Advokat nekter å gi ut dokumenter!?

[Saksa]

Har en sak på meg som jeg må møte i tingretten for nå snart, var å snakket med advokaten for noen dager siden, der spør jeg før jeg går, om jeg kan få med meg en kopi av det han sitter på/ fått levert av politiet..

 

Det kunne jeg ikke, pga det var ikke lov!? Er dette sant?

 

[8DX8QO0Y]

Du kan nok ikke få med deg kopi. Men du kan vel få se informasjonen.

[hekomo]

Du skal ikke ha utlevert noe. Det er advokaten din.

[krikkert]

I en straffesak vil det ofte være slik at dokumenter utleveres til forsvarer under forutsetning av at siktede kun får gjennomsyn men ikke kopi.

[Khazaa]

Bekrefter at dette er helt riktig gjort. Du har rett til å se alle papirer, men ikke få noen kopi. 

[Darkbill]

Du har ikke lov å få utlevert papirer, hverken av politiet eller advokaten. Du kan dra til politiet og se på alt i fred, eller hos advokaten. Advokaten kan dog av og til sende deg feil vedlegg på epost ved 'uhell' i visse saker.

[toth]

I en straffesak vil det ofte være slik at dokumenter utleveres til forsvarer under forutsetning av at siktede kun får gjennomsyn men ikke kopi.

Hva er grunnen til at man ikke har krav på relevante papirer i egen sak?

[Darkbill]

Hva er grunnen til at man ikke har krav på relevante papirer i egen sak?

Det har med personvern å gjøre. Det står jo alt av opplysninger på slike dokumenter. Adresser på vitner, andre i saken, fødselsnummer, forklaringer osvosv.

[Bytex]

Skal ikke ha slike dokumenter med seg hjem og vise det til andre osv. Det står fulle navn og adresser og alt mulig i disse dokumentene, det er personvern for alle parter. Det kan gås gjennom sammen med advokat, men ingen kopier skal tas. Dette er ikke dokumenter folk skal ha liggende og slenge i stua, kaste i søpla, legge ut bilder av på sosiale medier etc.

Endret 20. juni 2018 av Bytex

[Ståle Nordlie]

Siden TS snakker om at han snart skal møte i tingretten høres det ut som om dette gjelder straffeprosessloven § 264.
 

§ 264. Samtidig med at tiltalebeslutningen går til forkynning for tiltalte, sender påtalemyndigheten kopi av tiltalebeslutningen og bevisoppgaven til forsvareren sammen med sakens dokumenter. Saksdokumentene kan sendes i kopi i stedet for i original. Er det sterke hensyn som taler mot å oversende saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren på annen forsvarlig og hensiktsmessig måte.
 
Vil påtalemyndigheten begjære at et vitne forklarer seg anonymt, jf. §§ 130 a eller 234 a, skal det opplyses om dette i bevisoppgaven. Vitnets navn og andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, skal ikke nevnes. Avslår retten en begjæring om anonym vitneførsel, skal vitnets navn opplyses snarest mulig etter at avgjørelsen er rettskraftig dersom påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130.
 
Dokumenter som inneholder opplysninger som det er nektet innsyn i etter reglene i § 242 a, skal ikke oversendes til forsvareren, med mindre grunnen til at det ble nektet innsyn er bortfalt. Inneholder dokumentene også opplysninger som forsvareren har krav på innsyn i, skal disse opplysningene gjøres tilgjengelige for forsvareren på en hensiktsmessig måte.
 
Dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat, har tiltalte og hans forsvarer bare krav på å gjøre seg kjent med i den utstrekning og på den måte som retten finner påkrevd for tiltaltes forsvar. Når særlige grunner taler for det, kan for øvrig påtalemyndigheten sette forbud mot at dokumentene blir lånt ut til tiltalte eller at de blir mangfoldiggjort.
 
Er det begjært anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, kan den tiltalte ikke få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen, gjelder reglene i første og annet ledd bare dersom påtalemyndigheten likevel fører vitnet under full identitet, jf. § 130. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den tiltaltes vegne.
 
Dokumentinnsyn kan også nektes på de vilkår som er fastsatt i § 242 a første ledd. Reglene i § 242 a annet til sjette ledd gjelder tilsvarende.
 
Er det flere tiltalte i en sak, har én forsvarer ikke rett til å få oversendt dokumenter som bare gjelder andre tiltaltes forhold.
 
Tiltalte har rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i tiltaltes sak.
 
https://lovdata.no/NL/lov/1981-05-22-25/§264

 
Påtaleinstruksen § 25-5 regulerer dette nærmere: 
 

§ 25-5.Hvordan dokumentene skal oversendes forsvareren m.m.

Sakens dokumenter, herunder fotografier, skisser og kart, bør sendes forsvareren i form av kopi til forsvarerens eget bruk når dette ikke byr på vesentlig ulempe. Dersom forsvareren ønsker det, kan han få utlånt sakens originaldokumenter. Dersom originaldokumentene blir lånt ut til forsvareren, skal det settes en frist for tilbakelevering av dokumentene, jf. straffeprosessloven § 265.
 
