Ta et engelsk navn?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg er en mann som snart er ferdigutdannet og i ferd med å bli voksen. Jeg har et navn, både fornavn, mellomnavn (mors etternavn) og etternavn, som er veldig norske. Til daglig er det naturlig nok først og fremst fornavnet mitt som er i bruk.

 

Jeg liker navnet mitt og er helt komportabel med det blant nordmenn, Men, navnet mitt er som regel vanskelig for mennesker som ikke selv kommer fra Norge. Det hjelper heller ikke at navnet mitt staves på en måte som er lite intuitiv for de fleste. Siden deler av studietiden min er tilbrakt utenfor Norge og jeg også er blitt kjent med mange internasjonale studenter i Norge, har dette egentlig vært et problem i flere år, så jeg kunne med fordel tenkt på dette tidligere. Men bedre sent enn aldri.

 

Jeg regner med at jeg vil ha en internasjonal karriere. Enten vil jeg bo utenlands eller i hvert fall ha kontakt med utlendinger fra Norge i en fremtidig jobb, så navnet mitt er en utfordring som antakelig vil vare livet ut. Som regel må jeg gjenta navnet mitt noen ganger til utlendinger og ofte fortelle hvordan det staves og hva det opprinnelig betyr. Andre ganger merker jeg at folk blir ukomfortable fordi de ikke klarer å oppfatte navnet mitt rett. Jeg mistenker også at navnet mitt har vært en avgjørende ulempe i enkelte tilfeller profesjonelt og når det kommer til dating utenlands.

 

Jeg har etter hvert fått en omgangskrets som består av en del kinesere. Ofte har de den samme utfordringen som meg. Jeg er derfor blitt oppmerksom på at de ofte velger seg et engelsk navn (ofte også selv om deres kinesiske navn er helt gangbart for oss ikke-kinesere). Navn er jo noe de fleste av oss ikke tar lett på, da det er en del av ens identitet, men jeg har vurdert å la meg inspirere av kineserne for å løse utfordringen min. Tre tilnærminger har jeg vurdert.

 

1) Jeg kunne tatt et ekstra fornavn i tillegg til det jeg har. Da måtte det vært enten et internasjonalt navn som også brukes i Norge eller en fornorsket variant av et internasjonalt/engelsk navn. Og det måtte passet sammen med navnet jeg allerede har som en del av et dobbeltnavn. Jeg har trålet lister over navn på jakt etter forslag eller inspirasjon, men uten hell. Problemet er ikke at jeg ikke finner navn som klinger bra sammen med mitt nåværende, men at de jeg finner allerede tilhører et familiemedlem, en venn eller bekjent. Siden navnet skal være en del av min identitet, og noe jeg må bære med stolthet, ville det ikke føles rett å ta navnet til noen av dem.

 

2) Jeg har tatt en titt på slektstreet mitt for å finne navn fra utlandet. Det var imidlertid ingen gode forslag å hente der. Min oldefars navn var Orville Milton. Det er riktignok engelsk, men det er fryktelig gammeldags. Hvis det i det fortsatt er noen som har et av de navnene, er det i hvert fall ikke vanlig eller særlig brukbart verken i Norge eller andre steder i dag. Det er ett engelsk navn i familien som også brukes i dag, men jeg liker det ikke så godt.

 

3) Den siste løsningen er den jeg har mest tro på. Navnet mitt er til forveksling lik et amerikansk/britisk navn som ikke er det samme eller beslektet med mitt, men som høres litt likt ut. På grunn av aksenten min og den likheten, har enkelte trodd at jeg kommer fra et engelskspråklig land. Det finnes vel også de som fortsatt tror at navnet mitt er det engelskspråklige siden jeg ikke har brydd meg med å rette på dem. For meg er det snakk om små endringer i forhold til hvordan utlendinger tiltaler meg og etter å ha smakt litt på navnet, kan jeg være komfortabel med det. Hvis jeg også tar min mors etternavn, altså mitt mellomnavn, og forkorter det litt, har jeg også et etternavn som kan klinge engelsk. Til sammen har jeg et fullverdig engelsk alias.

