tHz Skrevet 5. juli 2018 Del Skrevet 5. juli 2018 Hva mener du med dette? Det virker som du mener at fedme ikke øker risikoen for å utvikle diabetes type 2, men jeg misforstår deg kanskje. Det er lite som direkte fører til / gir en sykdom. Det er flere ting samlet som til slutt kan gi en sykdom (som regel). Det blir litt som å si at røyk fører til lungekreft (risikoen for lungekreft er ca. 20-30 ganger for en som har røyket 40 pakkår jf. en som ikke røyker, og røyking er årsaken til estimert 90% av lungekrefttilfellene). Dog er det noen som røyker hele livet og aldri utvikler lungekreft (og noen som aldri røyker og får denne krefttypen..). Det samme ses med overvekt, og spesielt sentral overvekt. Dette øker sannsynligheten for T2DM, og er - som påpekt her tidligere - en av de største risikofaktorene for å utvikle T2DM. Det er nok en grunn til at diabetessykdommen har økt i takt med fedmen vi ser i USA bl.a. Risikoen for å utvikle glukoseintolleranse og T2DM øker med økende fedme. Dersom du er overvektig kan du redusere din personlige risiko for å utvikle T2DM med vektnedgang. Slik jeg har forstått det er det en direkte sammenheng mellom overvekt og sukkersyke (type 2), men det er ikke (som jeg har skrevet tidligere) funnet en direkte sammenheng mellom sukkerholdig drikke og diabetes, dog er det funnet direkte sammenheng mellom sukkerholdig drikke --> overvekt (og altså overvekt --> sukkersyke). Her er noen studier for de interesserte: Det er ingen tvil om at det er en sammenheng, og at man lett kan definere dette som en risikofaktor. Som med røyking og lungekreft er det naturlig å tro at det er en årsakssammenheng, men det betyr ikke nødvendigvis at det er tilfelle. Om vi er enig om følgende utsagn (si fra om ikke, så kan vi diskutere dette først) 1) Dr. Joseph Kraft testet 14.384 personer i alder fra 3 til 90 over 20 år med 5 timers oralt glukose inntak samt følgende insulinrespons. Det han kom frem til var at han kunne forutsi Diabetes Type 2 med opptil 5-15 år, selv om 93% av disse hadde normalt nivå av fastende insulin. 2) Insulin er et hormon som blant annet gjør at fettceller tar opp blodsukker og lagrer det som fett 3) Insulin er et hormon som blant annet regulerer bruk av kroppens fett til bruk for energi. 4) Mye insulin gjør at en større andel av blodsukkeret blir raskere lagret som fett samt at det begrenser kroppens mulighet til å benytte fettlagre som energi. Hvis vi er enig om de 4 punktene over, er det en forholdsvis enkel logikk i at når man først begynner å produsere mer insulin som en følge av økt blodsukker får man en selvforsterkende sirkel som også forklarer økt vekt. Det er dermed sannsynlig at veien til diabetes type 2 er en av årsakene til fedme, ikke at fedme er årsaken til diabetes type 2. Jeg er ikke lege, men det er oppsiktsvekkende at det fortsatt anbefales å spise karbohydrater (eller maksimalt 25-35 sukkerbiter per dag, som det står) for diabetes type 2 pasienter når man relativt enkelt kan reversere alle målbare indikatorer ved å kutte ut karbohydrater. At de som jobber med kosthold og helse ikke omfavner disse resultatene og jobber videre med de er helt uforståelig for min del. Hvorfor er det så stor prestisje i at folk absolutt skal spise karbohydrater? Lenke til kommentar
tHz Skrevet 5. juli 2018 Del Skrevet 5. juli 2018 Det er jo akkurat det jeg er - nyskjerrig. Om du ser i den store treningstråden så påpeker jeg om noe begreningene ved kostrådene. Jeg har også regelmessig påpekt at lavkarbo er gunstig for flere underpopulasjoner. Så jeg kjenner meg ikke igjen at jeg avskriver alt som ikke er forenlig med kostrådene. La meg forklare. Først: Sukker metaboliseres ikke som etanol. Det er faglig feil og i strid med biokjemien. Fruktose kan være et problem i store doser. Ingen har benektet dette. De som derimot har demonisert fruktose har tatt dette fullstendig ut av proporsjoner, og baserer seg i hovedsak på dyrestudier eller ytterst få humanstudier der fruktoseinntaket har vært helt hinsides (25+ % av energiinntaket fra fruktose). Ren fruktose utgjør bare en liten del av fruktoseinntaket. For å si det på en annen måte: Om en gir vann, og