Er flere kvinnelige konserndirektører løsningen på likestilling?

[Skribenten_]

Likestilling i arbeidslivet er en diskusjon som dukkert opp ca hvert kvartal. Men når kjønnsskjevheten diskuteres, og politikerne stiller seg på hver sin side av bordet, skal det alltid taes utgangspunkt i toppstillinger hos store selskaper og konserner. altså hvor mange kvinnelige ledere/sjefer det finnes kontra menn. Uten unntak er det alltid den stillingen det diskuteres. 

Den type stilling representerer kanskje 0.1 promille av hele Norges arbeidsstokk, hva med alle kvinnene som ønsker å bli håndverker, eller menn som ønsker å bli sykepleier? Aldri hørt politikere slå et slag for de yrkene, er ikke det så viktig? Hvorfor den store fokusen på akkurat stillingen "konserndirektør"?

Endret 21. juni 2018 av Skribenten_

[The Avatar]

Det har vell med at det er eit viktig prinsipp at det skal være likestilling i alle samfunnslag, og då er toppleiarar ein veldig synlig jobb der kvinner har vært særleg underrepresentert.

 

Men når det er sagt så er det nok litt skivebom sidan det som avgjer kven som er toppleiar har meir med arbeidsvilje og offervilje, enn det har med kjønn.

[robertaas]

Utvelgelse og jobbintervjuer gjort av AI vil kunne fjerne den kjønnsmessige slagsiden.

[herzeleid]

Problemet for min del er at en del til stadighet virker veldig opptatt av det øverste leddet i organisasjonene, og mer eller mindre i refleks konkluderer med urettferdighet om det er færre kvinner på topp selv om det ofte kan virke som det handler mer om kvinners egne frie valg. Eksempelvis stusset jeg over dette for en stund siden da det ble klaget over for få kvinnelige ledere i politiet (under 3 av 10). Samtidig viser tallene at kvinner kun besitter 44 % av stillingene generelt og at kvinneandelen på politihøgskolen har først i 2001 bikket over 30%. I tillegg vet vi at kvinner generelt jobber mindre, i mindre grad søker lederstillinger, har høyere sykefravær og virker å rett og slett ønske lederstillingene mindre. 

 

Med andre ord tegner man et bilde av en urettferdig skjevfordeling som et stort problem, der en fint vil kunne forklare disse tallene uten at diskriminering eller urettferdighet trenger å være en særlig viktig faktor. Derfor er jeg også generelt skeptisk til denne typen problembeskrivelse og tiltak, fordi det ofte virker mer ideologisk begrunnet enn noe annet. 

 

https://www.dagbladet.no/nyheter/bare-tre-av-ti-politiledere-er-kvinner/60639149

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/02PBB/metlid-hardt-ut-mot-kultur-for-lederansettelser-i-politiet

https://www.nrk.no/trondelag/flere-kvinner-i-politiet-1.13198740

https://www.phs.no/om-phs/fakta-og-tal/opptakstatistikk/

[DjSlayer]

Konseptet likestilling går utifra at menn er likestilte, så kvinner skal være likestilte til menn som ikke er likestilte.

[Ingeniør]

Et spørsmål som er I bakhodet mitt er hvorfor de på død og liv skal inn I eksisterende konsern og bedrifter. Hva med noen insentiver for å få kvinner til å bygge opp et konsern fra bunnen av, hvor de selv bestemmer hvem som er ledere?

[Prusk]

Min erfaring fra arbeidslivet - kvinner som fremmer lederambisjoner hjelpes fram. I enkelte tilfeller bare fordi man er kvinne. Jeg har hatt flere kvinnelige kolleger som utvilsomt hadde gjort en god jobb som ledere, men som ikke utad har hatt tro på egne lederegenskaper . 

