sviktet av kjæresten, hva skal jeg gjøre?

[Comma Chameleon]

Tillitsbrud er tillitsbrudd.

Nei, det er ikke så svart-hvitt. Det finnes forskjellige grader av tillitsbrudd. Å sette opp et skjult kamera spesifikt for å ta kjæresten i å runke til porno er et mye større tillitsbrudd enn å se på porno eller ikke sortere søpla eller hvilken annen regel man skulle finne på i lag som er viktig for den ene. Det er såpass selvsagt at man ikke nevner det en gang. Jeg har aldri nevnt til samboeren at hun aldri må overvåke meg med kamera, fordi det er såpass åpenbart tillitsbrudd og feil at det skal ikke trenge å nevnes.

[M98kF1]

Bare en kort kommentar, alle menn ser ikke på porno, heller ikke alle kvinner. Forøvrig er jeg enig med alle som har uttalt seg her, at TS har oppført seg seg under enhver kritikk.

Nei, men også mange av de som ikke ser på porno sier de gjør det For hva ellers skulle de si? «Jeg tenker på hun søte på jobben når jeg runker jeg, så porno bruker jeg aldri»?

[fokkeslasken]

Her er en syk idè: Snakk sammen. Forstå hva som er rimelige og hva som er urimelige krav.

Og jeg stiller meg velig spørrende til hvorfor du som selv ville prøve porno krevde at han aldri skulle se porno selv. Det er litt som om en alkis krever at noen andre aldri skal drikke.

Endret 1. juni 2018 av fokkeslasken

[trdby18]

Jeg ser dere alle, hver og en. Jeg er ung, og har enda mye å både skjønne og lære. Jeg tror at når man først begynner å tenke destruktivt, sprer det seg i alt man gjør og tenker.  Jeg er fangen i mitt eget liv, og kun jeg selv kan sette meg fri. Jeg har mye å jobbe med, og det hadde ikke vært dumt å snakke med en psykolog. Jeg kjenner at tankene/følelsene mine er revet i mange retninger, jeg kjenner både på sinne, sorg, tristhet, kjærlighet, sårbarhet. Går jeg langt i meg selv, vet jeg at det hele egentlig er opp til meg. Jeg vet at om dette forholdet skal fortsette, må jeg godta at han ser porno. Jeg må endre tankegangen min, normalisere dette med porno. Men det er vanskelig for en usikker sjel, når man fort kan tenke at han tenner mer på damene i porno, han kommer hardere av porno, han blir kåtere, de stønner høyere and the list goes on.. Jeg skulle så gjerne ønsket at han VIRKELIG åpner seg for meg, forteller meg hva han tenker rundt ting, selv om jeg ikke liker å høre det. Først da brytes barrierer. Jeg føler han holder tilbake med informasjon, sier kun det jeg spør om og ikke noe mer utover det. Dette fordi at jeg selv har måtte gravd fram til alle svar jeg har nå, nettopp fordi han ''ikke visste'' om noe av dette, og hadde heller ikke tenkt å fortelle meg noe om dette. Jeg har så inderlig lyst å si at okei, jeg kan faktisk ikke begrense deg i å se porno. Alle har lyster, inkludert meg selv. Det er menneskelig. Men på den andre siden føles det så utrolig feil å si dette ETTER at jeg har funnet det ut, nettopp fordi jeg har måtte gravd opp svarene selv. Det føles så råttent å tenke på at jeg aldri hadde fått svar hvis ikke, at jeg hadde levd uviten. Og ja, det ligger noe i det at man kanskje er lykkeligere som uviten, men som jeg har nevnt tidligere, handler det om å være oppriktig med seg selv og ovenfor partneren. Hvis han visste at jeg ikke tolererte pornoen, var det egentlig han som gjorde det slutt da han valgte bevisst å se porno. Han visste hva han gjorde. Jeg mener bare at det hadde vært så mye bedre om han hadde snakket åpent og ærlig med meg om sine tanker og lyster, FØR han så porno. Fortalt meg hva han tenker, at han kjenner at han har lyst å se porno. Jeg ser to mulige utfall, enten så hadde jeg stått på mitt og det hadde blitt slutt, fordi han fortalte meg dette, eller så hadde jeg kanskje jobba med meg selv og prøvd. Det hadde vært så mye lettere å prøvd hvis han hadde vist meg den åpenheten å kommet å snakket med meg om hva han tenker. Jeg føler bare det er så feil måten jeg har funnet ut av dette på. Og ja, jeg vet akkurat hvor shitty, ille og straffbart det er av meg å overvåke han. Trust me, jeg vet så godt hvor stort tillitsbrudd det faktisk er. 

