Vanskelig å få studentbolig?

[Sandra9933]

Hei. Jeg lurer på om det er vanskelig å få studentbolig i Trondheim eller Bergen dersom man søker studentbolig 1 år etter at man ble ferdig med vgs? Jeg vet at de som starter rett etter vgs prioriteres først, men hvordan prioriteres de andre søkerne som ikke starter rett etter vgs ved tildeling av studentbolig? Tusen takk for svar  

[Visum]

Det er bare å søke i det private markedet. Det er ikke langt vanskeligere enn det, bortsett fra enkelte av dem krever referanser osv..

[Sandra9933]

Det er bare å søke i det private markedet. Det er ikke langt vanskeligere enn det, bortsett fra enkelte av dem krever referanser osv..

 

Ok. Er det private markedet generelt dyrere enn studentboliger?  

[Visum]

Ok. Er det private markedet generelt dyrere enn studentboliger?

 

Ja. De fleste studentene bor i det private markedet. Det er kun noen av studentene som bor i studenthybelene.

[Sandra9933]

Ja. De fleste studentene bor i det private markedet. Det er kun noen av studentene som bor i studenthybelene.

 

Ok, takk  

[The Avatar]

Fordelen med studenthyblane som blir tildelt via studentsamskipnaden er at det der ofte ligg ei prioriteringsliste som grunnlag.

På det private markedet er det fyrste-mann-til-mølla prinsippet samt størrelsen på lommeboka som avgjer kva du klarer å skaffe deg av bolig.

 

Så det vil ha stor betydning kva situasjon du befinner deg i utanom at du har hatt eit friår etter vgs.

Typisk vil studentar som bur langt unna studieplassen få høgare prioritet enn lokale, særleg internasjonale studentar får høg prioritet sidan dei har dårlegare forutsetningar for å finne seg bolig på privatmarkedet.

Studentar med barn får høgare prioritet på famileleiligheitene, osv.

 

Sjekk derfor opp kva som er prioriteringa for dei aktuelle studentsamskipnadane, då dette kan variere frå by til by.

[€uropa]

Jeg har studert i Bergen. Jeg vet ikke hvordan studentsamskipnaden prioriterer eller om noe har endret seg, men mitt inntrykk er ikke at det bør være vanskelig for deg å få studentbolig. Det kan dog lønne seg å mase litt på dem hvis du er på venteliste eller ikke hører noe.

 

Min erfaring er at studentboliger er litt billigere enn det private leiemarkedet i Bergen, men at du får hva du betaler for. Jeg bodde i en studentbolig mine to første år. Da var jeg drittlei og hadde nok flyttet ut tidligere hvis ikke jeg hadde planlagt utveksling den påfølgende høsten. Standarden på studenthybelen var for så vidt grei nok, bortsett fra at jeg ikke likte det sykehusaktige preget med lange ganger, hvite vegger og stygt slitesterkt gulv. Problemet mitt var heller at det var mye folk der, folk som flyttet inn og ut relativt ofte, at altfor mange hadde tilgang til kjøkkenet mitt og at ting forsvant derfra, at det var høy partyfaktor blant de internasjonale studentene uka gjennom og at det var mye rot og skitt. Så da jeg kom tilbake til Bergen, fant jeg heller en løsning på det private leiemarkedet. Det kostet litt mer, men til gjengjeld trivdes jeg mye bedre sånn.

[Reg2000]

Problemet mitt var heller at det var mye folk der, folk som flyttet inn og ut relativt ofte, at altfor mange hadde tilgang til kjøkkenet mitt og at ting forsvant derfra, at det var høy partyfaktor blant de internasjonale studentene uka gjennom og at det var mye rot og skitt. Så da jeg kom tilbake til Bergen, fant jeg heller en løsning på det private leiemarkedet. Det kostet litt mer, men til gjengjeld trivdes jeg mye bedre sånn.

 

Når du bor kollektivt kan du ha flaks eller uflaks med folkene som bor der uansett om du bor privat eller på studentbolig. Den eneste måten å være relativt sikker på er å flytte sammen med folk du kjenner fra før.

