Jeg er storm-forelsket, hva gjør jeg?

[1EDA70]

Jeg er kjempe forelsket i verdens søteste og snilleste jente, og vi har det kjempe fint sammen. Vi flørter med hverandre, og finner på ganske mange ting alene i fritiden. Når jeg er med henne så er det tydelig at vi er opptatt og liker hverandre. Eneste problemet er at det ser ut som hun ikke klarer å komme over sin tidligere kjæreste. Hun og kjæresten slo nylig opp sammen, men de er fremdeles veldig gode venner, og det ser ut som de fremdeles liker hverandre. De har vært sammen siden de var rundt 16 år (altså 2 år), så de har vært sammen en god stund. 

Jeg og hun begynte å snakke med hverandre og ha det bra sammen mens hun var i forholdet med han gutten, og når de slo opp så begynte forholdet mellom meg og hun å virkelig eskalere. Vi begynte å bade litt alene på kveldene, og vi hadde det kjempe koselig sammen. Sist natt så bestemte vi oss for å sove over i bilen min. Alt gikk som planlagt, vi flørtet kjempe masse og koste med hverandre, og jeg hadde mitt livs beste tid. Vi sov i samme foresetet, med hun liggende oppå meg, og der lå vi omtrent hele natten og bare snakket og koste med hverandre. Akkurat der og da har jeg aldri følt sterkere følelser for en jente noengang noensinne, og det virket som hun også likte meg godt. Vi kysset uheldigvis ikke den natten, men jeg vil si vi var ganske nære flere ganger. Det blikket vi gav hverandre flere ganger var uerstattelig <3. Der lå vi, med hun oppå meg, og vi bare stirret på hverandre inn i øynene. Mer kjærlighet i øynene på noen har jeg aldri sett, og alt var bare nydelig. Det vittige er at jeg droppet å øve til eksamen bare for å være med denne nydelige jenta. Når natten var over, og jeg kjørte henne til skolen dagen derpå, så klarte jeg ikke å tenke på annet enn henne...Jeg var forelsket. 

Til tross for alle våre gode stunder, og min store kjærlighet for denne herlige jenta, så klarer jeg faktisk ikke å ta henne seriøst. Dagen etter vi sov sammen, så valgte hun å sove med sin gamle kjæreste igjen. Selvom jeg og hun ikke er sammen, så kjenner jeg misunnelsen og sinne inni meg brygge. Jeg vil klart si at vi holder på med hverandre, og da er det naturlig å rette oppmerksomheten sin til den personen man holder på med. Hvorfor velger hun da å sove med sin gamle kjæreste?? Når man holder på noen så er det ikke naturlig å sove rundt med andre. Jeg føler jeg blir tatt for gitt, og du aner ikke hvor mye respekten men også følelsene mine for denne jenta dropper når hun gjør sånt. Det er ikke første gangen hun har sovet med sin gamle kjæreste, men denne gangen følte jeg det var litt verre siden vi klart og tydelig hadde noe spesielt "på gang" dagen før. 
Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre... Jeg tenker at om jeg fortsetter å prøve meg på henne, så kommer hun bare til å såre meg flere ganger, med tanke på at hun basically holder på med 2 personer samtidig. Det ser virkelig ikke ut som hun klarer å velge, og det interesserer meg ikke å være sammen med noen som har denne typen personlighet. Det største problemet mitt er at jeg ikke klarer å gi slipp på henne....Jeg elsker henne for høyt til å klare å gi slipp på henne. Akkurat nå merker jeg virkelig hvor besatt jeg er av denne jenta, og det skremmer meg. 

 

Jeg og henne har snakket om hun og sin gamle kjærestens forhold, og hun sier klart og tydelig at det ikke er bra mellom dem. Men hun sier også at hun ikke vet hva hun vil selv... Selv om hun sier at det ikke er bra mellom hun og sin gamle kjæreste, så virker det ikke sånn med tanke på at de er ganske mye sammen for tiden, og sover med hverandre. 
Jeg blir sykt sinna over hvor "for gitt" jeg blir tatt, og jeg merker virkelig at dette plager meg. I det siste har jeg hatt så sinnssykt mye energi at jeg har trent 2 ganger daglig, uten i det hele tatt å bli sliten bare fordi jeg blir sinna av å tenke på hele situasjonen. Altså, vi er jo ikke sammen så skjønner ikke hvorfor jeg bryr meg så veldig, men klarer hun for faen ikke å bestemme seg...Og bestemmer hun seg, kan hun i det minste si i fra til meg, så jeg slipper å gå rundt som et forvirret over-sinna dyr??! Jeg skjønner faktisk ikke hva hun skal frem til...Vi har det sååå fint sammen, og jeg vet hun har det kjempe fint med meg også, men hvorfor velger hun å "spille" på denne måten?? Urghh, kjærlighet er ikke lett ass... 

