Konkurranseklausul ved bytte av jobb

[nirolo]

En venn av meg jobber som programmerer i et norsk foretak. Vennen min har en konkurranseklausul i arbeidskontrakten som hindrer vedkommende i å ta jobb i konkurerende virksomheter.

Nå har vennen min sagt opp og skal ikke begynne i direkte konkurerende virksomhet, men som konsulent.

Hvordan blir det da med konkurranseklausulen?

 

Må vennen min spørre gammel arbeidsgiver for hvert oppdrag om det er i strid med klausulen? Må gammel arbeidsgiver spesifisere hvilke kunder som er å betrakte som konkurenter og at oppdrag der å annse som i strid med klausulen? Hva med open source arbeide på konkurrerende produkt? Da får man ikke betalt av noen konkurrent.

 

Så vidt jeg kan se fra https://lovdata.no/NL/lov/2005-06-17-62/§14a-2(1) og (2) så har arbeidsgiver 4 uker fra oppsigelse, evt forespørsel, til skriftlig redgjøre for bruk av konkuranseklausul. Må en slik redgjørelse da omfatte hvilke firmaer og evt type prosjekter vedkommende ikke får gjøre oppdrag for?

 

Dersom arbeidsgiver sier at vedkommende ikke får være leid ut som konsulent til X. Hvorda kompenseres dette? Må man faktisk ha oppdrag for X for å kreve kompensasjon? Hva om man nektes ubetalt open source oppdrag, hvordan skal det kompenseres.

 

Mange spørsmål her, men håper noen kan hjelpe oss med å forklare hvordan dette fungerer.

[The Avatar]

I all enkelheit er arbeidsmiljøloven no endra slik at dersom tidlegare arbeidsgiver treng eit konkurransevern, så må arbeidsgiver betale lønn i heile den perioda der arbeidstakaren er i "limbo" mellom tidlegare og ny arbeidsgiver.

[nirolo]

Ja, det er jeg klar over. Men det svarer ikke på en rekke av problemene jeg tar opp. Hva med når man får jobb som konsulent og er delvis i konkuranse, avhengig av kunden? Evt ubetalte oppdrag innen open source?

[Illus]

Det enkleste er å ta en prat med nåværende arbeidsgiver og informere ny arbeidsgiver om dette.

 

Det er ikke unormalt å ha slike klausuler selv om flere av dem, i beste fall, er i gråsonen lovmessig. Jeg jobber i konsulentselskap og vi har denne klausulen for å forhindre at kunder snapper opp konsulenter i oppdrag. Det betyr ikke at det ikke skjer at konsulenter blir ansatt der de er i oppdrag, men at det da kan bli kompensert på en eller annen måte. Eller dersom konsulenten virkelig ønsker å bli ansatt så er det i ingens interesse å beholde en ansatt som ikke vil jobbe der.

 

Dette løser seg lett med litt kommunikasjon.

Endret 27. juni 2018 av Illus

[nirolo]

I denne situasjonen hadde det vært gunstig med informasjon om hvordan reglene er også, ikke bare å godta hva gammel arbeidsgiver måtte finne på å si. Som du selv sier, så er mange av avtalene i gråsonen.

[Illus]

Loven er fuzzy på dette området og det finnes ikke mye rettspraksis (meg bekjent). Jeg satt i styret når dette ble behandlet og vi valgte å ha klausulen der som kuriositet samt at det er "bransjestandard" vel vitende om at vi ikke har mye å stille opp med om den blir utfordret.

[Matsemann]

Må vennen min spørre gammel arbeidsgiver for hvert oppdrag om det er i strid med klausulen? Må gammel arbeidsgiver spesifisere hvilke kunder som er å betrakte som konkurenter og at oppdrag der å annse som i strid med klausulen? Hva med open source arbeide på konkurrerende produkt? Da får man ikke betalt av noen konkurrent.

