Barndomsvenner?

[01gutt]

Dette er et spørsmål hovedsakelig til dere som er 20 år og mer. Hvor mange barndomsvenner er gode venner i dag? Med "gode venner" mener jeg folk du regelmessig er sammen med, ikke bekjente som du tilfeldigvis treffer på butikken en gang i blant.

 

Av de gode vennene du har i dag, hvor mange traff du på barneskolen, ungdomsskolen, og videregående? Har dere alltid vært gode venner, eller ble dere gode venner en stund etter at dere traff hverandre?

 

Eller har du flest venner fra studiene dine?

 

Grunnen til at jeg lure på det er fordi jeg har nesten ingen gode venner på vgs, og er dermed redd for å bli mye alene når jeg blir eldre.

 

Hilsen gutt, 17 år

[Faller]

Flere av mine nærmeste venner var folk jeg gikk i samme klasse med på barneskolen. Noen traff jeg på ungdomsskolen og et par stykker møtte jeg på vgs. Jeg har også noen fra bachelorstudiet og flere fra perioden under masterstudiet (som jeg holder på med nå). 

 

Med andre ord, det er ikke for sent å få seg gode venner selv etter vgs. Et annet tips er at det har ikke noe å si om du har mange venner, men heller at du har noen gode som du kan snakke dypere tanker og følelser med. 

[Gaea]

Faktisk svært få barndomsvenner. Og grunnene til det er gode, mener jeg. 

 

To av mine nærmeste venninner hadde anoreksia, så for å skåne meg selv, måtte jeg kutte kontakten. Det var også mer enn anoreksia og ting var såpass ille at foreldrene mine anbefalte meg å distansere meg fra dem. Det rådet fra foreldrene mine tok jeg seriøst, og jeg er glad for det den dag idag. Følte jeg vokste mer som person etter jeg kuttet dem ut av livet mitt. 

 

Hadde ei veldig nær venninne som jeg ble kjent med på ungdomsskolen. Hun ble mer og mer spesiell med årene. Vet ikke hva som er greia med henne, men det var i alle fall gjensidig at vi ikke skulle ha noe kontakt mer.

 

Mine to bestekompiser er jeg enda god venn med. 

 

Ellers har jeg flere jentevenner og flere guttevenner som jeg har fått meg de siste årene og som jeg føler er veldig nære venner.  Blir lett kjent med nye folk. Har blitt litt mer selektiv nå i forhold til hvem jeg slipper inn. På VGS følte jeg meg "sosialt utmattet." Jeg hadde altfor mange venner, det høres ut som en luksusproblem, men jeg ble helt utkjørt selv. Jeg brøt derfor kontakten med en del hele gjenger. 

 

Føler meg aldri ensom, synes det er digg med alenetid og er trygg i mitt eget selskap:) 

 

Jeg er 26 nå.

Endret 30. mai 2018 av Calluna

[Krozmar]

Jeg føler jeg er i 20åra, selv om jeg nærmer meg 40åra..  Så jeg må bare skrive at jeg har to barndomskompiser jeg har kontakt med, og jeg må jobbe for å ha den kontakten.. Ett par ganger i året tar vi oss en spill kveld med Amiga og så mye pils vi klarer å drikke før vi finner ut at madammene begynner å etterlyse oss

[€uropa]

Du har jo stilt liknende spørsmål før. Hva angår venner fra videregående, har jeg fortsatt to venner igjen som jeg også anser som gode venner, ellers har jeg ikke regelmessig kontakt med noen fra den tiden. De to har jeg vekselvis ukentlig og månedlig kontakt med, men jeg ser dem ikke fysisk så ofte. Årsaken er at én av de to bor og jobber i Norge, mens den andre nevnte vennen og jeg bor i utlandet, men i forskjellige land. De to er på sin side ikke bekjente av hverandre, så dette er to enkeltstående vennskap og ikke et "trekløver". Siden videregående (som vi avsluttet i 2012) har jeg i perioder bodd i samme by som én eller begge to, og i perioder i andre byer, både i Norge og i utlandet. (Jeg er for tiden i Israel, men har siden videregående vært student i både Oslo og i Bergen og i Tyskland.)

 

De vennskapene har aldri altså ikke vært basert på hyppig fysisk kontakt siden videregående. Den ene av de to var egentlig bare en bekjent på videregående og ble en nær venn først i Bergen da vi hadde noe kontakt og jeg antar vi begge fikk øynene opp for at vi på noen måter er like, men på andre måter liker å utfordre hverandre og tilbringe tid sammen uansett. Han har dessuten vist seg å være svært pålitelig og ellers ha mye ressurser å ta med inn i et vennskap av den typen du bare opplever noen få ganger i livet hvis du er heldig. Som en digresjon kan jeg også nevne at han i en imponerende grad har fått til å bygge flere trolig livslange og bunnsolide vennskap (som jeg til dels tar del i gjennom ham) på en unik måte som jeg og de aller fleste andre ikke klarer selv om vi investerer den samme tiden, innsatsen og følelsene som han gjør.

Ellers kom jeg i kontakt med de fleste vennene jeg har i dag gjennom studier og/eller aktiviteter jeg deltok på under studietiden. Jeg vil dog ikke kalle så mange av dem gode eller nære venner og jeg forventer ikke at jeg vil ha langvarig kontakt med alle. 

