Vil frigjøre by fra strømnettet: Har vært off-grid i 150 timer

[Redaksjonen.]

Går på sol, strøm og slakteavfall hver femte uke.

Vil frigjøre by fra strømnettet: Har vært off-grid i 150 timer

[ilpostino]

Jeg synes det er kult de har fått til slike prosjekter.

[Simen1]

Veldig kult rent teknisk, men også interessant prinsippmessig. Å koble en by av kraftnettet betyr at man også frigir seg fra stamnett og de kostnader det medfører å være med på bygging og vedlikehold av det. Man må veie kostnadene ved frakobling (batteri etc) opp mot kostnadene ved å forbli tilknyttet. Det skaper en helt ny markedsdynamikk. Tidligere har man ikke hatt noe alternativ til å være tilkoblet og da har man bare måttet godta de prisene som finnes når man må trekke strøm.

[3FKY9EYR]

En kuldeperiode i januar er dimensjonerende for om et mikrogrid kan leve sitt eget liv uten tilknytning til hovednettet og samtidig gi leveringssikkerhet. Normalt vil dette kreve vindmøller (pga lav sol) eller fosil brensel i fall en (ligger midt i høytrykket og det er tilnærmet vindstille). Batteri løser problemet med fluktuasjoner/topper over døgnet men ikke som energilager for lengre perioder.

 

Nettselskapene dimensjoner sine nett for peak og tar seg betalt for det. Her kan det ha noe for seg (økonomisk) for et mikronett å fjerne toppene inn mot hovednettet.

[Sivert Sæterbø]

Akkurat som Norge som nasjon har vært i over 100 år..

 

Her jeg bor kan man ha koble fra hele kommunen for alltid, nabokommunene også, og det kunne de ha gjort for snart 60 år siden..

[ilpostino]

Her jeg bor kan man ha koble fra hele kommunen for alltid, nabokommunene også, og det kunne de ha gjort for snart 60 år siden..

For 60 år siden hadde man vel ikke akkurat effektive nok "batteripakker", vindmøller eller solceller til å produksjonssette det i denne dkalaen..

[Simen1]

Et nett trenger utjevning av mange typer topper. Grovt skissert:

 

1. Kondensatorer for frekvens-stabilisering og spenningsstabilisering (millisekunder-sekunder)

2. Batterier for døgnbaserte forbrukstopper (minutter-timer)

3. Varmelager for å sikre seg mot kuldeperioder og kjøling i hetepoerioder (dager-måneder), dersom noe av strømmen går til oppvarming eller kjøling. Fjellrike steder har ofte mulighet for vannmagasin i stedet for eller i tillegg til varmelager, men det gjelder ikke anlegget i artikkelen. Skåne er flatt.

 

For å kunne koble seg av nettet trenger det alle de tre typene. Anlegget i artikkelen ser ut til å kun nevne nr 2.

 

ilpostino: Sivert sikter nok til vannmagasiner.

Endret 7. juni 2018 av Simen1

[sverreb]

Å 'frigjøre' seg fra strømnettet betyr jo bare å senke utnyttelsesgraden av egen kraftproduksjon (Kan ikke selge overproduksjon) samt å gjøre seg mer sårbar for tilfeller med underproduksjon eller feil noe som da må dekkes inn med mer lokal redundans som øker kostnadene.

 

Jeg ser ærlig talt ikke noen fordeler med en slik 'frigjøring'. Strømnett i likhet med veinett og jernbanenett fungerer best når det er sammenkoplet.

Endret 7. juni 2018 av sverreb

[N8591NB4]

Flott å bidra med kraft, men å koble fra skaper større risiko for både underdekning og medfølgende blackout, samt risko for at overproduksjon ikke blir utbyttet og går tapt.

 

Bra for u-land hvor stamnettet er uregelmessig, svakt eller helt fraværende.

[Falsum]

Å 'frigjøre' seg fra strømnettet betyr jo bare å senke utnyttelsesgraden av egen kraftproduksjon (Kan ikke selge overproduksjon) samt å gjøre seg mer sårbar for tilfeller med underproduksjon eller feil noe som da må dekkes inn med mer lokal redundans som øker kostnadene.

 

Jeg ser ærlig talt ikke noen fordeler med en slik 'frigjøring'. Strømnett i likhet med veinett og jernbanenett fungerer best når det er sammenkoplet.

 

Et motargument mot off-grid prosjekter som dette er nettopp hensynet til forsyningssikkerhet. I dag er det nettselskapet som har ansvaret for dette, og man har dermed "outsourcet" denne bekymringen til dem (med de kostnadene det medfører via strømregningen, hvor vi er passivt prisgitt hvordan prisene utvikler seg ut til oss som forbrukere).