 

 

Krav til redegjørelsens innhold

Loven stiller krav til innholdet i redegjørelsen. Redegjørelsen skal konkludere med hvorvidt konkurranseklausulen vil bli gjort gjeldende, og i hvilket omfang. Det skal dermed angis hvilken periode klausulen gjøres gjeldende for. Det bør også fremgå av redegjørelsen hvilke forretningsområder eller typer virksomheter konkurranseklausulen er ment å omfatte, samt hvilket geografisk område, eventuelt hvilke virksomheter. Redegjørelsen skal være så tydelig at den er mulig for den ansatte å innrette seg etter, og den skal avspeile at det ligger en reell vurdering bak redegjørelsen.

 

Årsaken til arbeidsgivers særlige behov for vern skal også fremgå av redegjørelsen. Det bør derfor fremgå hva det er ved arbeidstakers arbeidsforhold, for eksempel dennes stilling eller arbeidsoppgaver, som er årsaken for behovet. Siden vurderingen ikke skal basere seg på arbeidstakers framtidige planer, kan ikke redegjørelsen være betinget av dette. Det kan derfor heller ikke pålegges arbeidstaker en opplysningsplikt om tanker og planer med hensyn til ny stilling. Dette er imidlertid ikke til hinder for at arbeidstaker på forespørsel opplyser om dette.

 

Tekna var pådriver for endringene som kom for noen år siden. De har mye info rundt omkring om dette. Bl. a her https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvilkar/rettigheter/konkurranebegrensende-klausuler/

Som jeg tolker det skal man få noe såpass konkret at en selv bør kunne vurdere om fremtidige kunder/prosjekter er innafor.

[nirolo]

Takk!

 

Men hvordan skal man da kompenseres dersom det er enkelte oppdrag man ikke kan ta? Kan man kreve full kompensasjon etter loven?

 

Og kan man bare vente fire uker etter en oppsigelse og så har arbeidsgiver gått glipp av muligheten dersom de ikke har gitt en slik redgjørelse?

[henrikwl]

Hvis konkurranseklausulen sier at man ikke kan ta jobb i konkurrerende virksomhet på 6 måneder, så betaler gammel arbeidsgiver full lønn mens man sitter på sofaen i 6 måneder og så begynner man hos ny arbeidsgiver når karantenetiden er utløpt.

[nirolo]

Ja, men hva skjer om det kun er noen type konsulentoppdrag den gamle arbeidsgiver sier du ikke kan ta? Da kan du ta andre oppdrag, men må gammel arbeidsgiver fortsatt kompensere?

[Illus]

Her tror jeg du over-problematiserer betydningen av klausulen. Det er snakk om en hverdagslig utvikler og ikke en høyst betrodd nøkkelansatt som sitter med selskapets blueprint på fremtiden eller annen nøkkelinformasjon som vil være direkte ødeleggende om konkurrenter får tak i.

 

Jeg har eksempler på konsulenter som har byttet arbeidsgiver (hoppet over til annet konsulentfirma) og fortsatt i samme oppdrag selv om det fantes slike klausuler. Oppdragsgiver sa klart i fra at denne konsulenten skulle de ha og de brydde seg midt i kaviarstjerna hvem konsulenten hadde som arbeidsgiver. Det ble litt støy, men arbeidsgiver som flagget klausul tok til slutt til vett fordi de etterhvert innså at de holdt på å miste hele kunden.

 

Hadde jeg fått denne problemstillingen i fanget hadde jeg, som den nye arbeidsgiveren, brydd meg minimalt og leid han ut der det måtte passe fra dag 1.

Endret 28. juni 2018 av Illus

[KanKhan]

De fleste har en konkurranse klausul, om tidligere arbeidsgiver sier at de vil benytte seg av denne, må din venn gå uten å få betalt arbeid av konkkurrent. Om de bestemmer seg for å ikke benytte klausulen, kan han fint jobbe hos konkurrent med betalt arbeid.

 

Ubetalte jobber på konkurrerende plattform bør også gå bra, da han ikke jobber direkte for konkurrent?

[The Avatar]

Ja, men hva skjer om det kun er noen type konsulentoppdrag den gamle arbeidsgiver sier du ikke kan ta? Da kan du ta andre oppdrag, men må gammel arbeidsgiver fortsatt kompensere?

 

Dette er ein enten eller situasjon.

 

Enten har tidlegare arbeidsgiver eit saklig behov for konkuransevern slik at den tidlegare arbeidstakaren får 100% lønn for å sitte heime og avvente i opp til eit år.