 

Hva tenker dere? Hvis jeg går for løsning nummer 3, er det ikke snakk om å endre navnet mitt juridisk, men heller ha et engelsk alias bestående av et amerikansk/britisk fornavn som likner mitt norske fornavn og en amerikanisert variant av mitt mellomnavn som etternavn. Og så bruke det i sammenhenger der det er mer praktisk enn mitt norske navn. Slik for eksempel vår justisminister bruker en litt annen variant av navnet sitt. (Ref.: https://www.aftenposten.no/norge/i/e1XqJ4/Justisminister-Wara-vil-bli-Wara )

 

Er det gangbart eller er det helt dust å gjøre det som nordmann? Er det greit å introdusere meg med et engelsk alias, enten bare fornavn eller fornavn og etternavn, i jobbsammenheng i fremtiden? Kan jeg bruke det på LinkedIn og øverst i engelske jobbsøknader og CV-er (og deretter oppgi at mitt juridiske navn er det norske)? Kan jeg signere med aliaset som skribent i internasjonale medier? Eller i norske, hvis jeg vil gi leseren koplingen mellom mitt norske navn og mitt alias?

 

Rent sosialt vil det naturligvis skape nye utfordringer. Det kan bli noe forvirring da jeg vil ha ett navn overfor nordmenn og ett navn overfor andre. De av mine internasjonale venner som allerede har lært seg navnet mitt kan bli forvirret og usikre på hvilket navn de skal bruke fremover. Disse utfordringene kommer i hvert fall hvis jeg blir boende utenlands etter studiene og det er aktuelt å bruke aliaset mitt i sosiale medier (da med mitt opprinnelige navn i parentes der det er mulig). Da vil nok min etablerte krets avkreve en forklaring.

Anonymous poster hash: b701f...7e7

[VRK18]

I dag bør man gi barna sine et internasjonalt navn. Globaliseringen hadde ikke kommet så langt da foreldrene dine fikk deg, så de tenkte nok ikke på det. 

[AnonymDiskusjon]

Ja, et internasjonalt navn fra starten av hadde utvilsomt vært mer praktisk. Jeg ble jo født i første halvdel av 1990-tallet, men globaliseringen kom nok litt senere til bygde-Norge, ja.

Anonymous poster hash: b701f...7e7

[Civilix]

Denne navneproblematikken er veldig konstruert synes jeg, har selv ett navn som stort sett ingen utenfor skandinavia kan uttale uten forklaring og det har ikke vært ett problem.

 

De som ikke forstår navnet bruker da bare det nogenlunde like engelske navnet inntil de har lært seg det faktiske navnet, for skriftlige ting brukes alltid navn man får skriftlig da dette med mellomnavn gjør at man ikke skriver navn på husk.

[Skandinav]

Som skribent/forfatter/artist/kunstner er det helt innenfor å bruke pseudonym.

Men jeg ville definitivt vurdert å faktisk bytte navnet juridisk, slik at det også fremgår på pass og annen identifikasjon hva som er ditt korrekte navn.

 

Hvis du skal finne er navn som passer på kinesisk, unngå navn med R.

[Corp Por]

Navn er noe man får, ikke noe man tar.
Jeg synes det er rart når folk velger sine egne navn.

Isåfall vil jeg være "MAGNETO"!
Det klinger bra!
Eller "SJELEÆTEREN"! Han var kul i conan!

 

https://youtu.be/UI8QIBTxVmo?t=1m24s

Endret 6. juni 2018 av Invader Zim

[OJ Doe]

Jeg vil foreslå å leve med det, hvis det er uttalbart. Jeg heter Ole, og har familie og venner fra det store utlandet. Ole må kunne kalles en ganske skandinavisk navn, og klinger ikke akkurat flott på engelsk. "Uohlaa" "Ula" og "Åleé" er kjente varianter, og enkelte ganger må jeg gjenta meg selv noen ganger når jeg presenterer meg. Det hadde selvsagt vært enkelt å hete Martin eller Thomas, men når man treffer andre mennesker er navn og inntrykk viktig.

 

Jeg er så heldig at jeg har et navn som er kort, men kan være vrient å uttale. Da får jeg muligheten til å lære bort noe, og den jeg hilser på får prøve seg et par ganger, og så er vi begge fornøyd, om det blir Ula eller Ola. Så lenge han husker at det var han med det rare navnet, og vi får mulighet til å knytte et litt sterkere enn Thomas, Robin, Martin og Tommy . 

[ilpostino]

Jeg har noe av den samme utfordringen som deg TS men har gjort det enkelt å bruke et "alternativt" og mer internasjonalt navn når jeg er ute og reiser.

[Wheeljack]

Ikke overkompliser det mer enn nødvendig.

 

Med mindre du heter Odd Simen så kan det vel umulig være sååå ille?

Det å ta et "forenkla" mellomnavn, og/eller gi deg selv et klengenavn ikke være noe problem. 

 

Jeg jobber med mange russere, polakker (for ikke å snakke om indere) som alle benytter en forenkla utgave av navnet sitt i dagligtale, selv om dem ikke har endra det juridisk. 

