Skoledebatt: Er barn mer forskjellige nå?

[lada1]

Det er noe jeg har lurt på: er barn (statistisk) mer forskjellige nå sammenlignet med tidligere?

 

Det er tidvis politisk ukorrekt å ta hensyn til arvelige/medfødte forskjeller når en utformer barne-skolen. Dette har jo ført til at mange "outliers" lider. Det hevdes at i enkelte skole-klasser kan den mest modne jenta være på 20-års nivå mens den mest umodne gutten er på 10-års stadiet. Senere kan dette visstnok endre seg.

 

Her er argumenter for at denne variasjonen er større nå en før (og forskjellen økende):

 

1. Folk velger partner anerledes enn før. Like søker like (mentalt sett) i større grad  og får barn sammen. Dette øker antall barn som skårer høyt på f.eks. "autisme-skalaen" og "IQ-skalaen" (og gjerne omvendt). Dvs mer spredning.

 

2. Foreldre er mer forskjellige (enn før). Noen barn har foreldre som nøye følger opp sine barn. I gamle dager var det praktisk talt ingen foreldre som fulgte opp barna sine skolemessig. Riktig?

 

3. Selve lærings-innholdet i skolen gjør at forskjeller i modenhets-nivå får større betydning nå enn før. I gamle dager var det mer "standard ting" som skulle læres/reproduseres. Det var mer "terping" på et begrenset pensum. Dette gjorde at forskjellige barn lettere kunne gli igjennom skolegangen.

 

4. Før var det generelt mindre skole og den var ikke så viktig for de fleste. En fikk jobb og et anstendig liv uansett. Nå er skolen blitt viktigere (også en grunn til at mange forelde følger opp sine barn skolemessig).

 

5. Flere faktorer? Skaper all denne "moderne" testingen økende forskjeller? Og diagnose-produsentene spiller en rolle? Farmasøytisk industri? Sær-interesser knyttet til den pedagogiske industrien? Lite standardisering og stabilitet i barneskolen slik at mange foreldre ikke kan følge opp sine barn? Hvorfor skal "pensum" og pedagogikken endre seg så mye hele tiden?

 

Poenget mitt her at en risikerer å lage en skole der flere og flere lider.

Endret 10. juni 2018 av lada1

[Vox_populi]

Noen barn har foreldre som nøye følger opp sine barn. I gamle dager var det praktisk talt ingen foreldre som fulgte opp barna sine skolemessig. Riktig?

Jeg vet ikke nøyaktig hva du mener med å "følge opp", men hvis du mener å følge med på hva de lærer, spe på med mer om det er for overfladisk, høre barna i leksene, hjelpe dem når de står fast o.l., så er nok situasjonen akkurat som før: Noen får hjelp hjemme, andre ikke. Spørs hva du mener med "gamle dager", riktignok, men iallfall mener jeg dette har vært situasjonen på hele 1900-tallet og etterpå. Etter min oppfatning har det en kan kalle normalt gode foreldre i den perioden vanligvis hjulpet barna sine med skolearbeidet, det er intet nytt.

[Coffeetime]

2. Tror jeg er motsatt, i gamle dager så hadde ikke arbeiderklassen tid til å følge opp skolegangen, og gjerne ikke så høy utdannelse selv, mens rikfolket kunne betale guvernanter og privat hjelp ved siden av, for å sikre "suksess". I dag tror jeg fokuset er mer at barnet skal ha det bra, utvikle seg og velge selv, på tvers av klassene.

 

Tror barn er likere enn før. Er endel felles kulturelle elementer, som man kanskje bare hadde innad i klassene/miljøene tidligere, feks spilte rikfolket tennis, mens arbeiderklassen spilte fotball...

 

Og de med diagnoser, tidligere ble de skilt ut, altså større forskjeller før... feks kunne de med dysleksi bli regnet som "idioter", og sendt på spesialskole sammen med psykisk utviklingshemmede. I dag vet man om dette, og kan gi hjelp slik at de med dysleksi følger vanlig undervisning. Også de med Downs syndrom får bedre hjelp, slik at blir likere enn de gjorde tidligere, når de bare ble stuet ned uten stimuli og tilpasset undervisning.

