For 40 år siden begynte Intel å selge verdens første x86-prosessor

[Nizzen]

Kjøpte 10 stk, beholder den beste. GG

[RoyK]

 

Spent på hva den nye jubileums-prosessoren kommer til å koste. Hadde vært stilig hvis den hadde kostet det samme som 8086 kostet da den kom (selv om den nok ikke ble solgt i løsvekt?)

"stilig"? Jeg tror du hadde blitt sjokkert om du så den inflasjonsjusterte prisen for 8086. Den vil sikkert regnes i antall normale månedslønninger.. Selv ikke inflasjonsjustert ville det blitt kraftig kost.

 

Ellers så stemmer det ikke at 80486 var den første der FPU var integrert i alle modellene. Billigutgaven, 486 SX, var fortsatt uten FPU. Noen PCer hadde "ekstern" FPU, altså to prosessorer på hovedkortet: 486SX + 487. Disse var en god del tregere enn 486, 486DX og 486 DXII. En 486 DXII var forsåvidt den første prosessoren jeg overklokket. Fra 33 til 50 MHz om jeg husker rett.

i486DX2 kaltes -2 fordi den dobla den interne klokka - normal klokke var 20, 25 og 33MHz, og den interne gikk da på det doble. https://en.wikipedia.org/wiki/Intel_80486#Models

[Steinar Jakobsen]

Uansett hva man mener om utviklingen av mikroprosessorene, kommer man ikke utenom Federico Faggin.

 

I 1971 kom 2 produkter som satte fart i den utviklingen vi kjenner til i dag:

 

• Den første kommersielle mikroprosessor.

• Disketten.

 

Busicom var et japansk firma som produserte elektroniske kalkulatorer. Den harde konkurransen i markedet gjorde at de så seg om etter muligheter til å få et forsprang på konkurrentene. Utviklingen av MOS LSI (storskala integrerte kretser) var det som hadde satt fart i utviklingen av kalkulatorene, og Busicom tok nå (1969) kontakt med Intel fordi de hadde hørt at Intel hadde den raskeste teknologien med størst pakketetthet av elektroniske komponenter.

 

Det ble etablert et samarbeid mellom Intel og Busicom, der Intels representanter var Federico Faggin, Ted Hoff og Stan Mazor. Samarbeidet resulterte i at det ble utviklet 4 IC-kretser som skulle løse den aktuelle oppgaven:

 

• 4001 – En 2048-bits ROM med programmerbar input-output port.

• 4002 – En 4-registers x 20-lokasjons x 4-bit RAM datahukommelse.

• 4003 – Et statisk shift-register med seriell input og seriell/parallell output.

• 4004 – En 4-bits CPU-krets.

 

Designeren av 4004-kretsen, Federico Faggin, fikk opprinnelig etset signaturen F.F. inne i CPU- Chipen. Senere ble signaturen flyttet til kanten. Andre utviklere har imitert denne vanen etter ham.

På slutten av 1969 tok firmaet Computer Terminal Corporation (senere Datapoint) kontakt med Intel for å få hjelp med byggingen av en bipolar memory-chip. Denne kretsen skulle samarbeide med CTC’s lille, spesialbygde CPU. Arkitekturen var 8-bits, men ellers svært lik 4004-arkitekturen. Intel fikk overbevist CTC at man kunne få hele CPU-en pakket inn i en integrert krets. Hal Feeney ble satt til å utføre dette arbeidet, sammen med de ovennevnte herrene Hoff og Mazor. Arbeidet startet flere måneder før man kom i gang med utviklingen av 4004-kretsen, og kunne således ha vært den første mikroprosessoren. Feeney fikk ikke noen ”dreis” på utviklingen, så hele prosjektet ble stoppet etter noen måneder. Etter at Faggin hadde fullført utviklingen av 4004-prosessoren, gikk man i gang på nytt. Med Faggin som konsulent, ble også dette prosjektet vellykket fullført.

 

Sommeren 1971 fikk Faggin ideen til 8080-kretsen. Han definerte arkitekturen, instrukssjonsettet og hoved-designen. Så ble det 9 måneder med intens lobbyvirksomhet innad i Intel, før han fikk overbevist ledelsen om at prosjektet var levedyktig. Denne forsinkelsen kunne resultert i at Motorola hadde overtatt ledelsen i CPU-utviklingen med sin 6800-krets.

Selve utformingen av 8080-kretsen ble foretatt av Masatoshi Shima (sjefsingeniøren til Busicom), under ledelse av Faggin. Utviklingsperioden strakk seg over 15 måneder fra 1972–74.

 

Faggin følte seg til tider frustrert over beslutnings¬prosessene i Intel, og startet derfor i 1974 firmaet Zilog. Intel prøvde i ettertid å straffe ham ved å frata ham æren for sine bidrag til Intels produkt-portefølje. Derfor er det flere kilder som gir Ted Hoff den største kreditt for utviklingen av disse komponentene.

