Vil frigjøre by fra strømnettet: Har vært off-grid i 150 timer

[Simen1]

Beste virkemiddel mot vedfyring og ødeleggelse av uteluft i de byene og tettsteder er ett godt el- nettverk og billig strøm.

Det er en utopi å tro at strømmen (nettleia) blir billig av å dimensjonere kraftnettene for 1% av dagene i året. Effekten må utjevnes for å få ned prisen. Lagring av energi i form av strøm (eller hydrogen) er ikke billig, derfor bør energien lagres som varme. Da får man billig strøm og billig energilagring.

[Ketill Jacobsen]

 

Beste virkemiddel mot vedfyring og ødeleggelse av uteluft i de byene og tettsteder er ett godt el- nettverk og billig strøm.

Det er en utopi å tro at strømmen (nettleia) blir billig av å dimensjonere kraftnettene for 1% av dagene i året. Effekten må utjevnes for å få ned prisen. Lagring av energi i form av strøm (eller hydrogen) er ikke billig, derfor bør energien lagres som varme. Da får man billig strøm og billig energilagring.

Slik som det er i dag så er nettet dimensjonert til å tåle verste tilfelle over ti år (i praksis tre sammenhengende kalde dager). Hvis vi sier at praksis i dag er 100% (dimensjonert for "alt"), hvor mye vil en da spare på å dimensjonere til 90, 80 eller 70% av dagens makseffekt henholdsvis. Ved hjelp av AMS kunne en utarbeide opplegg for å straffe eller oppmuntre folk til tilpasse effektbruken (makseffekt) til det lavere kapasitetsnivået i lokalnett (der problemet forutsettes ¨være).

 

 

De hadde vært interessant å fått noen regnestykker. Jeg er ikke sikker på at det er så mye å spare å gå bort fra dagens dimensjoneringspraksis. Det som koster er å legge ledninger, større tverrsnitt er en mindre utgift. Større transformatorer koster mer, men hvor mye utgjør dette av total nettkostnad?

[Kahuna]

Slik som det er i dag så er nettet dimensjonert til å tåle verste tilfelle over ti år (i praksis tre sammenhengende kalde dager). Hvis vi sier at praksis i dag er 100% (dimensjonert for "alt"), hvor mye vil en da spare på å dimensjonere til 90, 80 eller 70% av dagens makseffekt henholdsvis. Ved hjelp av AMS kunne en utarbeide opplegg for å straffe eller oppmuntre folk til tilpasse effektbruken (makseffekt) til det lavere kapasitetsnivået i lokalnett (der problemet forutsettes ¨være).

 

 

De hadde vært interessant å fått noen regnestykker. Jeg er ikke sikker på at det er så mye å spare å gå bort fra dagens dimensjoneringspraksis. Det som koster er å legge ledninger, større tverrsnitt er en mindre utgift. Større transformatorer koster mer, men hvor mye utgjør dette av total nettkostnad?

Hvordan bør en fornuftig prisstruktur se ut? Å prise en 'krisetariff' for effekt er ikke helt trivielt. La oss si at vi har timeprising på energi og at krisetariffen slår inn når lokal trafo belastes over en viss grense. Skal prisen øke like mye for alle? Det vil at hvis alle andre i nabolaget enn deg bruker 'for mye' strøm så får du også svi. Eller skal vi premiere visse typer oppførsel, problemet er at det øker kompleksiteten samtidig som det det åpner for misbruk ved at det er mye enklere å redusere forbruket hvis du sløser i utgangspunktet..

[Knut Bråtane]

Har lest gjennom kommentarene, og ser ikke at den aller viktigste effekten av å demonstrere at det går an å kjøre frakoblet fra nettet er å bevise at det er mulig å drifte energinett med 100% fornybar (sol og vind) energi. Det har vært mye debattert, blant annet i USA hvor noen har hevdet at man få håpløse balanseproblemer hvis andelen sol og vind kommer over 20-50% eller deromkring.

En nylig artikkel i Norge (finner den ikke nå) som var et svar på en relativt positiv rapport fra DNVGL hadde et tilsvarende innhold, nemlig at en stor andel sol og vind vil skape uholdbare forhold i nettet.

Denne piloten, og andre som jeg regner med kommer vil punktere denne typen argumentasjon.

[DirekteDemokrati]

Man må teste i små skala før man tar det stort. Viktig for og vise at det mulig, enda flere argumenter mot klimafornekterne.

