Er vi alle religiøse?

[Åsgårdsreia]

Farger skapes i øyet og i hjernen. De finnes ikke der ute i den virkelige verden. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Farge

Den virkelige verden er heller et resultat av hvordan hjernen bearbeider sansene. Om fargene ikke finnes basert på dette kan vi heller ikke si at virkeligheten finnes siden den er skapt på samme måte.

Man kan si det, men det gjør det ikke mer virkelig. Vi tror det er virkelig fordi vi er opplært til å tro det. Akkurat som at penger har verdi fordi alle er enige om a de har det. Vi tenker ikke over det, men sånn er det

Vi har åpenbart forskjellige ideer om virkelighet. Jeg tror ikke på en objektiv virkelighet. En objektiv virkelighet er en religiøs tanke. For meg er det en farge fordi det føles som en farge på samme måte som at det er kjærlighet fordi det føles som kjærlighet. Penger har en verdi fordi de føles verdifulle.

Viss en datamaskin kan svare deg, tror at den er bevisst da? Kanskje ikke?

Men viss den så ut som et menneske, som i feks West World, så hadde du trodd det var et menneske som hadde en bevissthet lik din. Det vil si en følelse av å være inni et bestemt hode. Hvordan kan du vite at vi andre har den følelsen? Du kan jo spørre, men hvordan vet du at de snakker sant?

Det er ikke noe i veien for at en datamaskin kan være selvbevisste som mennesker og dyr. Om jeg har en viss peiling på hvordan den er programmert og datamaskinen greier å få meg til å tro at den er selvbevisst er det kanskje en god indikasjon på at den er det.

[Thoto79]

-----

Krauss:

 

We are more insignificant than we ever could have imagined

 

Settingen ovenfor er lite intelligent. At vi er ubetydelige med tanke på hvor stort universet er og hvor lenge det har eksistert har ingen betydning på noen som helst måte. Det eneste er at du føler deg liten når du tenker på det. Tror ikke Karuss mener at universet føler at vi er ubetydelige, så hva mener han? At vi burde føle oss små og ubetydelige? Føle ydmykhet kanskje? Uansett, med mindre universet er intelligent og har bevissthet, så er dette en tanke som kun betyr noe fordi du er et menneske som tenker og føler og har dermed ingenting med universet å gjøre.

Han lager en setning som ikke er sann og får deg til å føle noe rundt tilværelsen. Samme som religion blir beskyldt for å gjøre

 

Han prøver naturlig nok å sette ting i perspektiv med tanke på den skremmende andel av mennesker som fortsatt tror gud skreddersydde universet rundt jorda -og dem selv...

[Noxhaven]

Det er ikke noe i veien for at en datamaskin kan være selvbevisste som mennesker og dyr. Om jeg har en viss peiling på hvordan den er programmert og datamaskinen greier å få meg til å tro at den er selvbevisst er det kanskje en god indikasjon på at den er det.

 

Selvbevissthet bør ikke anses som en konstant. Noe man enten er eller ikke er, men en gradvis skala. Så kan det så klart diskuteres hvor langt ned på skalaen man må før noe blir ansett som at det er selvbevisst, og om det i det hele tatt er et tak på denne skalaen.

 

En person er f.eks ikke selvbevisst som en annen person, de fleste mennesker er ikke selvbevisste som f.eks hunder og ingen av delene er selvbevisste som et godt kodet program i en datamaskin. (tatt i utgangspunkt fra dagens teknologi)

 

Selvbevissthet bør ses på som noe dynamisk, noe som kan ekspandere og trekke seg sammen, og hvert eneste individ har en unik bevissthet.

Noen mennesker med medfødte eller påførte uhell som har medført nedsatt mental funksjon kan være så reduserte at de ikke lenger er selvbevisste i den grad som de fleste andre mennesker er, andre kan være så.. "opplyste" i mangel på bedre ord at jeg og du aldri kan forestille oss deres selvbevisste perspektiv.

 

Det kan være interessant og for eksempel studere barns kognitive evner og hvordan de gradvis blir mer mer og mer selvbevisste med tiden.

