Gjøre det slutt med samboer

[AnonymDiskusjon]

Dette temaet er sikkert tatt opp en million ganger tidligere, men trenger å høre synspunktene til noen andre akkurat nå. Så til dilemmaet.

 

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca 5 år og bodd sammen i ca 3 av disse årene. I desember 2017 kjøpte jeg leilighet hvor jeg eier alt både interiør og leiligheten 100%. Det siste året har jeg gått med tanken om å gjøre det slutt med henne. Jeg har rett og slett ikke følelser for henne lenger på samme måten, jeg føler vi er mer venner en kjærester og sånn tror jeg det er mange som har det. Jeg har hele tiden gitt meg selv unnskyldninger på hvorfor jeg ikke skal gjøre det slutt akkurat nå og det begynner å bli veldig vanskelig. Store deler av unnskyldningene er at hun ikke har noen sted å dra. Hun har et lite nettverk av venner, og etter at vi flyttet sammen nedskallerte foreldrene hennes boligen sin nettopp fordi de ikke hadde behov for noe mer plass. Det betyr at de heller ikke har plass til henne. Jeg ønsker å gjøre dette på en ryddig og tydelig måte, vi har ikke barn ei heller noe økonomisk sammen. Hun har ingen egen inntekt fortiden og kan ikke bare leie seg en leilighet uten noen form for hjelp. Om jeg gjør det slutt med henne står hun på helt bar bakke uten et sted å bo og kun sine egne personlig ting som klær, sko og nips. Hva mener dere jeg bør gjøre? Jeg synes det er vanskelig å kaste ut noen man selvfølgelig bryr seg om og som man har hatt et forhold til over flere år.

 

Anonymous poster hash: d9321...e3a

[Pliscin]

Hvis du ikke gjør det slutt med henne, hvor er du om 5 år? Og hvis du gjør det slutt, hvor ser du for deg at du er om 5 år?

[Gjest Slettet+6132]

Man kan fortsette bo sammen som venner og leve livet man ønsker på hver sin side/måte. Altså en gyllen middelvei begge kan leve med.

[Kajac]

Følelser kommer og går i løpet av et forhold. Det er helt naturlig. Det som er vesentlig er å snakke om det. Vet hun om hvordan du føler? Har dere snakket om det? Er du interessert i å fortsette et forhold dersom følelsene kommer tilbake igjen?

 

Jeg har vært i motsatt situasjon som deg. Samme situasjon som kjæresten din. Jeg levde i troen om at meg og samboeren min hadde et fint og fungerende forhold, helt til den dagen hun sa hun ikke hadde følelser for meg lenger og ville gjøre det slutt. Selv om det var noe hun hadde tenkt på lenge, kom det som lyn fra klar himmel for min del. Og helt ærlig er det noe av det verste jeg har opplevd. Synes ikke engang min verste fiende fortjener å gå igjennom noe sånt! 

 

Så mitt råd er å snakke om det. Forsiktig. Forklar at du føler at dere glir fra hverandre og foreslå at begge må jobbe for å bedre forholdet. Finn "kjæresteting" dere kan gjøre sammen. Overrask hverandre. Sørg for at forholdet deres ikke er rutine, så skal du se at følelsene kommer tilbake. Min tabbe den gang var at jeg tok forholdet for gitt, og derfor ikke la noen innsats i det, noe som selvfølgelig gjorde at min kjæreste sluttet å føle de samme tingene for meg. Og jeg mistenker at det er noe sånt som skjer i ditt forhold også.

 

For alt i verden, ikke bare slå opp med henne helt ut av det blå. For hennes del vil det mest sannsynlig komme som et sjokk. 

[afterall]

Man kan fortsette bo sammen som venner og leve livet man ønsker på hver sin side/måte. Altså en gyllen middelvei begge kan leve med.

 

Det blir jo litt awkward når en skal begynne å treffe andre.

[Løgn]

Jeg har rett og slett ikke følelser for henne lenger på samme måten, jeg føler vi er mer venner en kjærester og sånn tror jeg det er mange som har det.

Det er veldig positivt at du er venn med noen du bor sammen med. Og dersom dere også har sex, er dere kjærester - ikke venner. At du ikke lenger er direkte forelsket er ikke en særlig god grunn til å slå opp. Hvis dette er det eneste problemet ditt, er du i ferd med å gjøre deg selv en bjørnetjeneste.

 

Er det virkelig "følelsene" som er det egentlige problemet her?

 

Hun har ingen egen inntekt fortiden og kan ikke bare leie seg en leilighet uten noen form for hjelp. Om jeg gjør det slutt med henne står hun på helt bar bakke uten et sted å bo og kun sine egne personlig ting som klær, sko og nips.

