Kan man få diabetes av høyt sukkerinntak?

[AnonymDiskusjon]

Skrevet 20:22, men glemte å trykke "post" :/.

 

Jeg husker lite fra kjemitimene, men at glukose og fruktose er "speilvendt" forstår jeg ikke helt. Sikkert noen andre som kan forklare det bedre. Den kjemiske strukturen er nå ikke speilvendt i alle fall slik jeg ser det:

 

 

 

Og fruktose tas absolutt opp av tarmen, de absorberes faktisk ved hjelp av samme reseptorer (GLUT, sannsynligvis subtype 2 og spesielt 5) som glukose. Det er trolig bedre enn glukose når det kommer til helsa (og spesielt utvikling av fedme som igjen øker risiko for høyt blodtrykk, sukkersyke mm.)  da det har en lavere glykemisk index (23) jf glukose (100). En Cochrane review viste at overvektige går mer ned i vekt dersom de går på en diett med lavere glykemisk indeks jf. en med høyere glykemisk indeks. 

 

Det var også derfor jeg spurte fordi jeg ikke har greie på det. Da er det mulig at fruktose ikke er en isoglukose, eller at glukose er en isofruktose om molekylene har 5 kanter og 6 kanter på sine sammensetninger.

 

Ser at begge har samme kjemisk formel C6H12O6

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Sucrose

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Fructose

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Glucose

 

Anonymous poster hash: 7735b...2b6

[Anterialis]

Jeg har ingen inngående kunnskap om dette jeg heller, men for å svare enkelt så mener jeg fructose og glucose ikke er "speilvendt" når man ser på den kjemiske strukturen. Kanskje naturfaglæreren mente noe annet?

[vidor]

Mulig det som var tanken med "speilvendt" var en misforståelse av fruktose bundet til glukose i et disakkarid ?

[Anterialis]

At fruktose er glukosets "speilvendte venn" i sukrose? I utgangspunktet tenker jeg at naturfaglæreren din helt sikkert sa noe riktig (jeg har stor respekt for lærere), men hva er kanskje vanskelig å finne ut av...

[tHz]

Beklager lang post. Først vil jeg bare si at jeg virkelig setter pris på postene dine. De får meg ofte til å tenke og revurdere.

Jeg er klar over at jeg ikke alltid skriver godt formulerte poster og kan til tider være litt i overkant aggressiv. Det må jeg bare beklage. Jeg skal forsøke å forbedre meg

 

Ingen offentlige råd anbefaler personer med diabetes å spise sukker opp mot 25-35 sukkerbiter daglig. Det frarådes derimot å la tilsatt sukker overstige mer enn 10E%, som er noe helt annet.

 

 

Jeg klarte ikke å finne den eksakte anbefalingen. Men om man har diabetes type 2. Hvorfor ikke anbefale å prøve lavkarbo som faktisk kan reversere hele sykdommen? Hvorfor anbefale karbohydrater i det hele tatt?

 

 

Jeg har ikke sagt at alt han har sier er tull. Kun påpekt at han bygger hele sin argumentasjon at fruktose forbrennes på lik linje som alkohol, og at fruktose uansett menger er farlig. Andre ting han tar feil er at fedmeepidemien skyldes karbohydrater. Kostdata viser om noe at karbohydrater har gått ned, mens andelen fett, spesielt fra rødt kjøtt, har gått opp. Ingenting av dette har han faglig dekning for.

 

Hva fedmeepidemien skyldes har vi ingen fasit for. Han argumenterer for en teori som virker plausibel for min del. At du sier han tar feil virker på meg litt underlig. Kan du linke til kostdata? Hvilken tidsperiode snakker vi om når du sier at det har gått ned? Utvikling av diabetes type 2 kan ta tiår.

 

 

Lustig er nevrolog, og lengre utdannelse i et annet fagfelt gjør en fortsatt ikke kvalifisert til å uttale seg i ernæring. En rørlegger som uttaler seg om bygg, er fortsatt ikke en snekker. Om du føler jeg er bastant, så kan det bety at enkelte emner innenfor ernæringvitenskap kan vi faktisk si med stor sikkerhet. Jeg spiller den ballen tilbake og lurer på hvorfor du tror at ernæringvitenskapen ikke har oversikt over sitt eget fagfelt.

 

 

Hvorfor tror jeg at ernæringsvitenskapen ikke har oversikt over sitt eget fagfelt?

Dette var et veldig bra spørsmål. Og godt mulig roten til hele diskusjonen.. Jeg blir nok å måtte tenke mer på det, for det er ikke lett å finne et svar. 

 

Jeg personlig har ingen forutsetning for å motsi hverken leger eller ernæringseksperter, men det jeg hører fra begge sider bekymrer meg.

 

Jeg er klar over at leger og ernæring er kunstig separert. Som tydelig kommer frem i følgende post:

https://www.dietdoctor.com/dr-fettke-censored-recommending-low-carb

Beklager å linke til en blogpost, og forsøk å overse den passive agressive tonen i posten. Dr. Fung innehar endel sterke meninger.

Det jeg forsøker å vise er hva som hendte med Dr. Gary Fettke. En kirurg som var lei av å amputere på diabetes pasienter og ville heller informere pasientene om at de kunne reversere (type 2) eller få kontroll over sykdommen ved lavkarbo. Han ble truet til å slutte å gi råd om kosthold...  og da heller fortsette å amputere ben til de samme diabetes pasientene. Hvis han fortsatte å gi råd om kosthold ville han miste legelisensen sin.

 

Det sier litt om klimaet som nå finnes innen helse og kosthold. Når man har noe som beviselig fungerer, men man får ikke lov å informere om det. Da er noe galt. Da er noe veldig galt.

 

Man har også Dr. Kraft. som har dedikert hele livet sitt til diabetes. Jeg var nok litt unøyaktig tidligere når jeg sa at han hadde funnet en måte å forutsi diabetes. Det han egentlig gjorde var å finne mønstre for insulinrespons som tydet på at man hadde en type diabetes, Lenge før en vanlig diagnose ville blitt stilt. Skadene som følger diabetes var da påbegynt, og kunne i praksis hindres om man bare tok testen og reagerte ut fra resultatet. Man trenger egentlig ikke være enig i teorier eller hypoteser. Dataene er der, de er helt tydelig og klar.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor noe slikt ignoreres (for det er tilfelle). Man skulle tro at slik informasjon ville vært godt mottatt, da det kunne forebygget en av de største epidemiene som finnes. Men av en eller annen grunn så ignoreres det. 

 

Det vekker ikke tillit for min del. Jeg blir svært skeptisk til folk som avskriver konkrete data uten noen annen begrunnelse enn at "Andre mener" eller "Han er ikke ernæringsekspert".

 

Det er flere eksempler som jeg ikke skal ta opp her. Dette forklarer kanskje litt min posisjon i denne diskusjonen, men ikke fult ut. Jeg skal pønske litt mer på det.

 

 

Ved ketose så vil heller glukagon, som bryter ned fettfev, og dermed ikke insulin være av betydning. Er insulin-nivået høyt, betyr det at tilgangen til glukose er tilstrekkelig, og det er ingen behov for fett for å nyttegjøre seg av energi. Ved overvekt fungerer ikke insulinet like godt som før. Dette er uten tvil problematisk, som blant annet gir forsinket respons og forhøyede blodsukkernivåer. Her kan personer enten spise lavkarbo, som fungerer for mange ved å introdusere energiunderskudd. Eller en kan spise lavkalori som også fungerer for mange.

 

 

Er det ikke insulin som hindrer at en diett-indusert ketose utvikler seg til å bli ketoacidose? 

 

Helt til slutt to anbefalinger fra meg:

Se intervjuet med Dr. Kraft her (det er virkelig verdt å se):

Ta den forenklede testen til Dr. Kraft på deg selv og se hva resultatet er. Hva har du å tape?

[AnonymDiskusjon]

At fruktose er glukosets "speilvendte venn" i sukrose? I utgangspunktet tenker jeg at naturfaglæreren din helt sikkert sa noe riktig (jeg har stor respekt for lærere), men hva er kanskje vanskelig å finne ut av...

 

Ja jo, men nå blir jeg jo voldsomt i tvil da. Siden at det ikke er riktig at disse molekylene har samme struktur bare speilvendte. Men spesiellt siden Dukien forteller at fruktose slipper helhjertet i fra fordøyelsen og over i blodet. Den synes jeg var en spesiellt grov villedende informasjon i fra naturfaglæreren. Man skal lære så lenge man lever lyder jo ordtaket. Godt å få ryddet litt opp i kunnskaper. Jeg har ikke noen store planer om å bli kjemiprofessor heller. Men det er jo ok å kunne litt elementær kunnskap om kroppen. For man vet aldri når det vil bli nyttig å kunne litt om. Jeg tviler sterkt på at mange av de som skal selge inn sine dietter vet særlig mye om biologi og kjemi f.eks.

 

Kan denne naturfaglæreren ha fortalt andre ville historier til oss elever? Takk for en opplysende diskusjonstråd.

 

Anonymous poster hash: 7735b...2b6

[Dukien]

 

Ingen stress. Jeg på min side takker for tilbakemeldingene, og tar det til etterretning slik at jeg også kan forberede meg. En 5-årig ernæringsgrad er btw en del av medisinstudiet med felles forelesninger det første året. Forskjellen er at vi har mye mer fokus på klinisk biokjemi, omsetning av næringstoffer og naturligvis kostholdforskning og metoder.

 

Dette er ikke ment mot noen her, og er ikke annet enn en observarsjon. Det er publisert langt over 2 mill. vitenskapelige publikasjoner om kosthold, ernæring og helse. Hvordan skal man best vurdere, sammenstille og presentere den forskningsbaserte kunnskapen som foreligger? Her ser jeg ofte at ufaglærte har innvendinger mot rådene utarbeidet av store ekspertgrupper, og som det er en bred internasjonal enighet om. Her bør man vurdere muligheten for at man selv kanskje ikke har fullstendig oversikt over faget. Ikke at konsensus i seg selv betyr at noe er rett, men større panel av folk med stor faglig bakgrunn har gjerne litt bredere grunnlag og forståelse å konkludere ut ifra, enn en som har lest seg opp på egenhånd. 

 

Det Taubes heller ikke forsto, er at det ikke finnes en defekt i fettcellenes evne til å frigjøre fett ved fedme. Tar det lengre tid? Absolutt, men det er også å forvente fordi omsetningen også er større hos overvektige. Inntaket av karbohydrater (KH), både i mengde og i andel av totalt energiinntak, har gått stødig nedover i den norske befolkningen siden 70-80-tallet. Samtidig har overvekt og andelen energi fra fett økt. Se side 6.  I USA for 100 år siden, var andelen E% fra KH, betydelig mer enn nå, men med mindre overvekt. 

 

 

Jeg klarte ikke å finne den eksakte anbefalingen

"Begrens inntaket av tilsatt sukker til mindre enn 10 prosent av det totale energiinntaket (energiprosent) ditt."

 

Gode kilder til KH anbefales, fordi disse har både kjente- og ukjente næringstoffer, som ser ut til å fremme en god helse. Det har eksempelvis blitt gjort forsøkt med diabates 2 pasienter med > 300 g KH per dag. Eller denne, som viser at ved baseline tok alle insulin. Etter kostintervensjonen med et inntak over > 400 KH daglig, sluttet alle med insulin etter 6 måneder, hvorav 75% sluttet med alle medisiner. Vi vet at ved en moderat kalorirestriksjon som fører til vekttap, så får man gode verdier på risikomarkører. Ved lavkarbo med fokus på gode fettkilder, sees de samme resultatene. Ved ugunstig lavkarbo og vektnedgang, vil de fleste risikomarkørene bli bedret, men ikke like godt for hjertesykdom. Effekten av å følge kostrådene, kontra å ikke å gjøre det - viser i klartekst det samme, som hos norske overvektige.