 

 

 

Vi har åpenbart forskjellige ideer om virkelighet. Jeg tror ikke på en objektiv virkelighet. En objektiv virkelighet er en religiøs tanke. For meg er det en farge fordi det føles som en farge på samme måte som at det er kjærlighet fordi det føles som kjærlighet. Penger har en verdi fordi de føles verdifulle.

 

Jeg mener det er en objektiv virkelig, denne virkeligheten blir mottatt og formidlet via noe subjektivt, altså personlige sanseopplevelser som diferansierer fra person til person.

Det du kaller for en religiøs tanke er etter mitt syn når din subjektive opplevelse av vår objektive virkeligheten blir ansett og dermed forvekslet med den objektive virkeligheten.

 

Hmm.. tenk på det som at alle har et digitalt kamera som vi opplever verdien via og alle har unike filter koblet til deres kamera.

 

Alle opplever den objektive virkeligheten, men alle opplever den litt annerledes. Noen har til og med filter som legger til stickers av spøkelser og snakkende guder, og blir så overbevist av disse at de mener at det er den felles objektive virkeligheten, ikke kun et resultat av deres litt underlige filter som legger til ting som ikke eksisterer.

 

 

 

Den virkelige verden er heller et resultat av hvordan hjernen bearbeider sansene. Om fargene ikke finnes basert på dette kan vi heller ikke si at virkeligheten finnes siden den er skapt på samme måte.

 

Ting med prediktive egenskaper fra vår objektive virkelighet kan prøves ut av ulike individer og vi kan med det lage oss modeller ut ifra disse.

 

F.eks at vi opplever en lysfrekvens annerledes enn en annen lysfrekvens, så vi kan skille de fra hverandre.

Og for at vi lettere skal kunne formidle den gitte lysfrekvensen til andre mennesker så har vi gitt dem navn som rød og blå. Uavhengig av** filteret til personen du spør så vil alle klare å skille på blå og rød, så det er en generell enighet om at lysfrekvensen er objektivt korrekt.

 

Når det er sagt så kan ikke jeg med mitt filter kunne vite hvordan du med ditt filter opplever lysfrekvensen vi har døpt rød. Det er det øyet og hjernen som avgjør.

 

**Noen av oss er fargeblinde, vi sier ikke at virkeligheten er en annen for disse menneskene, men at de opplever virkeligheten via deres personlige filter litt annerledes enn de fleste andre når det kommer til å fange opp lysfrekvensene.

 

Er du med?

[Åsgårdsreia]

Selvbevissthet bør ikke anses som en konstant. Noe man enten er eller ikke er, men en gradvis skala. Så kan det så klart diskuteres hvor langt ned på skalaen man må før noe blir ansett som at det er selvbevisst, og om det i det hele tatt er et tak på denne skalaen.

 

En person er f.eks ikke selvbevisst som en annen person, de fleste mennesker er ikke selvbevisste som f.eks hunder og ingen av delene er selvbevisste som et godt kodet program i en datamaskin. (tatt i utgangspunkt fra dagens teknologi)

 

Selvbevissthet bør ses på som noe dynamisk, noe som kan ekspandere og trekke seg sammen, og hvert eneste individ har en unik bevissthet.

Noen mennesker med medfødte eller påførte uhell som har medført nedsatt mental funksjon kan være så reduserte at de ikke lenger er selvbevisste i den grad som de fleste andre mennesker er, andre kan være så.. "opplyste" i mangel på bedre ord at jeg og du aldri kan forestille oss deres selvbevisste perspektiv.

 

Det kan være interessant og for eksempel studere barns kognitive evner og hvordan de gradvis blir mer mer og mer selvbevisste med tiden.

Er enig med deg her. Datamaskinen kan for eksempel være selvbevisst i et øyeblikk og i neste øyeblikk ikke. Vi mennesker er nok ikke selvbevisste hele tiden eller selvbevisste på alle aspekter av oss selv.

 

 

Jeg mener det er en objektiv virkelig, denne virkeligheten blir mottatt og formidlet via noe subjektivt, altså personlige sanseopplevelser som diferansierer fra person til person.

Det du kaller for en religiøs tanke er etter mitt syn når din subjektive opplevelse av vår objektive virkeligheten blir ansett og dermed forvekslet med den objektive virkeligheten.