det indikerer at for mye er farlig, kan en ikke konkludere slik Lustig gjør: Vann er farlig, uansett om befolkningen ikke klarer å drikke så mye. Det hele gikk så langt at Professor i biokjemi, Richard D. Feinman, i tillegg til å oppklare biokjemien rundt fruktose i 2013, også påpekte flere påstander. Fordi Lustig delte dette på Youtube for 9 år siden, har bloggere og personer som er interesserte i ernæring trodd at frukt er farlig fordi fruktose, noe som er veldig synd. Man kan nok fremme en sak for at fruktose fort kan bidra mer enn andre næringsstoffer, men om man holder sukkerinntaket noenlunde under kontroll er det totalinntaket av mat som har mest å si. Jeg er enig med deg at frukt ikke er farlig for folk flest, og jeg skjønner at ordlegging rundt fruktose og alkohol ikke stemmer helt. Takk for den informasjonen btw Det jeg lurer på er om det er noe i det han sier (om man ser bort fra fruktose/alkohol). Har han bare funnet på alt sammen uten noe grunnlag i virkeligheten? Underlig om en person som jobber med fedme blant barn og har mye kunnskap rund emnet bare skulle finne på tull. Lenke til kommentar
vidor Skrevet 5. juli 2018 Del Skrevet 5. juli 2018 Diabetes 2 kan vel ses på som en industri i likhet med de industriene som er med på å generere sykdommen. Sier ikke at diabetes 2 er lettbehandlet for absolutt alle, men alt for mange blir behandlet konvensjonelt som burde gjort livsstilsforandringer og blitt kvitt avhengigheten av insulin. Det er også dem som har reversert diabetes 1 via kostholdsoptimalisering. Lenke til kommentar
Anterialis Skrevet 5. juli 2018 Del Skrevet 5. juli 2018 (endret) Skrevet 20:22, men glemte å trykke "post" :/. Jeg husker lite fra kjemitimene, men at glukose og fruktose er "speilvendt" forstår jeg ikke helt. Sikkert noen andre som kan forklare det bedre. Den kjemiske strukturen er nå ikke speilvendt i alle fall slik jeg ser det: Og fruktose tas absolutt opp av tarmen, de absorberes faktisk ved hjelp av samme reseptorer (GLUT, sannsynligvis subtype 2 og spesielt 5) som glukose. Det er trolig bedre enn glukose når det kommer til helsa (og spesielt utvikling av fedme som igjen øker risiko for høyt blodtrykk, sukkersyke mm.) da det har en lavere glykemisk index (23) jf glukose (100). En Cochrane review viste at overvektige går mer ned i vekt dersom de går på en diett med lavere glykemisk indeks jf. en med høyere glykemisk indeks. Endret 5. juli 2018 av Anterialis Lenke til kommentar
Anterialis Skrevet 5. juli 2018 Del Skrevet 5. juli 2018 Kan kroppen nytte seg noe av fruktosen som energi før leveren rekker å skille det ut? Kan det bli ATP av det? Anonymous poster hash: 7735b...2b6 Tja, muligens! Vi vet at : - 1% av fructose blir direkte konvertert til triacylglycerider / triglycerider - 30-50% konverteres til glucose (men dette skjer i leveren..) - ca. 25% konverteres til laktat (som er et næringsstoff for bl.a. hjerne) Glukose entrer glykolysen og første steg er at det får en fosfatgruppe på seg (glukokinase) og blir til G6P (glukose 6-fosfat). Dernest konverteres det til fruktose 6-fosfat. Fruktose kan entre glykolysen i dette steget direkte ved hjelp av hexokinase som konverterer fruktose til fruktose 6-fosfat, som fortsetter sin vei nedover glykolysen. Etter min forståelse skjer dette først og fremst i leveren da fruktosen (som tidligere skrevet her) jo bringes fra tarm, via portvenen, til leveren først. Men det finnes også hexokinaser i muskler og fettvev, sånn at jeg vil tro (men dette vet jeg ikke!) at fruktose også kan konverteres til fruktose 6-P og fortsette nedover glykolysen her også. Lenke til kommentar
