Fremmedspråklig svigermor, greit å la henne passe barnet mitt?

[Fylliksen]

Jeg har en 2 år gammel sønn med ei jente fra latinamerika. Til vanlig prater moren hans mest norsk til ham, og han prater selv bare norsk. Imidlertid later han til å forstå endel spanske ord og uttrykk. Nå har vi svigermoren min på besøk i 3 mnd, hun har vært her i snart 2 allerede. Hun snakker ikke noe norsk og har følgelig store problemer med å forstå sønnen min. Stort sett må jeg eller samboeren min oversette for henne når han sier noe.

 

På den ene siden merker jeg at han blir frustrert når han prøver å formidle noe og hun ikke forstår, men på den andre siden er han tydeligvis fortsatt veldig glad i henne og smiler når han ser henne f eks etter barnehagen, og liker å være sammen med henne.

Samboeren min mener at det ikke er noe problem at hun passer på ham og at hun er alene med ham når han skal legge seg og sånt. Jeg er mer skeptisk, og ser for meg at resultatet i (nest) verste fall kan bli at han ikke vil være mer sammen med henne dersom resultatet blir at han hele tiden blir misforstått/føler seg ignorert når han prøver å si noe til henne. I aller verste fall er jeg bekymret for at hun ikke skal oppfatte det om han f eks fra før er grinete, og så skader seg, eller blir syk og hun ikke oppfatter det siden hun ikke forstår hva han sier.

Jeg vil veldig gjerne at han får et godt forhold til bestemoren sin, og håpet jo at han skulle lære mer spansk når hun kom på besøk. Det virker som han har lært noe, men fortsatt ikke nok til at jeg føler meg helt komfortabel med at han er alene med henne over lengre tid. Først og fremst fordi hun ikke forstår ham. Jeg er ikke i tvil om evnen hennes til å ta seg av ham ellers, det er bare språket som gjør at jeg er litt skeptisk til å la ham være alene med henne. 

 

Er det jeg som er en overnervøs/overbeskyttende småbarnsfar eller er bekymringene mine berettiget? Er det uheldig for ham å være sammen med en voksen som ikke forstår ham en gang i ny og ne eller vil det kanskje være en nyttig erfaring for ham?

Hun har passet på ham alene noen ganger, og det har gått greit etter det svigermoren min forteller, og på sønnen min virker det ikke som det har vært noen traumatisk opplevelse på noe vis.

 

Om noen har erfaringer fra lignende situasjoner er jeg veldig interessert i å høre deres innspill. Synsing fra noen som ikke har noe erfaring med dette eller forutsetning til å vite noe mer enn menigmann er totalt uinteressant.

 

[Corp Por]

Trenger jo ikke erfaring med identisk situasjon for å vite at dette ikke er farlig eller skadelig på noen som helst måte.

 

Folk utenfra har jo tidvis problemer med å forstå en toåring uansett, og samme andre vei. Enhver forelder vil forstå om et barn har vondt og fort finne ut hvor. Det klarer vi jo med små babyer som selv ikke mestrer språk i noen form.

 

Guttungen har barnehagevenner som ikke snakker norsk og vi har flere som treffer på vårt barn som ikke kan kommunisere språklig med ham. Han blir ikke redd av det og har ikke problemer med hverken å leke eller kose.

 

Eneste som betyr noe er jo at dama har erfaring med unger og vet å få tak i både dere og evt nødetater.

 

Spør deg selv om du føler at barnet tok skade det året dere ikke kunne 'snakke" sammen.

 

Om det er "nyttig"?

Nei, det er det vel ikke. Barnet vil nok tidvis bli frustrert. Guttungen her blir frustrer av farfaren som sliter med å forstå - men at det er skadelig? Selvfølgelig ikke.

[AnonymDiskusjon]

Jeg forstår ikke hva min toårig "sier" halvparten av tida...

 

Hadde ikke sett dette som et problem så lenge hun klarer å ta kontakt med nødetatene/dere om det skulle skje noe.

 

Anonymous poster hash: 34549...888

[VRK18]

Jo flere språk barna lærer, jo bedre.