Opplevd "utroskap" og sliter med å stole på kvinner. Vil gjøre noe med det

[henrikwl]

At menn er mer utro enn kvinner har jeg ikke noe problemer med å anse sannsynlig. Monogami som konstruksjon har ikke egentlig vært gjeldende for menn før de senere par hundre årene. Monogami handler først og fremst om å sikre arverekkefølge, og derfor er det viktig at kvinner har sex med én og bare én mann slik at man vet hvem faren er (og dermed hva avkommet arver). Menn har historisk sett ikke hatt den samme forpliktelsen til troskap, og 10.000 år med normer er ikke noe som hviskes totalt ut etter kun noen hundre år.

[Løgn]

Jeg tror jeg har et problem med å stole på kvinner, og har bestemt meg for å gjøre noe med det.

 

Noen som har noen gode tanker om hvordan jeg kan snu disse kjipe opplevelsen til noe positivt?

1. Ikke la målsetningen være å stole på damene du møter, men å møte ei dame du kan stole på.

2. Ta de røde flaggene seriøst. Jo mer du fortsetter å investere i blind fornektelse, desto mer taper du når ballongen sprekker.

3. Husk at hvert sekund du investerer i ei dame som ikke er noe å ha, er et sekund du aldri får igjen - for ikke å snakke om år. Derfor reduserer det også sannsynligheten for at du finner noen det er verdt å satse på. Ikke kast bort tiden på dårlige greier du egentlig vet at du ikke vil ha, og ikke hold på et forhold bare fordi du ikke vil være alene. Når du vet at du er sammen med feil person må du kvitte deg med henne så fort som mulig, og deretter starte på nytt på bar bakke.

4. Tatt historien din i betraktning er det nok ikke nødvendig å fortelle deg dette. Men ikke invester for raskt i dine egne forhåpninger om hvem hun er. Ikke vend deg til å "runde opp" hver gang hun gjør noe du liker, eller å avskrive det du ikke liker. Hold på et så nøytralt bilde av henne som du klarer.

 

Hvorfor skulle du _ikke_ slite med å stole på kvinner, er vel spørsmålet. Du må slutte å bli så følelsesmessig involvert og ta et intimt forhold for det det er; et sted å få utløp for seksuelle spenninger. Resten av meningen med livet bør du finne helt andre steder enn i en kvinne. Likegyldighet og utfallsnøytralitet er stikkord du bør huske..

Dersom man har lyst på unger og familie er det imidlertid ekstremt viktig å finne ei dame som er av god nok kvalitet til at man kan holde familien samlet gjennom barnas oppvekst. Det betyr ikke at dama må bety alt i livet, men det betyr at det spiller en stor rolle hvem dama er. Og det er viktig å ikke kaste bort masse tid på dårlige damer - fordi dette reduserer sannsynligheten for å kunne starte en familie med ei bra dame.

 

Dersom man aldri har lyst på unger eller familie, men derimot prioriterer hedonisme og ansvarsfraskrivelse, er tipset ditt spot on.

 

Hørt AWALT - all women are like that, før? De tingene du har opplevd er jo ikke unntak, det er slik realiteten er. Det finnes ingen søt og uskyldig prinsesse som går rundt der ute og en dag blir din for evig og alltid. Å la en kvinne få noen form for emosjonell kontroll over deg i 2018 er helt hinsides all fornuft og anstendighet.

Dette stemmer antageligvis bare dersom du måler virkeligheten ut ifra situasjonen du selv setter deg konsekvent i. For eksempel, dersom du har for vane å plukke med deg ei ny jente fra byen annenhver helg - eller dersom du enten møter damer i fylla eller på Tinder, og kameratene dine gjør stort sett det samme, har dere samlet sett mest erfaring med akkurat denne typen damer; damer som sannsynligvis har en lang rekke kortvarige forhold bak seg - på samme måte som dere selv sannsynligvis har.

 

Dette er ikke "alle" damer. Men det er "alle" damer dere har erfaring med.

 

Det synes å være en utbredt misforståelse i dag at folk er så forskjellige, og det å generalisere er ofte sett på som en synd. Sannheten er imidlertid at vi alle er et resultat av en svært lang evolusjonsprosess, og er mye likere enn man skulle tro. De fleste som er utro kommer med et eller annet om at "det bare skjedde", fordi A førte til B og B førte til C. Forskjellen på de som er utro og de som ikke er det, er dog som regel bare at de som ikke er det ikke har vært i en situasjon hvor "det bare skjedde". Det har ingenting med personlighet å gjøre.

Sant nok at situasjon spiller en rolle. Men det gjør også personlighet. Det er nettopp derfor du selv kan estimere med temmelig høy sikkerhet at ei jente som har personligheten til ei løs tøyte sannsynligvis har lettere for å ende opp i en "situasjon" der hun velger å være utro. Det er ikke situasjonen som er avgjørende, men hvordan man vurderer den, hvilket nærmest utelukkende går på personlighet.