 

Edit: Jeg tenker litt sånn typ om du skulle hete Åsmund, så kunne det kanskje forløpt seg noe ala "Hi, My name is Åsmund Etternavnsen, but you can call me Ozzie, Awesome, Ossy, Oss, (eller en annen variant)". Da har du beholdt navnet ditt og samtidig gjort det enklere for utlendinger å tiltale deg.

Endret 6. juni 2018 av Gurglemuffin

[The Avatar]

Synes også at det burde være unødvendig å bruke eit anna navn.

Det at navnet ditt gir andre ein indikasjon på din nasjonalitet treng ikkje å være ein ulempe. Byttar du navn til John Smith så vil andre ha ei forventning til dine engelske språkferdigheiter.

For mange vil det være litt eksotisk med nordmenn, og då er både greit og forventa at du har eit norskklingande navn.

 

Om du hadde reist til Kina og møtt på ein person som på litt dårlig engelsk hadde presentert seg som Kåre, så hadde du stussa litt. Særleg om Kåre verken har norsk slekt, vært i Norge, eller lært norsk.

 

Då er det betre at du tek deg eit enklare og uoffisielt kallenavn.

[Corp Por]

Jeg jobba på en rigg fra panama når jeg var "liten".

Der var det stort sett asiatere og briter som jobba. 

 

Mitt navn er "vanskelig" å uttale korrekt på engelsk men det spiller ingen rolle.

På riggen driter man i å stelle seg om morgen. Man tar ikke en dusj før man skal inn i maskinrommet, man bryr seg ikke med hårgele før hjelmen skal på og har man så dårlig syn som meg så har man svære briller.

 

Alle på riggen kalte meg "Harry Potter".

Men jeg heter hverken Harry eller Potter.

 

Så invester heller i en gimmick. Kjøp deg en sjørøverhatt, en øyelapp og en oppblåsbar papegøye så skal du se du også får deg et fett navn til videre bruk.

 

 

 

 

[Salvesen.]

Internasjonalt navn er ganske normalt mange plasser i verden, som du sier har de fleste kinesere som snakker med ikke kinesere dette. Personlig synes jeg det er en fin ting, det er vanskelig nok å huske mange navn når en treffer flere folk, så det gjør det lettere for de rundt og seg selv da en blir husket. 

 

Hadde valgt det selv om jeg ikke har ett relativt lett og "engelsk" navn fra før. Noen sliter gjerne med uttalelsen, men det er ett godt kjent navn. 

[Salvesen.]

 

 

 

Husk at ikke alle jobber på rig, hvor det er en relativt rolig og humoristisk stemning rundt slike ting(m.m.). 

[Corp Por]

Husk at ikke alle jobber på rig, hvor det er en relativt rolig og humoristisk stemning rundt slike ting(m.m.).

Joda.men poenget er fortsatt at det er enklere og mer fornuftige løsninger enn det drastiske ts foreslår.

Og skal man først velge et nytt navn på seg selv så hvorfor ikke gå for "OPTIMUS PRIME" eller noe tilsvarende.

 

Jeg ville iallefall antagelig ansatt ham ene og alene pga navnet isåfall.

[Salvesen.]

Joda.men poenget er fortsatt at det er enklere og mer fornuftige løsninger enn det drastiske ts foreslår.

Og skal man først velge et nytt navn på seg selv så hvorfor ikke gå for "OPTIMUS PRIME" eller noe tilsvarende.

 

Jeg ville iallefall antagelig ansatt ham ene og alene pga navnet isåfall.

 

Det er egentlig veldig lite drastisk, det er ikke skrevet i noen offentlig dokumenter eller noe slik. En velger kun ett navn, og tiltaler seg ved dette navnet hvor det passer. I tillegg til å legge det inn i visitkort, email osv. Det er veldig normalt utenfor vår "lille boble"  

[Corp Por]

Det er egentlig veldig lite drastisk, det er ikke skrevet i noen offentlig dokumenter eller noe slik. En velger kun ett navn, og tiltaler seg ved dette navnet hvor det passer. I tillegg til å legge det inn i visitkort, email osv. Det er veldig normalt utenfor vår "lille boble"

Er det ikke din tolkning hvor dette bare skal være et kallenavn?

Jeg tolket "Jeg kunne tatt et ekstra fornavn i tillegg til det jeg har" til at det her skulle skje juridisk.

Hvis det ikke er snakk om juridisk - hvordan kan dette i det hele tatt være en issue?

Sånt sett kjenner jeg haugevis av folk med kallenavn - uansett om de er fra chile, tyrkia eller norge.

 

Uansett! OPTIMUS PRIME eller SKELETOR staver "ansatt" på en søknad.