[Harald Brombach (digi.no)]

Ellers så stemmer det ikke at 80486 var den første der FPU var integrert i alle modellene. Billigutgaven, 486 SX, var fortsatt uten FPU. Noen PCer hadde "ekstern" FPU, altså to prosessorer på hovedkortet: 486SX + 487. Disse var en god del tregere enn 486, 486DX og 486 DXII. En 486 DXII var forsåvidt den første prosessoren jeg overklokket. Fra 33 til 50 MHz om jeg husker rett.

 

Takk, har korrigert i saken.

[aanundo]

Jeg kjøpte min første PC i 1984, som het Jupiter ACE og hadde en Z80 microprosessor.

Når PC-en ble slått på var det bare å sette igang å programmere i et språk som het Forth.

Imponerende hvor mye en kunne få til av automatiske prosesser, da jeg laget kort tilkoblet INN/UT og brukte 230V.

Problemet var svært lite minnekapasitet på bare 16k, og Forth-programmet la beslag på ca 12k.

Det jeg har lurt på i mange år er om en kan bruker "compiler" og overføre programmet i Jupiter ACE til en moderne PC med høyere fart og mye mer minne.

Er det noen der ute som vet om dette lar seg gjøre på en enkel måte?

Slik jeg har forstått det var Z80 operativ i 1976, samme år som en gruppe startet utviklingen av 8086, som var ferdig i 1978.

[G]

Man begynner å lure cpuer ble laget for hånd? For utrolig man ikke fikk mere en 40 mhz på den tiden.

Tenk 32 mb harddisk er jo lattelig først i 1995 var det mye å ha 1-2 GB harddisk helt håpløst.

 

Nostalgi. Husker at det var helt normalt med 1 til 4 Megabyte RAM på den tiden (eller var det 1 til 2 Megabyte som var det normale??). Selv spanderte jeg på meg 8 Megabyte RAM etterhvert. Men det kostet noen tusenlapper å utvide til 8 Megabyte. Sjokkerende å tenke på egentlig

 

Forresten så husker jeg at skjermkortet mitt hadde utrolige 2 Megabyte VRAM, noe som egentlig var litt overkill den gang. 4 Megabyte VRAM var vel også mulig, men det kostet mer enn et av de vanlige GTX-9000 serien i dag, husker ikke nøyaktige priser i hodet.

 

Mitt første grafikkort , på PCI slot og 2 Megabyte VRAM:

https://en.wikipedia.org/wiki/ATI_Mach

 

Montro om det var det øverste på bilde, noe sånn ihvertfall?

Her ser en tydelig at man ihvertfall fysisk kunne montere på en rekke VRAM oppå den andre selv. Kontaktene over og under VRAM til høyre er synlig. Men, kanskje man måtte flashe en annen firmware til den da? Aner ikke, var alt for dyrt uansett å gå opp til 4 eller 8 Megabyte.

 

 

Litt slakk i hukommelsen. Men jeg tror at den der pinnekontakten øverst til venstre på det øverste kortet var for å få joystick utvidelse. Eller kom joystick-utvidelsen også på lydkortene den gang? (eventuellt på begge typene kort)

 

Tror god joystick (litt flight-aktig), kostet fort en 7-8 hundre kroner den gang.

 

Her med 4 Megabyte VRAM-utvidelse påmontert (2 MB + kortets fastloddete 2 MB) VRAM:

 

Endret 8. juni 2018 av G

[Mr_Spock]

Var ikke så gale priser:

 

 

Fra den gangen Komplett holdt til i kjelleren på matbutikken rett borti nabolaget.

 

Ellers lærte jeg meg assembler programmering på 8088, det er en stund siden.

[G]

Men i 1994 var det svinedyrt. Spørs om EDO-ram var mulig i 1994? Litt slakk i hukommelsen.

[Mr_Spock]

Komplett var vel også veldig rimelige på denne tiden, i forhold til andre. Nettbutikken deres var rimelig fersk.

 

https://www.sb.no/nyheter/komplett-no/komplett/komplett-no-fyller-20-ar-vi-har-vart-en-familie/s/5-73-288031

[G]

Komplett var vel også veldig rimelige på denne tiden, i forhold til andre. Nettbutikken deres var rimelig fersk.

 

https://www.sb.no/nyheter/komplett-no/komplett/komplett-no-fyller-20-ar-vi-har-vart-en-familie/s/5-73-288031

 

Litt nostalgisk det også. Husker bildet av robotlageret og bilder av det inngangspartiet i artikkel når du viser det til oss.

 

Synd at Canica med Rimi-hagen kjøpte opp Komplett.no

Det har ihvertfall ikke blitt så voldsomt mye rimeligere varer siden. Men, de har vel blitt store og ikke i så stor fare for å dø ut?