 

Nå er jeg 32 år, og den dagen jeg møter en kvinne som faktisk er verdt noe som helst utover ren seksuell tilfredsstillelse for meg, og vi vurderer barn sammen, skal et eksklusivt forhold vurderes.

Du har allerede for liten tid igjen. Ja, menn i 40-åra kan også etablere en familie. Men forutsetningene for å finne "riktig" dame endrer seg også etterhvert som man blir eldre. Dersom du slår deg til ro med noen blir det sannsynligvis enten ei utkjørt dame som har bikket moro-alderen, eller ei yngre dame som liker deg fordi du har opparbeidet deg status og materiell sikkerhet. I første tilfelle vil du ikke selv være fornøyd med hva du har endt opp med, hvilket naturligvis vil tære på forholdet. Kanskje du er så usikker at du ikke en gang vil sette barn på henne før hun også har rundet 30, og egga begynner å gå ut på dato. I andre tilfelle vil du aldri føle deg trygg på at hun ikke er en golddigger, og frustrasjonen over å ikke kunne stole på henne fører til problemer og drama som splitter familien før minstemann er 5 år.

 

Hvis du skal unngå at dette blir fremtiden din, samtidig som du ønsker å en gang etablere en familie, må du legge om personlighet og preferanser rimelig kjapt. Du burde ha vokst ut av din nåværende holdningen mens du fremdeles var i 20-åra. Som 32-åring bør du for lengst ha en klar forståelse for hva du selv vil oppnå med livet. At du fremdeles har en famlende tilnærming til hvorvidt du i det hele tatt vil ha barn øker bare sannsynligheten for at dersom du noen gang blir far, er det mer som følge av tilfeldigheter enn planlegging - hvilket bare er et tegn på fravær av kontroll og ansvar, og står i kontrast til hva du selv sier her.

 

Og det er klart at gt flere hadde vært utro dersom de nærmest fritt kunne velge, slik som kjendiser som Tiger Wood kan gjøre, som var utro med over 120 damer de fem årene han var gift. Mange er ikke utro av den enkle grunn at de som eventuelt vil ligge med dem er så lite attraktive at det ikke er verdt det.

Her ser du ut til å glemme at grunnen til at Woods kan få "hvem han vil" er at han er en rik kjendis. Det høres kanskje digg ut, men i praksis betyr det at det svermer av golddiggere rundt ham, at han selv ikke kan stole på noen av damene han møter, og at han sånn sett antageligvis aldri får - eller i det hele tatt møter damer som kan verdsettes for stort mer enn kroppen og kanskje humøret deres.

 

Når alle rundt deg vil ha noe fra deg, vet du aldri hvem som er vennene dine, hvem som virkelig liker deg, eller hvem du kan stole på. Hvis du ikke finner kjærligheten før rikdommen, er det sannsynlig at du aldri finner kjærligheten - hvilket også influerer personligheten. Jeg kan nesten med sikkerhet si at Woods aldri forsøkte å etterleve noe prinsipp om å ikke være utro. Han var pengesekken, og han hadde talentet. Hva var hun?

 

Hun var modell...

 

Mon tro hvordan de to helt tilfeldigvis møtte hverandre. Var det hun som valgte ham, eller han som valgte henne? Jeg tipper hun var glad for det hun fikk, og at følelser og gjensidig respekt hadde lite med saken å gjøre. Han kunne imidlertid åpenbart ikke stole på henne siden hun loppa ham for halve kongeriket og foreldreretten til ungene.

 

Hans utroskap bør ses i sammenheng med konas insentiv til å sitte med beina i kors, og mer eller mindre skyve ham ut i utroskapen. Mange damer i hennes situasjon ville nok nektet Woods sex på hjemmefronten, slik at de selv kunne bygge en god skilsmissesak på hans utroskap. Skillsmisseoppgjøret ga henne $ 750 millioner. Altså over 6 milliarder kroner. I tillegg til foreldreretten for barna. Just saying...

 

Poenget er at det er ikke bare ens egne prinsipper som endrer seg når man er rik og berømt, men også intensjonen hos alle man omgir seg med. Det er ikke bare flere muligheter som reduserer insentivet til å forplikte seg, men også det faktum at man i mindre grad kan stole på folket man møter.

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Må bare si det - faktisk et utrolig bra innlegg av Løgn!

 

Anonymous poster hash: f3116...b14

[BuffyAnneSummers]

 

Takk for råd. Jeg hadde riktignok ikke tenkt å være i et forhold. Men hun er godhjertet, varm og like hodestups forelska som meg. Har alltid vært tiltrukket av "bitches" men dette er første gang jeg har møtt, og vært tiltrukket av ei som er snill. Det er også den første kjæresten jeg har som har koselig, jordnær jentegjeng og ikke guttejente som bare henger med gutter. Og alle jeg har vært sammen med har en "dude" som de snakker med og om hele tiden. Hun har ikke det.