Eller så blir den tidlegare arbeidstakaren fritatt for konkurranseklausulen og kan ta den jobben som ein vil ha.

 

 

Det er ikkje slik at konkuranseklausulen gjeld for berre enkelte prosjekt, enten skal arbeidstakaren betalast full lønn for å sitte på gjerdet og vente, eller så skal arbeidstakaren kunne velge å jobbe for andre.

[Illus]

100% kompensasjon avhenger av størrelsen på lønna og det som eventuelt er avtalt:

 

"Hvis konkurranseklausul gjøres gjeldende, har man en lovfestet rett på kompensasjon i karenstiden. Denne skal beregnes med utgangspunkt i arbeidsvederlaget de siste tolv månedene, og kompensasjonen kan begrenses i tråd med lovbestemmelsen. Lovbestemmelsen forholder seg til G, grunnbeløpet, hvor 1 G pr 1.5.16 tilsvarer 92 576,-. Det skal ytes 100% kompensasjon opp til 8G, mens kompensasjonen kan begrenses til 70% mellom 8G og 12G, og over 12G har man ingen lovfestet rett til kompensasjon. Dette er imidlertid minstekrav loven oppstiller, og det er ingenting i veien for å inngå en bedre avtale. Utbetalingstidspunkt for kompensasjonen fremgår ikke av loven, og bør avtales i konkurranseklausulen eller ved avtale når arbeidsgiver beslutter å gjøre klausulen gjeldende."

[nirolo]

Dette er ein enten eller situasjon.

 

Enten har tidlegare arbeidsgiver eit saklig behov for konkuransevern slik at den tidlegare arbeidstakaren får 100% lønn for å sitte heime og avvente i opp til eit år.

Eller så blir den tidlegare arbeidstakaren fritatt for konkurranseklausulen og kan ta den jobben som ein vil ha.

 

 

Det er ikkje slik at konkuranseklausulen gjeld for berre enkelte prosjekt, enten skal arbeidstakaren betalast full lønn for å sitte på gjerdet og vente, eller så skal arbeidstakaren kunne velge å jobbe for andre.

Er det det? Man kan ikke ha en klausul som er et generelt jobbforbud i et år. Kan (og bør) ikke arbeisgiver da spesifisere hvem/hva klausulen omfatter?

 

Eks du jobbet for telenor og får forbud mot å gå til netcom - men du kan ta deg jobb som konsulent bare ikke med oppdrag for netcom?

[The Avatar]

Eks du jobbet for telenor og får forbud mot å gå til netcom - men du kan ta deg jobb som konsulent bare ikke med oppdrag for netcom?

 

Dersom den nye jobben ikkje er i konflikt med konkuranseklausulen så blir arbeidstakaren fritatt frå klausulen (under forutsetning at det er den ikkje-konkurerande jobben som vedkommande har ut karantenetida).

 

Men dersom arbeidsgiver har grunn til å tru at arbeidstakaren i enkelte prosjekt kan være i konflikt med konkuranseklausulen så trår klausulen i effekt slik at arbeidstakaren blir betalt som kompensasjon for å ikkje jobbe.

 

 

Det er heilt sikkert mulig å avtale andre løysningar, men det slår meg som lite hensiktsmessig.

Enten har arbeidstakaren ein ny jobb der tidlegare arbeidsgiver frykter kan være konkuransevridande og derfor betalar arbeidstakaren for å ikkje jobbe.

Eller så har arbeidstakaren ein jobb der sannsynlegheita for å drive konkurrerande virksomheit som er til skade for tidlegare arbeidsgiver er så liten at tidlegare arbeidsgiver ikkje er villig til å betale for å aktivere konkuranseklausulen.

 

Dette handler også om muligheita til å kontrollere at arbeidstakaren respekterer forbodet mot å jobbe for konkurrentar. 

Dersom du tek deg ein jobb på ein arbeidsplass der enkelte prosjekt er i direkte konkurranse, så er det vanskelig å vertifisere at arbeidstakaren kun gjer andre ting, og ikkje jobbar på prosjektet eller gir råd angåande prosjektet til andre arbeidstakarar i f.eks. lunjspausa.