 

Hmm.. tenk på det som at alle har et digitalt kamera som vi opplever verdien via og alle har unike filter koblet til deres kamera.

 

Alle opplever den objektive virkeligheten, men alle opplever den litt annerledes. Noen har til og med filter som legger til stickers av spøkelser og snakkende guder, og blir så overbevist av disse at de mener at det er den felles objektive virkeligheten, ikke kun et resultat av deres litt underlige filter som legger til ting som ikke eksisterer.

Det du kaller en objektiv virkelighet her vil jeg heller kalle en kollektiv virkelighet. Denne kollektive virkeligheten vil også være en subjektiv virkelighet. En objektiv virkelighet vil kreve en objektiv bevissthet og det mener jeg må ligge under kategorien religion.

[Anatman]

Den virkelige verden er heller et resultat av hvordan hjernen bearbeider sansene. Om fargene ikke finnes basert på dette kan vi heller ikke si at virkeligheten finnes siden den er skapt på samme måte.

 

Vi har åpenbart forskjellige ideer om virkelighet. Jeg tror ikke på en objektiv virkelighet. En objektiv virkelighet er en religiøs tanke. For meg er det en farge fordi det føles som en farge på samme måte som at det er kjærlighet fordi det føles som kjærlighet. Penger har en verdi fordi de føles verdifulle.

 

Det er ikke noe i veien for at en datamaskin kan være selvbevisste som mennesker og dyr. Om jeg har en viss peiling på hvordan den er programmert og datamaskinen greier å få meg til å tro at den er selvbevisst er det kanskje en god indikasjon på at den er det.

 

Hvis hver enkelt hjerne produserer sin egen subjektive virkelighet, hvordan kan det da ha seg at vi tilsynelatende opplever den samme virkeligheten?

[Nit-0.0]

Den arkaiske versjon er jo demon-worship, eller jinn, som det heter i Islam.

 

Hva er egentlig ateisme, når f.eks Dawkins ikke har noe imot totem-løver på seminar etc.

 

Symbolene sier jo hva det er.

 

Lawrence Krauss sier jo også at han er "religiøs" i forhold til et panteistisk univers.

 

Hva er egentlig "religiøs" må man vel definere da.

 

Opprinnelig "religøsitet", er altså monoteologi. Læren om at det kun er én Gūdh, som jeg tror er Nẏẏnh.

 

Det er altså ikke egentlig å tilbe demoner, eller en formel som menes å forklare universet.

Endret 4. juli 2018 av Nit-0.0

[Anatman]

Hvis hver enkelt hjerne produserer sin egen subjektive virkelighet, hvordan kan det da ha seg at vi tilsynelatende opplever den samme virkeligheten?

 

Men kanskje ikke så dumt det du sa om det at objektiv virkelighet er et religiøst konsept. Passer ganske bra med beskrivelser av Gud, Tao, Nirvana, Enlightment osv. For meg er det opplagt at det må finnes en objektiv virkelighet viss en antar at de andre er bevisste som en selv. Hvordan skulle vi ellers kunne oppleve den samme virkeligheten? Den subjektive virkeligheten må jo være kun det du opplever her og nå. Viss du fleks ikke opplever at hjertet ditt slår ( fordi oppmerksomheten din er rettet et annet sted) , så slår hjertet ditt likevel i den objektive virkeligheten. Du opplever at du er den subjektive virkeligheten, men sannheten er at du egentlig er den objektive. Men det kan du ikke oppleve for da er det ikke lenger objektivt. Dine subjektive opplevelse er kun den objektive virkeligheten som spiller seg selv et puss. Gir mening for meg iallfall, og stemmer bra med det som står i religiøse skrifter. Så kanskje det er så enkelt, Gud er den objektive virkeligheten

[Anatman]

Din subjektive opplevelsen er kun den objektive virkeligheten som spiller seg selv et puss.

Så er spørsmålet hvordan den objektive virkeligheten får til dette trikset. Det kan vi kanskje ikke klare å forstå noen gang siden vi er dette trikset. Som sagt et øye kan ikke se seg selv, en kniv kan ikke kutte seg selv Endret 5. juli 2018 av Anatman

[Nit-0.0]

Hør Ṡ#/s ord. Et navn inspirert av zén, og en liten bit av absolute reality only. Siden vi allerede liker three-letter-abbreviations.