Det merkes mer etter at jeg flyttet fra Norge. Noen av dem er jeg i regelmessig kontakt med i dag fordi vi fortsatt er medlemmer i samme organisasjon, men i hovedsak derfor, og vil ikke ha så mye kontakt når én av oss eller begge bestemmer seg for å trappe ned på engasjementet.

 

Nå som jeg er et kvart århundre gammel, er jeg vel forholdsvis voksen. Jeg har vært her i Israel i noen måneder nå og har kommet i kontakt med mange mennesker, både innfødte israelere og internasjonale som er her midlertidig eller på ubestemt tid i forbindelse med jobb eller annet. Men det er for tidlig for meg å si hvilke vennskap som blir langvarige og hvem jeg vil holde regelmessig kontakt med senere når vi er på ulike steder i verden.

 

Jeg har ikke hatt regelmessig kontakt med noen fra grunnskolen siden jeg var kanskje 17 og gikk i vg2. I voksen alder har jeg selvsagt reflektert mye over hvorfor livet mitt gikk som det gikk med tanke på vennskap og kontakt med andre mennesker generelt. Jeg er vel kommet frem til at det dels skyldes tilnærmingen jeg hadde til andre mennesker i mange år og dels at jeg var og er for sær for stedet jeg vokste opp på. Jeg har uansett funnet det lettere å få venner etter videregående og er helt komfortabel med at jeg ikke har venner fra barndommen i dag.

[Corp Por]

Ingen

 

Folk forandrer seg enormt med tiden.

Tenåringer er fortsatt bare barn og dere modnes i forskjellig tempo.

 

Når dere blir 25 vil noen være opptatt med forhold, andre vil være opptatt med jobb og andre igjen vil fortsatt sitte fastlåst i tenåringsfasen og feste hver helg.

 

F.eks opplever jeg nå midt i trettiårene at jeg vokser fra mine venner som ikke har barn. Vi har ikke lenger samme prioriteringer og interesser.

Endret 31. mai 2018 av Invader Zim

[Kakofoni]

Jeg har noen få. Vi er ikke helt sentrale i vennekretsen til hverandre og treffes mest i ferier og sånn. Men når vi møtes er det som om vi møttes i går.

[Leo_]

Jeg har ingen barndomsvenner jeg har kontakt med så ofte som en gang i mnd. Jeg har noen få venner jeg ble kjent med i midten av 20-årene som jeg har en del kontakt med, ellers omgås jeg i all hovedsak med folk jeg har blitt kjent med de 10 siste årene. Er 43 år gammel.

[Olsenhower]

Jeg har en del, to av de er nære venner som jeg ser 1-2 ganger per uke i gjennomsnitt, mens kanskje 4-5 andre barndomsvenner er gode venner jeg ser 1-4 ganger måneden. Så er det en del barndomsvenner som "forsvant" da vi begynte på forskjellige videregående skoler.

Jeg blir forøvrig 40 i år.

 

Når det er sagt, så har jeg noen veldig gode venner jeg har truffet i 20-årene, også, så ville ikke stresset, OP.

Endret 31. mai 2018 av Olsenhower

[henrikwl]

Jeg har 3 barndomsvenner, men de bor på andre siden av landet så jeg ser dem ikke ofte. Men når vi treffes er det akkurat som i gamle dager; det er nesten litt sprøtt.

[OJ Doe]

_{Ingen venner er som barndomsvenner, men det er ikke så mange man bevarer. Jeg omgås én, men han er også den som kjenner meg best.} 

[BuffyAnneSummers]

Ingen, men vil fremdeles si at jeg fremdeles er venner med dem selv om vi ikke aktivt holder kontakten, livene våre bare utviklet seg forskjellige og vi vokste opp og ble helt andre personer enn vi først var.. Det er trist, men det vi hadde vil vi aldri ha igjen. Det eneste man kan satse på er at kanskje det funker igjen en gang, kanskje dere kan vokse nærmere hverandre de neste 10 årene istedenfor fra hverandre, men ikke forvent noe som helst. Det som skjer det skjer, du kan ikke tvinge frem vennskap og lysten til å holde kontakten. (Jeg prøvde.. følte meg tappet, ikke hørt, totalt utilpass, og skjønte da at livet er for kort til å holde på sånn, uansett hvor glad jeg var og er i dem)

Endret 1. juni 2018 av BuffyAnneSummers

[Kit Walker]

eg har ikkje kontakt med noen av dei vennene eg hadde på barneskulen eg har litt kontakt med noken av vennene mine på ungdomskolen forsatt og er bestevenn med ein eg gjekk i klasse med på videregåande,Barndomsbestevennen min gjekk videregåande skole en annen plass sånn eg ser ikkje han så ofte lenger ser han av og til kjøre forbi med  traktoren og vinka,han andre barndomsvennen min vinke når han kjøre forbi med bil og stopper av og til og snakker med meg men har ikkje så mye kontakt med han heller  han rine har eg invitert te et treff med vennegjengen hans fra ungdomskolen + noken venner eg har fått i senere tid ,det blir spennende å se om han kommer