Anterialis Skrevet 5. juli 2018 Del Skrevet 5. juli 2018 Det er ingen tvil om at det er en sammenheng, og at man lett kan definere dette som en risikofaktor. Som med røyking og lungekreft er det naturlig å tro at det er en årsakssammenheng, men det betyr ikke nødvendigvis at det er tilfelle. Om vi er enig om følgende utsagn (si fra om ikke, så kan vi diskutere dette først) 1) Dr. Joseph Kraft testet 14.384 personer i alder fra 3 til 90 over 20 år med 5 timers oralt glukose inntak samt følgende insulinrespons. Det han kom frem til var at han kunne forutsi Diabetes Type 2 med opptil 5-15 år, selv om 93% av disse hadde normalt nivå av fastende insulin. 2) Insulin er et hormon som blant annet gjør at fettceller tar opp blodsukker og lagrer det som fett 3) Insulin er et hormon som blant annet regulerer bruk av kroppens fett til bruk for energi. 4) Mye insulin gjør at en større andel av blodsukkeret blir raskere lagret som fett samt at det begrenser kroppens mulighet til å benytte fettlagre som energi. Hvis vi er enig om de 4 punktene over, er det en forholdsvis enkel logikk i at når man først begynner å produsere mer insulin som en følge av økt blodsukker får man en selvforsterkende sirkel som også forklarer økt vekt. Det er dermed sannsynlig at veien til diabetes type 2 er en av årsakene til fedme, ikke at fedme er årsaken til diabetes type 2. Jeg er ikke lege, men det er oppsiktsvekkende at det fortsatt anbefales å spise karbohydrater (eller maksimalt 25-35 sukkerbiter per dag, som det står) for diabetes type 2 pasienter når man relativt enkelt kan reversere alle målbare indikatorer ved å kutte ut karbohydrater. At de som jobber med kosthold og helse ikke omfavner disse resultatene og jobber videre med de er helt uforståelig for min del. Hvorfor er det så stor prestisje i at folk absolutt skal spise karbohydrater? Først, beklager lang post :/ 1) Ok. Jeg er klar over boken han har skrevet (Diabetes epidemic & you), men denne har jeg ikke lest. Jeg finner en artikkel han skrev fra 1975 med 3650 pasienter hvor han utfører enteral glukose toleransetesting, og basert på insulinkonsentrasjonen i blodet i etterkant av glukose-lastingen, mener Kraft at han kan forutsi hvilke pasienter som kommer til å utvikle sukkersyke. Er det denne du mener? Uansett er det enighet om at det ikke finnes gode måter å predikere diabetes på (dessverre). Min kilde her er UpToDate, bl.a. her. 2) Korrekt. Glukosetransportere flest trenger ikke glucose for å transportere glucose, men en spesiell subtype (GLUT4) som finnes i muskel- og fettceller er avhengig av insulin for å frakte glukose over cellemembranen (insulin-dependent glucose transport). Glucose brukes først og fremst i glycolysen og celleåndingen for å lage ATP, men du har rett i at insulin stimulerer lipogenese (via acetyl coenzyme A), men hvor mye som shuntes hvor, vet jeg ikke :/ 3) Insulin inhiberer / hindrer lipolyse, så ja. 4) For så vidt også riktig. Insulinsensitiv GLUT4-resepotorer lages og innsettes i cellemembraner (muskler, fettceller) for å øke opptak av glucose inn i cellen. Her blir glucose til flere forskjellige ting, bl.a. omdanning til ATP (celleånding), men også energilagring (bl.a. glycogen og fett (TAGs, frie fettsyrer)). Insulinet kommer jo fra bukspyttkjertelen og skilles syklisk ut (postprandialt). T2-diabetikere har typisk høye insulinnivåer, men dette er også fordi de er insuin-insensitive! Mao. har ikke hvert enkelt insulinmolekyl samme effekt... Slik har jeg forstått det. Så det er etter min mening ikke en proporsjonal sammenheng mellom insulin og fettlagring. Problemet er vel at studiene ikke har klart å se at store sukkerinntak nødvendigvis fører til diabetes. Jeg har ikke lest alle disse studiene, men jeg vil tro at man har sett flere pasienter med høyt sukkerinntak (i flere former, bortsett fra sukkerholdige drikker da dette er adekvat studert å funnet at kan gi diabetes), og at blant disse pasientene med høyt sukkerinntak som ikke utvikler fedme, heller ikke utvikler sukkersyke. De som utvikler fedme, utvikler diabetes (forenkling selvsagt). Jeg tror dette er årsaken, men dette er kun min forståelse og jeg er langt ifra en endokrinolog! Til slutt er det igjennom evolusjonen gjort slik at kroppens enkleste måte å lage energi på er å innta sukker. Det er nok derfor vi har utviklet en god søtsans, og derfor glucose smaker så godt! I gamledager var det vanskelig å få i seg nok næring, og glucose var en svært god energikilde. Derfor utviklet vi en sans som gjør at vi gjerne vil ha sukker (det smaker godt). Store prospektive epidemiologiske studier har vist at den gunstigste dietten inneholder 45-65% karbohydrater (gjerne med sukkere av lav glykemisk indeks), 10-35% proteiner og 20-35% fett (samt ca. 10% fiber). Mao. har studier vist at brorparten av det totale kaloriinntaket faktisk bør bestå av sukker. Hvorfor er det kanskje ingen som vet, men det er nå slik når man ser på populasjonen. Mye fett fører til hjertesykdom. Mye sukker (med høy glykemisk indeks) fører til diabetes... Lenke til kommentar