[Taurean]

Ho er sikkert usikker også. Noen damer er sånn, de er usikker på om de går fra noe bedre til noe verre eller omvendt.

 

Hvis du er villig til å gi det én sjans til, så be om en prat. Èn siste prat, hvor du legger det frem som du ser det. Så tar du det derfra. Du godtar ikke mer svinging hit og dit. Kanskje det kan være det som gjør at ho blir hos deg.

 

Du virker strukturert nok til å takle et eventuelt brudd. Du må forberede deg psykisk på begge utfall før møtet. Det er ikke lett når du finner noen sånn. Men det er sånn det er. Man må bare huske på at det finnes tusenvis flere der ute, og livet er for stort til å stenge seg ned for resten av livet. Det er urettferdig mot en selv også!

 

Hvis ei dame er for hensynsløs til å ikke være i det minste delivs skånsom med tanke på disse tingene, så er det ikke verdt å bryte seg selv helt ned for ho heller. Uansett hvor pen og flott ho måtte være. Kjerneverdiene teller alltid mest. Det gjelder hos deg også, så hold dem i sjekk!

[BuffyAnneSummers]

Hun er 18 år gammel, selvsagt er hun usikker på hva hun vil. 

Du høres mer eiersyk og sjalu enn noe annet for å være ærlig. Hun har ingen obligasjoner ovenfor deg, og det er urimelig å forvente at hun skal kunne lese tankene dine og ta hensyn til dem. 

Hun gjør det alle burde gjøre i den alderen; utforske verden, det inkluderer alt livet har å by på, som følelser. 

[1EDA70]

Jeg høres utrolig desperat ut, men hva annet kan man gjøre med følelsene sine? Det er jo tross alt det jeg føler, og jeg klarer ikke å forandre på det...Men hva burde jeg gjøre?? Synes du jeg burde ta en prat med henne, og fortelle hva jeg føler om situasjonen...Og i såfall, hvordan burde jeg gå frem? Burde jeg kanskje virke mindre desp når jeg snakker med henne om det, så det ikke blir en stor turn off?? Ihvertfall, så er det vanskelig å ikke bry seg, jeg er jo tross alt forelsket... 

Hun er 18 år gammel, selvsagt er hun usikker på hva hun vil. 

Du høres mer eiersyk og sjalu enn noe annet for å være ærlig. Hun har ingen obligasjoner ovenfor deg, og det er urimelig å forvente at hun skal kunne lese tankene dine og ta hensyn til dem. 

Hun gjør det alle burde gjøre i den alderen; utforske verden, det inkluderer alt livet har å by på, som følelser. 

[fo2re]

Kjøp en banjo, så har du annet å fokusere på innimellom.

[1EDA70]

Tusen takk for gode ord. Du har helt rett, det finnes flere "fisk" i havet, men når man er så forelsket som jeg er akkurat nå, hva skal man gjøre med det?...Jeg har ikke lyst til å bli avvist, det er det verste jeg kan tenke meg. Men det er vell noe man lærer her i livet; det å gi opp på noe man elsker, men å uansett komme seg videre...Jeg tror uansett denne situasjonen er viktig for min egen utvikling med tanke på erfaring, og hvordan jeg skal handle i en slik situasjon senere. Er jo dumt når slike ting som dette skjer, men man må bare prøve å tenke positivt, og huske at man vokser som en person jo mer erfaring jeg har. Man kan ikke få alt her i livet, men det er jo fryktelig dumt ...Jeg får håpe på det beste, og håpe på at det utvikler seg i en mer positiv retning

Ho er sikkert usikker også. Noen damer er sånn, de er usikker på om de går fra noe bedre til noe verre eller omvendt.