[fokkeslasken]

Jeg ser dere alle, hver og en. Jeg er ung, og har enda mye å både skjønne og lære. Jeg tror at når man først begynner å tenke destruktivt, sprer det seg i alt man gjør og tenker.  Jeg er fangen i mitt eget liv, og kun jeg selv kan sette meg fri. Jeg har mye å jobbe med, og det hadde ikke vært dumt å snakke med en psykolog. Jeg kjenner at tankene/følelsene mine er revet i mange retninger, jeg kjenner både på sinne, sorg, tristhet, kjærlighet, sårbarhet. Går jeg langt i meg selv, vet jeg at det hele egentlig er opp til meg. Jeg vet at om dette forholdet skal fortsette, må jeg godta at han ser porno. Jeg må endre tankegangen min, normalisere dette med porno. Men det er vanskelig for en usikker sjel, når man fort kan tenke at han tenner mer på damene i porno, han kommer hardere av porno, han blir kåtere, de stønner høyere and the list goes on.. Jeg skulle så gjerne ønsket at han VIRKELIG åpner seg for meg, forteller meg hva han tenker rundt ting, selv om jeg ikke liker å høre det. Først da brytes barrierer. Jeg føler han holder tilbake med informasjon, sier kun det jeg spør om og ikke noe mer utover det. Dette fordi at jeg selv har måtte gravd fram til alle svar jeg har nå, nettopp fordi han ''ikke visste'' om noe av dette, og hadde heller ikke tenkt å fortelle meg noe om dette. Jeg har så inderlig lyst å si at okei, jeg kan faktisk ikke begrense deg i å se porno. Alle har lyster, inkludert meg selv. Det er menneskelig. Men på den andre siden føles det så utrolig feil å si dette ETTER at jeg har funnet det ut, nettopp fordi jeg har måtte gravd opp svarene selv. Det føles så råttent å tenke på at jeg aldri hadde fått svar hvis ikke, at jeg hadde levd uviten. Og ja, det ligger noe i det at man kanskje er lykkeligere som uviten, men som jeg har nevnt tidligere, handler det om å være oppriktig med seg selv og ovenfor partneren. Hvis han visste at jeg ikke tolererte pornoen, var det egentlig han som gjorde det slutt da han valgte bevisst å se porno. Han visste hva han gjorde. Jeg mener bare at det hadde vært så mye bedre om han hadde snakket åpent og ærlig med meg om sine tanker og lyster, FØR han så porno. Fortalt meg hva han tenker, at han kjenner at han har lyst å se porno. Jeg ser to mulige utfall, enten så hadde jeg stått på mitt og det hadde blitt slutt, fordi han fortalte meg dette, eller så hadde jeg kanskje jobba med meg selv og prøvd. Det hadde vært så mye lettere å prøvd hvis han hadde vist meg den åpenheten å kommet å snakket med meg om hva han tenker. Jeg føler bare det er så feil måten jeg har funnet ut av dette på. Og ja, jeg vet akkurat hvor shitty, ille og straffbart det er av meg å overvåke han. Trust me, jeg vet så godt hvor stort tillitsbrudd det faktisk er.

Verdien av å snakke sammen kan ikke undervurderes. Alle, absolutt alle, du noensinne kommer til å møte har en fortid med de vaner som følger dette. I det øyeblikket du setter ultimatumer har du tapt. Folk forandrer seg ikke. Det beste du kan gjøre er å godta eller bygge det inn i forholdet deres i en ny drakt. En drakt, en form, som passer dere begge. Er dette umulig er dere ikke ment å være sammen. Snakk om det. Om han vil være med deg og du med ham, da finner dere en måte å leve med det på. Og, det skal være sagt, man ser ikke porno fordi ens sexliv ikke strekker til. Sex mellom partnere er en intim hendelse mellom to personer. Det er et fysisk nærvær og et uttrykk for ens ønske om å være sammen og dele sårbarhet. Porno er noe helt annet.

Du kan tenke på det litt som folk som driver med S/M. De har ikke alltid S/M sex. Av og til har de "vanlig" sex hvor de viser sine følelser for hverandre. Hvor ens sårbarhet som naken blir vel tatt vare på av en partner og de får dette bekreftet fra en person som bryr seg. Hvor de uttrykker et ønske om å være nær den de elsker. Men andre ganger finner de frem pisken og ballgag, for de liker det også. Det ene utelukker ikke det andre, men det er heller ikke noe som kan gjøres samtidig.

 

Snakk med hverandre. Finn en måte å ta ibruk både hans og din sexualitet i forholdet.