Endret 8. juli 2018 av Nit-0.0

[Åsgårdsreia]

Hvis hver enkelt hjerne produserer sin egen subjektive virkelighet, hvordan kan det da ha seg at vi tilsynelatende opplever den samme virkeligheten?

Jeg tenker, derfor er jeg. Du tenker, derfor er du. Vi deler det vi tenker med hverandre og har en kollektiv virkelighet.

Men kanskje ikke så dumt det du sa om det at objektiv virkelighet er et religiøst konsept. Passer ganske bra med beskrivelser av Gud, Tao, Nirvana, Enlightment osv. For meg er det opplagt at det må finnes en objektiv virkelighet viss en antar at de andre er bevisste som en selv. Hvordan skulle vi ellers kunne oppleve den samme virkeligheten? Den subjektive virkeligheten må jo være kun det du opplever her og nå. Viss du fleks ikke opplever at hjertet ditt slår ( fordi oppmerksomheten din er rettet et annet sted) , så slår hjertet ditt likevel i den objektive virkeligheten. Du opplever at du er den subjektive virkeligheten, men sannheten er at du egentlig er den objektive. Men det kan du ikke oppleve for da er det ikke lenger objektivt. Dine subjektive opplevelse er kun den objektive virkeligheten som spiller seg selv et puss. Gir mening for meg iallfall, og stemmer bra med det som står i religiøse skrifter. Så kanskje det er så enkelt, Gud er den objektive virkeligheten

Kan objektiv virkelighet eksistere uten en objektiv bevissthet? Det han jo hende det er en slags objektiv bevissthet eller "schizofren sjel" som opplever alle virkeligheter uten mulighet til å sette dem i sammenheng med hverandre, men det vil jo ikke skape en objektiv virkelighet hvis den ikke kan kombinere disse ulike opplevelsene av virkelighet.

[Anatman]

Jeg tenker, derfor er jeg. Du tenker, derfor er du. Vi deler det vi tenker med hverandre og har en kollektiv virkelighet.

 

Hvordan mener du vi deler det vi tenker? Hva er årsaken til at vi alle ser det samme universet når vi ser opp på nattehimmelen? Er dette universet der fordi vi har tenkt på det?

[MultiGamerClub]

Tro på at en mann er i himmelen og venter på det etter døden uten og vite at dette er noen gang sant?

[Åsgårdsreia]

Hvordan mener du vi deler det vi tenker? Hva er årsaken til at vi alle ser det samme universet når vi ser opp på nattehimmelen? Er dette universet der fordi vi har tenkt på det?

Vi deler det vi tenker ved hjelp av taleevnen for eksempel. Kanskje årsaken til virkelighet er bevissthet og årsaken til bevissthet er virkelighet. Hvordan kan vi si at den ene eksisterer uten den andre? Jeg mener eksistens og virkelighet er to forskjellige konsepter. Vi kan ikke vite noe om eksistensen til det vi ikke observerer i vår virkelighet. Du spør hvorfor universet eksisterer, jeg spør hvorfor skulle det ikke eksistere?

[Anatman]

Vi deler det vi tenker ved hjelp av taleevnen for eksempel. Kanskje årsaken til virkelighet er bevissthet og årsaken til bevissthet er virkelighet. Hvordan kan vi si at den ene eksisterer uten den andre? Jeg mener eksistens og virkelighet er to forskjellige konsepter. Vi kan ikke vite noe om eksistensen til det vi ikke observerer i vår virkelighet. Du spør hvorfor universet eksisterer, jeg spør hvorfor skulle det ikke eksistere?

Jeg spør om du kan forklare at vi observerer samme univers, hvis det er som du sier, at det eneste som egentlig eksisterer er den subjektive bevisstheten til hver enkelt menneske.

 

Var universet her før det ble liv på jorden?

[Anatman]

Jeg tenker, derfor er jeg. Du tenker, derfor er du.

Her antar du at du eksisterer fordi du tenker. Du kan ikke observere den som tenker fordi det er du.

Du vil aldri kunne observere deg selv direkte, det eneste du kan observere er din subjektive opplevelse av virkeligheten. Betyr dette at du ikke eksisterer?

