De ledet an i fornybar-omveltningen, men Tyskland når ikke klimamålene

[Simen1]

Beklager hakk i plata her, men løsningen har vært åpenbar for meg lenge. Altså tilfeldig produksjon krever energimagasinering på ett eller annet vis sånn at energien kan brukes når det er behov for den. Her i landet er vi steike heldige med topografien så vi har naturlige energimagasiner. I Tyskland trenger de andre typer magasinering. Mange tenker svindyre løsninger som batterier eller hydrogen, men begge disse koster alt for mye.

 

Belysning spiser en stadig mindre del av energikaka på grunn av LED. Mange andre ting krever også mindre elektrisk energi. Oppvarming krever fortsatt mye, men oppvarming må ikke nødvendigvis skje med direkte el. Derfor trenger man heller ikke et elektrisk energilager. Det man trenger er et energilager som kan omsettes til varme eller kjøling og det har de aller fleste europeere under byggene sine.

 

Løsningen er altså effektiv omdanning av elektrisk energi til varme + magasinering av varme lokalt der varmeforbruket er. Dette løser veldig mye. Det lille effektbehovet som må være elektrisk kan magasineres på andre/dyrere måter.

[NgZ]

Synd for deg. Du gikk glipp av en mulighet å lære noe nytt.

 

Og jeg må si meg imponert av din evne til å forstå det jeg skrev. La meg hjelpe deg.

 

Tyskland hadde før Fukushima flere kjernekraftverk enn nå. Massehysteri, gamle hippies tok til gatene, kjernekraft ble stengt (fornybar har erstattet kjernekraft ikke motsatt).

 

Men du har rett. Eg kastar ikkje vekk tid men noen som ikke har lyst å forstå det jeg skriver.

Han skjønner vel det han leser, og du skriver. Problemet er at i stedet for å skrive noe for å begrunne påstanden og vise til kilder, linker du til en youtube-video som endret ditt syn en gang. Det er for det første ikke en kildehenvisning, og for det andre er det svært dårlig debattskikk og be den andre parten ta seg bryet med å begrunne påstandene en selv kommer med, fordi man ikke gidder å gjøre det selv.

 

Du sier tallene taler for seg. Da må du selv kunne linke til tallene hos autorative kilder, som Tysklands svar på NVE eller SSB. Eller så har du jo ingen kilder, bare en idé om at noen andre du har hørt og regner med snakker sant, har rett. Hvorfor skal andre gidde å se på en youtube-video for det?

[Cowboystrekk]

"There is no such thing as baseload."

 

I eit kraftsystem med mest mogeleg tilfeldig fornybar energi er det berre to typar: Tilfeldig kraftproduksjon og kraftproduksjon som eer variabel på kommando (til dømes magasinert vasskraft, biogass, biomasse etc). Kjernekraft produserer konstant og er berre i vegen når vind og sol dekkjer meir enn 100% av forbruket. I staden trengst meir variabelt forbruk, som kan justerast i same syklus som tilfeldig kraftproduksjon, slik at ein kan maksimerer bruken av denne og ikkje treng so mykje variabel kraftproduksjon.

Jeg ser på kjernekraft som en løsning NÅ siden fornybarandelen er svært lav i mange land. Ikke dermed sagt at det trengs mye kjernekraft, men i en overgsngsfase fra kull til grønt mener jeg kjernekrsft er en god løsning. Den dagen fornybar energi kan dekke hele kraftbehovet vil f.eks biogass etc kunne dekke midlertidige behov f.eks nattestid med lite vind. Et spennende moment nå blir om batteriprisene fortsetter å synke kraftig. Stasjonær lagring i batterier der f.eks vannkraft ikke er tilgjengelig kan være en mulighet i tillegg eller istedet for biosgass etc.

[AlbertoM]

Du har rett når du sier at en video på youtube ikke er en ordentlig kilde man skal referere til, jeg innser at det ikke var bra nok. For en orientering om statusen i Tyskland er imidlertid videoen rimelig informativ.

 

De fleste tallene har duden tatt herfra:

 

https://ag-energiebilanzen.de/index.php?article_id=29&fileName=ageb_jahresbericht2016_20170410_interaktiv_en.pdf

 

Og generelt fra ag-energiebilanzen.de.

 

Jeg behersker ikke tysk og kan ikke verifisere om det står noe som tilsier at å stenge kjernekraft til fordel for vind og sol er den beste veien videre (inherent svakhet fra min side). Hvis dette er tilfellet, beklager jeg mine ukorrekte påstander.