Han ser ikke porno fordi sexlivet deres ikke strekker til. Han ser porno fordi han liker porno. Det er ukomplisert. Det er, tro det eller ei, privat. Noe som er bare hans. Det har ingenting med deg å gjøre i det hele tatt.

Ikke gjør det til noe som må omhandle deg.

 

Jeg forstår at det kan være vanskelig om man er usikker på seg selv, men det har altså ingenting å gjøre med at du ikke ser bra nok ut, eller gjør nok i senga, eller ofte nok, eller for ofte, eller hva som helst.

 

Snakk sammen. Om han vil være en del av livet ditt kan jeg garantere at han vil strekke seg langt for at dere kan dele både dine og hans private øyeblikk.

Kreve at han ikke kan ha sine private øyeblikk vil bare avslutte et forhold med en person du virker til å like.

Endret 1. juni 2018 av fokkeslasken

[Taurean]

Nei, det er ikke så svart-hvitt. Det finnes forskjellige grader av tillitsbrudd. Å sette opp et skjult kamera spesifikt for å ta kjæresten i å runke til porno er et mye større tillitsbrudd enn å se på porno eller ikke sortere søpla eller hvilken annen regel man skulle finne på i lag som er viktig for den ene. Det er såpass selvsagt at man ikke nevner det en gang. Jeg har aldri nevnt til samboeren at hun aldri må overvåke meg med kamera, fordi det er såpass åpenbart tillitsbrudd og feil at det skal ikke trenge å nevnes.

 

Jeg er ikke enig i det du skriver. Det må være lov å få bekreftet mistanker. Det er hva man gjør med informasjonen -etterpå- som spiller en rolle. Man bør være forsiktig med å gå videre med det til den det gjelder. Men da kan man ta avgjørelser for livet sitt med 100% bevissthet at man tok avgjørelse på bekreftet grunnlag, og ikke vage antagelser.

 

Du og samboeren har kanskje ikke de samme problemene som TS har. Så det er ingen grunn til å ta det steget å sette opp et kamera.

 

Det hadde sittet svært langt inne for meg også. Måtte ha hatt en svært reell og naturlig grunn. Det er ingenting galt med å få bekreftet mistanker.

Endret 1. juni 2018 av Taurean

[Comma Chameleon]

Det er ingenting galt med å få bekreftet mistanker.

 

Hva med å fange noen og å torturere de for å få de til å snakke sant og få ut mistankene? Du sier ganske kategorisk at det er ingenting galt med å få bekreftet mistanker, men poenget mitt er at metodene har noe å si. Å filme noen i skjul mens de sitter å runker er aldri okei. Uansett om det er "for å få bekreftet mistanker". Kun hvis det er snakk om noe alvorlig, som liv og død, er det godkjent. 

[cuadro]

Jeg skulle så gjerne ønsket at han VIRKELIG åpner seg for meg, forteller meg hva han tenker rundt ting, selv om jeg ikke liker å høre det. Først da brytes barrierer. Jeg føler han holder tilbake med informasjon, sier kun det jeg spør om og ikke noe mer utover det. Dette fordi at jeg selv har måtte gravd fram til alle svar jeg har nå, nettopp fordi han ''ikke visste'' om noe av dette, og hadde heller ikke tenkt å fortelle meg noe om dette. Jeg har så inderlig lyst å si at okei, jeg kan faktisk ikke begrense deg i å se porno. Alle har lyster, inkludert meg selv. Det er menneskelig. Men på den andre siden føles det så utrolig feil å si dette ETTER at jeg har funnet det ut, nettopp fordi jeg har måtte gravd opp svarene selv. Det føles så råttent å tenke på at jeg aldri hadde fått svar hvis ikke, at jeg hadde levd uviten.

Om du ønsker at mennesker skal åpne seg for deg, så må du oppføre deg som en person det er mulig å åpne seg for. Det er ikke en person som bryter sammen med fokus på seg selv, det er en person som tar i mot det den andre har å by på med åpne armer.

[Krozmar]

Om en mann ikke har sex iløpet av en uke eller to, er det vel rimelig inneforstått at han har tatt seg en runk iløpet av den tiden? Hadde du vært kjæresen/samboeren min hadde jeg kastet deg på dør.. Det er så stygg overtramp å overvåke sin samboer at jeg ville vurdert å politianmelde det..

[RRhoads]

Jeg er ikke enig i det du skriver. Det må være lov...

**snipp**

NEI NEI NEI. Det er ulovlig i henhold til norsk lov å gjøre det TS har gjort.

