Fattigdom koster mye

[lada1]

Leste nylig en artikkel om hvordan fattigdom/utenforskap kan påvirke hjernen:

 

https://www.scientificamerican.com/article/what-inequality-does-to-the-brain/

 

Konklusjonen er at fattigdom kan direkte måles på størrelse og funksjonelle egenskaper til hjernen hos barn som vokser opp.

 

Artikkelen gir bare foreløbige resultater, men innholdet burde være interessant angående økonomi og sosial sikkerhet. Fattigdom kan sies å koste verden veldig mye. En dollar til de fattigste gir mye mer nytte enn mange dollar til de rikeste. Og dersom en mener at kompetent arbeidskraft, likestilling mellom kjønnene, menneskelig fleksibilitet og tillit er viktig for økonomien, så er det et poeng å få med sosial sikkerhet/integritet i de store globale (fri-)handels-avtalene? Burde ikke dette være en sak for sosialistene? Eller?

Endret 25. mai 2018 av lada1

[Noxhaven]

La oss si at det er 100 kr i omløp i et økonomisk system hvor det er 10 mennesker. Systemet krever at man har 25 øre om man skal ha råd til boende, strøm og mat et helt liv. 

 

Mange milliardæren.

1 av disse menneskene har 60 kroner. Denne personen har midler til at 240 generasjoner kan arve og leve på formuen.

 

Milliardæren.

1 av menneskene har 30 kroner. Denne personen har midler til at 120 generasjoner kan arve og leve på formuen.

 

Millionæren

1 av dem har 8 kroner. Denne personen har midler til at 42 generasjoner kan arve og leve på formuen.

 

Arbeiderklassen.

6 av dem eier 30 øre hver. Disse vil kunne overføre 5 øre til neste generasjon i arv.

 

Den fattige.

1 av dem har bare 20 øre, han lever på grensa til fattigdom og trenger et samlet tilskudd fra de 9 andre folka på 5 øre for å klare seg.

Arven til neste generasjon består av gjeld. Han lever i et konstant underskudd og er delen av befolkningen som oftest begår kriminelle handlinger, som er oftest er syk og som begår diverse desperate handlinger som koster samfunnet dyrt via NAV, helsevesen, politi, psykiatri, rettsvesen, fengsel m.m.

 

 

 

*Tallene er basert på oppspinn

https://www.theguardian.com/money/2015/oct/13/half-world-wealth-in-hands-population-inequality-report

 

#ThatsJustCommieTalk

[Skurupu]

Den beste måten å bedømme om et samfunn er bra eller dårlig, er å se på hvordan det behandler sine svakeste medlemmer.

[Taurean]

Veldig enig i Skurupu's innlegg der. Verdien av et samfunn måles ikke i BNP, men hvordan man behandler de svakeste.

 

Men det er jo heller ikke i de rikestes interesse at alle andre blir rike, for de bruker penger som et maktmiddel for å dominere og kontrollere andre. Dette gjelder til en viss grad politikere også. Problemet er bare at den måten å styre på skaper så mye kriminalitet og friksjon, som også går utover de rikeste selv. Derfor er det bedre å gjøre det lettere for alle. Få inn borgerlønn sånn att folk ikke lenger behøver å leve med den økonomiske foten på nakken.

 

Så har man det faktum at rike kan kjøpe seg fri fra kriminalitet ved å leie de beste advokatene. Det er noe av det mest uetiske med alt sammen.

Endret 25. mai 2018 av Taurean

[Skatteflyktning]

Den beste måten å bedømme om et samfunn er bra eller dårlig, er å se på hvordan det behandler sine svakeste medlemmer.

Den beste måten å bedømme om et regime er bra eller dårlig, er å se på hvordan det behandler sine undersåtter.

[Gjest Slettet+2534]

Dersom man ønsker å kritisere akkumuleringen av rikdom på noen fås hender, da bør man begynner med å kritisere bank- og pengesystemet. Dette må være det systemet mer enn noe annet som gjør at rikdom gradvis overføres fra de fattige til de rike, og er et system som får lov til å fortsette å eksistere med politikernes velsignelse. 

Endret 25. mai 2018 av Slettet+2534

[lada1]

Jeg har et konservativt utgangspunkt:

 

Jeg mener at alle i verden har en slags rett på en andel av verdens profitt/kapitalinntekt - ikke å bli "behandlet som trengende". Dersom alle på denne måten var "kapitalister", så ville det ikke være så mange trengende som en behøvde å synes synd på.

[fo2re]

Mye vil ha mer er vel også en faktor som spiller inn, h*n som har 3 milliioner vil ha 30 millioner, h*n som har 30 millioner vil ha 300 millioner osv.

Begynt å følge en ex brite som lever livet i Hollywood som produsent med stort hus, 2 Ferrarier, Rolls-Royce og privatfly. I en nylig QA ble han spurt om hva han angret mest på av innkjøp, og det viser seg å være en MegaYacht med mannskap da han hadde gjort en kjempedeal.

Et lite stykke uti jomfruturen oppdager han at han blir dyrisk sjøsyk, så han ba de snu skuta som endte opp som partybåt et annet sted i området.

Rikmannsproblemer der altså.

[Noxhaven]

Jeg har et konservativt utgangspunkt:

 

Jeg mener at alle i verden har en slags rett på en andel av verdens profitt/kapitalinntekt - ikke å bli "behandlet som trengende". Dersom alle på denne måten var "kapitalister", så ville det ikke være så mange trengende som en behøvde å synes synd på.