 

Egen erfaring 2:

Arbeidsmiljøet blir bedre med begge kjønn representert. Resultatet av arbeidet blir også bedre. Menn og kvinner er forskjellige, og kvinner har gjerne andre innfallsvinkler enn menn som over tid har lært seg å tenke i samme baner. Det er ikke utenkelig at dette også stemmer i ledergruppen av et selskap. Der har jeg forøvrig aldri satt min fot, enda. Jeg blir nok kjønnskvotert lenger bak i køen.

[Skribenten_]

Skal man være prinsipiell så burde det også strengt tatt være likestilling i alle yrker, også (for eksempel) søppeltømmer. Men siden søppeltømmer er en "drittjobb" så er det helt i orden at man overlater det til mannen. Det er ikke en jobb kvinner vil ha, så heller ingen vits å bruke likestillingskortet på. Man koker det da ned på at likestilling gjelder bare stillinger kvinner ønsker, resten er ikke viktig?

[knopflerbruce]

Kan ikke kvinner starte sine egne bedrifter, da? Det er vel gjerne menn som driver med dette, og da blir det slik. Dette er kompetanse i praksis, intet annet enn det.

[Lunaris]

Et spørsmål som er I bakhodet mitt er hvorfor de på død og liv skal inn I eksisterende konsern og bedrifter. Hva med noen insentiver for å få kvinner til å bygge opp et konsern fra bunnen av, hvor de selv bestemmer hvem som er ledere?

Ja, de kan bygge et nytt Statoil f.eks

 

https://e24.no/boers-og-finans/norge-har-hoeyest-andel-statlig-eierskap-paa-boers/20245434

 

Staten eier/kontrollerer 56% av markedsverdi på Oslo børs. Legg til at 30% av ansatte i Norge jobber for staten. Så da "styrer" den norske stat ansettelsen til rundt 70% av ansatte i Norge.

 

Åpenbart at hva staten bestemmer er rimelig viktig, vil du ikke si det? Kan ikke bare si de skal starte nytt selskap. Du kan aldri slå den norske stat. Så hvilken retning staten går har veldig stor innvirkning på norsk arbeidsliv.

[ozone]

Er man opptatt av å presse inn kvinner i alle stillinger til de utgjør halvparten, er man ikke opptatt av likestilling.

 

De som er reelt opptatt av likestilling er de som ikke tenker kjønn, men rettferdig ansettelse basert på kvalifikasjoner.

 

Når jeg diskuterer likestilling, så lytter jeg etter ordet "kvinner". Hører jeg det ordet mange nok ganger, er samtalen over for min del.

[Sandy Koufax]

Likestilling i arbeidslivet er en diskusjon som dukkert opp ca hvert kvartal. Men når kjønnsskjevheten diskuteres, og politikerne stiller seg på hver sin side av bordet, skal det alltid taes utgangspunkt i toppstillinger hos store selskaper og konserner. altså hvor mange kvinnelige ledere/sjefer det finnes kontra menn. Uten unntak er det alltid den stillingen det diskuteres. 

Den type stilling representerer kanskje 0.1 promille av hele Norges arbeidsstokk, hva med alle kvinnene som ønsker å bli håndverker, eller menn som ønsker å bli sykepleier? Aldri hørt politikere slå et slag for de yrkene, er ikke det så viktig? Hvorfor den store fokusen på akkurat stillingen "konserndirektør"?

Fordi det er en maktposisjon. Kvinner har tradisjonelt blitt stengt ute fra slike posisjoner i samfunnet. 

 

Og det at man sier at man ønsker flere kvinner som konserndirektører betyr ikke nødvendigvis at man ikke ønsker flere kvinner som hådverkere. Det er ikke to utsagn som utelukker hverandre. 

[bruker-486860]

Fordi det er en maktposisjon. Kvinner har tradisjonelt blitt stengt ute fra slike posisjoner i samfunnet. 