 

Men heldigvis er det mulig å gjøre dette i dialog og samarbeid med nettselskapet, slik at det ikke blir svart/hvitt enten-eller.

 

En av Norges store utfordringer er et estimert investeringsbehov på 140 mill NOK i strømforsyning og nett. Mange nettselskaper ser nå hvordan elementer fra dette eksempelet kan løse et ensidig historisk fokus på å fremføre mer kapasitet ut til ytterste node i nettet. Nettselskapet kan selv se verdi i å gjøre investeringer lokalt som balanserer laster og avlaster trykket på sentralnettet like bakenfor.

 

Dessuten vil nok de færreste gjøre dette 100 % off grid, som i at man kutter strengen til nettet totalt. Man kan selvsagt fortsatt være påkoplet nettet, men bruke varianter av disse tiltakene for å begrense behovet for å oppgradere nettet. Ved å fortsatt være påkoplet kan kortvarige men kritiske topper (og perioder med overskudd) fortsatt utveklses med nettet. Men amplitudene vil kunne reduseres, slik at investeringsbehovet dempes.

 

Og trolig vil dette også være i forbrukernes interesse. For ellers må de 140 millionene tas fra et sted, og det vil i praksis måtte tas hovedsaklig via strømregningen (eller nettleien for å være mer presis).

[Ketill Jacobsen]

Og trolig vil dette også være i forbrukernes interesse. For ellers må de 140 millionene tas fra et sted, og det vil i praksis måtte tas hovedsaklig via strømregningen (eller nettleien for å være mer presis).

 

 

I de 140 milliardene (ikke millioner) ligger også utenlandskabler og sentral og regionsnett. Ca 40 milliarder gjelder lokalnett og tallet er bare en gjetting 0g/eller et forsøk på understøtte et ønske om høyere innbetaling fra brukerne. Med flere elbiler som lader om natta og som derved ikke utløser behov for sterkere nett, får nettselskapene inn større inntekter. Egentlig bør altså nettneskapene sette ned prisene per kWh etter som flere og flere elbiler kommer til!

 

 

Eksperimentet i Simrishavn er svært interessant på mange områder. Det er et komplekst samspill mellom konsumenter, nett og strømleverandører, mellom forskjellige strømkilder og mellom forskjelligr former for lagring (batterier, varmt vann etc). Nett bør uansett henge sammen, enten innenlands eller over landegrenser. Men utvikling at forskjellige strategier for energibalanse og forsyningssikkerhet innenfor mindre områder (et lite sted som Simrishavn, en by, en landsdel) er uansett svært verdifull. Eksperimentet i Simrishavn kan bidra sterkt og hurtig til å finne sikre og økonomiske løsninger for samfunn (små og store) basert på 100% fornybar energi.

[Fri diskusjon og kunnskap]

"I tillegg oppfordres innbyggere til å installere solceller på taket."

 

I og med at termisk solvarme er enklere og mer effektivt enn celle, burde man vel prøve å få oppvarming av varmt forbruksvann ( 30 % av energiforbruket i en privatbolig?) fra termiske solvarmepaneler.

 

Men ellers kunne man jo også produsere Hydrogen, hvis/når nettet ikke kan ta imot.

[Camlon]

Veldig kult rent teknisk, men også interessant prinsippmessig. Å koble en by av kraftnettet betyr at man også frigir seg fra stamnett og de kostnader det medfører å være med på bygging og vedlikehold av det. Man må veie kostnadene ved frakobling (batteri etc) opp mot kostnadene ved å forbli tilknyttet. Det skaper en helt ny markedsdynamikk. Tidligere har man ikke hatt noe alternativ til å være tilkoblet og da har man bare måttet godta de prisene som finnes når man må trekke strøm.

 

Jeg er svært sikker på at hvis mange nok velger å koble seg fra kraftnettet, så kommer det til å bli obligatorisk å være tilkoblet kraftnettet.

[N8591NB4]

 

Å 'frigjøre' seg fra strømnettet betyr jo bare å senke utnyttelsesgraden av egen kraftproduksjon (Kan ikke selge overproduksjon) samt å gjøre seg mer sårbar for tilfeller med underproduksjon eller feil noe som da må dekkes inn med mer lokal redundans som øker kostnadene.

 

Jeg ser ærlig talt ikke noen fordeler med en slik 'frigjøring'. Strømnett i likhet med veinett og jernbanenett fungerer best når det er sammenkoplet.

 

Et motargument mot off-grid prosjekter som dette er nettopp hensynet til forsyningssikkerhet. I dag er det nettselskapet som har ansvaret for dette, og man har dermed "outsourcet" denne bekymringen til dem (med de kostnadene det medfører via strømregningen, hvor vi er passivt prisgitt hvordan prisene utvikler seg ut til oss som forbrukere).