 

Den kanskje største fordelen med studentbolig er nok at det er en utleier du kan stole på selv når du bor langt unna studiestedet, og dermed kan ta imot tilbudet usett. Det er ganske useriøse aktører på det private utleiemarkedet som det ikke er så lett å avsløre når du bor langt unna. Da er det lettere å bytte når du først har en plass å bo i en studentbolig.

Endret 29. juni 2018 av Reg2000

[€uropa]

Du kan selvfølgelig være uheldig i et vanlig kollektiv også. Men problemer og ulike forventninger til ryddighet og liknende er også lettere å løse i et vanlig kollektiv der man er litt færre mennesker og har litt lavere gjennomstrømning av beboere.

 

I min studentbolig var vi i utgangspunktet syv stykker som bodde i samme gang og delte på et kjøkken. Men gangen og kjøkkenet støtet til et annet kjøkken og en annen gang på begge sider, der dørene var åpne og beboerne fritt kunne bevege seg mellom dem. (Dette var Hatleberg studentboliger for de som kjenner til det stedet.) De som hadde venner i de samme studentboligene tilbrakte gjerne en del tid på hverandres kjøkken, og det gjaldt særlig utvekslingsstudenter som var mer opptatt av å ha det gøy enn å være hensynsfulle overfor andre beboere. Kombinert med at halvparten eller flere av beboerne forsvant på slutten av semesteret uansett, motiverte de forholdene lite til å ta noe ansvar, ikke engang for sitt eget rot.

 

De neste par årene jeg var i Bergen etter utvekslingen min, bodde jeg først med én annen student som var to år bak meg på samme studium i en treromsleilighet. Jeg kjente ham ikke fra før, men da jeg så på facebook at han trengte en leietaker, tok vi en prat over skype mens jeg var i utlandet. Jeg fikk et godt inntrykk av ham og vi ble enige om at jeg skulle flytte inn. (Da jeg flyttet ut, var det ikke fordi det på noen måte var en dårlig opplevelse å bo der, men fordi jeg midlertidig flyttet til Oslo på grunn av en praktikantstilling.) Senere bodde jeg i et kollektiv sammen med fire andre der jeg heller ikke kjente noen før jeg kom, men det også fungerte greit. (I praksis var det som regel bare tre andre da et rom sto tomt en stund og én av de andre leietakerne sjelden var hjemme eller brukte fellesarealene.) Vi hadde noen mindre utfordringer, spesielt med to av de andre som var dårlige på å rydde opp etter seg, men det var uansett mye triveligere å bo der enn på studenthybelen.

Endret 29. juni 2018 av €uropa

[Reg2000]

Du kan selvfølgelig være uheldig i et vanlig kollektiv også. Men problemer og ulike forventninger til ryddighet og liknende er også lettere å løse i et vanlig kollektiv der man er litt færre mennesker og har litt lavere gjennomstrømning av beboere.

 

Ikke egentlig. Det handler mest av alt om flaks/uflaks. Leier du privat bør du helst ikke ha uflaks med utleieren heller. Det er forøvrig forskjellige størrelser både på studentboliger og det som tilbys av private. 

 

Som et eksempel kan du på studentbyen kringsjå leie egen leilighet med alt privat, du kan leie i dublett der du deler kjøkken/bad med en annen person, eller en mer åpen løsning der du deler bad med en annen og kjøkken med opptil 6 andre. Det finnes andre løsninger på de andre studentbyene.

 

Tilsvarende kan du få leie bolig privat der du bor alene eller deler med få eller mange andre.

 

Fordelen med å leie privat er at du lettere kan hilse på de som bor der og se hva slags folk det er, dersom du allerede holder til i byen. Den største fordelen med å leie av studentsamskipnaden er rimelige boliger og en utleier du er sikker på du kan stole på (noe som er viktig hvis du flytter til et nytt sted og kanskje må leie usett). 

 

Trives folk der de bor blir de boende lengre, og det blir mindre utskiftning. Det trengs uansett ikke mer enn en fyr som aldri rydder etter seg før det ser ille ut. 

[Sandra9933]

Takk alle sammen Det er til stor hjelp. 

[Visum]

Takk alle sammen Det er til stor hjelp. 

 

Jeg støtter synpunktene til €uropa, og da de også beskriver mine erfaringer fra studietiden. Det er bedre å bo i et kollektiv med lav gjennomstrømming, da det er lettere å lage strukturer og fordele arbeidsoppgaver.