 

Hvis du er villig til å gi det én sjans til, så be om en prat. Èn siste prat, hvor du legger det frem som du ser det. Så tar du det derfra. Du godtar ikke mer svinging hit og dit. Kanskje det kan være det som gjør at ho blir hos deg.

 

Du virker strukturert nok til å takle et eventuelt brudd. Du må forberede deg psykisk på begge utfall før møtet. Det er ikke lett når du finner noen sånn. Men det er sånn det er. Man må bare huske på at det finnes tusenvis flere der ute, og livet er for stort til å stenge seg ned for resten av livet. Det er urettferdig mot en selv også!

 

Hvis ei dame er for hensynsløs til å ikke være i det minste delivs skånsom med tanke på disse tingene, så er det ikke verdt å bryte seg selv helt ned for ho heller. Uansett hvor pen og flott ho måtte være. Kjerneverdiene teller alltid mest. Det gjelder hos deg også, så hold dem i sjekk!

[ozone]

Hun er ikke dum; hun har garantert fått med seg hvor forelsket du er, og NYTER å spille deg som en banjo! 

 

Tester og ser på deg hvordan du reagerer på forskjellige "sosialt uakseptable" ting som at hun etter kos med deg sover over med eksen! Rett og slett fordi dere er i en tidlig "uforpliktende fase", så kan hun gjøre slikt, og slippe unna med det. Hun digger det!

 

Dropp henne som en varm potet! Men forklar henne hvorfor.

Så kanskje hun angrer oppførselen sin, kommer tilbake, og blir den mest trofaste kjæreste du har hatt!

 

 

EDIT: Hun mister mer og mer respekt for deg, jo mer du finner deg i!

 

Dét er egentlig hovedproblemet ditt: Ingen vil ha en siklende trofast hund som finner seg i absolutt alt!

så du graver din egen grav ved å la henne holde på. Det øyeblikk du setter deg i respekt, får du se hva hun egentlig føler...

Endret 15. juni 2018 av ozone

[1EDA70]

Ja, jeg skjønner poenget ditt, og det er det jeg også har tenkt gjennom. Det å være desperat er bare en stor turn off... Men om jeg dropper henne "some en varm potet", hva om vi mister kontakten vår? Jeg mener vi fremdeles har god kontakt sammen, men dette kan jo bli til en grad ødelagt hvis jeg dropper henne. Vi har vært venner kjempe lenge, helt siden ungdomskolen, og jeg har jo ikke akkurat lyst til å ødelegge vennskapet vårt heller.

Hun er ikke dum; hun har garantert fått med seg hvor forelsket du er, og NYTER å spille deg som en banjo! 

 

Tester og ser på deg hvordan du reagerer på forskjellige "sosialt uakseptable" ting som at hun etter kos med deg sover over med eksen! Rett og slett fordi dere er i en tidlig "uforpliktende fase", så kan hun gjøre slikt, og slippe unna med det. Hun digger det!

 

Dropp henne som en varm potet! Men forklar henne hvorfor.

Så kanskje hun angrer oppførselen sin, kommer tilbake, og blir den mest trofaste kjæreste du har hatt!

 

 

EDIT: Hun mister mer og mer respekt for deg, jo mer du finner deg i!

 

Dét er egentlig hovedproblemet ditt: Ingen vil ha en siklende trofast hund som finner seg i absolutt alt!

så du graver din egen grav ved å la henne holde på. Det øyeblikk du setter deg i respekt, får du se hva hun egentlig føler...

[Taurean]

Tusen takk for gode ord. Du har helt rett, det finnes flere "fisk" i havet, men når man er så forelsket som jeg er akkurat nå, hva skal man gjøre med det?...Jeg har ikke lyst til å bli avvist, det er det verste jeg kan tenke meg. Men det er vell noe man lærer her i livet; det å gi opp på noe man elsker, men å uansett komme seg videre...Jeg tror uansett denne situasjonen er viktig for min egen utvikling med tanke på erfaring, og hvordan jeg skal handle i en slik situasjon senere. Er jo dumt når slike ting som dette skjer, men man må bare prøve å tenke positivt, og huske at man vokser som en person jo mer erfaring jeg har. Man kan ikke få alt her i livet, men det er jo fryktelig dumt ...Jeg får håpe på det beste, og håpe på at det utvikler seg i en mer positiv retning

 

Joda, ikke noe feil i det du skriver her. Har vært borti det samme selv, det har vart i mange -år-! Man er nødt til å innse noen sannheter.