 

Husker også at jeg jaktet hos alternative webshops for å spare den siste kronen. F.eks. PCutstyr.no som jeg var veldig fornøyd med. Og PSdata.no (senere PS.no). Komplett.no var selv den gang ikke den billigste webshop.

 

MPX.no, også var det en annen shop som spesialiserte seg på kabinett og vifter husker jeg. Microplex.no tror jeg de het.

 

Datakjeden.no var en døgnflue. Likte at de hadde fysisk shop på Vestlandet. De gjenlevende har gått mer og mer vekk i fra salg til gutterommet og mer over på salg og IT-tjenester til bedriftsmarkedet. Beinhardt når det er flere webshops å velge i fra.

 

I dag har man jo f.eks. fysiske butikker av Teknikmagasinet, ikke så store og gode på datautstyrutvalget, men også Netonnet.no som gikk sammen med Siba, da fikk de butikklokale med seg.

Endret 8. juni 2018 av G

[Magnus Lie]

"En 486 DXII var forsåvidt den første prosessoren jeg overklokket. Fra 33 til 50 MHz om jeg husker rett.

DX2 doblet hastigheten fra FSB,så jeg antar du gjorde som meg og overklokket fra 50MHz til 66MHz, ved å øke FSB fra 25 til 33MHz?

[Nizzen]

DX2 doblet hastigheten fra FSB,så jeg antar du gjorde som meg og overklokket fra 50MHz til 66MHz, ved å øke FSB fra 25 til 33MHz?

Turboknapp

[stigmv]

 

Ellers så stemmer det ikke at 80486 var den første der FPU var integrert i alle modellene. Billigutgaven, 486 SX, var fortsatt uten FPU. Noen PCer hadde "ekstern" FPU, altså to prosessorer på hovedkortet: 486SX + 487. Disse var en god del tregere enn 486, 486DX og 486 DXII. En 486 DXII var forsåvidt den første prosessoren jeg overklokket. Fra 33 til 50 MHz om jeg husker rett.

 

Takk, har korrigert i saken.

Likevel er det på et vis riktig å si at alle 486 ble produsert med FPU integrert. De CPUene hvor FPU-delen feilet kvalitetskontrollen ble solgt som 486SX, men FPU var fortsatt fysisk til stede, bare avslått.

[1P4XZQB7]

Uansett hva man mener om utviklingen av mikroprosessorene, kommer man ikke utenom Federico Faggin.

• 4004 – En 4-bits CPU-krets.

Takk, der sparte du meg bryet med å måtte protestere selv. Kan være med på å feire 4004 som den første fullt ut integrerte krets, men ikke noe utover dette. Unnfangelsen av 8086 feirer jeg omtrent som tyskerne feirer Versaillestraktaten.

 

Sommeren 1971 fikk Faggin ideen til 8080-kretsen. [sNIP] Denne forsinkelsen kunne resultert i at Motorola hadde overtatt ledelsen i CPU-utviklingen med sin 6800-krets.

 

Ja, verden er ond. Tenk om det var et monopol rundt M68k arkitekturen som i dag skulle bekjempes, heller som x86? Så mange magesår spart. Så mange magesår…

 

 

 

Artikkelforfatter Harald Brombach har muligens sine ord i behold når han melder at MMX var den første store utvidelsen av x86 instruksjonssettet. Men MMX er bare en liten fotnote i utviklingen av x86 arkitekturen. Riktignok tok DSP utvidelser som MMX og kloner som Altivec knekken på markedet for dedikerte DSP prosessorer, men det merkes ikke engang i den store sammenhengen.

 

Nei, det historiske øyeblikket for x86 arkitekturen kom med 386 Protected Mode, mer presist dens implementasjon av MMU. Riktignok var de forhatte segment- og offsetregistrene fortsatt til stede, men begge (alle) var nå blitt 32 bit brede og med 100% overlapp. Noe som tillot utviklerne av operativsystem i praksis slå av det ene eller det andre. Og pekere kunne dermed sammenlignes direkte. En slik implementasjon kunne jeg faktisk ha akseptert benytte.

 

Men dette er bare av akademisk interesse, da Intel med 386 Protected Mode samtidig introduserte Paged Mode på linje med alle andre samtidige og mer fornuftige CPU arkitekturer. De samme utviklerene av operativsystem gikk da umiddelbart for Paged Mode og eliminerte bare hele segmentmodellen. Og med det var 286 bare et vondt minne.

Endret 9. juni 2018 av 1P4XZQB7

[USAAT39E]

Redan efter ett år 1979 kom Motorola med sin 32-bitars 68000 som tog stor del av marknaden för både industri och hemdatorer. 68000-arkitekturen är i produktion än.

 

Intel bytte arkitektur när Core kom till RISC och har översättning för att köra gammal x86-kod annars finns inget av originalet kvar hos dagens Intel-cpuer.