Hver tredje nordmann over 16 år har nå utdanning på universitets- eller høyskolenivå

[NTB - digi]

Kvinner og innvandrere trekker tallene opp.

Hver tredje nordmann over 16 år har nå utdanning på universitets- eller høyskolenivå

[Salvesen.]

Hvorfor i alle dager ser en på >16år når en sjekker høyere utdanning? Det er vell svært få, om ingen som har dette når de er så unge...

[Spartapus]

Baksiden av medaljen er at verdien av den enkeltes utdannelse blir vannet ut og at et stort antall mennesker må ta jobber de er overkvalifisert for. 

[Nimrad]

Hvorfor i alle dager ser en på >16år når en sjekker høyere utdanning? Det er vell svært få, om ingen som har dette når de er så unge...

 

Fordi det ikke kun er snakk om høyere utdanning. Tallene kommer fra et generelt utdanningsnivå og da er det naturlig å starte i alderen hvor obligatorisk grunnskole slutter.

 

Ellers stusser jeg litt over en ting i teksten her:

"Arbeidsinnvandringen de senere år har ført til en økning i andelen innvandrere med lang høyere utdanning – særlig i tiårsperioden 2006–2015, mens andelen med kort høyere utdanning har vært tilnærmet uendret de siste 20 årene."

 

Hva mener dere med dette? Andelen av den totale befolkningen kanskje? Jeg tenkte automatisk andelen blant innvandrere, men hvis en andel går opp må jo den andre gå ned.

[YGOI36G6]

 

Hvorfor i alle dager ser en på >16år når en sjekker høyere utdanning? Det er vell svært få, om ingen som har dette når de er så unge...

 

Fordi det ikke kun er snakk om høyere utdanning. Tallene kommer fra et generelt utdanningsnivå og da er det naturlig å starte i alderen hvor obligatorisk grunnskole slutter.

 

Ellers stusser jeg litt over en ting i teksten her:

"Arbeidsinnvandringen de senere år har ført til en økning i andelen innvandrere med lang høyere utdanning – særlig i tiårsperioden 2006–2015, mens andelen med kort høyere utdanning har vært tilnærmet uendret de siste 20 årene."

 

Hva mener dere med dette? Andelen av den totale befolkningen kanskje? Jeg tenkte automatisk andelen blant innvandrere, men hvis en andel går opp må jo den andre gå ned.

Det er flere enn to kategorier. La meg oversette for deg. Andelen med bachelor el.l. er konstant, andelen med master eller mer øker, men det er uansett mange flere som bare har grunnskole/videregåebde/fagbrev.

[Simen1]

Det er jo vel og bra med høyt utdanningsnivå med tanke på selvrealisering og generelt oppegående befolkning, men er det virkelig så høy etterspørsel etter folk med høyere utdanning at 33,4% er en god investering samfunnsmessig? Eller er en stor andel av disse investeringene bortkastede penger? Det er jo ikke rent lite Norge bruker på å utdanne folk på de nivåene.

 

Hvis la oss si halvparten av disse ikke fikk seg relevant jobb etterpå, men blir overkvalifisert i diverse yrker, kunne vi i stedet spart x milliarder kroner i utdanningssektoren (= mindre skatt til befolkningen generelt) og samtidig fått flere arbeidstakere (lengre yrkesaktive liv hvis de begynner å jobbe rett etter ungdomskole/videregående)? I så fall burde både total verdiskapning øke og utdanningskostnadene minke, med netto resultat høyere levestandard.

[Per Oskar Mengshoel]

Enten er overskriften feil eller så gir studien feil andel universitets- og høyskoleutdannede. Det er ingen tenåringer som har universitetsutdannelse.

[Nimrad]

Det er jo vel og bra med høyt utdanningsnivå med tanke på selvrealisering og generelt oppegående befolkning, men er det virkelig så høy etterspørsel etter folk med høyere utdanning at 33,4% er en god investering samfunnsmessig? Eller er en stor andel av disse investeringene bortkastede penger? Det er jo ikke rent lite Norge bruker på å utdanne folk på de nivåene.