[Ketill Jacobsen]

Har lest gjennom kommentarene, og ser ikke at den aller viktigste effekten av å demonstrere at det går an å kjøre frakoblet fra nettet er å bevise at det er mulig å drifte energinett med 100% fornybar (sol og vind) energi. Det har vært mye debattert, blant annet i USA hvor noen har hevdet at man få håpløse balanseproblemer hvis andelen sol og vind kommer over 20-50% eller deromkring.

En nylig artikkel i Norge (finner den ikke nå) som var et svar på en relativt positiv rapport fra DNVGL hadde et tilsvarende innhold, nemlig at en stor andel sol og vind vil skape uholdbare forhold i nettet.

Denne piloten, og andre som jeg regner med kommer vil punktere denne typen argumentasjon.

 

Mitt første innlegg her hadde den innfallsvinkelen! Ikke minst sentral styring av varmtvannsberedere, varmepumper (maks to timer) og elbillading er err interessante nye ideer for effektbalansering over døgnet. Lagring av fem til ti m3 varmt vann per husholdning er noe som bør regnes på også (går med ca 4 m2 inne i huset, altså et 10 x 10 meter hus må være utvides til 10,2 x 10,2 m for å oppveie flatetapet).

[Simen1]

Man utvider ikke hus fra 10x10m til 10,2x10,2m. Man trenger også mer gulvareal enn det vannets volum skulle tilsi. Takhøyden er vanligvis ikke 2,5 men 2,4 meter. I praksis tar en varmtvanstank på 300L en kvadratmeter og praktisk talt full høyde (man plasserer ikke noe over der). Formen bør også være rund på grunn av trykk osv, samt at en varmtvannstank bør være isolert eller så er hele poenget borte. Med andre ord vil en bolig med 100 m2 BOA kreve 33 varmtvannstanker a 300L = 33 m2 for å ha nok vannvolum. Antagelig tar sirkulasjonspumper, samlestokk, ventiler og automatikk ytterligere en kvadratmeter slik at den 100 m2 boligen bare blir 66 m2. Det vil jeg påstå er et uhensiksmessig stort innhugg i arealet og verdien av boligen.

 

Jeg mener også det er unødvendig med et så stort energilager fordi det ikke monner til sesonglagring og er overkill for effektutjevning over døgnet. Sesonglagrig er rett og slett utenfor praktisk og økonomisk rekkevidde for innendørs varmelagring. For døgnutjevning holder det med under 1 kubikkmeter per 100m2 BOA, kanskje så lite som 300L om man benytter hele vannets flytene område 0-100'C for reguleringen. En ekstra varmtvannsbereder burde være et overkommelig innhugg i BOA.

[Ketill Jacobsen]

Man utvider ikke hus fra 10x10m til 10,2x10,2m. Man trenger også mer gulvareal enn det vannets volum skulle tilsi. Takhøyden er vanligvis ikke 2,5 men 2,4 meter. I praksis tar en varmtvanstank på 300L en kvadratmeter og praktisk talt full høyde (man plasserer ikke noe over der). Formen bør også være rund på grunn av trykk osv, samt at en varmtvannstank bør være isolert eller så er hele poenget borte. Med andre ord vil en bolig med 100 m2 BOA kreve 33 varmtvannstanker a 300L = 33 m2 for å ha nok vannvolum. Antagelig tar sirkulasjonspumper, samlestokk, ventiler og automatikk ytterligere en kvadratmeter slik at den 100 m2 boligen bare blir 66 m2. Det vil jeg påstå er et uhensiksmessig stort innhugg i arealet og verdien av boligen.

 

Jeg mener også det er unødvendig med et så stort energilager fordi det ikke monner til sesonglagring og er overkill for effektutjevning over døgnet. Sesonglagrig er rett og slett utenfor praktisk og økonomisk rekkevidde for innendørs varmelagring. For døgnutjevning holder det med under 1 kubikkmeter per 100m2 BOA, kanskje så lite som 300L om man benytter hele vannets flytene område 0-100'C for reguleringen. En ekstra varmtvannsbereder burde være et overkommelig innhugg i BOA.

 

En slik tank bør ikke være trykksatt og bør være en tank delt i flere kammere, hvorav en trykksatt. C 8.000 liter bør holde for ca en ukes varmebehov i vårt klima. En annen sak er at vi i Norge ikke har noe særlig behov for en slik løsning grunnet vår fleksible vannkraft. Dersom alt blir elektrisk og mye mer vind og solkraft, blir det også mer aktuelt for oss. I de fleste land som vil bli forsynt 100% med vind og sol i løpet av få tiår, bør en slik løsning vurderes.