føle seg tatt for gitt

[AnonymDiskusjon]

Noen her som har følt seg tatt for gitt i et forhold før? Vet at det ca. alltid vil være en som er litt mer "vill" etter den andre, men fortsatt...

 

Endte du med å forlate forholdet? Ikke? Hvordan holdt du ut?

 

Er veldig glad i kjæresten min. Men tenker ofte at vi ikke passer sammen. 

Anonymous poster hash: 7355f...eae

[NySolIOst]

Je har vært i en del forhold og vil si meg stolt over å aldri ha gitt opp uansett hvor ille det har vært og følt, je ga ihvertfall aldri opp, aldri gitt opp fra min side, veldig stolt av det

[Corp Por]

Vi har det litt sånn begge vi to i vårt forhold.

Vi kommuniserer ikke likt og sender derfor signaler til hverandre som den andre ikke registrerer om vi ikke husker å tolke hverandre rett og stille oss inn på den rette frekvensen =)

 

Også må det snakkes om.

Man må få lov til å gi beskjed når man ønsker oppmerksomhet eller føler det er for lenge siden den andre tømte vaskemaskinen =).

 

Nå har vi også småunger inkl en baby så vi er stort sett for slitne til å orke å pleie forholdet slik som vi gjorde før.

[Taurean]

Det er viktig å snakke om det. Finne ut av kjernen til problemet. Det behøver ikke være sant at den ene tar den andre for gitt, men den andre kan kanskje kreve litt mer oppmerksomhet enn den andre har overskudd og ressurser til å gi, gitt livssituasjonen.

 

Men det har jo også med personlighetstyper å gjøre. Noen viser det mer i handling, andre viser det mer med ord, og noen trenger mer av det ene enn det andre.

 

Derfor er det viktig å snakke ut og finne ut hva som trengs for å holde gnistene i gang.

[Kovalevskaja]

Je har vært i en del forhold og vil si meg stolt over å aldri ha gitt opp uansett hvor ille det har vært og følt, je ga ihvertfall aldri opp, aldri gitt opp fra min side, veldig stolt av det

Nja. Er ikke snakk om å "gi opp" på noen måte, men noen forhold er ikke ment å være, og da er det best å gå hver sin vei. Kalles å ta et godt valg, ikke å gi opp. (vet ikke helt om du tuller eller ei?)

 

Vi har det litt sånn begge vi to i vårt forhold.

Vi kommuniserer ikke likt og sender derfor signaler til hverandre som den andre ikke registrerer om vi ikke husker å tolke hverandre rett og stille oss inn på den rette frekvensen =)

 

Også må det snakkes om.

Man må få lov til å gi beskjed når man ønsker oppmerksomhet eller føler det er for lenge siden den andre tømte vaskemaskinen =).

 

Nå har vi også småunger inkl en baby så vi er stort sett for slitne til å orke å pleie forholdet slik som vi gjorde før.

 

Det høres ut som det kan gjelde oss. Selv om jeg føler vi har blitt flinkere på å prøve å være på samme bølgelengde i blant.

Det jeg føler hovedsakelig er problemet er at jeg føler at det ikke er noen kommunikasjon der. Kan jo kanskje gi litt mer kontekst; det er et langdistanse forhold. Når vi er sammen har jeg det veldig fint med han, men ellers, kan det i blant føles som at forholdet ikke eksisterer. Tror ikke han leser meldingene mine engang... Ofte. I det siste har jeg fått lite respons, føles litt vondt å ikke få svar fra partneren sin. Ikke at jeg nødvendigvis skriver så viktige ting, men... Og han er aktiv nesten hele tiden også, så det er ikke det at han ikke er tilgjengelig/har tid.

 

(Kanskje jeg ikke føler meg tatt for gitt (Eller, jo, det også), men ignorert? Føler det sendes blandede signaler. Fordi føler jo at han ikke bryr seg om forholdet/meg når han ikke 'gidder' å svare, men samtidig sier han at jeg kan flytte inn til han til høsten. Og vi skal på ferie sammen om noen uker.. Vært sammen i 3 år)

Endret 18. juni 2018 av Kovalevskaja

[Neewk]

Je har vært i en del forhold og vil si meg stolt over å aldri ha gitt opp uansett hvor ille det har vært og følt, je ga ihvertfall aldri opp, aldri gitt opp fra min side, veldig stolt av det

 

Du burde virkelig være stolt, å ikke innse at slaget er "tapt" men bruke masse krefter og tid forgjeves er virkelig en god egenskap.

[Leo_]

Du burde virkelig være stolt, å ikke innse at slaget er "tapt" men bruke masse krefter og tid forgjeves er virkelig en god egenskap.

Hahahaha! Var det jeg tenkte jeg også. Folk er fæle til å hale ut dødsdømte forhold i det absolutt aller lengste, for maksimal lidelse og elendighet...