 

Men nå er ikke du i den samme situasjonen. Du har fremdeles linja åpen, det er fremdeles en viss interesse fra begge parter. Hva enn du velger å gjøre, så er det viktig at du er ærlig med deg selv. Da blir det en sann utvikling. Det er så klart mer vanskelig jo større press det er .. men det finnes alltid et lett svar på alt.

 

Jeg mener fremdeles du bør ta -en- siste prat, en siste samtale, hvor du er seriøs og sier det du mener. Da har du gjort det du kan få gjort. Hvis du ikke gjør det, så vil det antageligvis være en skuffelse overfor deg selv. Kanskje du finner ut noe mer om ho også?

[1EDA70]

Vi snakket om det, hun sa at hun ikke hadde følelser for meg og helst ville ha meg som en venn...Litt rart kanskje med tanke på kjemien vi har hatt, men sånn er livet da...Hva annet kan man gjøre med det? Er ihvertfall glad for at jeg slipper å være frustrert over hva hun vil, nå kan jeg ihvertfall akseptere at det bare er sånn. Hun sa hun var kjempe glad i meg, men hva hjelper vell det med? 
Nå er det overstått ihvertfall, og jeg slipper å tenke på det...Takk for støtten

Joda, ikke noe feil i det du skriver her. Har vært borti det samme selv, det har vart i mange -år-! Man er nødt til å innse noen sannheter.

 

Men nå er ikke du i den samme situasjonen. Du har fremdeles linja åpen, det er fremdeles en viss interesse fra begge parter. Hva enn du velger å gjøre, så er det viktig at du er ærlig med deg selv. Da blir det en sann utvikling. Det er så klart mer vanskelig jo større press det er .. men det finnes alltid et lett svar på alt.

 

Jeg mener fremdeles du bør ta -en- siste prat, en siste samtale, hvor du er seriøs og sier det du mener. Da har du gjort det du kan få gjort. Hvis du ikke gjør det, så vil det antageligvis være en skuffelse overfor deg selv. Kanskje du finner ut noe mer om ho også?

[Taurean]

Du bør være glad for at du tok praten! Du virker ikke helt knekt, så da takler du det. Kjipt er det ja, det er det ingen tvil om. Men det er bare en bekreftelse på at du er normal.

[hermosa]

Hun er 18 år gammel, selvsagt er hun usikker på hva hun vil. 

 

Du høres mer eiersyk og sjalu enn noe annet for å være ærlig. Hun har ingen obligasjoner ovenfor deg, og det er urimelig å forvente at hun skal kunne lese tankene dine og ta hensyn til dem. 

 

Hun gjør det alle burde gjøre i den alderen; utforske verden, det inkluderer alt livet har å by på, som følelser. 

 

Jeg må bare korrigere deg angående språket. Det norske ordet obligasjoner er ikke det samme som obligations på engelsk. På norsk heter det forpliktelser.

[Tåketrollet]

Uff, been there done that. Dere er unge og gjerne litt uerfarne?

 

Å ha vært i et forhold i 2 år i så ung alder er lenge og det kan være vanskelig å glemme det de hadde.

 

Hun synes nok at du er en søt og snill gutt, kanskje litt betatt av deg også.. at du er en god venn som lytter osv men sånn som du beskriver det, så kan det virke som om hun vil ha frihet til å gjøre som hun vil. At du er superforelsket i henne gjør ikke saken bedre. Jeg tror jeg ville komt meg videre hvis jeg var deg. Evt tatt litt avstand og latt «henne komme til deg» og deretter fortalt hva du følte. Evt si det med en gang, og at du ikke «bare» ønsker vennskap, men noe mer. Men at du vil ha det eksklusivt. Ingen kan tvinges inn i et forhold, så du må nesten bare ta det rolig, være ærlig og la det gå sin gang. Og hvis hun kun ønsker vennskap, så må du akseptere det også, eller bryte kontrakten hvis det blir for tøft.

Endret 18. juni 2018 av Tåketrollet