 

Men heldigvis er det mulig å gjøre dette i dialog og samarbeid med nettselskapet, slik at det ikke blir svart/hvitt enten-eller.

 

En av Norges store utfordringer er et estimert investeringsbehov på 140 mill NOK i strømforsyning og nett. Mange nettselskaper ser nå hvordan elementer fra dette eksempelet kan løse et ensidig historisk fokus på å fremføre mer kapasitet ut til ytterste node i nettet. Nettselskapet kan selv se verdi i å gjøre investeringer lokalt som balanserer laster og avlaster trykket på sentralnettet like bakenfor.

 

Dessuten vil nok de færreste gjøre dette 100 % off grid, som i at man kutter strengen til nettet totalt. Man kan selvsagt fortsatt være påkoplet nettet, men bruke varianter av disse tiltakene for å begrense behovet for å oppgradere nettet. Ved å fortsatt være påkoplet kan kortvarige men kritiske topper (og perioder med overskudd) fortsatt utveklses med nettet. Men amplitudene vil kunne reduseres, slik at investeringsbehovet dempes.

 

Og trolig vil dette også være i forbrukernes interesse. For ellers må de 140 millionene tas fra et sted, og det vil i praksis måtte tas hovedsaklig via strømregningen (eller nettleien for å være mer presis).

140 milliarder i ikke utførte vedlikehold og utbedring over mange år. Her er det tidenes unnasluntring og fraværende ansvarsfølelse. 140 mrd. i bakleksa. Ett godt drevet nettselskap skal ha korrekt kapasitet og gjennomføringsevne på både vedlikehold og oppgraderinger. En løpende kapasitet som står i forhold til vekst i befolkning og slitasje og uttdateing av nettet. Her er det vel både NVE og politikerne med hodet i havresekken som bør holdes ansvarlig.

 

Virker som NVE og Statnett lenge har vært fullstendig stormannsgale. Det ene fiaskoprosjektet etter det andre med mange milliarder av kroner er helt bortkastet. Mobilt gasskraftverk, Korstø, gasskraft på Mongstad, Monstermaster i Hardanger etc. Hadde de gjort den kjedelige og møysommelige hverdagsjobben å vedlikeholde nettet, istedenfor å slå på stortromma med «kjempeløsninger» som selvsagt er mye mer spennende enn den «akk-så-kjedelige» forvaltningsoppgaven. Hadde de hatt fokus på forvaltningsjobben, istedenfor å være stormannsgale, hadde ikke disse fiskoprosjektene kostet milliarder, og vedlikeholdsetterslepet hadde ikke bygget seg opp slik det har blitt.

 

På tide å få styring på dette, på edruelig vis hvor energisparing, effektstyring av off bygg og private boliger via AMS. Altså velge de lønnsomme og smarte løsningene som gir varige verdier, og ikke galematias prosjekter som ikke bare møtte motbør når de ble besluttet, og dermed ble bygget på tross av advarsler og sunn fornuft, men selvfølgelig i ettertid viste seg å bli akkurat slik kritikerne sa. Gidder ikke å snakke om «Månelandingen»

 

Advarer mot å provosere folket ytterligere med effekttariffer og andre tåpeligheter fra NVE og Statnett. Få byttet ut blåruss brushoder i ledelsen, og få inn dyktige ingeniører og løs utfordringene med smarte, gode og varige løsninger, som tjener folkets behov for pålitelig strømnett til en billig pris i dette kalde landet. Slik at NVE og Statnett kan gjennoppbygge tilliten i folket og at de som gjør en fantstisk jobb i hverdagen i bakgrunnen kan få den anerkjennelsen de fortjener. Det er tross alt arvesølvet til folket de forvalter, ikke ledelsens sitt eget ego og få størst mulige (sinnsyke) prosjekter på CV’n

 

Her rives Korstø

https://www.tu.no/artikler/her-rives-norste-storste-gasskraftverk/413193

 

Stenger gasskraftverk på Mongstad

https://www.tu.no/artikler/statoil-legger-ned-gasskraftverket-pa-mongstad-i-2018/376683

 

Tjeldbergodden selges «Milliardsløsing»

https://www.tu.no/artikler/det-kostet-en-milliard-og-ble-aldri-tatt-i-bruk-na-selger-statnett-reservegasskraftverket-pa-tjeldbergodden/222344

 

Monstermastene overflødige. Energieffektivisering kunne fjernet behovet.

https://www.tu.no/artikler/energieffektivisering-kan-gjore-master-overflodige/238807

[sverreb]

Et motargument mot off-grid prosjekter som dette er nettopp hensynet til forsyningssikkerhet. I dag er det nettselskapet som har ansvaret for dette, og man har dermed "outsourcet" denne bekymringen til dem (med de kostnadene det medfører via strømregningen, hvor vi er passivt prisgitt hvordan prisene utvikler seg ut til oss som forbrukere).