 

Egentlig veldig likt min enkle tankerekke frem til en objektiv virkelighet

Endret 6. juli 2018 av Anatman

[Åsgårdsreia]

Jeg spør om du kan forklare at vi observerer samme univers, hvis det er som du sier, at det eneste som egentlig eksisterer er den subjektive bevisstheten til hver enkelt menneske.

 

Var universet her før det ble liv på jorden?

For meg eksisterer kun det jeg er bevisst. Dersom ser vi mot stjernene observerer vi jo deler av universet slik det var før jorden ble til. Alt vi observerer er i fortid, dermed må all eksistens være i fortid og eksistensen skaper følelsen av nåtid. Tid er avhengig av bevissthet. Fremtiden finnes ikke fordi vi ikke er bevisst den.

 

Her antar du at du eksisterer fordi du tenker. Du kan ikke observere den som tenker fordi det er du.

Du vil aldri kunne observere deg selv direkte, det eneste du kan observere er din subjektive opplevelse av virkeligheten. Betyr dette at du ikke eksisterer?

 

Egentlig veldig likt min enkle tankerekke frem til en objektiv virkelighet

Hvorfor skulle jeg ikke kunne observere at jeg tenker? Min opplevelse av bevissthet er min eksistens. Min selvbevissthet er min observasjon av mine egne tanker.

[Anatman]

For meg eksisterer kun det jeg er bevisst. Dersom ser vi mot stjernene observerer vi jo deler av universet slik det var før jorden ble til. Alt vi observerer er i fortid, dermed må all eksistens være i fortid og eksistensen skaper følelsen av nåtid. Tid er avhengig av bevissthet. Fremtiden finnes ikke fordi vi ikke er bevisst den.

 

Hvorfor skulle jeg ikke kunne observere at jeg tenker? Min opplevelse av bevissthet er min eksistens. Min selvbevissthet er min observasjon av mine egne tanker.

Så hvor kommer lovene som styrer universet fra? Fra din bevissthet?

 

https://youtu.be/YYgOT2DZ-J8

[Nit-0.0]

"Før jorden ble til" er faktisk ikke helt faktuellt korrekt. Early sequence of events, er vel mere lik "jord". Så at jorden ble faktisk skapt FØR himmelen, er vel mere korrekt.

[Åsgårdsreia]

Så hvor kommer lovene som styrer universet fra? Fra din bevissthet?

 

Lovene har vi laget på bakgrunn av vår observasjon av eksistens. Det er vår observasjon av universet som styrer lovene og ikke lovene som styrer universet. Om universet skulle bryte lovene ville vi bare forandret dem så de passet. Bevisstheten min styrer ikke eksistensen, den er selve eksistensen. Tanken om treet som jeg ikke skal skildre like detaljert som mannen i videoen din er ikke bevisstheten som lager et tre utenfor bevisstheten, det er bevisstheten om treet som er treet.

 

Tilbake til eksempelet med tid:  Lyset fra sola bruker 8 minutter på å nå jorden og sola slik vi observerer den eksisterer dermed ikke lenger på sola. Stjerner har ikke for vane å forsvinne helt plutselig, så vi har selvsagt en forventning om at den fortsatt skal eksistere om 8 minutter, men for oss er dette i fremtiden og fremtiden eksisterer ikke ennå. Gitt at eksistens er i nåtid og måten vi hevder sola er virkelig (Jeg ser sola, derfor er den virkelig) og siden vi ikke observerer nåtid, kun fortid mener jeg at det er vår bevissthet om solen som gjør den virkelig. Gitt at det skal finnes objektiv virkelighet, må det finnes objektiv tid, men vitenskapen sier tiden er relativ. Finnes dinosaurene? Vi ser at alle er døde, dermed nei. Er vi 65 millioner lysår unna med en veldig stor kikkert finnes de derimot. Der har ikke utryddelsen skjedd ennå. I en objektiv virkelighet er fortid og fremtid virkelig og det er ikke den virkeligheten jeg lever i.

Endret 9. juli 2018 av forumtrollet

[tsetsefluen]

En som for eksempel er schizofren opplever virkeligheten ganske annerledes enn det andre gjør. Ham eller henne føler seg forfulgt og mener at andre kan lese tankene til personen.