Ok, da skjønner jeg.

 

Hun stresser kanskje ikke med å finne seg en jobb mens hun bor gratis hos deg. Men hun vil nødvendigvis skaffe seg en jobb dersom hun plutselig bor på gata. Under forutsetning av at det ikke foreligger noen særskilte forhold som gjør at hun ikke kan få seg en jobb, så vil det beste du kan gjøre for henne være å kaste henne ut. Om hun aldri trenger å stå på egne ben, vil hun aldri lære å gå. Om hun aldri sprer vingene vil hun aldri lære å fly. Om hun aldri hopper i sjøen, vil hun aldri lære å svømme, etc.

 

Det beste du kan gjøre for henne er å la henne lære å ta ansvar for seg selv. Men denne løsningen vil ikke bli sosialt akseptert fordi det anses som for brutalt, og du kan dermed komme til å miste venner ved å gjøre det rette.

 

Derfor, si til henne at du vil gjøre det slutt. Si at du forstår hennes situasjon, og gi henne en klar og tydelig frist til å finne seg jobb (eller annen inntekt - ingen sulter i Norge).

 

Husk at hvis du vet at du ikke vil være sammen med henne, så kaster du bort både ditt og hennes liv ved å trekke dette ut i det uendelige. Og dersom hun har vært arbeidsløs over lengre tid, uten noen særlig god begrunnelse, antar jeg du i hovedsak kaster bort ditt eget liv her.

[Taurean]

Det første jeg ville gjort var å granske hvorfor vi ble sammen i første omgang. Kanskje du har glemt noe av grunnene til hvorfor dere ble sammen?

 

Hvis konklusjonen ble den samme, så ville jeg absolutt gjort det jeg kunne for å holde taket over hodet hennes. Men det vil jo bli vanskelig når begge skal få seg nye venner, partnere osv. Lite trivelig når den du har vært sammen med i 5 år begynner å ta med nye "sengevenner" hjem fra byen, og du skal sove på sofaen i stua.

 

Det blir jo individuelt dette her. Folk er forskjelige og håndterer situasjoner forskjellig.

 

Jeg ville -kanskje- vurdèrt å selge leiligheten og dele verdiene likt. Har ho ikke betalt -noe- inn til leiligheten? Ho har vel vært med på å rydde og holde orden, husarbeid? Dette er jo også en viss del av å eie noe, å holde det i orden. På den måten kan man jo sies å ha vært med å bidratt... hvor mye det gir en "rett" til en del av verdien av objektet, er sikkert opp til diskusjon.. men jeg ville gjort det jeg kunne. 5 år er jo en stund.

[BuffyAnneSummers]

Du er i en kjip situasjon TS, men hvorfor betaler hun ingen husleie eller strøm eller noe slikt? Med kontrakt mellom deg og henne så får hun jo støtte til det fra nav, hun burde også søke om støtte til livsopphold og registrere seg som arbeidsledig og be om time med saksbehandler for å finne ut av veien videre til utdanning eller jobb, hvis hun har ingen annen måte å få inn inntekt på. Dette er noe hun egentlig burde gjøre uansett hva som skjer mellom dere, du skal ikke måtte stå for at hun skal ha tak over hodet. 

Endret 15. juni 2018 av BuffyAnneSummers

[afterall]

Jeg ville -kanskje- vurdèrt å selge leiligheten og dele verdiene likt. Har ho ikke betalt -noe- inn til leiligheten? Ho har vel vært med på å rydde og holde orden, husarbeid? Dette er jo også en viss del av å eie noe, å holde det i orden. På den måten kan man jo sies å ha vært med å bidratt... hvor mye det gir en "rett" til en del av verdien av objektet, er sikkert opp til diskusjon.. men jeg ville gjort det jeg kunne. 5 år er jo en stund.

Selge leiligheten og dele verdiene likt for en leilighet han kjøpte for bare noen år siden?

 

Kjempelurt.

[Taurean]

Selge leiligheten og dele verdiene likt for en leilighet han kjøpte for bare noen år siden?

 

Kjempelurt.

 

Når man har vært sammen i 5 år, så er det tydeligvis et sterk forelskelse. Jeg ville gjort det jeg følte var riktig, uansett hvor irrasjonelt det måtte virke for andre. Å sitte på en haug med gull etter å ha vært uærlig med seg selv, er et tegn på svake kjerneverdier. Men det behøver jo ikke bli sånn i dette tilfellet. Det finnes en million måter å gjøre ting på.