Treg lading med Leaf: – Hurtiglading blir langt viktigere framover

[Fluor1]

Det er en forhastet konklusjon å si at hurtiglading i dag ikke er så viktig fordi så få bruker det. Man må jo evne å spørre hvorfor er det slik, hvorfor ikke flere hurtiglader. Klart hurtiglading er viktig i dag bare man har en bil som takler det. Vi som har kjørt Kia Soul i flere år er kjent med treg lading på Leaf og de fleste andre små elbiler, vi lader jo omtrent dobbelt så fort. Og vi lader nesten like hurtig vinter og sommer. Jeg hadde heller ikke orket å bruke hurtiglading dersom det fungerte like dårlig på min bil som på Leaf.

[Limbeck]

10Amp er vel anbefalt for elanlegget

[Espen Hugaas Andersen]

10Amp er vel anbefalt for elanlegget

For schuko er 8A maks anbefalt, og anlegget skal være sikret med maks 10A. Dette gjelder alle steder der man lader regelmessig, og som er tatt i bruk de seneste årene.

[Sturle S]

 

I Sverige tester man ut el-veier. Kan man ikke bruke samme løsning på parkeringsplasser?

 

Tror ikke det er så lurt med strømførende skinner der det går folk. Regner med at det er forbudt å gå på de veiene som har disse skinnene.

Mine ungar får ikkje lov til å leike på motorvegen. Ikkje riksvegen heller.

 

Om du går midt i vegen med straumførande skiner, er nok risikoen for å verte nedkøyrd veldig mykje større enn risikoen for å få støyt.

[Ano__Nym]

Det blir for enkelt å si at de fleste bare saktelader. De fleste saktelader til vanlig, men de fleste tar seg lengre bilturer flere ganger i året. For eksempel stort sett jobb-hjemme-butikk daglig, og tilsvarende TUs Oslo-Flekkefjord-tur noen ganger i året. Biler er multiverktøy og bør kunne mer enn en ting.

 

Noen har plass, økonomi og logistikk som gjør at de har to biler. Først da bør man vurdere å ha en bil som bare er god på én ting, altså en av elbilene med lite batteri og/eller treg hurtiglading.

 

Bensin/diesel-biler har som regel en rekkevidde på rundt 1000 km*, så de er gode på uavbrutt langkjøring, men de kan til gjengjeld ikke fylle drivstoff hjemme. Noe som er veldig kjekt ved hverdagsbruk.

 

* 0,4 liter på mila med 40 liters tank, eller 0,6 liter på mila med 60 liters tank. Tankstørrelse og forbruk korrelerer.

 

Leiebil

[Simen1]

og bilkollektiv, flyferie i stedet for bilferie, droppe campingvogn-planene fordi model X er for dyr osv.

[aasATuio]

Det blir for enkelt å si at de fleste bare saktelader. De fleste saktelader til vanlig, men de fleste tar seg lengre bilturer flere ganger i året. For eksempel stort sett jobb-hjemme-butikk daglig, og tilsvarende TUs Oslo-Flekkefjord-tur noen ganger i året. Biler er multiverktøy og bør kunne mer enn en ting.

 

Noen har plass, økonomi og logistikk som gjør at de har to biler. Først da bør man vurdere å ha en bil som bare er god på én ting, altså en av elbilene med lite batteri og/eller treg hurtiglading.

 

Bensin/diesel-biler har som regel en rekkevidde på rundt 1000 km*, så de er gode på uavbrutt langkjøring, men de kan til gjengjeld ikke fylle drivstoff hjemme. Noe som er veldig kjekt ved hverdagsbruk.

 

* 0,4 liter på mila med 40 liters tank, eller 0,6 liter på mila med 60 liters tank. Tankstørrelse og forbruk korrelerer.

 

Derfor må ladestasjonane ha eigne batteri, slik at ein kan fylle bilbatteriet fort utan å sprenge hovudsikringen på stasjonen! På Energiforskningskonferansen til Forskningsrådet på torsdag 30. mai presenterte Siemens ei slik totalpakke for ladestasjonar for fergetrafikken. Vi treng eit heit tilsvarande system for ladestasjonane for biltrafikken.

[Simen1]

Hvorfor derfor? Du har ikke sitert noen argumenter for batterier på ladestasjonene..

 

Hovedsikringer, inntakskabler og til og med trafostasjoner er utskiftbare etter behov og betalingsvilje.

 

Ferger krever foresten så mye høyere ladeeffekter enn elbiler at kostnadskonsekvensene for infrastrukturen ikke er sammenlignbart. Fergeladere er heller ikke for offentlig bruk av hvem som helst, slik offentlige ladestasjoner for bil er.