Gå til innhold

Mener det er gjort grov feil i beregning av brannfaren i Stad skipstunnel


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Men slukkingen vil også omfatte «brannen» i motorens sylindre."

 

Hva menes egentlig med denne setningen?

Det er nok mange som helst ser at pengene blir brukt på Østlandet, og da er oppgaven å så tvil om sikkerheten.

I praksis blir det nok i nærheten av det Kystverket legger opp til, at Hurtigruteskipene og andre skip på denne størrelsen ikke bruker Stadt Skipstunnel i andre tilfeller enn ved storm og orkan.

Med andre ord ganske få passeringer og lengden på tunnelen er også slik at et skip trolig kommer gjennom dersom brannen skulle starte når en seiler inn.

Det er egentlig mange uheldige sammentreff samtidig som må til for å skape en katastrofe, som eksplosjonsartet brann på et svært ugunstig tidspunkt.

Vi burde egentlig stenge alle tunnelene våre da det er risikabelt å bruke dem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Men slukkingen vil også omfatte «brannen» i motorens sylindre."

 

Hva menes egentlig med denne setningen?

Det er nok mange som helst ser at pengene blir brukt på Østlandet, og da er oppgaven å så tvil om sikkerheten.

I praksis blir det nok i nærheten av det Kystverket legger opp til, at Hurtigruteskipene og andre skip på denne størrelsen ikke bruker Stadt Skipstunnel i andre tilfeller enn ved storm og orkan.

Med andre ord ganske få passeringer og lengden på tunnelen er også slik at et skip trolig kommer gjennom dersom brannen skulle starte når en seiler inn.

 

Det vil bli sterke strømmer i en slik kanal, og skipene som dekker en vesentlig del av tverrsnittet vil lett kunne poppe ut av tunnelen der hvor strømmen helst vil. Tregheten av et skip på 3-4knop blir ubetydelig versus vannvolumet på et par knop.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"I K1-dokumentet fra 2017 er det også antydet «redundans» for å redusere sannsynligheten for brann i maskinrom. «Redundans» må omfatte brannsikring mellom hovedmotorene (dersom det er flere).

Store motorer er ikke «selvdrevne», men må understøttes av separate, elektrisk drevne kjøle-, smøre-, turbo- og luftpumper. Undersystemene (som ofte er felles) må derfor også være redundante og brannsikret. "

 

Nå må alle nye cruiseskip lenger enn 120m bygges etter den nye Safe Return To Port ( https://www.wartsila.com/encyclopedia/term/safe-return-to-port-(srtp)) forskriften i SOLAS II-2 Reg 21. Dette betyt at de vil klare å gå ut av tunnelen for egen maskin etter eksplosjonsartet brann i et maskinrom. Dette gjelder selvfølgelig ikke de gamle hurtigruteskipene som seiler nå, men disse vil utfases etterhvert. Dette gjelder uansett fremdriftsmåte, som batteri og gass som nevnes i artikkelen.

 

Disse reglene gjelder ikke for skip som ikke frakter passasjerer, men der er konsekvensene av en brann mindre og det vil være mindre folk som trengs å evakueres.

Lenke til kommentar

Her er det ett eller annet som ikke helt stemmer. Først siterer han dette K1 dokumentets risikoanalyse fra DNV : Sannsynligheten for brann og evakuering om bord i Hurtigruta, mens en er inne i skipstunnelen og ikke kommer ut for egen maskin, er beregnet til 1,0E-6. Dette gir en returperiode på cirka 1 million år.   

 

Deretter påstår han at "I DNVs «beregning» er det forutsatt at skipet kan kjøres ut av tunnelen for egen maskin."

 

 

 

For meg fremstår det som helt plausibelt at det er en så høy "returperiode" siden det er svært sjeldent å få en så alvorlig brann i maskinrommet som gjør at man ikke i nødsfall kan "gønne på" for å komme seg gjennom tunnelen, eller bakke kraftig så man ikke går inn i tunnelen. Og man skal jo ha usedvanlig uflaks for at en slik lammende brann skal skje akkurat på et bestemt sted. Vi snakker om en strekke på en snau kvartmil...(mer presist 1700 meter).  Og er man i en slik situasjon vil jeg jo anta at de fleste kapteiner vil akseptere potensielt store matrielle skader i bytte mot at man kommer seg gjennom tunnelen.   