 

Kan du dokumentere dette på en troverdig måte? For dette er ikke annet enn et oppkonstruert feministisk narrativ. Hvis dette var tilfellet, ville vi ikke funnet kvinner i topposisjoner i samfunnet i alle historiske tidsepoker. Det gjør vi, nemlig. Det er få, men de er der. Grunnen til at kvinner i maktposisjoner historisk er få, er den samme som i dag, nemlig at kvinner har andre interesser. Dette kalles likestillingsparadokset: Desto mer frie og uavhengige kvinner er, jo mer velger de feminine interesser og arbeidsoppgaver.

 

At kvinner som ønsker å klatre til topps møter stengsler, er det ingen tvil om. Men det er ikke fordi de er kvinner. Menn møter vel så mye motstand på vei opp. Fordi det handler om konkurranse, og jo nærmere toppen, desto hardere og mer kynisk konkurranse blir det. Når kvinner mistrives i et konkurransemiljø, så er et jo fordi konkurranse er en maskulin adferd. Kvinner vil helst komme til topps gjennom endringer i lovverket. Det er lovendringer som har vært feminismens fremste virkemiddel.

[lada1]

Kan noen nemne harde konkurranse-arenaer (med objektiv konkurrane som går på prestasjoner) der f.eks. den ene promillen på topp domineres av kvinner?

 

Nei, ikke kom med eksemplet missekonkurranse :-) "Stjernekamp" på NRK teller heller ikke.

Endret 23. juni 2018 av lada1

[Lunaris]

Kan du dokumentere dette på en troverdig måte? For dette er ikke annet enn et oppkonstruert feministisk narrativ. Hvis dette var tilfellet, ville vi ikke funnet kvinner i topposisjoner i samfunnet i alle historiske tidsepoker. Det gjør vi, nemlig. Det er få, men de er der. Grunnen til at kvinner i maktposisjoner historisk er få, er den samme som i dag, nemlig at kvinner har andre interesser. Dette kalles likestillingsparadokset: Desto mer frie og uavhengige kvinner er, jo mer velger de feminine interesser og arbeidsoppgaver.

 

At kvinner som ønsker å klatre til topps møter stengsler, er det ingen tvil om. Men det er ikke fordi de er kvinner. Menn møter vel så mye motstand på vei opp. Fordi det handler om konkurranse, og jo nærmere toppen, desto hardere og mer kynisk konkurranse blir det. Når kvinner mistrives i et konkurransemiljø, så er et jo fordi konkurranse er en maskulin adferd. Kvinner vil helst komme til topps gjennom endringer i lovverket. Det er lovendringer som har vært feminismens fremste virkemiddel.

Så i Norge hvor mye flere ledere er kvinner enn nesten alle andre land, så er kvinner her spesielle? Norske kvinner er spesielt interessert i lederposisjoner i de siste tiårene?

 

Du vet det du sier gir ingen mening og hvem som helst kan se på tall som viser at det du sier er feil.

[herzeleid]

Så i Norge hvor mye flere ledere er kvinner enn nesten alle andre land, så er kvinner her spesielle? Norske kvinner er spesielt interessert i lederposisjoner i de siste tiårene?

 

Du vet det du sier gir ingen mening og hvem som helst kan se på tall som viser at det du sier er feil.

Virker vell ikke helt usannsynlig at norske kvinner er blitt mer interesserte i lederposisjoner de siste tiårene i takt med at de i større grad enn i de fleste andre land er blitt fortalt at de bør og skal sikte mot slike stillinger.

[Lunaris]

Virker vell ikke helt usannsynlig at norske kvinner er blitt mer interesserte i lederposisjoner de siste tiårene i takt med at de i større grad enn i de fleste andre land er blitt fortalt at de bør og skal sikte mot slike stillinger.

Og det blir de ikke fortalt i andre land altså? Slik som i USA, der driver de altså ikke å snakker slik? Kan du finne en relasjon mellom hvor mye folk blir fortalt noe og hvor mye de gjør det?

 

Noe slikt finnes ikke. Folk gjør ikke bare alt det de blir fortalt. Det er ikke slik interesse fungerer. Du blir ikke interessert i noe, fordi noen forteller deg noe.