Originaldokumenter og andre bevis som ikke blir oversendt forsvareren, skal gjøres tilgjengelige for denne på hensiktsmessig måte.
 
Når særlige grunner taler for det, kan det settes forbud mot at dokumentene blir lånt ut til tiltalte eller at de blir mangfoldiggjort. Det skal her særlig legges vekt på at dokumenter som inneholder opplysninger om personlige forhold ikke blir spredt og at dokumenter for øvrig ikke blir brukt på utilbørlig måte. Originaldokumenter må aldri utleveres til tiltalte.
 
https://lovdata.no/SF/forskrift/1985-06-28-1679/§25-5

 
John Christian Elden har en merknad til straffeprosessloven § 264 på Lovdata Pro:
 

✓  Godkjent merknad for alle, skrevet av John Christian Elden, skrevet 2. desember 2013 08:33
Sist endret 3. desember 2013 12:03
 
Den tiltalte utgjør en bærbjelke i sitt eget forsvar, og har en selvsagt rett til å sette seg inn i samtlige saksdokumenter som brukes mot ham.

Nærmere regulering av den tiltaltes rett til selv å motta kopi av saksdokumentene etter uttatt tiltale finnes i påtaleinstruksens § 25-5.

Som det fremgår av § 25-5, er hovedregelen etter at tiltale er tatt ut at klienten kan gis kopi fra forsvareren av straffesakens dokumenter til utlån. Dette til motsetning av situasjonen før uttak av tiltale, jfr påtaleinstruksens § 16-3, der påtalemyndigheten må finne det ubetenkelig før kopi kan overleveres.

Påtalemyndigheten kan imidlertid i "spesielle tilfelle" sette forbud mot at enkeltdokumenter overleveres tiltalte i kopi. Eksempelsvis kan dette gjelde særlig sensitive dokumenter om andrs personlige forhold, eller i saker der det er begrunnet risiko for represalier dersom dokumentene blir spredd, jfr Ot.prp. 35 (1978-89) s 205.

Eventuell bruk av unntaksregelen er ikke kurant, og kan ikke gjøres generelt. Det vises til NOU 1984:27 om ny påtaleinstruks s 165 til utkastets § 23-5, der det heter:

"Hvorvidt det bør settes restriksjoner med hensyn til forsvarerens adgang til å overlate saksdokumentene til tiltalte, vil måtte avgjøres konkret etter dokumentets innhold og forholdene i den enkelte sak"

Dersom påtalemyndighten nedlegger forbud, kan dette etter NOU 1984:27 s 165 klages til overordnet påtalemyndighet, men også slik at "en eventuell uenighet mellom forsvareren og påtalemyndigheten på dette punkt også vil kunne bringes inn for retten til avgjørelse, jfr strpl § 266 som imidlertid direkte bare gjelder spørsmål vedrørende bevisføringen". Forarbeidene er ikke kommentert i Rt-1990-1321 der man antar at domstolene ikke kan prøve spørsmålet. Av LB-2011-67542 fremgår at retten i denne saken prøvde politiets vedtak om ikke å la forsvarer gi tiltalte kopi av dokmentene. Hvorvidt det fortsatt er adgang til å bruke klagesporet etter at strpl § 59a om regulering av klageretten ble innført med fjerning av klageretten i saker som kan bringes inn for retten, gjenstår å se. Overordnet påtalemyndighet har i praksis behandlet spørsmålet også etter lovndringen.

Forsvareren har i tillegg et eget ansvar for å vurdere om det er særlige grunner tilstede som gjør at klienten ikke bør låne egen kopi. Dette reguleres av reglene for god advokatskikk. I NOU 1984:27 på side 165 er det vist til en uttalelse fra Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess der det bl.a. heter:

"..de kopier som overlates tiltalte må forsvareren sørge for å få tilbake innen rimelig tid. Ved overlatelsen av dokumenter til tiltalte bør forsvareren i hvert enkelt tilfelle pålegge tiltalte at han skal holde dokumentene for seg seg selv og ikke vise dem til andre. Ikke under noen omstendigheter må tiltalte få rett til å mangfoldiggjøre dokumenter på egen hånd"

Dersom en tiltalt vil ha saksdokumentene etter at dom er avsagt, må han søke påtalemyndigheten om dette etter strpl § 28.

 
 
Kort oppsummert, det er godt mulig at forsvareren til Saksa har rett, men forsvareren bør kunne forklare hvorfor utover "det er ikke lov". 

 

 
(Jeg har en, noe svakt begrunnet, mistanke om at det har oppstått en uheldig praksis rundt kopiering av dokumenter. Forsvarerne har ikke lyst til å bruke tid på å lage kopier og på å mase for å få tilbake utlånte dokumenter. Og for påtalemyndighetene er det lettere å bare nekte alle kopier enn å gjøre en skikkelig vurdering av hva som kan og ikke kan kopieres.)

[Leo_]

Be om innsyn, HUSKE LESEBRILLENE DINE.