Er jeg utbrent?

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Føler meg ganske motivasjonsløs om dagen. Stort sett går jeg på jobb, kommer hjem, sitter på pcen og gjør noe helt meningsløst. Tidligere gjorde jeg gjerne dette også, men nå er det på et helt nytt nivå. Nå finner jeg ikke glede i dataspillene jeg spilte tidligere, men sitter som regel å bare surfer nettet. 

Har vært hos lege og bedt om å bli henvist til psykolog for å grave litt om hva som er greien. Henvisning fikk jeg, men det er jo uendelig lang ventetid..

 

Saken er det at jeg har siden barneskolen vært overvektig. For ca 4-5 år siden nådde det ett toppunkt med ca 150kg. Jeg fikk da motivasjonen til å gå ned i vekt, fordi jeg ønsket å være lykkeligere. Jeg trodde at det å gå ned i vekt ville løse min depressive tankegang.

Nå, 4-5 år etterpå og 60kg lettere sitter jeg fortsatt her og har mye de samme tankene.

 

Jeg begynner å lure på om det er jobben som er årsaken til dette. Men får ikke det heller til å stemme, da utfordringene egentlig har vært der siden før jeg fikk den jobben jeg har nå, men kanskje blitt enda verre nå i det siste.

 

For ca 1,5 år siden bestemte jeg meg for å slutte i jobben og studere for å gjøre noe annet med livet. Det resulterte i 6 mnd i studier hvor jeg da fikk tilbud om å komme tilbake med en forfremmelse. Jeg tenkte at jeg måtte gripe sjansen, da det ville være bra for CV'en og lommeboken. Nå har jeg vært i denne jobben i ca 1 år. Det er en lederstilling som har en del ansvar med seg. Problemet er at en del av de som jobber på andre avdelinger på arbeidsplassen "motarbeider meg", slik at min avdeling får mye mer arbeid enn vi har kapasitet til. Dette er noe jeg selvfølgelig tar med meg hjem og tenker på og stresser over, i tillegg til at jeg da må jobbe en del overtid for å få ting til å gå rundt på avdelingen.

Har også måttet begynne å ta sovemedisin for å kunne klare å sovne om kvelden slik at jeg er våken nok til arbeidsdagens start. Tidligere endte jeg opp med å ligge å stresse over arbeidsoppgaver, prosjekter o.l i mange timer før jeg fikk sove..

 

Jeg har vurdert igjen å slutte i jobben for så å finne meg noe annet, men vet virkelig ikke hva jeg vil, og om det i det hele tatt vil løse noe, eller om jeg bare vil få de samme problemene et annet sted.. 

Egentlig trives jeg godt med kolleger og har det bra på jobb. Men vi får mye mer arbeid enn vi klarer å håndtere, og jeg har sagt ifra om dette uten at det skjer noe. Dette gjør at jeg føler meg ganske utbrent, og jeg er også redd for at de andre på avdelingen min begynner å kjenne på dette. Da vil det jo bare bli verre for oss andre.. På samme måte har ikke jeg noe særlig lyst å sykemelde meg, da jeg vet at de andre vil slite når jeg er borte..

Det er jo også dette "perfekt" idealet rundt om. Man vil ikke se ut som en "taper".. Så da føler jeg at jeg måtte studert videre for å få meg en stilling av noenlunde samme kaliber. Vil ikke være han fyren som ender opp i kassen på rema når jeg er 50.. (no offence..) 

 

Så.. Spørsmålet mitt er egentlig.. Burde jeg bare ha tålmodighet og avvente til jeg har fått snakket med psykolog? Jeg ønsker jo egentlig det.. Men har absolutt null anelse om hvor lang ventetid de har.. Jeg fikk bare beskjed om at den var "lang.."

 

Føler meg litt fortapt og stengt i et hjørne uten noe som helst motivasjon. Dette går nok også ut over arbeidet som blir utført. Vanligvis er jeg ganske kvalitetsbevisst og gjør alt best-practice, men det frister mer og mer å bare gi faen..

 

Er det noe lys i enden av tunnelen? Noen som har vært i samme situasjon som har noe tips? 

 

Anonymous poster hash: a3a77...74b

[fo2re]

Du kan spise sunnere og mosjonere.