[Simen1]

Youtube kan være alt fra unger og gærninger til seriøse saker. TED-foredrag er heldigvis på den gode delen av seriøsitets-skalaen.

[aanundo]

Norge er det landet som har størst forutsetninger for å lede an mot en fremtid hvor vi bare bruker fornybar energi.

Vannkraften vår er unik, ved at 98% av strømmen vi bruker er allerede fornybar.

Gjennom ACER håper Tyskland å legge ned kullkraftverk og satse på kablene til Norge i stedet for, men det betyr høyere strømpriser her hos oss.

Vil vi godta det?

Dersom strømprisen på Nord Pool kommer over 50 øre/kWh vil det lønne seg å utnytte vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone, og vi kan selge mer vannkraft til Tyskland uten å gå i manko her hjemme.

Store mengder fornybar energi fra havet kan også brukes for å lage e-disel, men skal denne muligheten utnyttes må avgiftene bort.

Elektrolyse og hydrogen er også en mulighet, så mer vilje kan gi oss en fremtid basert på bare fornybare energikilder.

[Sturle S]

Norge er det landet som har størst forutsetninger for å lede an mot en fremtid hvor vi bare bruker fornybar energi.

Vannkraften vår er unik, ved at 98% av strømmen vi bruker er allerede fornybar.

Gjennom ACER håper Tyskland å legge ned kullkraftverk og satse på kablene til Norge i stedet for, men det betyr høyere strømpriser her hos oss.

Vil vi godta det?

I nord, der kabelen kjem inn, har Tyskland eit enormt kraftoverskot frå vind, og nesten alle kolkraftverka i det området er nedlagde for lenge sidan. Korleis i all verda skal ACER få det til å snu til eit underskot, slik at Tyskland vert netto-importør av kraft? ACER har absolutt ingen makt til å påleggje land å leggje ned vindkraftverk eller kansellere pågåande utbygging av havvind.

 

Kanskje du ikkje har den aller minste snøring på kva oppgåvene til ACER er, men har lete deg lure av falske nyhende nokon har spreidd til deg på fjaseboka? Det er enormt mykje av det om dagen. Ver kritisk til det du les og ikkje sprei slikt tøv vidare.

 

Der kabelen på 1400 MW kjem inn i Tyskland er det pr no eit kjernekraftverk som produserer 1400 MW konstant. Det skal leggjast ned kort etter at kabelen kjem i drift. Dermed får dei kapasitet til 2800 MW ny vindkraft. 1400 MW til Hamburg og 1400 MW til Noreg. Sidan det for det meste er snakk om havvind, som produserer mesteparten av tida, og sidan Tyskland har eit enormt overskot frå før, kjem kabelen til å verte mest brukt til eksport av billig tysk overskotskraft, men han kan òg brukast til import dei dagane det er vindstille, forbruket er høgt og produksjonen frå dei nye vindkraftverka fell under 1400 MW.

[aanundo]

I nord, der kabelen kjem inn, har Tyskland eit enormt kraftoverskot frå vind, og nesten alle kolkraftverka i det området er nedlagde for lenge sidan. Korleis i all verda skal ACER få det til å snu til eit underskot, slik at Tyskland vert netto-importør av kraft? ACER har absolutt ingen makt til å påleggje land å leggje ned vindkraftverk eller kansellere pågåande utbygging av havvind.

 

Kanskje du ikkje har den aller minste snøring på kva oppgåvene til ACER er, men har lete deg lure av falske nyhende nokon har spreidd til deg på fjaseboka? Det er enormt mykje av det om dagen. Ver kritisk til det du les og ikkje sprei slikt tøv vidare.

 

Der kabelen på 1400 MW kjem inn i Tyskland er det pr no eit kjernekraftverk som produserer 1400 MW konstant. Det skal leggjast ned kort etter at kabelen kjem i drift. Dermed får dei kapasitet til 2800 MW ny vindkraft. 1400 MW til Hamburg og 1400 MW til Noreg. Sidan det for det meste er snakk om havvind, som produserer mesteparten av tida, og sidan Tyskland har eit enormt overskot frå før, kjem kabelen til å verte mest brukt til eksport av billig tysk overskotskraft, men han kan òg brukast til import dei dagane det er vindstille, forbruket er høgt og produksjonen frå dei nye vindkraftverka fell under 1400 MW.