 

Hvis la oss si halvparten av disse ikke fikk seg relevant jobb etterpå, men blir overkvalifisert i diverse yrker, kunne vi i stedet spart x milliarder kroner i utdanningssektoren (= mindre skatt til befolkningen generelt) og samtidig fått flere arbeidstakere (lengre yrkesaktive liv hvis de begynner å jobbe rett etter ungdomskole/videregående)? I så fall burde både total verdiskapning øke og utdanningskostnadene minke, med netto resultat høyere levestandard.

Uten å ha regnet noe på det så sier hvertfall arbeidsledighetstallene at utdanning er bra. Norges befolkning er heller ikke spesielt høyt utdannet sammenlignet med andre vestlige land det er naturlig å sammenligne seg med. I disse tider med mer og mer automatisering av enkle oppgaver ser jeg ikke for meg at det å senke satsingen på høyere utdanning er en direkte god ide.

Endret 11. juni 2018 av Nimrad

[neglesprett]

Artikkelen er et godt eksempel på politisk korrekthet, synd det er en økende trend i TU. Vi har tross alt VG, DB mm.. og trenger ikke mer av slikt.

 

Anyways.

 

Andel innvandrere med høy utdanning: Den grafen hos ssb er ikke mye verdt uten demografi. Dessuten er definisjonen andel i den konteksten uklar. Konklusjon, en høyst vinklet avsnitt om dette område.

 

Kjønnsfordeling innenfor arbeidsmarked: Misser totalt årsak/effekt utgreiing om alle tiltak for utgjevning av kjønn kontra resultat innenfor fag som tradisjonelt domineres av respektive kjønn, feks sykepleie og ingeniør.

 

Altså, slike artikler som enten er ukritisk kopiert fra NTB mm. eller vinklet politisk er så kjedelig og forutsigbart og at TU skriver slikt er skuffende og ikke på et slikt nivå man forventer av et teknisk ukeblad (betongnytt på folkemunne).

[agvg]

Uten å ha regnet noe på det så sier hvertfall arbeidsledighetstallene at utdanning er bra. Norges befolkning er heller ikke spesielt høyt utdannet sammenlignet med andre vestlige land det er naturlig å sammenligne seg med. I disse tider med mer og mer automatisering av enkle oppgaver ser jeg ikke for meg at det å senke satsingen på høyere utdanning er en direkte god ide.

 

Tja, ville vært langt bedre og hatt en kontinuerlig "skole" i regi av det offentlige med en langt kortere grunnutdannelse?

 

Tilgangen på folk med høyskole er jo så god at endel enkle stillinger har helt absurde krav til søkerne, jeg tror skolesystemet er helt utdatert, vi må få på plass ett system som kvalifiserer kunnskap, ikke x antall år på skole y.

 

Dessuten er det vel lite som tyder på at utdanning vil beskytte så veldig mot automatisering, det er enorme lag av byråkrati både i det offentlige og private som ikke produserer stort av verdi, disse vil bli borte med tiden.

[trikola]

... vi må få på plass ett system som kvalifiserer kunnskap, ikke x antall år på skole y.

 

Et system som kvalifiserer kunnskap er vel et eksamens- og karakteropplegg? Men om jeg har observert riktig er det vel heller tendensen at eksamener ikke ønskes - tenker riktignok mest på barneskolen og deromkring.

Endret 11. juni 2018 av trikola

[agvg]

Poenget er jo og gå vekk fra at i år X gikk du opp til eksamen Y, det er kunnskapen din som teller ikke skolegangen, man har en eller annen slags ide om at kunnskap ervervet via skole er mer verdifull enn annen kunnskap, skal vi få til noe i fremtiden bør man lage ett opplegg som gjør at man kan kvalifisere kunnskap uansett kilde. Karakter og eksamen er jo endel av systemet som kanskje ikke bør fortsette slik som i dag, i endel fag som er mer yrkesrettede bør man jo kanskje kombinere langt mere arbeid kombinert med skole.

[Camlon]

Blant folk mellom 30 - 39 år så er det 50% som har tatt høyere utdanning, i 2000 var det 30%.

 

Det finnes ikke høyutdannete jobber til alle sammen, og når neste krise kommer så vil det resultere i masse arbeidsledige nyutdannete, sånn som i Danmark etter finanskrisen.