 

Og de med ADHD, får hjelp, kanskje med medisiner. Tidligere ble de ofte kriminelle... det er mindre likhet.

[Kakofoni]

Det er viktig å bemerke seg at miljøet er blitt stadig mer likt enn tidligere. Økonomisk utjevning, helse, trygghet, fri skolegang, osv. gjør at vi blir eksponert for mye mer av de samme miljøfaktorene enn før, og derfor blir vi også likere hverandre enn før.

[Camlon]

Her er argumenter for at denne variasjonen er større nå en før (og forskjellen økende):

 

1. Folk velger partner anerledes enn før. Like søker like (mentalt sett) i større grad  og får barn sammen. Dette øker antall barn som skårer høyt på f.eks. "autisme-skalaen" og "IQ-skalaen" (og gjerne omvendt). Dvs mer spredning.

 

2. Foreldre er mer forskjellige (enn før). Noen barn har foreldre som nøye følger opp sine barn. I gamle dager var det praktisk talt ingen foreldre som fulgte opp barna sine skolemessig. Riktig?

 

3. Selve lærings-innholdet i skolen gjør at forskjeller i modenhets-nivå får større betydning nå enn før. I gamle dager var det mer "standard ting" som skulle læres/reproduseres. Det var mer "terping" på et begrenset pensum. Dette gjorde at forskjellige barn lettere kunne gli igjennom skolegangen.

 

4. Før var det generelt mindre skole og den var ikke så viktig for de fleste. En fikk jobb og et anstendig liv uansett. Nå er skolen blitt viktigere (også en grunn til at mange forelde følger opp sine barn skolemessig).

 

1. Like har søkt like over lang tid. Det er ikke nytt. 

 

2. Foreldre fulgte opp sine barn før også. 

 

3. Tar du en titt på en gammel skolebok så vil du se at de er vesentlig mer teoretisk og hadde mer tekst per side. Jeg kan ikke tenke meg at det gjorde det lettere å følge med. Statistisk sett har det aldri vært flere som har fullført høyere utdanning enn idag. Jeg vil hevde et er motsatt, det er lettere å gli igjennom skolegangen idag. Problemet er heller at mange kommer uforbredt til arbeidsmarkedet.

 

4. Om denne teorien skulle være riktig så burde vi sett mye bedre skoleresultater i Sør-Europa, noe vi ikke har sett. Studenter er skjermet fra arbeidsmarkedet, og det er også de fleste foreldre. Og var det egentlig lettere å få jobb midt under krisen på 90-tallet enn idag?

 

Jeg har sett at mediene fokuserer mye på stress på skolen. Det er ikke fordi skolen har blitt vanskeligere, men fordi elever har blitt avhengig av sosiale medier og dataspill. I 1991 brukte en gjennomsnittelig 16 - 24 åring 1.5 timer på internett og TV, i 2006 økte det til 4 timer, og idag er det 5 timer. (kilde) 

 

Siden unge bruker mer tid på sosiale medier og dataspill, så får de mindre tid til skolearbeid og opplever mer stress.

Endret 11. juni 2018 av Camlon

[Vox_populi]

3. Tar du en titt på en gammel skolebok så vil du se at de er vesentlig mer teoretisk og hadde mer tekst per side. Jeg kan ikke tenke meg at det gjorde det lettere å følge med. Statistisk sett har det aldri vært flere som har fullført høyere utdanning enn idag. Jeg vil hevde et er motsatt, det er lettere å gli igjennom skolegangen idag. Problemet er heller at mange kommer uforbredt til arbeidsmarkedet.

Helt enig med deg. Det er mye mye enklere å skli gjennom skolen idag enn for f. eks. 50 år siden. Da hadde alle gymnas tre fremmedspråk (noen få linjer hadde fire). Ikke nok med det, men de lærte språka såpass godt at de uten store vansker kunne begynne å studere ved tysk-, fransk- og engelskspråklige universiteter. I dag behersker studentene bare ett fremmedspråk på det nivået. Også andre fag er borte, som projeksjonstegning. Nivået er generelt mye lavere på skolen nå enn for 50 år siden. 

[fo2re]

Tror kanskje en definisjon av "før" og "gamle dager" er på sin plass.

