Gå til innhold

Bruker betong som batteri


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Betong har en spesifikk varmekapasitet på ca 0,8 J/(g*K). Vann har ca 4,2. I den grad betong skal brukes som rent varmelager og ikke for sin konstruksjonsstyrke så bør man vurdre å bytte ut betongen med vann. For eksempel velge vannfylte huldekker i stedet for å bruke 5 ganger mer masse i et luftfylt huldekke. Volumet av hulrom i et vanlig huldekke er nok til å magasinere vann med nok energi til flere døgns bruk, i et bygg i relativt ny TEK-standard, selv ved bare noen få gradres temperaturheving over romtemperatur, under en del "normale" forutsetninger selvsagt. Varmeenergi til døgnutjevning av temperaturen kan altså lagres inne i bygget uten at det tar for mye plass. Sesongutjevning krever et mye større lager (store høydevannmagasiner eller bergvarme)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"– Vi har nå målt i to vintre, og sist vinter var 90 prosent av energien til varmepumpen overskuddsenergi fra vind."

 

Ja, en enkel form for batteri.

I Norge har vi enda mer effektive batterier i form av vannmagasiner, men i land som Danmark og Tyskland er energilagring i varm betong eller oppvarming av vann effektivt og billig.

Vind- og solenergi varierer sterkt og når strømprisen varierer i takt med været kan oppvarming av vann kombinert med varmepumper være en god løsning.

Med ACER kan strømprisene variere mer enn vi er vane med i Norge også, så kanskje vi også burde tenke i disse baner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Varme fra taket? Nei takk! Noen som husker ESWA? Strålevarme fra taket som gav deg hodepine og kalde føtter hvis du satt med bena under et bord? Varme stiger opp. "Dette er egentlig enkel fysikk", for å siter artikkelen. Gulvet er derfor det naturlige stedet å plassere varmekabler eller varmerør.

En utfordring som ikke nevnes her, dagens bruk av porøs hurtigtørkende betong, med lav varmeledningsevnen og dårlig evne til å magasinere varme.

Hvis vi vil ha hus med betong med varmelagringskapasitet, må vi akseptere lengre støpetid/byggetid.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Varme fra taket? Nei takk! Noen som husker ESWA? Strålevarme fra taket som gav deg hodepine og kalde føtter hvis du satt med bena under et bord? Varme stiger opp. "Dette er egentlig enkel fysikk", for å siter artikkelen. Gulvet er derfor det naturlige stedet å plassere varmekabler eller varmerør.

En utfordring som ikke nevnes her, dagens bruk av porøs hurtigtørkende betong, med lav varmeledningsevnen og dårlig evne til å magasinere varme.

Hvis vi vil ha hus med betong med varmelagringskapasitet, må vi akseptere lengre støpetid/byggetid.

For ikke å snakke om hvor behagelig det er med mykt passe temperert tregulv. Det er utrolig hvor lite varme en klarer seg med bare en er varm på beina.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det var derfo vi bygget terrassen i betong. På varme gode dager er det større sjanse for at vi vil sitte ute lenge. Betongen er varmet opp gjennom hele dagen og holder seg varm hele natten.

 

Men som varmelager til solfangerne, har vi brukt en betongkum som rommer 4m3 vann i tillegg til «liten» 500liter teknisk akkumulator inne. Sparer plass, hvilket er viktig med dagens boligpriser, Varmelageret ute nedgravd i bakken, superisolert med en halv meter isolasjon rundt hele. Dette gjør at vi kan ha ganske mange solfangere på taket uten å dumpe varme, slik at vi oppnår «værutjevming»

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Vil ikke totalt energiforbruk gå opp med en slik løsning? Med stor treghet i varmereguleringen så vil man ikke ha mulighet for nattesenkning og lavere temperatur mens man er på jobb. Og i perioder på året, som tidlig på våren når man kan få god oppvarming inne av solinnslipp, så vil man kunne få for høy innetemperatur. Typisk for denne perioden på året er at man ikke trenger oppvarming før ut på ettermiddagen.

Jeg ønsker helst umiddelbar varmeregulering, ikke mest mulig treg varmeregulering.

Lenke til kommentar

Bergvarme/grunnvarme er som regel borehull der man utnytter massen rundt hullet og det faktum at varmeledningsevnen gjør at lite varme lekker særlig langt unna borehullet i løpet av en sesong. Huldekker/betong har mye mindre masse å lagre energien i. Det er heller ikke ønskelig med en veldig mye tyngre konstruksjon som skal bæres. Betong er også ganske klimafiendtlig å produsere.

 

En mellomløsning kan være å grave ut tomta f.eks 1 meter dypere, isolere i bunn, bruke 1 meter høyere bunndragere (altså under bunnplata) og lage et varmemagasin i den meteren. For eksempel fylle rommet med 1 meter brede vannrør som er tette i endene og koble disse til en vann/vann varmepumpe med f.eks 20mm rør. Det går også an å isolere mellom de store rørene sånn at man kan ha ulik temperatur i hvert rør, og isolasjon mot bunnplata så man slipper gulvoppvarming om sommeren. Varme fra kjøling om sommeren kan magasineres. I følge mine serviettkalkulasjoner kan 1 meter "vann-etasje" være nok til å magasinere en hel vinteres energibehov for et bygg med lavenergistandard. (kommer selvsagt an på antall etasjer, klima og mye annet, men la nå serviett være serviett)

Lenke til kommentar

Bergvarme/grunnvarme er som regel borehull der man utnytter massen rundt hullet og det faktum at varmeledningsevnen gjør at lite varme lekker særlig langt unna borehullet i løpet av en sesong. Huldekker/betong har mye mindre masse å lagre energien i. Det er heller ikke ønskelig med en veldig mye tyngre konstruksjon som skal bæres. Betong er også ganske klimafiendtlig å produsere.

 

En mellomløsning kan være å grave ut tomta f.eks 1 meter dypere, isolere i bunn, bruke 1 meter høyere bunndragere (altså under bunnplata) og lage et varmemagasin i den meteren. For eksempel fylle rommet med 1 meter brede vannrør som er tette i endene og koble disse til en vann/vann varmepumpe med f.eks 20mm rør. Det går også an å isolere mellom de store rørene sånn at man kan ha ulik temperatur i hvert rør, og isolasjon mot bunnplata så man slipper gulvoppvarming om sommeren. Varme fra kjøling om sommeren kan magasineres. I følge mine serviettkalkulasjoner kan 1 meter "vann-etasje" være nok til å magasinere en hel vinteres energibehov for et bygg med lavenergistandard. (kommer selvsagt an på antall etasjer, klima og mye annet, men la nå serviett være serviett)

 

Energibrønner som har de egenskapene som du nevner er «tørre» brønner som man forøker å unngå. Energibrønner som har vannsig leder effektivt vekk kulden man sender ned, men også varmen.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...