 

 

Dette greiene er så latterlig. Kvinner har beviselig blitt undertrykket og du ser det jo i lovverket. Ikke lov å stemme osv. Og så har dette blitt gradvis fjernet, men samfunnet endrer seg ikke på dagen. Holdningen er der fortsatt. Det er som å si at siden homofilt ekteskap nå er lovlig i Norge er det ingen hat eller diskriminering mot homofile.

 

 

Det finnes ingen vitenskapelig grunn til at kvinner skal være lavere representert i lederposisjoner. Det finnes en klar historisk grunn til at de er. Da kvinner aktivt ble dyttet til side og menn styrte så godt som alt. I Norge er det kun kort tid siden. Så dette lever videre og skaper problemer.

 

Og så kommer folk med svake argumenter som "kvinner er ikke interessert i det". Jaha ja. Ikke interessert i det. Det ville jeg og sagt om jeg undertrykket kvinner, eller om jeg ikke vil gjøre noe med problemet. Men se, det finnes ingenting som sier at det er tilfellet. Det er bare noe folk som er motstandere av likestilling har funnet på.

 

 

Likestilling betyr ikke 50/50, men om 95% av ledere er menn så er det åpenbart at det ikke akkurat er likestilling.

[Skribenten_]

Fordi det er en maktposisjon. Kvinner har tradisjonelt blitt stengt ute fra slike posisjoner i samfunnet. 

 

Og det at man sier at man ønsker flere kvinner som konserndirektører betyr ikke nødvendigvis at man ikke ønsker flere kvinner som hådverkere. Det er ikke to utsagn som utelukker hverandre. 

 

 

Så dette er altså ikke en diskusjon om likestilling, men om at kvinner bil ha mer makt?

 

Når en debatt aldri dreier seg om å tilrettelegge slik at vi får flere kvinnelige håndverkere, så tolker jeg det slik at det ikke er viktig for samfunnet.

[ozone]

Og det at man sier at man ønsker flere kvinner som konserndirektører betyr ikke nødvendigvis at man ikke ønsker flere kvinner som hådverkere.

 

Det du sier der er litt av kjerne i problemet; Det er ikke hva vi ønsker som burde bety noe, men hvilket yrke folk har lyst på!

 

Hvis jeg hadde lyst å jobbe i klesbutikk, så ville ikke jeg likt å bli kvotert inn, men heller at jeg klarte å overbevise butikksjefen om at jeg kom til å gjøre en like god jobb som de andre.

 

Skal en kvinne bli håndverker eller konsernsjef, så er nok det beste at hun har lyst til det, og deretter at hun viser at sine kvalifikasjoner er like bra som de andre søkerne.

[Sandy Koufax]

Kan du dokumentere dette på en troverdig måte? For dette er ikke annet enn et oppkonstruert feministisk narrativ. Hvis dette var tilfellet, ville vi ikke funnet kvinner i topposisjoner i samfunnet i alle historiske tidsepoker. Det gjør vi, nemlig. Det er få, men de er der. Grunnen til at kvinner i maktposisjoner historisk er få, er den samme som i dag, nemlig at kvinner har andre interesser. Dette kalles likestillingsparadokset: Desto mer frie og uavhengige kvinner er, jo mer velger de feminine interesser og arbeidsoppgaver.

 

At kvinner som ønsker å klatre til topps møter stengsler, er det ingen tvil om. Men det er ikke fordi de er kvinner. Menn møter vel så mye motstand på vei opp. Fordi det handler om konkurranse, og jo nærmere toppen, desto hardere og mer kynisk konkurranse blir det. Når kvinner mistrives i et konkurransemiljø, så er et jo fordi konkurranse er en maskulin adferd. Kvinner vil helst komme til topps gjennom endringer i lovverket. Det er lovendringer som har vært feminismens fremste virkemiddel.

Her:

 

 

Det kalles for grunnleggende utdannelse som personen i videoen sier.