Dukien Skrevet 5. juli 2018 Del Skrevet 5. juli 2018 (endret) Insulin skal begrensere kroppens mulighet til å benytte fettlagre som energi! Du beskriver normal fysiologi og en oppgave som er helt essensielt for nyttegjøring av energi. Det er derimot *ikke* slik du impliserer; kroppens fettforbrenning stopper og en blir tykk. Det betyr enkelt og greit at insulin hemmer fettforbrenningen, fordi det er tilstrekkelig med glukose for å dekke cellenes behov for energi. Som etter et balansert måltid. Motsatt er lagrene av kroppens karbohydrater redusert etter en natts søvn. Her vil kroppen sakte gå over til favorisere fett. Og sånn går jo den humanfysiologien, som beskrevet i pensum for relevante fagfelt, også i medisin. Insulin for øvrig er også en metthetshormon og ved overskudd av energi fra fett, har vi hormonet ASL, med samme fettlagringsegenskaper som insulin. Kevin Hall sine forsøk i metabolske kammere, hvor insulin og energi er kontrollert hos deltagerne demonstrerer dette. Det er derfor ikke oppsiktvekkende at retningslinjene for karbohydratene er som de er, når det er faglig støtte for at helsemarkører på DM2 går ned ved kalorireduksjon, med ingen forskjell mellom lavkalori og lavkarbo. Hva det betyr i praksis er at flere veier går til Roma. Råd gis på grunnlag fra summen av all evidens, med kunnskapoppsummeringer fra alle relevante studier og ser hvor helheten går i. På lik linje har mekaniske studier på dyr, cellestudier og cellepatologien i klartekst demonstrert at røyking introduserer karsinogener. Kostrådene med gode kilder til karbohydrater, og vektbalanse reduserer risikoen for DM2 med effektestimater. Overvekt øker risikoen. Ditt siste spørsmål er vel at prestisjen fra å spise mye gode karbohydrater som fra fullkorn, mitt fagfelt, er gode helseffekter. Endret 6. juli 2018 av Dukien Lenke til kommentar
Dukien Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 (endret) Mye fett fører til hjertesykdom. Mye sukker (med høy glykemisk indeks) fører til diabetes...Av risikofaktorene som må vurderes er matens effekt på kolesterol, høyt blodtrykk og høyt blodsukker, som gjerne er forhøyet av overvekt og fedme. Her er det en overbevisende årsaksammenheng at overvekt fra en kost med blant annet mye raffinert sukker øker risikoen for hjertesykdom. Evidensen relatert til mye mettet fett og DM2 anses som en mulighet, men ikke overbevisende. En annen tips: Husk ditt publikum. Klinisk biokjemi er ikke forståelig for personer som ikke har relevant bakgrunn. Endret 6. juli 2018 av Dukien Lenke til kommentar
tHz Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 (endret) Først, beklager lang post :/ 1) Ok. Jeg er klar over boken han har skrevet (Diabetes epidemic & you), men denne har jeg ikke lest. Jeg finner en artikkel han skrev fra 1975 med 3650 pasienter hvor han utfører enteral glukose toleransetesting, og basert på insulinkonsentrasjonen i blodet i etterkant av glukose-lastingen, mener Kraft at han kan forutsi hvilke pasienter som kommer til å utvikle sukkersyke. Er det denne du mener? Uansett er det enighet om at det ikke finnes gode måter å predikere diabetes på (dessverre). Min kilde her er UpToDate, bl.a. her. La oss først diskutere de 4 premissene, ellers er det ingen hensikt å diskutere mulig resultat. Kraft ga ut en bok i 1975, men har fortsatte å gå metodisk til verks etter utgivelsen av boka. Ny bok ble utgitt i 2008. https://www.amazon.com/Diabetes-Epidemic-You-Joseph-Kraft/dp/142517812X En bedre oppsummering enn jeg kan gjøre kan finnes her (av Prof. Grant Schofield) https://profgrant.com/2013/08/16/joseph-kraft-why-hyperinsulinemia-matters/ Kan også virkelig anbefale å se intervjuet fra 2015 med Dr. Kraft her: http://www.thefatemperor.com/blog/2015/9/5/fat-emperor-productions-present-the-kraft-interview-decoding-diabetes Linker til den siden da den også har endel andre interessante referanser. Jeg forstår ikke hvordan du kan si at "det enighet om at det ikke finnes gode måter å predikere diabetes på". Hvem er det du mener er enig om det? Mulig i den rapporten du linket til (som det ikke er noe poeng at jeg forsøker å lese), men de har ikke engang vurdert Kraft sin metode? Kunne i det minste ikke se noen referanser til Kraft fra den. Endret 6. juli 2018 av tHz Lenke til kommentar