Lenke til kommentar
  • 2 år senere...

Interessant vurdering av SOLAS evakuering og risiko beregning.

Det jeg lurer på er: Dersom en eksplosjonsartet brann skulle oppstå, hva med alternativet, altså Stadhavet ? Vi har de siste årene flere eksempler på at flåter og livbåter ikke kan brukes pga vær/sjø og helikopter tar lang tid (passasjerfartøy).

Lenke til kommentar
0D33XOD5 skrev (2 timer siden):

Det jeg lurer på er: Dersom en eksplosjonsartet brann skulle oppstå, hva med alternativet, altså Stadhavet ? Vi har de siste årene flere eksempler på at flåter og livbåter ikke kan brukes pga vær/sjø og helikopter tar lang tid (passasjerfartøy).

Den vesentlege forskjellen er at dersom det oppstår brann på opent hav, i dette tilfellet Stadhavet så vil skipets eigne sikkerheitssystem kunne benyttast.
Om brannen oppstår inne i ein tunnel så vil ikkje røyken forsvinne opp og vekk frå skipet, og ein vil ikkje kunne gjennomføre ordinær evakuering ved hjelp av livbåtar.

Begge tilfeller er ein farleg situasjon der viktige sikkerheitssystem kan svikte. Oppstår det brann ombord i skipet på veg rundt Stadhavet i storm så vil evakuering med livbåtar natulegvis også være krevande. Oppstår det ein brann medan skipet er inne i tunnelen så må skipet stoppe opp slik at passasjerane får gå av skipet og må spassere ut via gangvegane på kvar side.
Kva som er farlegast blir ei vurderingssak, og også ei vurdering på kor lenge skipet er eksponert for høg risiko. Ved bruk av tunnelen under ein storm så er det ikkje så mange minutta skipet er inne i tunnelen så sannsynlegheita for at det oppstår ein brann akkurat då er forholdsvis liten Ved segling rundt Stadhavet så tek det fleire timar så sannsynlegheita for at det kan oppstå ein brann då er noko høgare, men ein har muligens betre evakueringsalternativ ute på eit open hav, men det å hoppe i havet eller gå i livbåtane under ein storm medfører ein anna risiko for drukning. Faren for drukning ved ei tunnelpassering vil være veldig liten ettersom heile poenget med tunnelen er at skipsleia er beskytta frå vær og vind.

Lenke til kommentar
aanundo skrev (På 21.6.2018 den 19.52):

"Men slukkingen vil også omfatte «brannen» i motorens sylindre."

 

Hva menes egentlig med denne setningen?

Hvis vi tar med litt mer i statet får vi:

 

"Det ble ansett som sannsynlig at motoren ville stoppe, enten på grunn av brannen, eller ved brannslukking. Slukking tar sikte på å stoppe eller hindre forbrenning i maskinrommet. Men slukkingen vil også omfatte «brannen» i motorens sylindre."

 

I de fleste skip trekker motoren luft inne fra maskinrommet den står i, og hvis man slokker en brann der med CO2, Halon, Inergen, vann eller lignende så vil det kunne stoppe motorene. Og da stopper båten også.

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...
aanundo skrev (På 21.6.2018 den 19.52):

"Men slukkingen vil også omfatte «brannen» i motorens sylindre."

 

Hva menes egentlig med denne setningen?

Det er nok mange som helst ser at pengene blir brukt på Østlandet, og da er oppgaven å så tvil om sikkerheten.

I praksis blir det nok i nærheten av det Kystverket legger opp til, at Hurtigruteskipene og andre skip på denne størrelsen ikke bruker Stadt Skipstunnel i andre tilfeller enn ved storm og orkan.

Med andre ord ganske få passeringer og lengden på tunnelen er også slik at et skip trolig kommer gjennom dersom brannen skulle starte når en seiler inn.

Det er egentlig mange uheldige sammentreff samtidig som må til for å skape en katastrofe, som eksplosjonsartet brann på et svært ugunstig tidspunkt.

Vi burde egentlig stenge alle tunnelene våre da det er risikabelt å bruke dem.

Brannberegningene baserer seg på DNV’s data. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...