WHO: Dataspillavhengighet får status som psykisk lidelse

[8DX8QO0Y]

Man kan bli mentalt syk av å lese bøker også.

[Eplekatt]

Har spillet hele livet mitt, og kommer til å fortsette med det.

 

Aldri vært noen problem, selv med hype release av nye spill der man har vært oppe hele natta

[MOO-]

Jepp, det er et stort problem å ha et liv. Skal jobbe med det, og sette alt til side for å spille åtte-ni timer om dagen i stedet. God plan.

Bra.

[Psykake]

"Man kan bli avhengig av alt"

 

Ja, men dette faller på sin egen urimelighet. I disse dager er dataspill/konsoller ekstremt tilgjengelig for tilnærmet alle aldersgrupper.

Man får spill som trigger et følelsesregister på lik linje som å .f.eks score mål i en fotballkamp for de som kan relatere til dette.

 

Utfordringen jeg ser med spill er at man kan repetere dette til det uendelige og i mange tilfeller er det lagt opp slik at det koster enten penger eller mye tid (lootboxes, MMO o.l)

Det kan være tilgjengelig 24 timer i døgnet hvis en går inn for det og veien til problemer er kort for personer som er disponert for avhengighet. Det er selvsagt flere faktorer som spiller inn før en person blir avhengig av noe, men akkurat denne endorfinbelønningen er i mine øyne det som innebærer størst risiko.

 

Som alt annet vil det bære eller briste på bakgrunn av holdningene til mediumet og hvilke rammer de foresatte setter rundt det å spille. Foresatte har et stort ansvar når de skal lære avkommet hvordan skal ha et sunt forhold til spilling.

[BadCat]

Ser at noen prøver å forsvare 7-8t daglig med gaming her... Virkelig?

 

Kun 7-8 timer, man må minst ha 12 timer i løpet av en dag. Jeg har rundet 100 tusen timer brukt på spill.

[Mathtrix]

det er det samme som å være treningsnarkoman

[Mathtrix]

det er det samme som å være treningsnarkoman

 

hver gang du spiller et dataspill så trener man hjernen slik at den blir raskere og bedre.

noen blir rett og slett avhengig av å trene hjernen..

[Psykake]

det er det samme som å være treningsnarkoman

 

I form av endorfinbelønning, ja. I form av fysisk utbytte, absolutt nei. Jeg ville heller vært treningsoman enn spilloman.

Endret 19. juni 2018 av Psykake

[The Avatar]

Der er jeg uenig, Yungstar. Jeg tror det er ytterst få som faktisk er avhengig av spill.

At det blir brukt som en form for unnskyldning er nok heller riktigere.

 

Hva gjorde denne ungdommen før spilling på gutterommet var aktuelt? Var de liksom helt velfungerende mennesker ute i samfunnet?

Det var vel ikke sånn at de isolerte seg for å se film/tv, høre på musikk, dyrke hobbyene sine over gjennomsnittet mye osv?

Man bør vel kanskje se på årsaken til at ungdom havner i slike situasjoner. "Trøsten" de bruker er nettopp det, og ikke en avgjørende faktor for hvorfor man har havnet "utpå" i utgangspunktet. Hvis alle spill plutselig forsvant i morgen ville den samme ungdommen finne seg noe annet isolerende å gjøre, med potensielt verre konsekvenser.

 

Eg er heilt enig og sitter derfor igjen med at WHO har vært litt for lettvinte med sin klassifisering av speleavhengigheit.

 

Dersom kriteriet kun er at spelinga går utover sosialt liv, jobb, utdanning, osv, så er det vell openbart at speling kun er eit symptom og ikkje sjølve sjukdommen.

Om ein spelar dataspel så mykje at ein ikkje klarer å kome seg på jobb, eller om ein drikk alkogol og ikkje kjem seg på jobb, om ein les for mykje bøker, eller ein er ute å joggar heile dagane og ikkje kjem seg på jobb, så er vell sjølve "sjukdommen" den same, kun med forskjellig utløysande faktor?

Fellesbenevnelsen må vell være at ein person har unormale fritidsinteresser som tek prioritet over det som folk flest anser som viktige verdiar.

Det finnes mange eksempler på andre unormale særinteresser som har fått ta prioritet som f.eks. alle dei 50 åringane som har begynt å ignorere kona og ungane fordi dei plutselig fikk det for seg at dei skulle prioritere all fritid på å kjøyre motorsykkel eller trene til Birken.

Men det er likevell ingen som snakkar om motorsykkeavhengigheit, sjølv om det store fleirtalet er enig i at familien burde ha høgare prioritet enn hobbyen.

 

 

Avhengigheit er ein vanskelig materie der skillet mellom ekte avhengigheit som gjer at ein ikkje kan slutte og det at ein ikkje vil slutte er vanskelig å definere.

[The Avatar]

I form av endorfinbelønning, ja. I form av fysisk utbytte, absolutt nei. Jeg ville heller vært treningsoman enn spilloman.

 

Eg er på ingen måte overbevist om at det er særleg mykje betre for helsa å være treningsnarkoman enn speleavhengig.

Fysisk fostring er både bra og viktig, men kun innanfor normale rammer. Også blant treningsnarkomane finnes det eksempler på enkelte som har tatt det så langt at det har gått direkte utover helsa både i form av livskvalitet og forventa levetid.

 

På same måte som at ein kan få kroppen til å forvitre ved å kun sitte foran ein PC, så kan ein slite ut kroppen ved å belaste den formykje.