Anterialis Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 Av risikofaktorene som må vurderes er matens effekt på kolesterol, høyt blodtrykk og høyt blodsukker, som gjerne er forhøyet av overvekt og fedme. Her er det en overbevisende årsaksammenheng at overvekt fra en kost med blant annet mye raffinert sukker gir hjertesykdom. Evidensen relatert til mye mettet fett og DM2 anses som en mulighet, men ikke overbevisende. En annen tips: Husk ditt publikum. Klinisk biokjemi er ikke forståelig for personer som ikke har relevant bakgrunn. Gode innlegg, jeg er selvsagt enig i det du skriver. Det er ofte enklere å finne årsakssammenhenger enn å finne eksakt svar, sånn er det i medisinen.. Når postere kommer med fagspesifikke (biokjemi) meninger/påstander mener jeg man må kunne gi et biokjemisk svar... Fremkommer meninger/påstander om krevende prosesser i menneskekroppen (insulinets virkning) tar jeg det for gitt at man har kunnskaper rundt emnet til å forstå mitt svar. Si ifra om jeg har misforstått noe! Lenke til kommentar
Anterialis Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 (endret) Jeg forstår ikke hvordan du kan si at "det enighet om at det ikke finnes gode måter å predikere diabetes på". Hvem er det du mener er enig om det? Mulig i den rapporten du linket til (som det ikke er noe poeng at jeg forsøker å lese), men de har ikke engang vurdert Kraft sin metode? Kunne i det minste ikke se noen referanser til Kraft fra den. Bra spørsmål! Dette har jeg tatt fra UpToDate, og setningen er "Although the lifetime risk of type 2 diabetes is high, our ability to predict type 2 diabetes in the general population is limited.". Når jeg skriver at "det er enighet om", så mener jeg rett og slett at når et stort (verdens største?) evidensbasert legeskrevet "resource" senter/database - som vurderer all aktuell forskning med over 11.000 "topic reviews" skrevet av til sammen over 6500 verdensledende legeforfattere og kommer med sammenfatninger, behandlingsforslag og anbefalinger innen de forskjellige medisinske fagfelt - mener dette, så tror jeg det er korrekt. UpToDate-artikler leses over 43 millioner ganger månedlig og en "subscriber survery" fant at 94% av leserne fant svaret de ville ha. Litt enkelt forklart (slik jeg ser det) er det millioner av behandlere som er enig og støtter det som er skrevet. Da føler jeg at jeg kan skrive "det er enighet om". Dette er altså slik jeg forstår det! Om UpToDate: https://www.uptodate.com/home/about-us Endret 6. juli 2018 av Anterialis Lenke til kommentar
tHz Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 Insulin skal begrensere kroppens mulighet til å benytte fettlagre som energi! Du beskriver normal fysiologi og en oppgave som er helt essensielt for nyttegjøring av energi. Det er derimot *ikke* slik du impliserer; kroppens fettforbrenning stopper og en blir tykk. Det betyr enkelt og greit at insulin hemmer fettforbrenningen, fordi det er tilstrekkelig med glukose for å dekke cellenes behov for energi. Som etter et balansert måltid. Motsatt er lagrene av kroppens karbohydrater redusert etter en natts søvn. Her vil kroppen sakte gå over til favorisere fett. Og sånn går jo den humanfysiologien, som beskrevet i pensum for relevante fagfelt, også i medisin. Insulin for øvrig er også en metthetshormon og ved overskudd av energi fra fett, har vi hormonet ASL, med samme fettlagringsegenskaper som insulin. Kevin Hall sine forsøk i metabolske kammere, hvor insulin og energi er kontrollert hos deltagerne demonstrerer dette. Det er derfor ikke oppsiktvekkende at retningslinjene for karbohydratene er som de er, når det er faglig støtte for at helsemarkører