Hørt dagens oppvoksende slekt kalle en låt fra 2014 for "drit gammel", så hvorvidt du snakker om 90 tallet, 70 tallet eller 30 tallet har mye å si.

[lada1]

Jeg vet ikke nøyaktig hva du mener med å "følge opp", men hvis du mener å følge med på hva de lærer, spe på med mer om det er for overfladisk, høre barna i leksene, hjelpe dem når de står fast o.l., så er nok situasjonen akkurat som før: Noen får hjelp hjemme, andre ikke. Spørs hva du mener med "gamle dager", riktignok, men iallfall mener jeg dette har vært situasjonen på hele 1900-tallet og etterpå. Etter min oppfatning har det en kan kalle normalt gode foreldre i den perioden vanligvis hjulpet barna sine med skolearbeidet, det er intet nytt.

 

Litt anekdotisk: der jeg vokste opp var det ganske så uvanlig av foreldre blandet seg opp i skolegangen til barna. Og jeg tror alle i klassen fikk et ganske så anstendig liv - selv om de var skoletapere. Dvs det var ikke noen grunn til å blande seg opp i skolegangen til barna (slik som å hjelpe dem med lekser, passe på at de gjør dem etc).

Endret 11. juni 2018 av lada1

[lada1]

Tror kanskje en definisjon av "før" og "gamle dager" er på sin plass.

 

Hørt dagens oppvoksende slekt kalle en låt fra 2014 for "drit gammel", så hvorvidt du snakker om 90 tallet, 70 tallet eller 30 tallet har mye å si.

 

Forslag til definisjon: 

 

"gamle dager" = "etterkrigs-tiden" (1945-1970) med en gråsone opp til 1980-1985. Altså før de politiske jordskjelvene i Sovjet  :-) Sånn ca.

Endret 11. juni 2018 av lada1

[lada1]

Helt enig med deg. Det er mye mye enklere å skli gjennom skolen idag enn for f. eks. 50 år siden. Da hadde alle gymnas tre fremmedspråk (noen få linjer hadde fire). Ikke nok med det, men de lærte språka såpass godt at de uten store vansker kunne begynne å studere ved tysk-, fransk- og engelskspråklige universiteter. I dag behersker studentene bare ett fremmedspråk på det nivået. Også andre fag er borte, som projeksjonstegning. Nivået er generelt mye lavere på skolen nå enn for 50 år siden. 

 

Irrelevant:  det var ikke så vanlig med "gymnas" for 50 år siden. 

[lada1]

1. Like har søkt like over lang tid. Det er ikke nytt. 

 

 

Men nå har man større "utvalg" av potensielle partnere. Geografi betyr mindre. Og kjønnsrollene er mer fleksible, og utdanning kan  bety mer (enn før)? Dette kan i prinsippet fremme at "like får barn med like" i større grad.

[lada1]

Litt presisering: jeg mente å fremme hypotesen at barn i samme klasse er mer forskjellig nå enn i gamle dager (enten medfødt eller ei). Jeg ser da burt fra sosialt/kulturelt segregerte områder slik som i Oslo-området.

 

Angående definisjon av "forskjeller"/"heterogenitet" i en skole-klasse, så er det rimelig å ta hensyn til *viktigheten* av forskjellene. Det er selvsagt masse uviktige forskjeller (lengde på stortåa etc). Viktigheten av forskjeller er ofte ikke konstant i tid. Gjør noen det dårlig og det ikke har noen betydning for senere liv - så er dette ikke noen (viktig) forskjell. Å bli skoletaper i dag kan bety mer enn å være skoletaper i "gamle dager" (slik det var i hvert fall nord i landet). "Skoleflinkhet" betydde da gjerne at en forsvant fra miljøet mens de saktmodige arvet jorden :-)

Endret 11. juni 2018 av lada1

[Camlon]

Men nå har man større "utvalg" av potensielle partnere. Geografi betyr mindre. Og kjønnsrollene er mer fleksible, og utdanning kan  bety mer (enn før)? Dette kan i prinsippet fremme at "like får barn med like" i større grad.