Å 'outsource' selve distribusjonen er bare en lite del. (Og ikke strengt tatt ikke nødvendig. Ingenting i veien for å starte uavhengige nettselskaper utover det rent regulatoriske). Den store risikoreduksjonen er at man ikke er avhengig av den begrensede genereringskapasiteten et lite 'selvforsynt' isolert anlegg har. Skulle det skje noe feil på genereringen har et nettilknyttet samfunn ingen problemer med å kjøpe strøm av andre kraftverk, er man isolert må man selv sørge for all redundans. Det blir dyrere siden man statistisk sett må ha mer totalt redundant genereringskapasitet. (Ett redundant kraftverk/kapasitet kan gjerne være backup til mange andre kraftverk så lenge de er sammenkoplet. siden det er statistisk usannsynlig at mange nok faller ut samtidig til at det blir underdekning)

 

Dessuten vil nok de færreste gjøre dette 100 % off grid, som i at man kutter strengen til nettet totalt.

Da har man heller ikke muligheten til å realisere noen gevinst. Det eneste man kan spare på å isolere seg er å slippe å bygge overføringskapasitet. Overføringskapasiteten koster i praksis det samme enten den brukes 1% av tiden eller 99%. Skal du beholde muligheten til å være tilknyttet nettet sitter du dermed med samme investeringsbehov som om du er tilknyttet nettet.

Endret 7. juni 2018 av sverreb

[Simen1]

I og med at termisk solvarme er enklere og mer effektivt enn celle, burde man vel prøve å få oppvarming av varmt forbruksvann ( 30 % av energiforbruket i en privatbolig?) fra termiske solvarmepaneler.

Eller produsere el med solceller og stå fritt til å velge bruksområde:

- Enten 3-4 doble energimengden ved å konvertere det til varme i ei varmepumpe. Altså ca samme varmeutbytte som solfanger, men med batteri åpner man muligheten til å høste energi om dagen og bruke den som varme om natta eller når forbruket er høyest.

- Eller bruke det som el til noe som bare kan bruke el som energikilde. F.eks en tv, elbil, mikrobølgeovn etc.

 

Men ellers kunne man jo også produsere Hydrogen, hvis/når nettet ikke kan ta imot.

Det er mye billigere og mer energieffektivt å lagre det som varme eller kulde i bakken under bruksstedet.

[3FKY9EYR]

 

Veldig kult rent teknisk, men også interessant prinsippmessig. Å koble en by av kraftnettet betyr at man også frigir seg fra stamnett og de kostnader det medfører å være med på bygging og vedlikehold av det. Man må veie kostnadene ved frakobling (batteri etc) opp mot kostnadene ved å forbli tilknyttet. Det skaper en helt ny markedsdynamikk. Tidligere har man ikke hatt noe alternativ til å være tilkoblet og da har man bare måttet godta de prisene som finnes når man må trekke strøm.

 

Jeg er svært sikker på at hvis mange nok velger å koble seg fra kraftnettet, så kommer det til å bli obligatorisk å være tilkoblet kraftnettet.

Det blir nok ikke noen stor flukt fra det overordnede nettet. Til det må det store investeringer i et mikrogrid til på våre breddegrader for at det blir god forsyningssikkerhet. Og da kommer det selvsagt lokale nettleier. Det er ikke noen gratislunsj her ...

[Luske_Ludvig]

Vedfyrt sentralvarme kan dekke varmebehov om vinteren

[Simen1]

Vedfyrt sentralvarme kan dekke varmebehov om vinteren

Sånn at byer kveles av røykpartikler under inversjons-lokk på kalde dager?

 

De kaldeste dagene er da man bør tappe mest av opplagret varmeenergi.

[N8591NB4]

 

Vedfyrt sentralvarme kan dekke varmebehov om vinteren

Sånn at byer kveles av røykpartikler under inversjons-lokk på kalde dager?

 

De kaldeste dagene er da man bør tappe mest av opplagret varmeenergi.

Beste virkemiddel mot vedfyring og ødeleggelse av uteluft i de byene og tettsteder er ett godt el- nettverk og billig strøm. Ingen gidder å være «fyrbøter» med alt det ekstra arbeidet for småpenger. Selv har jeg sentralfyr med pellet. Latt være å bruke det de siste 4 åra, men denne vinteren ble det «fyrbøter» jobb på meg fordi nettleia og strømmen var dyr. Blir nok energibrønn på oss over tid, men i mellomtiden er jeg nødt til å forpeste nabolag og bylufta ihht «villet» politikk...