 

Angående den siste setningen så gjør jeg det for min egen selvfølelse. Ingen kan bare fortelle meg at jeg er bra nok, jeg må bevise det for meg selv ved å prestere litt ekstra.

Når dama får skikkelig orgasmer så leger det noen gamle sår. Jeg er tilstrekkelig. Og det på den fronten der usikkerheten har vært størst hele livet.

 

Anonymous poster hash: 11cf3...93d

 

Det gjør meg vondt å høre at du stoler på at andre skal gi deg bekreftelse enn å søke og finne den hos deg selv. Håper virkelig at du kommer dit en dag, for alle fortjener det.

[BuffyAnneSummers]

Det virker som om du til tider har vanskeligheter med å forstå det du leser. Det burde være ganske enkelt å utlede fra det jeg skriver at folk som er utro selv har skylden, og at man aldri kan unnskylde det med at "det skjedde bare". Videre har jeg aldri vært utro, på den annen side har jeg heller ikke hatt noe ønske om å være i eksklusive forhold med noen da jeg vet at det ikke funker for meg. Nå er jeg 32 år, og den dagen jeg møter en kvinne som faktisk er verdt noe som helst utover ren seksuell tilfredsstillelse for meg, og vi vurderer barn sammen, skal et eksklusivt forhold vurderes.

 

Og det er klart at gt flere hadde vært utro dersom de nærmest fritt kunne velge, slik som kjendiser som Tiger Wood kan gjøre, som var utro med over 120 damer de fem årene han var gift. Mange er ikke utro av den enkle grunn at de som eventuelt vil ligge med dem er så lite attraktive at det ikke er verdt det.

Det at du har en annen livsstil respekterer jeg helt, som sagt før på forumet, så lenge du er ærlig så ser jeg ikke noe problem med å pule rundt og det er selvsagt ikke det samme som å være utro. Syns bare at det å si at det bare skjedde er å fraksirve seg ansvaret, for du tar tusen valg mellom når du begynner å flørte med denne personen og pikken befinner seg i deg/pikken din befinner deg i henne. Har mer respekt for folk som sender kjæresten en melding til og med hvor man kort sier man ikke vil mer før man er utro. 

 

Det stemmer nok at hvis folk fikk komme unna med shit så hadde flere gjort det, men jeg tror fremdeles ikke at en stor del av befolkningen engang ønsker det - jeg vet jeg ikke gjør det. 

 

Edit: Når det er sagt så er jeg veldig glad i sex, bare ikke med så mange som mulig, og det er bare min preferanse. 

Endret 1. juli 2018 av BuffyAnneSummers

[Kalevala]

Du og jeg kan aldri være helt, helt sikker på at partneren vår ikke kommer til å være utro.

Løsningen ligger derfor i å akseptere usikkerheten. 

 

For egen del, hjelper det å ha blitt eldre.  Jeg bekymrer meg ikke noe for utroskap lenger.  Og så vet jeg nå at det finnes ting som er mye verre.  Som alvorlig sykdom hos barna mine, meg selv eller partneren.   

 

Da jeg var 20, var utroskap det jeg var aller mest bekymret for her i verden.   Nå er det ikke på topp-3 lista.

[Løgn]

 

Må bare si det - faktisk et utrolig bra innlegg av Løgn!

 

Anonymous poster hash: f3116...b14

 

Det er inspirerende at du må si dette som anonym.

[Judaz]

Stikkordet her er vel alkohol.

Derfor har jeg og dama en veldig grei ordning. Ingen av oss flyr rundt på fritiden med venner av det motsatte kjønn alene. Altså: Det er helt ok om jeg sitter på jobb og spiller brettspill og et par av kollegaene er kvinner. Men det er ikke greit om jeg stikker på kino med kun EN kvinnelig venn. Slike situasjoner setter vi oss ikke i.

 

Tilsvarende går vi aldri ut på byen alene for å feste. Er greit om det er sammen med jobb eller slike større arrangementer. Men hverken jeg eller dama går ut med "jente-gjengen" eller "kompis-gjengen" på typiske nattklubber eller liknende - vi har ingen interesse av det, for vi vet hva formålet med slike steder er, og nettopp hva de leder til.

 

Går vi derimot ut på et uteserveringssted i byen og tar en utepils med gutta(eller veninnene) er det selvfølgelig helt greit. Men vi drikker med måte også der.

 

"Det bare skjedde. A fører til B, B fører til C" osv er bare idiotiske unskyldninger. Når man går igang med overnevnte så aksepterer man etter min mening at en selv eller partner kan bli utro.

 

Flott hvis dette funker for dere, men for meg høres dette bare trist ut. Derfor har jeg og dama en grei ordning: vi er gift, men ingen av oss ønsker å slutte og leve. Det må gå an å ha venner av motsatt kjønn og ta seg en skikkelig fest, uten at man går bak ryggen på hverandre og/eller gjør ting partneren synes er ugreit.

 

Vi har nok kanskje litt større rammer for hva som er greit enn mange andre, men ærlighet er alltid et absolutt krav.