 

Hvis geografi betyr mindre, så betyr det at du finner deg en partner i ditt miljø. En person som er mye i kirken vil finne seg en partner fra kirken. En som henger i kommunistmiljøer vil finne seg en parner fra kommunistmiljøene. Jeg ser ikke hvordan det skal føre til at man finner en partner som ikke ligner på seg selv. 

 

Men ikke misforstå meg. Jeg er helt enig at det er økende forskjeller mellom folk. En av årsakene til dette er på grunn av filterboblen, mens før så alle på de samme mediene. 

 

 

Litt presisering: jeg mente å fremme hypotesen at barn i samme klasse er mer forskjellig nå enn i gamle dager (enten medfødt eller ei). Jeg ser da burt fra sosialt/kulturelt segregerte områder slik som i Oslo-området.

 

 

En vanlig bygd etter krigen besto av folk som var usedvanlig like. De hadde null innvandre, og få innvandre fra andre fylker, de snakket samme språk og dialekt, hadde omtrent de samme meningene og etter at de var ferdig med grunnskolen så endte de opp med diverse enkle jobber i bygda. 

 

Det betyr at de trengte ikke å søke etter like partnere, fordi folk i bygda var allerede svært like. 

Endret 11. juni 2018 av Camlon

[Reg2000]

2. Foreldre er mer forskjellige (enn før). Noen barn har foreldre som nøye følger opp sine barn. I gamle dager var det praktisk talt ingen foreldre som fulgte opp barna sine skolemessig. Riktig?

 

 

Nei, foreldrene brukte mye tid på å hjelpe barna med skolearbeidet før også. Den store forskjellen er at i gamle dager hjalp de barna med leksene, nå sender foreldrene advokater til skolen dersom barna får dårlige karakterer.

 

 

3. Selve lærings-innholdet i skolen gjør at forskjeller i modenhets-nivå får større betydning nå enn før. I gamle dager var det mer "standard ting" som skulle læres/reproduseres. Det var mer "terping" på et begrenset pensum. Dette gjorde at forskjellige barn lettere kunne gli igjennom skolegangen.

 

 

I gamle dager var skolen mer teoretisk og pensum var tøffere. Nå har elevene langt flere timer på å lære det samme eller mye mindre stoff, spesielt i grunnskolen. Det er langt lettere å gli gjennom skolen nå enn før. Den største forskjellen kommer på vgs der det var karakterkrav for å komme inn i de gode gamle dager. Det var da langt færre elever som gikk der, og de var mer skoleflinke. Nå kommer man inn på en vgs selv om man ikke har bestått grunnskolen. Spesielt på yrkesfagsskolene har det ført til at nivået man forventer for å bestå et fag er ekstremt lavt. 

 

 

Lite standardisering og stabilitet i barneskolen slik at mange foreldre ikke kan følge opp sine barn? Hvorfor skal "pensum" og pedagogikken endre seg så mye hele tiden?

 

Skolen er langt mer detaljstyrt av politikere enn før. Da skifter man retning etter det siste foredraget en politiker har vært på.

Forøvrig har det vel aldri vært lettere for foreldre å følge opp barna enn det er nå. 

 

 

 

5. Flere faktorer?

 

De største problemene for Norsk skole er nok heller knyttet til følgende:

 

- God økonomi, et sterkt sosialt sikkerhetsnett og lav arbeidsledighet har ført til at hverken elever eller foreldre helt ser behovet for å jobbe med skolearbeid. "Det ordner seg uansett". Landene som har "bedre skoler" har en helt annen kultur og holdning til skolen enn vi har i Norge.

- Det er altfor mange distraksjoner for elevene idag, kanskje spesielt i form av spill og sosiale medier. Evnen til å konsentrere seg om en enkelt læringsaktivitet er lav. 

 

 

 

Det er noe jeg har lurt på: er barn (statistisk) mer forskjellige nå sammenlignet med tidligere?

 

Det er vel vanskelig å måle ulikhet, men jeg vil heller si at barn er mer like nå enn før. Man er mye mer opptatt av å følge trender enn før. Det er få som skiller seg ut, enten fordi de ikke vil eller ikke tør. Barna har vel aldri vært så uniformerte som de er nå. 

Endret 11. juni 2018 av Reg2000

[Vox_populi]

Irrelevant:  det var ikke så vanlig med "gymnas" for 50 år siden. 