Har jeg forstått ACER-systemet rett er det markedet som skal styre import/eksport, som i praksis betyr at Tyskland kan legge ned kullkraftverk og betale markedspris for strømimport fra Norge.

Vi kan med andre ord risikere å tappe vannmagasinene våre dersom det blir lange perioder med lite vind og sol i Tyskland.

Skjer dette om høsten har vi lite magasinfylling når vinteren kommer og tvungen import vil føre til høyere strømpriser i Norge, dette erfarte vi vinteren 2010/2011.

Kanskje det er bra med høyere strømpriser, da det er lite logikk i at den beste strømproduksjonen er billigst.

Hadde vi hatt andre folk på Stortinget ville vi kanskje utnyttet dette til å skape flere arbeidsplasser også, ved å ta havet i bruk for å skaffe mer fornybar energi og mat. 

Hvordan det egentlig blir får tiden vise, da det er umulig å spå vær og priser flere år frem i tid.

[HF-]

 

Norge er det landet som har størst forutsetninger for å lede an mot en fremtid hvor vi bare bruker fornybar energi.

Vannkraften vår er unik, ved at 98% av strømmen vi bruker er allerede fornybar.

Gjennom ACER håper Tyskland å legge ned kullkraftverk og satse på kablene til Norge i stedet for, men det betyr høyere strømpriser her hos oss.

Vil vi godta det?

I nord, der kabelen kjem inn, har Tyskland eit enormt kraftoverskot frå vind, og nesten alle kolkraftverka i det området er nedlagde for lenge sidan. Korleis i all verda skal ACER få det til å snu til eit underskot, slik at Tyskland vert netto-importør av kraft? ACER har absolutt ingen makt til å påleggje land å leggje ned vindkraftverk eller kansellere pågåande utbygging av havvind.

 

Kanskje du ikkje har den aller minste snøring på kva oppgåvene til ACER er, men har lete deg lure av falske nyhende nokon har spreidd til deg på fjaseboka? Det er enormt mykje av det om dagen. Ver kritisk til det du les og ikkje sprei slikt tøv vidare.

 

Der kabelen på 1400 MW kjem inn i Tyskland er det pr no eit kjernekraftverk som produserer 1400 MW konstant. Det skal leggjast ned kort etter at kabelen kjem i drift. Dermed får dei kapasitet til 2800 MW ny vindkraft. 1400 MW til Hamburg og 1400 MW til Noreg. Sidan det for det meste er snakk om havvind, som produserer mesteparten av tida, og sidan Tyskland har eit enormt overskot frå før, kjem kabelen til å verte mest brukt til eksport av billig tysk overskotskraft, men han kan òg brukast til import dei dagane det er vindstille, forbruket er høgt og produksjonen frå dei nye vindkraftverka fell under 1400 MW.

Det er venta at det blir balanse mellom import og eksport i kabelen til Tyskland.

[Sturle S]

Jeg ser på kjernekraft som en løsning NÅ siden fornybarandelen er svært lav i mange land. Ikke dermed sagt at det trengs mye kjernekraft, men i en overgsngsfase fra kull til grønt mener jeg kjernekrsft er en god løsning.

Problemet i dei fleste land er ikkje mangel på fornybar, det er overskot på kolkraft. Når dei legg ned kolkraftverk, er det fordi den kolkrafta ikkje lenger trengst. Det er fleire år sidan sist eit EU-land sette i gong bygging av eit nytt kolkraftverk, og kvart år vert fleire lagt ned fordi dei er for dyre i drift eller utslitne. Uheldigvis vert mange heldne kunstig i live med subsidiar, fordi alternativet er høgare arbeidsløyse og sosial uro.

 

Kjernekraftverk er meir problematiske for fornybar energi enn kolkraft. Kolkraft er enklare/billigare å regulere enn kjernekraft. Kjernekraft har for det meste faste kostnadar, og produserer for fullt nesten uansett pris på straumen. Dei har ikkje noko incitament til å regulere ned produksjonen når prisen er låg, og det vil vere svært dårleg økonomi å drive eit kjernekraftverk som du slår av og på etter forbruket. Dei okkuperer dermed kraftlinjene og gjev ikkje plass til fornybar energi. Dessutan er kjernekraftverk enormt dyre. Eit nytt kjernekraftverk må kunne produsere til høg pris i minst 30-40 år for at det skal vere noka forteneste å hente. Ville du satsa pengane dine på at straumprisen held seg høg i 40 år framover? Då er det nok lurare å investere pengane dine i solenergi eller vindkraft, som er billigare. :-)

 

Det du treng, i tillegg til sol- og vindkraft, er regulerbar kraftproduksjon og regulerbart forbruk. Då dug ikkje kjernekraftverk.

