Mindre menssmerter og mindre blødninger etter SA - andre med samme erfaring?

[Gaea]

Noen som har opplevd forandringer til det bedre etter SA? Jeg var ikke langt på vei, og selve spontantaborten gikk veldig greit, både fysisk og psykisk. Jeg hadde SA rett før påske i år. 

 

Jeg er jo en av de jentene som før har slitt veldig mye med store blødninger og sterke menssmerter fra jeg var 11-26 år.  Har vært utredet for endometriose for noen år siden, noe de heldigvis ikke fant, men de konkluderte med at krampene mine er bare veldig sterke. Noe som godt kan stemme, mamma sa selv at fødselen ikke egentlig var så ille, for det var jo dette nivået menssmertene lå på - så dette var hun vant til. Både jeg og mamma har vært mye plaget med jernmangel grunnet kraftige blødninger, i den grad av injeksjon og tabl har vært nødvendig.Jeg har også tidligere besvimt og kastet opp og ikke vært i stand til å jobbe eller å være på skole pga store smerter. Smertestillende har IKKE hjulpet. Hormonell behandling og spiral hjelper ikke på meg. 

 

Men! Etter SA i år har alle menssmertene blitt særdeles mindre vonde og blødningsmengden har blitt redusert. Jeg er ikke gravid på nytt og prøver heller ikke på det. Celleprøve, innvendig UL osv er helt normal og har ingen sykdom i underlivet. Mensen kommer fortsatt regelmessig (presis hver 25.dag) og jeg har fortsatt eggløsning fast tid før mens. Men, det gjør ikke vondt i det hele tatt lengre. Jeg er ikke bekymret, tvert imot, jeg veldig glad, fordi dette betyr at jeg kan fungere i hverdagen og at jeg slipper jernmangel. 

 

Lurer bare på om det er noe andre jenter her som kjenner seg igjen smertene ble mindre etter SA? Trenger ikke noe helseråd her, vil bare høre om dette er noe andre jenter kjenner seg igjen i (eller ikke). 

 

[Gaea]

BUMP/update per juli 1 år senere:

Mensen min blir fortsatt bare bedre og bedre. Har såvidt smerter og blødningen er fortsatt lav. Begynner kanskje å lure litt på om det er alderen min (27) som kan påvirke til at blødningene og smertene går ned, for man vet jo at primær dysmenoré har bedre prognoser med alder, og det er nok som jeg mest sannsynligvis har hatt tidligere når menstruasjonem min var kraftig og smertefull. Mamma har dog enda mensen og er 50 og og hun synes det fortsatt er litt vondt. Men hun blør heller ikke ekstreme mengder lengre (hun besvimte også ofte av jernmangel som ung og blødde igjennom klær)

Allikevel så rart at det nærmest snudde så ekstremt "over natten" etter spontanaborten. Hører oftere at mensen blir mye vondere og ustabil. Men klager definitivt ikke. Lurer dog på hva som kan ligge bak dette, og hvor vanlig det er å oppleve bedring av mens etter SA.

[Gjest e332c...d84]

Hvorfor er du så opptatt av dette?  Du har 'sterke' menstruasjonssmerter, men ingen diagnose. Ingen smertestillende hjelper. Høres lite trolig ut. Innleggene dine gir inntrykk av overopptatthet av helsen og sannsynigvis en somatiseringslidelse. Det er vanlig at de trekker tråder til et eller annet i hverdagen som forklarer hvorfor symptomene på magisk vis ble borte, uten noen medisinsk forklaring på hvorfor det skulle ha hatt noen sammenheng. Det betyr ikke at symptomene dine ikke er virkelige, men at man kan føle det som at det som egentlig er normale symptomer er unormale. At du er satt helt ut av spill av smerter under mens og at man ikke finner noen forklaring på det må bety at du enten er ekstremt overfølsom for kroppslige opplevelser, at du overdriver plagene dine her eller at du har en somatoform lidelse.

Anonymous poster hash: e332c...d84

[Gaea]

Jeg kan umuligens være særlig opptatt av dette når jeg kun skriver om dette på ett forum, kun poster 1 innlegg per år, jeg ber spesifikt om ikke helsesvar, kun erfaringer fra andre kvinner som har vært igjennom spontanabort som meg OG jeg spesifiserer at jeg har det mye bedre og lurer på hvorfor det plutselig har blitt bedre?  Har vel egentlig konkludert selv med at alderen min spiller en viss rolle. Enda godt det kommer noe bra ut av å bli eldre. 

