heile rundturen frå straum til straum, dvs 13% tap.

 

Problemet med å pumpe opp sjøvann er vel at det herper økosystemet i fjellet. Dyrere strøm? Hvem vet. Gigantisk lagringskapasitet vil gjøre det mer økonomisk å bygge ut store vind og solanlegg i hele Europa. Kanskje det blir billigere over hele kontinentet på sikt.

Det er uansett lite interessant å pumpe opp sjøvatn. Det vanlege er å pumpe frå mindre vatn litt under magasinet, og so utnytte eit mykje større fall frå magasinet til kraftverket på eit seinare tidspunkt. Då kan du byggje store høgtliggjande magasin med lite eige nedbørsfelt, og det kan lagre straumen i årevis. Med nokre slike kan Noreg verte sjølvforsynt med straum i tørre år òg.

[OlaML]

Ikkje tru på alt du ser på YouTube. Her er ei betre kjelde: https://www.tu.no/artikler/na-lonner-det-seg-a-pumpe-vannet-i-hoyden-om-sommeren-for-a-bruke-det-om-vinteren/225407

 

Verknadsgrad på 87% på heile rundturen frå straum til straum, dvs 13% tap.

 

Her ville det vært bedre å si "i andre kraftverk kan det være bedre virkningsgrad", istedenfor å antyde at jeg eller en fra ledelsen til et walisisk kraftverk farer med usannheter.