[BuffyAnneSummers]

Noen av dere skriver at dere skjønner at han holdt skjeft, nettopp fordi at jeg freaket ut av det. Han visste at om han fortalte det til meg kom det til å bli slutt. Poenger mitt er at det er enda værre å lure meg til å tro at han var til å stole på, for det blir å lure meg, han er ikke oppriktig. Det hadde blitt slutt uansett, det gjør bare så vondt at det er jeg selv som må grave opp svar, som må gå så langt som å bestille et overvåkningskamera, men med GOD GRUNN, tydeligvis. Jeg fikk jo alt magefølelsen sa bekrefta, så det er like ille å holde dette skjult for meg, som å overvåke han. For det var tydeligvis det som skulle til for at jeg fikk vite ting. Ellers hadde jeg aldri fått vite noe av dette, og er det greit da? At jeg lever på et forhold basert på løgn? Er man usikker og desperat nok bestiller man et overvåkningskamera, men svarene jeg fikk var like ille...

 

Og det er noe med det å holde et løfte. Jeg har sagt fra dag 1 at uansett hvor ekkelt det er å si ting, si det uansett. Vær ærlig. Det han kunne gjort annerledes her er å fortelle meg om disse lystene før han i det hele tatt så på porno. Snakke med meg om at han har lyst å se porno, kanskje foreslå å prøve å se sammen? I det hele tatt snakke med meg om det først. Det blir et overtramp å bare bryte en avtale, for å så aldri fortelle om det, late som ingenting. Det føles så råttent gjort at jeg vet alt dette kun fordi jeg nettopp gikk så langt å overvåket han, jeg skulle ikke ha trengt å gjort det, for jeg vet hvor skittent gjort det er. Men det var tydeligvis det som skulle til for å få vite sannheten. Magefølelsen har som oftest rett. Jeg mener bare at det hadde vært så mye bedre om han i forkant hadde snakket med meg om dette, eller i det hele tatt fortalt meg hva han hadde gjort. Det hadde mest sannsynlig blitt slutt uansett, men det hadde vært så mye bedre at det kom fra han selv. Ikke at jeg må ha gravd det fram. Det blir faktisk å lure meg. 

Ikke kast bort tid på å prøve å forstå det uforståelige. Du vil bare ende opp med å kaste bort så mye tid på dette at det blir flaut å se på i ettertid når du er over han. 

[BuffyAnneSummers]

 Jeg trengte egentlig bare å få lufte tankene til en tredjeperson som ikke er involvert i situasjonen, tanker fra en utenforstående. Jeg er fult klar over at det å bestille et overvåkningskamera er ulovlig og veldig galt. Da jeg tok opp dette men samboeren, starta jeg nettopp med å fortelle hva jeg hadde gjort, og at jeg er veldig klar over at dette er galt. Det å overvåke samboeren er et tillitsbrudd fra meg, men på den andre siden så hadde jeg aldri funnet ut det jeg vet nå hvis jeg ikke hadde filmet han. Vanskelig situasjon, det føles bare så råttent at jeg selv måtte gå så langt at jeg måtte filme han, grave opp i det jeg følte på magefølelsen, for å så finne ut at det stemmer. Og det føles også så for jævlig å vite at han aldri ville sagt noe av dette til meg om jeg ikke hadde funnet det ut. For greia er at han vet at det hadde blitt slutt hvis han brøt avtalen, men når han først bryter den avtalen, mener jeg at han også må kunne stå for det han har gjort og være så oppriktig med meg at han forteller det. For i det han brøt avtalen vår, gjorde han det på en måte slutt. Han tok valget. Det kan virke ut i fra innlegget jeg posta, at jeg er en kontrollfreak. Det er noe jeg har blitt, paranoid, mistenksom, sjalu. Før var jeg ikke slik, ikke i nærheten av hvordan det er nå. Magefølelsen stemmer ikke alltid, men ofte så gjør den det. Og det å få bekreftelse på at det magefølelsen sier deg stemmer, mater også usikkerheten, sjalusien, paranoiaen og egentlig alt det som er stygt. Alt det jeg har blitt, som jeg egentlig ikke var. Shit, dette med forhold er ikke bare lett altså, hvert fall ikke i situasjoner som dette. Nå når jeg har funnet ut dette, vet jeg også at det vil skje igjen, at han ser porno mens jeg er ute. Det gjør meg redd for å gå ut, fanget. 

 

Jeg vet at jeg har en del usikkerhet, og det er vel i bunn og grunn det som gjør dette til et problem, at han ser porno. Jeg vet at det er menneskelig å ha lyster, jeg har selv hadd lyst å se porno, en har ikke gjort det fordi jeg har valgt å holdt avtalen vår. Rettferdighet. 