Spørsmålet var skolens nivå før kontra nå, altså hvilke krav som ble stilt for å bestå – samt hvilke kunnskaper de hadde, de som ble uteksaminert. 

Hvor stor del av årskullet som prøvde seg og som gjennomførte, er en sak for seg, men som ingenting har med skolens krav å gjøre.

Og gymnas er den normale betegnelsen på skolen jeg skriver om på den tid; ordet skrives følgelig ikke med anførselstegn.

[lada1]

 

Det er vel vanskelig å måle ulikhet, men jeg vil heller si at barn er mer like nå enn før. Man er mye mer opptatt av å følge trender enn før. Det er få som skiller seg ut, enten fordi de ikke vil eller ikke tør. Barna har vel aldri vært så uniformerte som de er nå. 

 

Sikkert mer uniformering nå. Det gjør  vel "utvalget" av potensielle partnere større, slik at en person med snev av f.eks. aspberger lettere finner en partner med tilsvarende (biologisk betingede) tendenser? Denne uniformeringen kan altså fremme biologiske forskjeller (over tid).

Endret 12. juni 2018 av lada1

[Reg2000]

Denne uniformeringen kan altså fremme biologiske forskjeller (over tid).

 

For å få signifikante biologiske forskjeller må du vente veeeeldig lenge. Disse trendene varer neppe i titusenvis av år, og selv om de skulle gjøre det bryr jeg meg ikke så mye om de biologiske forskjellene vi muligens har 10.000 år etter min død. Antagelig vil den teknologiske utviklingen være årsak til langt større biologiske forskjeller enn hva vi kunne få fra slike naturlige prosesser.

[lada1]

For å få signifikante biologiske forskjeller må du vente veeeeldig lenge. Disse trendene varer neppe i titusenvis av år, og selv om de skulle gjøre det bryr jeg meg ikke så mye om de biologiske forskjellene vi muligens har 10.000 år etter min død. Antagelig vil den teknologiske utviklingen være årsak til langt større biologiske forskjeller enn hva vi kunne få fra slike naturlige prosesser.

 

Ikka alltid, men du tenker kanskje på midlere "genetisk drift"?

 

Anta at en hadde stort utvalg av potensielle partnere (f.eks. at en ikke var "oppdelt" av kultur og geografi - mye uniformerng). Da var det sjanser for at folk med noe arvelig ADHD-lignende eller autisme-tendenser sjekket hverande opp og fikk barn sammen. Dette ville på en generasjon gi målbart flere med autisme eller noe ADHD-lignende.

 

De som jobber med griseavl sjønner disse prinsippene straks :-) Man trenger ikke 1000-vis av generasjoner for å få fram rett bacon :-)

Endret 18. juni 2018 av lada1

[lada1]

Et annet argument for at det er større (viktige) forskjeller i diverse skoleklasser nå, er at "alle" skal med. Før var gymnas ofte en "elitegreie". Dette kan sammenlignes med tjeneste i det militære i gamle dager. Da opplevde man økende forskjeller blant ungdommene (gutter) sammenlignet med erfaringene fra skolegangen. 

 

NB: minner om at hva som er "viktige forskjeller" nå ikke er det samme som "viktige forskjeller" tidligere.

[RRhoads]

Helt enig med deg. Det er mye mye enklere å skli gjennom skolen idag enn for f. eks. 50 år siden. Da hadde alle gymnas tre fremmedspråk (noen få linjer hadde fire). Ikke nok med det, men de lærte språka såpass godt at de uten store vansker kunne begynne å studere ved tysk-, fransk- og engelskspråklige universiteter. I dag behersker studentene bare ett fremmedspråk på det nivået. Også andre fag er borte, som projeksjonstegning. Nivået er generelt mye lavere på skolen nå enn for 50 år siden. 

For 50 år var det ikke uvanlig å slutte på skolen etter folkeskolen, som var syvårig. Noen fortsatte på gymnas, men det var ikke alle som hadde 3 fremmedspråk. Min mor hadde to fremmedspråk, engelsk og tysk. Jeg derimot, som gikk på skolen på slutten av nittitallet, hadde tre fremmedspråk(engelsk, tysk og fransk), men ett av de var frivillig.