Jeg har et normalt forhold til egen helse, noe kjæresten min, som forøvrig er lege, kan bekrefte.  Det kan også fastlegen min bekrefte.  Det finnes intet grunnlag for å hevde at jeg har somatiseringslidelse, og det er helt irrelevant for tråden. Vil be deg pent om å holde det til sakens emne, og bidra om du har egenopplevd erfaring med spontanabort, eller kjenner noen som har det. Jeg har som nevnt i en annen tråd solid helseerfaring og profesjonsutdannelse, så jeg har ikke noe behov for noen helseråd her på forumet. 

Legen min og gynekolog har konstantert at jeg har primær dysmenoré og utelukket meg fra endometriose , så jo, vi har faktisk en forklaring på hvorfor jeg hadde sterke menstruasjonssmerter før. Dysmenoré har heldigvis god prognose da de fleste blir bedre med alder og etter barnefødsel, og det forsvinner jo selvsagt når man når overgangsalder. Om jeg skulle hatt somatiseringslidelse, så ville det jo vært litt rart at symptomene mine forsvinner. 

At kvinner overdriver menssmerter er typisk ting som ofte kommer fra menn, som naturligvis nok ikke har egen erfaring. Jeg ville ikke forventet det fra en annen "medsøster", men tipper jo at kvinner som ikke har opplevd sterke menstruasjonsmerter vil kunne ha forutsetning til å forstå det. 

Selv om jeg taklet min SA bra,  er det ikke alle som gjør det. Ber deg om at du er mer ydmyk og forsiktig neste gang du kommenterer i helserelatert tråd, særs om SA. 

Beste hilsen, Røsslyngen

 

 

[AnnonymG]

Kjipt å høre du sliter med menstruasjonssmerter og du gjør jo alt riktig med å få en grundig utredning. Spørsmålet er jo om embryet var plassert et sted i livmoren hvor deler av smertene faktisk kom fra og ved forløsning av denne så har du dannet arrvev eller annet som gjør at smertene er mindre prominente fra dette området. Ja kanskje ikke arrvev, men tap av nervefibre etc.?

Har du forsøkt langtidsvirkende NSAID 1-2 dager FØR menstruasjon for å stoppe prostaglandinsyntesen og dermed hindre dannelsen av disse som fører til kontraksjoner i livmoren? Fordi man får kjøpt det reseptfritt på apotek så tillater jeg meg å si at Naproxen 2 tbl morgen og kveld 1-2 dager før menstruasjon, og noen dager ut i mens, for noen har god effekt. Dog kjenner du helt sikkert til dette fra før, men så fikk jeg det sagt allikevel. Håper på bedring

[Gaea]

AnnonymG skrev (På 14.12.2019 den 11.33):

Kjipt å høre du sliter med menstruasjonssmerter og du gjør jo alt riktig med å få en grundig utredning. Spørsmålet er jo om embryet var plassert et sted i livmoren hvor deler av smertene faktisk kom fra og ved forløsning av denne så har du dannet arrvev eller annet som gjør at smertene er mindre prominente fra dette området. Ja kanskje ikke arrvev, men tap av nervefibre etc.?

Har du forsøkt langtidsvirkende NSAID 1-2 dager FØR menstruasjon for å stoppe prostaglandinsyntesen og dermed hindre dannelsen av disse som fører til kontraksjoner i livmoren? Fordi man får kjøpt det reseptfritt på apotek så tillater jeg meg å si at Naproxen 2 tbl morgen og kveld 1-2 dager før menstruasjon, og noen dager ut i mens, for noen har god effekt. Dog kjenner du helt sikkert til dette fra før, men så fikk jeg det sagt allikevel. Håper på bedring

Takk, jeg har vært i bedring en god stund. Har ikke menstruasjonsmerter lengre. Trenger ikke jerninjeksjon lengre og har nå ikke fravær relatert til menstruasjon, og har bedre livskvalitet nå. Synes det er litt pussig at jeg plutselig ble mye bedre etter spontanaborten (selv om jeg er veldig fornøyd med å være bedre), fordi det vi ofte bruker å si er jo at menstruasjonen både kan være uregelmessig og være litt vondere i begynnelsen etter SA. 

Bra du nevner det med å ta smertestillende noen dager før mensen, for det er nok ikke så mange som vet det, og som vil ha godt nytte av det.