[Psykake]

Eg er på ingen måte overbevist om at det er særleg mykje betre for helsa å være treningsnarkoman enn speleavhengig.

Fysisk fostring er både bra og viktig, men kun innanfor normale rammer. Også blant treningsnarkomane finnes det eksempler på enkelte som har tatt det så langt at det har gått direkte utover helsa både i form av livskvalitet og forventa levetid.

 

På same måte som at ein kan få kroppen til å forvitre ved å kun sitte foran ein PC, så kan ein slite ut kroppen ved å belaste den formykje.

 

Ja. Det var nok en forhastet slutning. Man kan bli syk av for mye trening også.

[The Avatar]

Ja. Det var nok en forhastet slutning. Man kan bli syk av for mye trening også.

 

Det ligg vell litt i ordet; "for mykje" er mykje meir enn kva som er sunt, uansett kva det dreiar seg om 

[Gloria]

Hvorfor regnes spilleavhengighet som en psykisk lidelse, og ikke alle andre typer avhengigheter? Det er jo samme greia? Nei, hadde man gjort det hadde nok alle funnet ut at de er mer eller mindre psykisk syke, og da hadde det blitt vanskeligere å stigmatisere folk som ikke er helt som dem.

[8DX8QO0Y]

Hvem bestemmer hva som er for mye av noe?

[Limbeck]

Ingen. Saken er når man ikke klarer å slutte.

[nebrewfoz]

Hvorfor regnes spilleavhengighet som en psykisk lidelse, og ikke alle andre typer avhengigheter?

 

"Alle andre typer avhengigheter" er allerede regnet som psykiske lidelser.

Saken handler om at spilleavhengighet ("gaming disorder") nå har kommet inn på lista.

Gambling og rusmisbruk har vært der lenge.

 

https://icd.who.int/browse11/l-m/en

[Saksehånd]

Man kan bli mentalt syk av å lese bøker også.

 

Jepp, det kan være hektisk for studentene.

[8DX8QO0Y]

Jepp, det kan være hektisk for studentene.

Eller folk som bare leser. Endret 19. juni 2018 av 8DX8QO0Y

[QJSXOYHI]

 

Hvorfor regnes spilleavhengighet som en psykisk lidelse, og ikke alle andre typer avhengigheter?

 

"Alle andre typer avhengigheter" er allerede regnet som psykiske lidelser.

Saken handler om at spilleavhengighet ("gaming disorder") nå har kommet inn på lista.

Gambling og rusmisbruk har vært der lenge.

 

https://icd.who.int/browse11/l-m/en

Alle andre typer avhengihet?

Ser ikke noe på den lista om overdrevet mobilbruk

Ser det stadig vekk når jeg er ute rundt om kring, folk går med nesa i telefonen hele tiden og propper i øra som om verden rundt dem ikke eksisterer.

 

Ser heller ikke noe om overdrevent TV titting.

Da jeg var barn ble jeg alltid fortalt at jeg ville bli firkantet i ønene hvi jeg så for mye på TV, og på den tid fantes det ikke på langt nær så mange muligheter som vi har i dag.

Hadde du kabel kunne du kanskje ha 10-15 kanaler, i dag kan du lett komme over 100.

 

Så hva er det som gjør at dataspilling er så mye værre enn disse andre tingene at det må på denne lista?

Hvor går grensen for hva som er bra og ikke, og hvem er det som bestemmer det?

[Radford]

Hmm, det er bra at dette blir tatt opp til diskusjon, det er folk som sliter med dette.

 

Samtidig tror jeg det er veldig lurt å skille mellom avhengighet og det å bare være glad i spille på fritiden, jeg spiller selv for å koble av etter en stressende dag på jobb e.l. Folk bruker ulike typer spill av ulike årsaker og som flere har nevnt i denne tråden så går det an å spille en god del uten at det burde klassifiseres som en avhengighet.

 

Jeg tror denne saken treffer en nerve hos en del personer som i dag er i 30-40 årene som i stor grad nok følte å bli dømt urettmessig hardt av familie og venner ut ifra det faktum at en drev med dataspill under oppveksten. Det gjorde i alle fall jeg og mange av mine bekjente og jeg er i dag 30 år gammel.

 

Jeg husker ennå den ene samtalen jeg hadde med min far angående World of Warcraft som jeg brukte mye tid på da jeg var yngre; han hadde lest i Aftenposten at i World of Warcraft så var det eneste man gjorde å lage fiktive spillfigurer og kle dem opp i ulike kostymer (jeg antar at analogien som ble fremmet var det å leke med dukker) og det var ikke noe jeg burde drive med, fordi det var bare dumt. Det ble med den samtalen. 

 

Det hører med til historien at jeg etter noen år i samme guild endte opp som såkalt "Guild Master" og tok på meg ansvaret for å arrangere raids, løse tvister mellom spillere og generelt påse at ting gikk greit for seg i en guild med over 100 aktive spillere fra hele verden i en alder av 17. Foreldrene mine aner absolutt ingenting om denne verdenen, og jeg holdt på i over 6 år totalt.

 

Det er synd, på en måte, men garantert ikke en unik historie. For mine foreldre så var dette kun en avhengighet og de viste ingen ønsker eller forståelse for å sette seg inn i det jeg drev med. Jeg mistenker at denne holdningen til en viss grad ble tatt fra mediene og det gjorde ikke meg noen tjeneste i alle fall.

 

Det er viktig med et nyansert og informert bilde av hva man snakker om og ikke forenkle et komplekst problem til den grad at alle some spiller "for mye" er avhengig. Da risikerer man å gå glipp av mye.