 

Jeg vet også at jeg enda er ung- og langt fra ferdigutviklet. Jeg er tross alt 10 år yngre enn samboeren min, og fra 20-30 årene skjer det mye ift det å finne seg selv, selvutvikling, forståelse. Jeg mener jeg selv er et reflektert (men kompleks) menneske, og jeg mener at i det å være reflektert, så vet man også at man aldri kommer til å skjønne alt, at man alltid har noe nytt å lære, at jeg bare er et menneske, slik som alle andre. 

 

Hva tenker du rundt alt dette? Hva ville du ha gjort i en slik situasjon? 

Bryte opp. Dere klarer tydeligvis ikke snakke sammen (og være ærlige) så hva er egentlig vitsen ved det punktet? 

[Woods]

jøss, dette var jo mildt sagt ekstremt.

 

Jeg er ikke en psykolog, men her er det nok ikke han som er problemet. Det er faktisk helt vilt og HELT uakseptabelt å overvåke samboeren på denne måten. I tillegg har du et helt sinnsykt syn på sex - spesielt på onani.

 

Helt seriøst: skaff deg profesjonell hjelp, dette er da på ingen måte normalt,

[kaldviking]

På det værste ble jeg paranoid, fordi denne magefølelsen fortalte meg at kjæresten min holdt noe skult for meg, han gjorde noe bak ryggen på meg. Det gikk så langt at jeg bestilte noe som ser ut som en helt vanlig høytaler, hvor det er innebygd kamera og videoopptak på. Jeg satt opp denne, og overvåket han mens jeg var på jobb.

 

 

Følgende sitat er hentet fra Datatilsynets nettsider:

 

Det finnes enkelte områder som ikke er lov å kameraovervåke uansett årsak. Dette gjelder overvåking av andre i deres egne private hjem, men også overvåking på steder hvor de overvåkede befinner seg i en hjemlig situasjon.

Det er for eksempel ikke lov å overvåke hotellrom, toalett, avkledningsgarderober, prøverom og lignende områder.

 

Kilde: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/kameraovervaking/?id=2090

[Salvesen.]

Det blir iallefall god livserfaring ut av dette TS, men helt seriøst. Skjerp deg. Det et hans liv, ikke ditt.

[trdby18]

Hvordan kan folk ikke se at jeg prøver. Jeg har aldri nekta han, men jeg har gitt stort uttrykk for hvor mye det sårer meg, jeg har nekta han indirekte. Nå har jeg sagt at jeg skal prøve å synes det er greit at både han og jeg ser porno fritt. Etter det vi har vært gjennom de siste dagene, har vi begge et ganske stort tillitsbrudd til hverandre. Poenget med avtalen om å si fra hver gang man har sett porno nå i starten, er for å vise at vi faktisk kan fortelle hverandre dette, for det andre så er det for å normalisere det, gjøre det mindre ekkelt ved å nettopp bryte barrieren. Dette er ikke en avtale for livstid, selvfølgelig ikke. Vi har denne avtalen til vi begge føler at vi ikke lenger trenger å si at man ser porno, til det føles helt greit for begge parter. Høres ikke dette rimelig ut, å ha en avtale etter et tillitsbrudd, til ting føles greit igjen. I mine øyne så kan man kreve å forvente noe etter et tillitsbrudd.

[NoTrace]

Jeg tviler på at han kommer til å opplyse deg hver gang... Men vi får nå se.

[cuadro]

Høres ikke dette rimelig ut, å ha en avtale etter et tillitsbrudd, til ting føles greit igjen. I mine øyne så kan man kreve å forvente noe etter et tillitsbrudd.

Nei, det høres ikke greit ut i det hele tatt. Avtalen er basert på din guilt-trip av han, for handlinger som er helt normale og ganske enkelt kun hans sak, og ikke din. Fortsetter du på denne veien, så kommer du til å gå ned i historien som tidenes dårligste kjæreste, fra hans perspektiv.

[TheKims]

Kl 19 på Torsag den 7 så tenkte jeg å ta meg en runk. Er det greit for deg? 

   

[fo2re]

Dere to er ikke kompatible, og det finnes ingen overgang eller adapter som kan løse dette dessverre.

Du må finne deg en person som kan være seg selv rundt deg, mens din kommende ex må du prate med, det han gjør kommer ikke til å endre seg nevnverdig.

Hvis noen fortsatt lurer på hvorfor folk er utro, så er dette en sterk kandidat på pallen.