Hadde også en ork barbar i rollespillet en gang. "Ørjan, Ødeleggeren". Alle syntes det var helt ok.

Endret 6. juni 2018 av Invader Zim

[ChiaroScuro]

Mitt fornavn er rimelig håpløst for utlendinger og derfor bruker jeg en vri. Akkurat som Dick for Richard og Bill for William, hos engelsktalende.

[AnonymDiskusjon]

Takk for mange svar! Det er fint å få diskutere og høre hva folk tenker om dette. Jeg svarer noen innlegg under.

 

Denne navneproblematikken er veldig konstruert synes jeg, har selv ett navn som stort sett ingen utenfor skandinavia kan uttale uten forklaring og det har ikke vært ett problem.

De som ikke forstår navnet bruker da bare det nogenlunde like engelske navnet inntil de har lært seg det faktiske navnet, for skriftlige ting brukes alltid navn man får skriftlig da dette med mellomnavn gjør at man ikke skriver navn på husk.

 

Det er nok noen med vanskelige navn, deriblant deg, som ikke opplever det som et problem. Jeg skal heller ikke kalle det et stort problem, men det er litt upraktisk da jeg har nesten daglig kontakt med mennesker som sliter med navnet mitt, møter nye utlendinger relativt ofte og regner med at dette vil fortsette i arbeidslivet.
 

Som skribent/forfatter/artist/kunstner er det helt innenfor å bruke pseudonym.
Men jeg ville definitivt vurdert å faktisk bytte navnet juridisk, slik at det også fremgår på pass og annen identifikasjon hva som er ditt korrekte navn.

Hvis du skal finne er navn som passer på kinesisk, unngå navn med R.

 

Jeg tenker foreløpig at jeg vil beholde mitt opprinnelige navn hjemme i Norge og i kontakt med nordmenn, så hvis ikke jeg slår meg ned utenlands permanent, tenker jeg i hvert fall til å begynne med å ha et alias og ikke et nytt juridisk navn.

De kineserne jeg kjenner har heldigvis ikke store problemer med å skille R og L, men jeg ser hva du mener.
 

Navn er noe man får, ikke noe man tar.
Jeg synes det er rart når folk velger sine egne navn.

Isåfall vil jeg være "MAGNETO"!
Det klinger bra!
Eller "SJELEÆTEREN"! Han var kul i conan!

https://youtu.be/UI8QIBTxVmo?t=1m24s

 

Til en viss grad er det et navn jeg har fått som jeg vurderer å ta. Det engelske fornavnet kom jeg ikke på først selv, men er et navn enkelte utenlandske bekjente har misforstått og trodd at jeg har på grunn av likheten med mitt norske. Det jeg vil bruke som etternavn er en forkortet variant av min mors etternavn som klinger mer engelsk.
 

Jeg vil foreslå å leve med det, hvis det er uttalbart. Jeg heter Ole, og har familie og venner fra det store utlandet. Ole må kunne kalles en ganske skandinavisk navn, og klinger ikke akkurat flott på engelsk. "Uohlaa" "Ula" og "Åleé" er kjente varianter, og enkelte ganger må jeg gjenta meg selv noen ganger når jeg presenterer meg. Det hadde selvsagt vært enkelt å hete Martin eller Thomas, men når man treffer andre mennesker er navn og inntrykk viktig.

Jeg er så heldig at jeg har et navn som er kort, men kan være vrient å uttale. Da får jeg muligheten til å lære bort noe, og den jeg hilser på får prøve seg et par ganger, og så er vi begge fornøyd, om det blir Ula eller Ola. Så lenge han husker at det var han med det rare navnet, og vi får mulighet til å knytte et litt sterkere enn Thomas, Robin, Martin og Tommy .

 

Det er ikke helt umulig for utlendinger å lære seg å uttale navnet mitt, men det er et hakk lenger og vanskeligere enn navnet ditt. Jeg har venner som fortsatt etter en tids vennskap bruker forvridde, lite sjarmerende varianter og hevder at de ikke klarer å høre den avgjørende forskjellen.
 

Ikke overkompliser det mer enn nødvendig.

Med mindre du heter Odd Simen så kan det vel umulig være sååå ille?
Det å ta et "forenkla" mellomnavn, og/eller gi deg selv et klengenavn ikke være noe problem.

Jeg jobber med mange russere, polakker (for ikke å snakke om indere) som alle benytter en forenkla utgave av navnet sitt i dagligtale, selv om dem ikke har endra det juridisk.