på DM2 går ned ved kalorireduksjon, med ingen forskjell mellom lavkalori og lavkarbo. Hva det betyr i praksis er at flere veier går til Roma. Råd gis på grunnlag fra summen av all evidens, med kunnskapoppsummeringer fra alle relevante studier og ser hvor helheten går i. På lik linje har mekaniske studier på dyr, cellestudier og cellepatologien i klartekst demonstrert at røyking introduserer karsinogener. Kostrådene med gode kilder til karbohydrater, og vektbalanse reduserer risikoen for DM2 med effektestimater. Overvekt øker risikoen. Ditt siste spørsmål er vel at prestisjen fra å spise mye gode karbohydrater som fra fullkorn, mitt fagfelt, er gode helseffekter. Du svarte ikke på spørsmålet. Så jeg spør en gang til: "Det jeg lurer på er om det er noe i det han sier (om man ser bort fra fruktose/alkohol). Har han bare funnet på alt sammen uten noe grunnlag i virkeligheten?" Jeg er klar over at insulin er en helt naturlig og nødvendig hormon. Det du sier om at "insulin hemmer fettforbrenningen fordi det er tilstrekkelig med glukose" er interessant. Det jeg har forstått (ikke min teori) er at om det generelle insulinnivået økes vil man hemme fettforbrenning uavhengig om det er tilstrekkelig med glukose. Insulin hemmer også fettforbrenning når kroppen er i diett-indusert ketose, slik at man ikke får for mye ketoner i blodet. Med for høyt insulin vil ikke kroppen favorisere fett like enkelt. Jeg er også helt enig i at folk er forskjellig, men å blande inn termodynamikkens først lov er meningsløst. Jeg har aldri påstått at energi hverken oppstår eller forsvinner. Dette handler kun om hvordan kroppen benytter energi som tilføres vs lagret. Diabetes Type 2 kan reverseres ved lavkarbo. Det er utallige eksempler på dette. Hvorfor anbefaler man da disse pasientene å spise sukker opp mot 25-35 sukkerbiter hver dag? Sist. Jeg er på et forum på internet og har ingen hensikt/ønske/tid til presentere argumenter i følge med den vitenskapelige metode. Og igjen. Det er ikke min påstand vi diskuterer.. At Dr. Lustig sin påstand angående sukker er det samme som å tro at tyngdekraften reverseres ser jeg på som en tåpelig sammenligning. Mulig det gir deg cred blant dine, men for min del er det bare useriøst. Er du utdannet lege? Kan du virkelig med sikkerhet si at alt han hevder er bare tull? Du er veldig bastant, og det aner meg at du kanskje er mer opptatt på å forsvare ditt fagfelt enn å være åpen for ny informasjon. Lenke til kommentar
tHz Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 Når postere kommer med fagspesifikke (biokjemi) meninger/påstander mener jeg man må kunne gi et biokjemisk svar... Fremkommer meninger/påstander om krevende prosesser i menneskekroppen (insulinets virkning) tar jeg det for gitt at man har kunnskaper rundt emnet til å forstå mitt svar. Si ifra om jeg har misforstått noe! En smule arrogant? Du mener folk flest ikke bør forsøke å forstå noe som helst som har med helse og kosthold. Vi bør bare holde kjeft å høre på "ekspertene"? Jeg har også et fagfelt som er svært teknisk og preget av mye domeneterminologi. Likevel kan jeg uten større problemer diskutere faget med hvem som helst. Selv om de bruker tekniske termer. Faktisk selv om de bruker tekniske termer feil. Jeg synes det bare er bra at folk interesserer seg. Det ville ikke vært et problem å overøse folk med mer tekniske termer som en forsvarsmekanisme mot at noen mener noe jeg ikke liker, men jeg bruker som regel å heller forsøke å forstå hva de faktisk mener og se om man kan ha en god diskusjon like vell. Lenke til kommentar