Skal tidlegare arbeidsgiver fyrst betale i dyre dommar for å beskytte seg mot konkurranse, så vil ein være sikker på at tiltaket fungerar. Dersom arbeidstakaren då held seg heime og kun jobbar med hobbyar så fungerer tiltaket, men dersom arbeidsgiveren smyg rundt i gangane til konkurrenten sjølv om ein ikkje formelt sett jobbar på prosjektet, så vil alarmklokkene ringe for tidlegare arbeidsgiver.

 

 

Hensikta med klausulen er at arbeidsgiver kan iverksette eit vern for å hindre at eit arbeidstakar stikk av med halve kundelista og alle bedriftshemmeligheitene, men at dette er eit vern som arbeidsgiver må betale forholdsvis dyrt for i form av full lønn (eller nesten full lønn om ein skal være heilt nøyaktig Illus).

[henrikwl]

Er det det? Man kan ikke ha en klausul som er et generelt jobbforbud i et år.

 

 

Jo, så lenge man betaler vedkommende lønn det året er jo det helt glimrende.

[krikkert]

Dersom konkurranseklausulen omfatter selve aktiviteten (det å jobbe for konkurrerende virksomheter) kan man ikke komme rundt klausulen ved å organisere aktiviteten på en annen måte enn et ordinært arbeidsforhold. Forutsatt at det ellers faller inn under klausulens ordlyd kan en konkurranseklausul forby arbeidsforhold (direkte og indirekte) og kunde-/leverandørforhold. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14A-1 første ledd, som definerer en konkurranseklausul som en begrensning i å tiltre stilling hos annen arbeidsgiver eller starte, drive eller delta i annen virksomhet.

 

Arbeidsmiljøloven § 14A-2 stiller krav om redegjørelse. Denne redegjørelsen skal omfatte to punkter - om arbeidsgiver vil benytte seg av klausulen, og i hvilken utstrekning (tidsmessig) arbeidsgiver vil benytte seg av klausulen. Det er ikke et absolutt krav at arbeidsgiver forhåndsopplyser om hvilke forretningsområder, virksomhetstyper, geografiske områder, eller virksomheter som klausulen gjelder for. Dette er bare "bør opplyse om"-krav, se Prop. 85 L (2014-2015) s. 58.

 

For selvstendig næringsvirksomhet og "konsulentarbeid" må man vurdere fra kunde til kunde og oppdrag til oppdrag om det er i strid med konkurranseklausulen. "Open source"-prosjekter kan omfattes av konkurranseklausuler, det samme kan annet vederlagsfritt arbeid.

 

Hvis arbeidsgiver velger å påberope seg konkurranseklausulen skal arbeidsgiver betale vederlag i samsvar med § 14A-3 - 100 % av lønn opp til 8G, 70 % av lønn over 8G, og 0 % av lønn over 12G er lovens minstekrav for slikt vederlag. Vederlaget kommer til utbetaling som en direkte følge av at konkurranseklausulen gjøres gjeldende, det er ikke nødvendig for arbeidstaker å bevise at vedkommende har inntektstap eller mister mulige prosjekter.

 

Hvis man starter virksomhet kan man naturligvis ta oppdrag for kunder som ikke omfattes av klausulen. Da følger det av § 14A-3 annet ledd at tidligere arbeidsgiver kan redusere vederlaget med halvparten av det som tjenes inn i oppdrag for slike kunder.

 

Arbeidstaker har ikke tapsbegrensningsplikt (dette er eksplisitt sagt i Prop. 85 L (2014-2015) s. 38). Det betyr at deltakelse i "open source"-prosjekter ikke påvirker retten til vederlag fra tidligere arbeidsgiver. Slik deltakelse må imidlertid følge konkurranseklausulen.

[nirolo]

Takk for mange lange og utfyllende svar!

 

Ser ut som om jeg overproblematiserte litt ja. Det er en enten/eller situasjon og gammel arbeidsgiver må avgjøre om vedkommende vil bruke klausulen eller ikke. Tekna sin artikkel om temaet påpeker også at man ikke trenger å informere om hvilke planer man har, slik at arbeidsgiver må gi en uavhengig betraktning av hvorvidt konkurranseklausulen skal brukes og omfang.