Endret 17. juni 2018 av fo2re

[AnonymDiskusjon]

Spiser relativt sunt. Ca 2000 kcal pr dag. 20% proteiner, 30% fett og 50% karbs.

I tillegg går jeg turer og trente ca 3-4 dager styrke i uken, men siste månedene har dette forsvunnet sammen med resten av motivasjonen min..

Anonymous poster hash: a3a77...74b

[Merko]

 Det er en lederstilling som har en del ansvar med seg. Problemet er at en del av de som jobber på andre avdelinger på arbeidsplassen "motarbeider meg", slik at min avdeling får mye mer arbeid enn vi har kapasitet til. Dette er noe jeg selvfølgelig tar med meg hjem og tenker på og stresser over

 

Hva jobber du med om jeg får spørre? Om du har lederansvar, bør du få til en dialog med de andre avdelingslederne, eller din leder. På jobb er man jo et "team" som må samarbeide så godt det lar seg gjøre.

 

Du bør gi slipp på jobben din på fritiden, så heller fokusere 100% når du først er på jobb. Men ellers enig at lederansvar på CVen absolutt tar seg godt ut  

[AnonymDiskusjon]

Joda, enig i det.
Jobber innen IT bransjen. Jeg er leder for drift & utvikling, mens de som "motarbeider" meg er på salg.

Det betyr jo selvfølgelig at de bare gjør jobben sin. Problemet er at de selger relativt kompliserte løsninger med vanskelige tidsfrister ettersom vi har såpass mye arbeid - noe som da gjør at vår avdeling stresser mer.

Skal få til et ledermøte i løpet av uken, men det er nok noe alle faktisk er klar over dessverre, så usikker på hva jeg får ut av det.

 

Prøver så godt jeg kan å gi slipp på jobben på fritiden, men er ikke så lett alltid.

Anonymous poster hash: a3a77...74b

[Omnithunder]

Har du vurdert privatpraktiserende psykolog? Da slipper du til på relativt kort tid.

[AnonymDiskusjon]

Har vurdert det, og kunne nok gjort det om jeg trodde at det var nok å gå 3-5 ganger.

Har aldri vært hos psykolog før, men vil anta at jeg må gå mer enn det og vet at det er relativt kostbart. Derfor har jeg gått via lege og fått henvisning.

Anonymous poster hash: a3a77...74b

[Cipher Panda]

 

Hvis linken ikke fungerer, se her.

Endret 17. juni 2018 av Cipher Panda

[Merko]

 Problemet er at de selger relativt kompliserte løsninger med vanskelige tidsfrister ettersom vi har såpass mye arbeid - noe som da gjør at vår avdeling stresser mer.

Det gjør jo saken noe enklere.

 

Da bruker dere bare tiden dere har, er ikke løsningen klar innen da så må det nesten gå ut over selgerne som lover tidsfrister som ikke kan nås.

 

Da lærer dem at de må kommunisere med dere før de gir noen lovnader til kunder.

[AnonymDiskusjon]

Er det jeg også har tenkt. Men det hjelper meg ikke så mye når jeg likevel føler ansvar og tenker på det hele tiden.. Er vel der psykologen kommer inn i bildet, håper jeg

Anonymous poster hash: a3a77...74b

[Taurean]

Manglende kreative utløp leder til depresjon. Viktig at du gjør ting på fritiden som fyller tomrommet skapt av jobben. Ellers må du ta grep på jobben som gjør at de uromomentene du nevner forsvinner. Eller finne en annen jobb, som du kontemplérer. Karrieresenter er det noe som heter. Du har jo muligheter, du er i jobb, du har ikke vært utenfor arbeidslivet lenge og er "i gang".

 

Ett spørsmål som kan være nyttig for avklare skjulte ambisjoner og drømmer kan være: Hva ville du gjort om du vant 100 mill og ble økonomisk uavhengig? Hva ville du gjort om du fikk all tid i verden tilgjengelig til å gjøre omtrent hva du ville? Så avhenger det bare hvor ærlig du er når du svarer på disse spørsmålene.

[henrikwl]

Det kan høres ut som om du er deprimert, om det skyldes utbrenthet eller ikke er vanskelig å si.