Edit: Jeg tenker litt sånn typ om du skulle hete Åsmund, så kunne det kanskje forløpt seg noe ala "Hi, My name is Åsmund Etternavnsen, but you can call me Ozzie, Awesome, Ossy, Oss, (eller en annen variant)". Da har du beholdt navnet ditt og samtidig gjort det enklere for utlendinger å tiltale deg.

 

Navnet mitt er ikke Odd Simen. Det hadde også vært uheldig på engelsk, men ikke fordi det er vanskelig å uttale.

Å bruke det engelske alias som likner navnet mitt, slik jeg vurderer å gjøre, er nok en forenkling som kan likne den forenklingen av Åsmund.
 

Synes også at det burde være unødvendig å bruke eit anna navn.
Det at navnet ditt gir andre ein indikasjon på din nasjonalitet treng ikkje å være ein ulempe. Byttar du navn til John Smith så vil andre ha ei forventning til dine engelske språkferdigheiter.
For mange vil det være litt eksotisk med nordmenn, og då er både greit og forventa at du har eit norskklingande navn.

Om du hadde reist til Kina og møtt på ein person som på litt dårlig engelsk hadde presentert seg som Kåre, så hadde du stussa litt. Særleg om Kåre verken har norsk slekt, vært i Norge, eller lært norsk.

Då er det betre at du tek deg eit enklare og uoffisielt kallenavn.

 

Navnet mitt er nok ikke ukjent for så mange nordmenn, men alle navnene mine er så sjeldne at utlendinger ikke nødvendigvis oppfatter det som norskklingende, spesielt ikke utenfor Europa. Jeg heter ikke akkurat Olsen eller Andersen, som de fleste fort vil assosiere med Skandinavia.

 

Og selv om jeg tar meg et engelsk alias som jeg vil bruke i en del sammenhenger, kan jeg jo fortsatt introdusere meg mitt norske navn hvis jeg finner det hensiktsmessig. Engelskferdighetene mine vil jeg tro er akseptable da jeg i et par tilfeller har "lurt" mennesker med engelsk som morsmål til å tro at det også er mitt morsmål og enda oftere blir spurt om det av mennesker som selv har engelsk som andrespråk.
 

Er det ikke din tolkning hvor dette bare skal være et kallenavn?
Jeg tolket "Jeg kunne tatt et ekstra fornavn i tillegg til det jeg har" til at det her skulle skje juridisk.
Hvis det ikke er snakk om juridisk - hvordan kan dette i det hele tatt være en issue?
Sånt sett kjenner jeg haugevis av folk med kallenavn - uansett om de er fra chile, tyrkia eller norge.

Uansett! OPTIMUS PRIME eller SKELETOR staver "ansatt" på en søknad.
Hadde også en ork barbar i rollespillet en gang. "Ørjan, Ødeleggeren". Alle syntes det var helt ok.

 

La meg oppklare. Å ta et ekstra fornavn juridisk, som beskrevet under punkt 1 i førsteposten, er noe jeg har vurdert. Men løsningen jeg heller mest mot er den beskrevet i punkt 3, som vil si at jeg uten å bytte navn juridisk bærer et engelsk alias som jeg bruker i internasjonale sammenhenger.

Utfordringen med det er først og fremst sosial. Men det er også en utfordring å vite akkurat når jeg må benytte mitt juridiske navn utenom de gangene jeg må vise pass eller legitimasjon. Kan jeg for eksempel gå så langt som å søke jobb med et engelsk alias på CV-en, slik jeg spør om i førsteposten?

Selv om det hadde vært kult å hele Optimus Prime, tror jeg dessverre ikke at det øker sjansene for å få jobb. I hvert fall ikke i de bransjene jeg vurderer å gå inn i.

Anonymous poster hash: b701f...7e7

[Salvesen.]

Er det ikke din tolkning hvor dette bare skal være et kallenavn?

Jeg tolket "Jeg kunne tatt et ekstra fornavn i tillegg til det jeg har" til at det her skulle skje juridisk.

Hvis det ikke er snakk om juridisk - hvordan kan dette i det hele tatt være en issue?

Sånt sett kjenner jeg haugevis av folk med kallenavn - uansett om de er fra chile, tyrkia eller norge.

 

Uansett! OPTIMUS PRIME eller SKELETOR staver "ansatt" på en søknad.

Hadde også en ork barbar i rollespillet en gang. "Ørjan, Ødeleggeren". Alle syntes det var helt ok.

 

Nei det er slik det normalt sett er i Kina, altså kun ett eget valgt navn som ikke er juridisk bindene. Jeg vill oppfordre TS til å gjøre det samme.

[Corp Por]

Nei det er slik de.

Jo. Din tolkning som ts selv oppklarte i innlegget før ditt som svar på mitt.