Gå til innhold

Bør oppnåelse av norsk statsborgerskap henge lavt eller høyt?


Anbefalte innlegg

 

Mitt poeng er altså at våre etterkommere må få lov til å samle erfaring og bestemme over sitt samfunn. 

 

 

Ja. Og den erfaringen, skal den inkludere erfaring med innvandrere, eller ikke? Hvis ikke, er det da ikke noe vi har bestemt for dem? Og vil ikke deres generasjon få akkurat det samme dilemmaet som oss, at dere etterkommere igjen "må få lov til å samle erfaring og bestemme over sitt samfunn"? Og så ad infinitum. De eneste som vinner på det er de reaksjonære, de som til enhver tid - og i en hver generasjon - mener at alt var bedre for en generasjon eller to siden. (Litt spesielt for de siste generasjoner dette. De som var voksne for to generasjoner siden hadde opplevd krigen, og visste at ikke alt var bedre før. Den erfaringen mangler selvsagt vi. (Men nå går jeg off topic.)

 

Alt vi gjør, eller ikke gjør, i dagens samfunn, påvirker våre etterkommere. Det er ikke til å unngå. Vi kan ikke la være å gjøre noe av den grunn, det er bare å skyve problemene over på nettopp de neste generasjonene. Kanskje er det vel så snilt om vi gjør disse erfaringene for dem, så vet de hva som virker og ikke. Vi må vurdere det ut fra dagens samfunn og dagens viten. Det gjelder innvandring såvel som klima og genteknologi og så videre. Om dagens viten støtter Blablas teorier eller geitas, vil nødvendigvis være omdiskutert, både i samtiden og ettertiden.

 

Dette blir for langt å utrede her.

 

 

Begge alternativene er vel for omfattende til å utrede her. Sannheten er som du sier at vi ikke vet de fulle og hele konsekvenser. Så da velger vi "side" og legger vekt på enten de positive eller de negative potensielle konsekvensene, og anekdotiske bevis. Som en enkelt stein på Vestli. Ikke at det ikke viser tendenser ingen av oss ønsker, men det er neppe starten på endetiden, eller " oppløsning av nasjonal-staten etc." Nå er det ikke alle som synes det (slutten på nasjonalismen) er en dårlig ting, men det får være en annen debatt. 

 

Geir :)

 

 

Det går også ann å prøve seg forsikrig fram (altså litt "konservativt"). Det var det jeg egentlig mente. Og du vil i blinde "velge side" og gjøre en raskest mulig revulusjon på vegne av fremtidige generasjoner og de som er engstelige?  Hva med en mer konservativ tilnærmelse der en også respekterer de usikre som vil skynde seg mer sakte?

 

Et forbedrings-potensiale til "venstresiden" er at de i større grad bør respektere "anerledes" tenkning. Dette selv om de møter andre som tilsvarende ikke respekterer "venstre-orienterte" og prøver å marginalisere dem. Tradisjonell "sosialisme" betyr gjerne at det ikke er "plass" til den som opponerer. "Alle må være med" - og de som er imot må marginaliseres på ett eller annet vis - gjerne kalles stygge ord som "rassister", "fassister", "høyre-populister" etc. Innen mer totalitære tradisjoner ble opposisjonelle gjerne fengslet og/eller eliminert fysisk sett. Jeg har gjort et grovt (dog usikkert) overslag som sier at ca 80-90 prosent av argumentasjonen (antall ord) til identifiserte "venstrevridde" går på å marginaliere "anerledes" tenkende. De må "vinnes over". Dette fører jo ikke verden fremover :-) 

 

Jeg forestiller meg en noe konservativ tilnærmelse til fremtiden der det også er god plass til "blodrøde" - gjerne innen min vennekrets. De er ikke noen som på død og liv må elimineres. "Venstrevridde" ser ut til å forutsette "eliminering" av anerledes tenkning :-) Her har de et svakt punkt som ser ut til å være vanskelig å bli kvitt. Ligger det "strukturelt" i deres tenkning?

Endret av lada1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...