tHz Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 Bra spørsmål! Dette har jeg tatt fra UpToDate, og setningen er "Although the lifetime risk of type 2 diabetes is high, our ability to predict type 2 diabetes in the general population is limited.". Når jeg skriver at "det er enighet om", så mener jeg rett og slett at når et stort (verdens største?) evidensbasert legeskrevet "resource" senter/database - som vurderer all aktuell forskning med over 11.000 "topic reviews" skrevet av til sammen over 6500 verdensledende legeforfattere og kommer med sammenfatninger, behandlingsforslag og anbefalinger innen de forskjellige medisinske fagfelt - mener dette, så tror jeg det er korrekt. UpToDate-artikler leses over 43 millioner ganger månedlig og en "subscriber survery" fant at 94% av leserne fant svaret de ville ha. Litt enkelt forklart (slik jeg ser det) er det millioner av behandlere som er enig og støtter det som er skrevet. Da føler jeg at jeg kan skrive "det er enighet om". Dette er altså slik jeg forstår det! Om UpToDate: https://www.uptodate.com/home/about-us Ah.. Så alle andre mener det ikke er noe poeng å se på faktisk data fra en som har dedikert livet sitt til å undersøke diabetes. Det må være den dummeste påstanden jeg har hørt. Om de mener Dr. Kraft tar feil så bør de klare å forklare hvorfor, ikke bare ignorere det helt. Jeg fatter det ikke. Hvorfor er man ikke interessert i noe slik? Er det fordi man på den tiden (1975) var helt overbevist om at fett synderen og det ikke var noe poeng å teste insulin? Og siden så har "Alle andre ment..." ? Det er jo helt klart personer med både utdanning og erfaring som mener Dr. Kraft har et poeng. Hvorfor blir det ignorert av alle andre? Uforståelig. Man skulle tro informasjon som kunne redde liv i såpass stor grad ville vært verdt å bruke litt tid på. Lenke til kommentar
Dukien Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 (endret) Både under utdanningen og spesielt PhD-utdanningen er det fokus på forskningskommunikasjon. Betydningen av å gjøre termologiske utrykk populærvitenskapelig er en kunst å mestre og noe jeg selv undervurderte betydningen av. For mye fagord vil gjøre det for komplisert og da forsvinner fort budskapet. Uptodate.com er uten å ha sett nærmere, sikkert en fin side (ser dem siterer Wolters Kluwer). Et fint sted å se på sammenhenger er å heller se på konsensusrapporter og systematiske oversiktartikler/oppsummeringer. Endret 6. juli 2018 av Dukien Lenke til kommentar
Anterialis Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 Ah.. Så alle andre mener det ikke er noe poeng å se på faktisk data fra en som har dedikert livet sitt til å undersøke diabetes. Det må være den dummeste påstanden jeg har hørt. Om de mener Dr. Kraft tar feil så bør de klare å forklare hvorfor, ikke bare ignorere det helt. Jeg fatter det ikke. Hvorfor er man ikke interessert i noe slik? Er det fordi man på den tiden (1975) var helt overbevist om at fett synderen og det ikke var noe poeng å teste insulin? Og siden så har "Alle andre ment..." ? Det er jo helt klart personer med både utdanning og erfaring som mener Dr. Kraft har et poeng. Hvorfor blir det ignorert av alle andre? Uforståelig. Man skulle tro informasjon som kunne redde liv i såpass stor grad ville vært verdt å bruke litt tid på. Jeg føler jeg har misforstått deg. Jeg mener ikke å si at man skal overse hans forskning. Men selv om én persons forskning måtte være meget god, trengs det ofte flere studier på flere forskjellige populasjoner og dertil metaanalyser av disse før man etter min mening får en sikker nok vitenskap. Her kan de fleste forklare bedre enn meg. Og jeg tenker nå på det du skrev om å predikere hvilke personer som vil utvikle diabetes type to og hvilke som ikke vil utvikle dette basert på postprandial insulinkonsentrasjon (som han etter min forståelse har forsket på, i alle fall i originalartikkelen). Misforstår jeg deg? Lenke til kommentar
Anterialis Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 Både under utdanningen og spesielt PhD-utdanningen er det fokus på forskningskommunikasjon. Betydningen av å gjøre termologiske utrykk populærvitenskapelig er en kunst å mestre og noe jeg selv undervurderte betydningen av. For mye fagord vil gjøre det for komplisert og da forsvinner fort budskapet. Uptodate.com er uten å ha sett nærmere, sikkert en fin side (ser dem siterer Wolters Kluwer). Et fint sted å se på sammenhenger er å heller se på konsensusrapporter og systematiske oversiktartikler/oppsummeringer. Jeg er ydmyk ift. din kompetanse på området, jeg er sikker på at jeg kan bli mye flinkere på dette med kommunikasjon Lenke til kommentar