 

Den dagen fornybar energi kan dekke hele kraftbehovet vil f.eks biogass etc kunne dekke midlertidige behov f.eks nattestid med lite vind. Et spennende moment nå blir om batteriprisene fortsetter å synke kraftig. Stasjonær lagring i batterier der f.eks vannkraft ikke er tilgjengelig kan være en mulighet i tillegg eller istedet for biosgass etc.

Fornybar energi har dekt heile kraftbehovet i Tyskland ved fleire høve. Nettopp då er både kjernekraft og brunkol like store problem. Brunkolområda har mange pumpekraftverk for å regulere produksjon og forbruk, men det trengst meir som kan bruke straum når dei har overskot og/eller levere når dei har underskot. På det området skjer det mykje om dagen. Mange alternativ vert utforska for energilagring med ulik tidshorisont, kostnadseffektivt og med minst mogeleg tap.

[Cowboystrekk]

Jeg mener ikke man nødvendigvis skal bygge nye kjernekraftverk, men heller holde på de gamle. Hovedproblemet med kull er den enorme forurensninga, både lokalt og globalt. Problemene med kjernekraftverk mtp strømregulering mindre viktig når alternativet er kull som det desverrre er. Heldigvis stuper fornybarprisen år for år så problemstillinga med kull og kjernekraft vil gradvis forsvinne pga pris. Vi har fremdeles trøbbel på vinteren langt nord og sør pga lite produksjon fra solkraft. Mest mulig miljøvennlig supplerende kraft vil da være viktig, men hva bør være primærkilde?

[aanundo]

Jeg mener ikke man nødvendigvis skal bygge nye kjernekraftverk, men heller holde på de gamle. Hovedproblemet med kull er den enorme forurensninga, både lokalt og globalt. Problemene med kjernekraftverk mtp strømregulering mindre viktig når alternativet er kull som det desverrre er. Heldigvis stuper fornybarprisen år for år så problemstillinga med kull og kjernekraft vil gradvis forsvinne pga pris. Vi har fremdeles trøbbel på vinteren langt nord og sør pga lite produksjon fra solkraft. Mest mulig miljøvennlig supplerende kraft vil da være viktig, men hva bør være primærkilde?

"Heldigvis stuper fornybarprisen år for år så problemstillinga med kull og kjernekraft vil gradvis forsvinne pga pris."

 

Ja, dette er nøkkelen til fornybar samfunnet.

Som mange er inne på så er problemet til kull- og kjernekraftverkene at de ikke kan stoppes/startes i takt med strømprisen.

For å tjene penger må strømprisen være over 60 øre/kWh og da er trolig ikke destruksjonskostnadene tatt med.

Skal vi få en fremtid som er fornybar er alle former for energilagring et gode, og spesielt lagring i betong og vann, som en annen artikkel i TU skriver om, er interessant.

Mye av energien brukes til oppvarming og kombinasjonen varmepumper og varmt vann kan derfor løse en vesentlig del av denne utfordringen.

Sett at alle nye bygg ble varmet opp med varmepumper, og at både luft og varmt vann var energikilden.

Å lage et vannmagasin i tilknytning til bygget burde ikke koste allverden.

Ved å varme opp vannet når strømprisene er lave og utnytte det varme vannet når strømprisene er høye burde gi god økonomi.

Enorme mengder energi kunne lagres på denne måten dersom dette var normal byggeskikk. 

[mosedotten]

Har man måltall for "utslipp" i det enkelte land linket til folketall? (utslipp/person)

Da kunne man sammenligne eksempelvis:

"Utslipp/kineser" kontra "Utslipp/nordmann"

 

"Utslipp/Nasjon" sier jo egentlig lite? Man vet ikke om det er et lite land som har enorm forurensing eller et digert land hvor utslipp/innbygger er lavt.

 

Da folketallet i Norge økte fra 4 mill til 5 mill forventer jeg at energiforbruk og utslipp også steg. (utslipp/Norge). Men i samme periode kunne utslipp/innbygger teoretisk ha gått ned. Altså sier ikke Utslipp/nasjon/år hele sannheten. Og å sammenligne utslipp/år uten å ta med endring i folketall blir feil.