 

For å svare deg mer konkret: Kostråd må ta utgangspunkt i hva en har faglig grunnlag for å anbefale, og ta høyde for hva folk faktisk spiser. Det er meningsløst å ha fokus på å øke inntaket av fett hos personer som ønsker å spise fullkorn, eller å anbefale kjøtt til overvektige veganere. Kostrådene vil ikke alltid gjenspeile "siste nytt" fra forskningsfeltet, og det har de siste årene kommet flere oppsummeringer som viser at for DM2, så er personlige preferanser fra et sunt sammensatt kosthold, inkludert "riktig" lavkarbo, det som best fungerer. Dette blir også kommunisert til ernæringsmiljøet, som tar i bruk denne kunnskapen.

 

Er det ikke insulin som hindrer at en diett-indusert ketose utvikler seg til å bli ketoacidose

Nei, glukagon og insulin motvirker hverandre og glukagon stimulerer til økt bruk av fett som energi. Fordi ketonlegemene avspalter H+ i blodet gir dette en lavere pH. Vi fjerner overskuddet fra pH via lunger, nyrer, svette, blod etc, som slik forhindrer kostintrodusert ketoacidose.

 

Av det jeg leser av Joseph R. Kraft sin publikasjon, så foreslo han da en utvidet variant av en eldre metode. Ulike diagnostiske kriterier for diabetes gir forskjellige utslag i ulike befolkninger. Det har vært en utfordring (det diskuterer også Kraft). Retningslinjene for å oppdage metabolsk syndrom og diabetes under utvikling ble oppdatert nå i 2018. HbA1c har over en lengre tidsperiode vist seg å være en god obligatorisk predikator. Kort fortalt er HbA1c en blodprøve som angir gjennomsnittlig konsentrasjon for blodsukkeret over en periode på åtte til tolv uker. Ved bruk av HbA1c unngår man at pasienten må faste før målingen. Det er heller ingen døgnvariasjon i måleresultatene, og pasienten kan få rresultatet av testen med en eneste gang. Personer med høy risiko for diabetes bør få målt HbA1c minst hvert 2.-3. år.

Endret 7. juli 2018 av Dukien

[Dukien]

 

Anonymous poster hash: 7735b...2b6

Som du har funnet ut selv: Alle har samme kjemisk formel (C6H12O6) og kalles heksoser, med interne struktuelle forskjeller. Kanskje han mente galaktose der hvor OH og H sitter motsatt vei? Ellers er det jeg har sagt, alle næringstoffer etter absorpsjon i tarmen må innom leveren for å nyttegjøre seg av energien. Enkelte næringstoffer som fiber kan vi ikke metabolisere, og blir derimot næring for tarmen, men det er en annen diskusjon.

Endret 7. juli 2018 av Dukien

[Anterialis]

Er det ikke insulin som hindrer at en diett-indusert ketose utvikler seg til å bli ketoacidose

 

På en måte kan jeg forstå tankegangen. Brorparten av pasienter med alvorlig ketoacodose som innkommer i sykehus er type 1 diabetikere (da de ikke produserer insulin selv, og derfor relativt har for lite insulin) som ikke har tatt insulinet sitt som nødvendig. I mangel av insulin utvikles en ketoacidose (kroppen benytter seg av energi på denne måten som en reserveløsning). Behandlingen er blant annet å administrere insulin slik at kroppen igjen kan nyttegjøre seg av glukose.

 

EDIT:

Jeg har forstått det slik at insulin spiller en sentral rolle i å hindre ketogenese, men dete kan jeg ikke på detaljnivå. Her håper jeg Dukian kan forklare!

 

Endret 7. juli 2018 av Anterialis