Anterialis Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 En smule arrogant? Du mener folk flest ikke bør forsøke å forstå noe som helst som har med helse og kosthold. Vi bør bare holde kjeft å høre på "ekspertene"? Jeg har også et fagfelt som er svært teknisk og preget av mye domeneterminologi. Likevel kan jeg uten større problemer diskutere faget med hvem som helst. Selv om de bruker tekniske termer. Faktisk selv om de bruker tekniske termer feil. Jeg synes det bare er bra at folk interesserer seg. Det ville ikke vært et problem å overøse folk med mer tekniske termer som en forsvarsmekanisme mot at noen mener noe jeg ikke liker, men jeg bruker som regel å heller forsøke å forstå hva de faktisk mener og se om man kan ha en god diskusjon like vell. Ok, nå føler jeg meg misforstått her. Jeg må tydeligvis jobbe med kommunikasjonen min Jeg bøyer meg i alle fall i støvet for forfatterne på UpToDate og deres anbefalinger. Alt jeg kan (og mye mer) kommer jo fra studiene/lærdommen omtalt der. Jeg kan lite som ikke er nevnt der - dette er på en måte den medisinske fasit (det er jo en samling av verdens medisinske kunnskap). Alt jeg har nevnt her kommer jo selvsagt fra forskningen, og alt jeg kan kommer jo fra andre mennesker.. Så jeg har aldri ment å fremstå arrogant, heller ydmyk mhp. deres forskning som jeg stoler på. Jeg tror jeg trekker meg ut av denne diskusjonen da jeg ikke kommer med noe produktivt. Det var aldri meningen å tråkke noen på tærne! Lenke til kommentar
tHz Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 Ok, nå føler jeg meg misforstått her. Jeg må tydeligvis jobbe med kommunikasjonen min Jeg bøyer meg i alle fall i støvet for forfatterne på UpToDate og deres anbefalinger. Alt jeg kan (og mye mer) kommer jo fra studiene/lærdommen omtalt der. Jeg kan lite som ikke er nevnt der - dette er på en måte den medisinske fasit (det er jo en samling av verdens medisinske kunnskap). Alt jeg har nevnt her kommer jo selvsagt fra forskningen, og alt jeg kan kommer jo fra andre mennesker.. Så jeg har aldri ment å fremstå arrogant, heller ydmyk mhp. deres forskning som jeg stoler på. Jeg tror jeg trekker meg ut av denne diskusjonen da jeg ikke kommer med noe produktivt. Det var aldri meningen å tråkke noen på tærne! Beklager :/ Jeg tolket meldingen din helt feil. Håper du blir her litt lengre, for det virker som du har mye kunnskap å komme med. Og dette er en diskusjon jeg kunne tenkt meg å høre mer detaljer rundt. Lenke til kommentar
Dukien Skrevet 6. juli 2018 Del Skrevet 6. juli 2018 (endret) Ingen offentlige råd anbefaler personer med diabetes å spise sukker opp mot 25-35 sukkerbiter daglig. Det frarådes derimot å la tilsatt sukker overstige mer enn 10E%, som er noe helt annet. Jeg har ikke sagt at alt han har sier er tull. Kun påpekt at han bygger hele sin argumentasjon at fruktose forbrennes på lik linje som alkohol, og at fruktose uansett menger er farlig. Andre ting han tar feil er at fedmeepidemien skyldes karbohydrater. Kostdata viser om noe at karbohydrater har gått ned, mens andelen fett, spesielt fra rødt kjøtt, har gått opp. Ingenting av dette har han faglig dekning for. Lustig er nevrolog, og lengre utdannelse i et annet fagfelt gjør en fortsatt ikke kvalifisert til å uttale seg i ernæring. En rørlegger som uttaler seg om bygg, er fortsatt ikke en snekker. Om du føler jeg er bastant, så kan det bety at enkelte emner innenfor ernæringvitenskap kan vi faktisk si med stor sikkerhet. Jeg spiller den ballen tilbake og lurer på hvorfor du tror at ernæringvitenskapen ikke har oversikt over sitt eget fagfelt. Ved ketose så vil heller glukagon, som bryter ned fettfev, og dermed ikke insulin være av betydning. Er insulin-nivået høyt, betyr det at tilgangen til glukose er tilstrekkelig, og det er ingen behov for fett for å nyttegjøre seg av energi. Ved overvekt fungerer ikke insulinet like godt som før. Dette er uten tvil problematisk, som blant annet gir forsinket respons og forhøyede blodsukkernivåer. Her kan personer enten spise lavkarbo, som fungerer for mange ved å introdusere energiunderskudd. Eller en kan spise lavkalori som også fungerer for mange. Endret 6. juli 2018 av Dukien Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå