Samlivsbrudd, flytting

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg og min samboer er mitt i et samlivsbrudd. Jeg er fra Nord-Norge mens hun er fra østlandet. Vi har to felles barn.

 

Jeg har bodd på østlandet i knapt to år sammen med henne og nå har forholdet kollapset helt. Det eneste jeg ser som holder meg på østlandet nå er barna mine, men jeg sliter mye med den tanken.

 

Jeg har nesten ikke noe nettverk her nede og ingen familie. Alt er igjen i nord og det er dit jeg vil flytte igjen. Problemet er at jeg vet at det vil gjøre det svært komplisert å få sett barna mine stort mer enn én gang i måneden...

 

Noen med erfaring på dette området som kan komme med tips eller bare dele sin erfaring?

 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, for uansett hva jeg velger ender jeg ulykkelig :/ 

Anonymous poster hash: 18d16...8a5

[Taurean]

Hvor gamle er barna?

[BuffyAnneSummers]

Du vil angre mer på at du flyttet vekk fra barna dine enn at du ikke dro tilbake til nord norge. Nord norge går ikke no sted, barndommen til dine barn løper av gårde og er borte før du aner det. 

Endret 30. juni 2018 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Barna er ett og tre år.

 

Anonymous poster hash: 18d16...8a5

[RRhoads]

 

 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, for uansett hva jeg velger ender jeg ulykkelig :/ 

 

Da er jo saken enkel. Du velger det som gjør barna lykkelige.

[Corp Por]

Er det du som har posten depressiv i samlivsforumet?

[Taurean]

Kan skjønne at dette er et stort etisk dilemma for deg.

 

Hvis du blir boende, vil du ikke trives så godt sosialt, og du vil bruke tid på å bygge opp nytt sosialt nettverk, h is det er en tanke overhodet.

 

Hvis du flytter nord, vil du trives bedre, men det blir vanskeligere å se barna og stille opp for dem.

 

Hvordan er økonomien din? Du skriver at det vil bli vanskelig å se dem mer enn én gang i måneden. Kanskje du kunne bodd hos venner og familie i nord, og leid en leilighet i sør, så du kunne hatt et sted å være med barna når det passet deg og økonomien?

 

Sånn som jeg ser det, så bør det være i din interesse å gjøre deg selv lykkelig, for å være det beste forbildet for barna. Men så har du ansvars delen på den andre siden. Så jeg forstår at dette er et vanskelig etisk dilemma.

 

Kanskje du kunne bodd ett sted 6 måneder av gangen?

 

Kanskje du kunne ha barna hos deg i nord i en tidsperiode av gangen, som du og forhenværende partner ble enig om?

 

Er det 100% urealistisk for deg å bli værende i sør, men heller besøke venner og familie når økonomien tillot det? De kan jo komme og besøke deg også.

 

Det er nyanser i alt. Det finnes løsninger. Du må bare skrive og jobbe med det logisk og bruke sunn fornuft.

[BuffyAnneSummers]

Det er ikke i barnas interesse å fly frem og tilbake mellom nord og sør i visse tidsperioder, hvis vi snakker mer om når ungene har fri så blir det noe annet, men da stiller fremdeles ikke TS nok opp for dem heller og blir da mer en helgepappa. 

TS står mellom pest og kolera og uansett hva han velger kommer han til å slite, det er garantert at han vil slite langt mer med at han ikke prioriterer ungene sine ovenfor å bo akkurat hvor han vil akkurat nå fordi det er tøft for han (noe som kan forandre seg), livet er jævla urettferdig. 

[RRhoads]

Du har bodd to år på Østlandet. Hvorfor ikke gi det to år til så du kanskje får bygd deg et nettverk og tilpasset deg.

[Naresa]

Du har bodd to år på Østlandet. Hvorfor ikke gi det to år til så du kanskje får bygd deg et nettverk og tilpasset deg.

Har selv bodd 5år på østlandet. Fremdeles ingen nettverk annet enn min kone og barn, og hennes familie. Er også fra nord-norge. Ikke alltid så lett å bygge nettverk når man er litt sosialt tilbakeholden.

[BuffyAnneSummers]

Uansett om det ikke forandrer seg, hva er det som er mest verdt for deg da? At du har alt du vil ha, eller at barna dine har det godt og vet at både mor og far er til stede i livet deres? Jeg vet at en lykkelig far og mor er viktigst, men jeg vil oppfordre til å prøve å være lykkelig på dine barns vegne og så ta resten som det kommer og heller prøve å få ting til å funke hvor barna bor (gå ut alene på en pub eller konsert eller kafee eller kino eller whatever du liker å gjøre, bli kjent med nye folk, er mye man kan gjøre for å få ett nytt nettverk og siden dere skal skille lag så vil du jo ha en god del tid for deg selv og det du vil gjøre når ungene er hos mor)

[missi]

Du blir boende og blir verdens beste far for ungene dine. Eksem din kan være tidenes rævhøl, du blir boende og gjøre lot for barna. Alternativet er full foreldrerett og ta ungene med deg nordover. Så lenge det er i en større v´by nordpå. Det er steder nordpå jeg ikke vil anbefale noen å vokse opp. Narkoinfiserte pedobygder.

[GråGardin]

Fra nær familie har jeg sett hvor skadelig det er for et far-barn-forhold når det er såpass mange mil mellom dem, og det blir få og korte visitter. Jeg forstår godt at det er tøft å ikke trives et sted - har det sånn selv - men jeg vil anbefale deg å ta tak i det du kan fikse, og ikke la ungene lide av at du ikke gutser til.

 

Jeg bor på "på landet", men kort vei inn til storby. Jeg var nødt til å ta tak i meg selv, utforske nærmiljøet, oppsøke frivilligheten og rett og slett bare være utenfor min komfortsone en god del for å skape det sosiale livet jeg ønsket. Det er vannskelig, sårbart og langtekkelig, men når du først finner deg noen gode venner er det verdt det!