 

Uansett gjør du riktig i å oppsøke profesjonell hjelp, og selv om ventetiden er lang bør du nok stå det løpet ut hvis ikke du velger å gå for en privatpraktiserende. Hvor mange behandlinger som trengs er vanskelig å si på forhånd, da denne typen behandling er veldig avhengig av personkjemi – det er ikke som når du går til legen og får en pille eller gips; det blir en jobb som primært du må gjøre med hjelp og verktøy fra psykologen.

 

Hvis noen har brekt beinet så får man aldri råd om å "spise sunt og mosjonere", eller "gå det av deg". Depresjon er ikke det samme som "å føle seg nedfor", og mange av rådene man ofte ser i slike tråder kan for en som faktisk er deprimert (og ikke bare "føler seg nedfor") forverre tilstanden hvis de ikke inngår i en større helhetlig behandling. Er man deprimert – oppsøk profesjonell hjelp.

Endret 18. juni 2018 av henrikwl

[Løgn]

Føler meg ganske motivasjonsløs om dagen. Stort sett går jeg på jobb, kommer hjem, sitter på pcen og gjør noe helt meningsløst. Tidligere gjorde jeg gjerne dette også, men nå er det på et helt nytt nivå. Nå finner jeg ikke glede i dataspillene jeg spilte tidligere, men sitter som regel å bare surfer nettet.

Du er åpenbart mann.

 

Du må finne deg ei dame og etablere en familie slik at livet ditt har noen mening.

 

Tatt jobben din i betraktning synes du kanskje ikke at du har tid til sånt. Men det har du. Andre folk klarer det.

 

Du må avklare med din leder hva avdelingen har kapasitet til, og hvorvidt du har spillerom til å utvide eller outsource for å levere på nivået selgerne selger på.

 

Dersom dere har selgende konsulenter som jobber hos kundene, går det også an å legge opp til at konsulenten selv er ansvarlig for å levere løsningene de lover kunden. Eller at de ikke får provisjoner for å selge løsninger som ikke er godkjent, og som bedriften ikke kan levere. Men det forutsetter også at selgeren har klar og tydelig informsjon om utviklingsavdelingens kapasitet, og hvilke tidsfrister som gjelder.

 

Det er viktig for din leder, og for eierne at bedriften ikke jobber mot seg selv, men at alt går så knirkefritt som mulig. Samtidig er de interessert i at utviklingsavdelingen har et press på seg for å levere og effektivisere. Tenk selv på mulige strukturelle endringer, og kom med forslag til dine ledere. Du vet hvordan du skal selge dette: gi estimater og synliggjør innsparings- / effektiviseringspotensialet. Tenk: Hva ville McKinsey gjort?

 

Men ikke foreslå å leie inn et konsulentfirma. Det er langt bedre om ledergruppen kommer med dette forslaget selv - om i det hele tatt.

 

Vil ikke være han fyren som ender opp i kassen på rema når jeg er 50.. (no offence..)

Du kan alltids søke deg til offentlig sektor. IT-ansvarlig eller noe i den duren. Du har fortsatt en form for ansvar, men alt skjer så sent at du aldri trenger å jobbe ræva av deg. Og du har alltid noen andre, eller omgivelsene for øvrig å skylde på, og bortforklaringene aksepteres alltid...

 

Men en arbeidshest som deg ville muligens ikke holdt ut lenge i en slik intetsigende tilværelse heller. Så tenk deg om før du gjør noe. Du har nå en jobb hvor du utfordres, og hvor du liker kollegene. Problemet ligger sannsynligvis i organisasjonsstrukturen.

 

Og finn deg ei dame.

Endret 21. juni 2018 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

Takk for konstruktivt innlegg.

 

Dame har jeg. Arbeidstidene våre krasjer en del dog, noe som gjør at hun ofte er på jobb når jeg har fri vice versa. Men dette får vi bare takle. Barn er ikke ønskelig. Hvertfall ikke enda, om noen gang.

 

Jeg er enig i at organisasjonsstrukturen/administrasjon kan ha en del av skylden her. Dessverre er dette ikke så lett å ta grep i. Dette er tidligere prøvd, men daglig leder tok det da som et "angrep" han måtte forsvare og det ble ingen endringer. Generelt er han flink og tilbøyelig og fleksibel med de ansatte, men kritikk er han lite flink til å ta imot.

 

Jeg tror nok jeg ender opp med å vente på psykologen og se hvordan det går. 

Anonymous poster hash: a3a77...74b