 

Kapitalisme skaper økonomisk variasjon, altså det motsatte av det du kaller "kapitalistisk".

Kapitalisme er positivt for konkurranse og fremgang, men bare frem til et firma har blitt så stort at ingen lenger kan konkurrere med det, det er dessuten negativt når det kommer til ting som overforbruk, resurs sløsing og andelen rike kontra fattige. 

 

Hadde alle verdens midler blitt fordelt likt til alle mennesker så hadde man nullet eller restartet det kapitalistiske rotteracet, og den som skaffer seg en tidlig fordel her vil vinne enormt i lengden. De vil bli våre nye norske skipsgründere. 

Den som finner eller skaper seg et marked som ikke er mettet vil få pengestrømmen til å samle seg på nytt. Bedriftslederne vil ta ut enorm kapital og den generelle økonomien til forbrukerne eller arbeiderne som produserer produktet vil på ny reduseres sakte men sikkert helt til man når en økonomi som ligner den amerikanske.

[Skatteflyktning]

Jeg har et konservativt utgangspunkt:

 

Jeg mener at alle i verden har en slags rett på en andel av verdens profitt/kapitalinntekt - ikke å bli "behandlet som trengende". Dersom alle på denne måten var "kapitalister", så ville det ikke være så mange trengende som en behøvde å synes synd på.

Hvordan blir folk behandlet når de ber om hjelp på NAV?

[lada1]

 

 

Hvordan blir folk behandlet når de ber om hjelp på NAV?

 

 

Som dritt vel :-) Eller "snilt". Alt ettersom.

 

Et poeng er å redusere gruppen av "de svake" (som trenger trygd etc) til et minimum. 

 

Mitt inntrykk er at tradisjonell sosialistisk tenkegang går på å ha en stor gruppe "svake" som trenger omsorg av noe slags elitemessig slik som Staten :-)  Så kan de også føle seg "gode" som f.eks. hjelper  irritable folk som tigger i gata og bæsjer på lekeplasser, selger dop til barnebarna deres etc :-)

 

Bedre fordeling av profitt/kapital-inntekter behøver ikke å gå så mye på bekostning av dagens kapitalister. Det har jo også mange av dem innsett. Fleksible og uredde folk med driv til å skaffe seg kompetanse, og som en kan stole på, er jo en konkurransefordel. Hirarkier og fattigdom skaper store grupper med "hjerneskade" som kan måles rent fysisk. So it is.

 

F.eks. borgerlønn bør sees på som profitt - ikke trygd. Også rikfolk/milliardærer bør ha sin borgerlønn. Det har ikke noe med "svakhet" å gjøre :-)

Endret 25. mai 2018 av lada1

[Taurean]

 

Jeg har et konservativt utgangspunkt:

 

Jeg mener at alle i verden har en slags rett på en andel av verdens profitt/kapitalinntekt - ikke å bli "behandlet som trengende". Dersom alle på denne måten var "kapitalister", så ville det ikke være så mange trengende som en behøvde å synes synd på.

 

Kapitalisme skaper økonomisk variasjon, altså det motsatte av det du kaller "kapitalistisk".

Kapitalisme er positivt for konkurranse og fremgang, men bare frem til et firma har blitt så stort at ingen lenger kan konkurrere med det, det er dessuten negativt når det kommer til ting som overforbruk, resurs sløsing og andelen rike kontra fattige. 

 

Hadde alle verdens midler blitt fordelt likt til alle mennesker så hadde man nullet eller restartet det kapitalistiske rotteracet, og den som skaffer seg en tidlig fordel her vil vinne enormt i lengden. De vil bli våre nye norske skipsgründere. 

Den som finner eller skaper seg et marked som ikke er mettet vil få pengestrømmen til å samle seg på nytt. Bedriftslederne vil ta ut enorm kapital og den generelle økonomien til forbrukerne eller arbeiderne som produserer produktet vil på ny reduseres sakte men sikkert helt til man når en økonomi som ligner den amerikanske.

 

 

Det er nettopp derfor det er viktig med en sterk stat, eller et samlet folk, sånn at alle ressurser fordeles mest mulig likt på alle, og også at arbeidsmengden fordeles mest mulig likt på alle. Da behøver ingen å føle seg snytt fordi de enten yter mer enn andre og fortjener mer enn andre. Man fjerner også mye av grunnlaget til stress og friksjoner, fordi motivet for jobb blir ikke lenger penger, men gleden, lidenskapen og samholdet ved jobben, de psykologiske faktorene som faktisk skal være drivkraften blir mer gjeldende.

[Lunaris]

https://www.ted.com/talks/richard_wilkinson#t-60082

 

Når du er kommet til et visst nivå er ulikhet viktigere enn å bli rikere, også for samfunnets rike. Så også rike vil leve et bedre liv med høyere grad av likhet i samfunnet.

 

Så land som har politikk som skaper lavere nivå av ulikhet scorer bedre i utrolig mange kategorier. Tallene er rimelig klare.

[lada1]

https://www.ted.com/talks/richard_wilkinson#t-60082

 

Når du er kommet til et visst nivå er ulikhet viktigere enn å bli rikere, også for samfunnets rike. Så også rike vil leve et bedre liv med høyere grad av likhet i samfunnet.

 

Så land som har politikk som skaper lavere nivå av ulikhet scorer bedre i utrolig mange kategorier. Tallene er rimelig klare.

 

Jeg lurer på om det egentlig er "likhet" som er greia her. Er ikke "sikkerhet", "frihet" og kontroll over eget liv viktigere? At en kan gjøre noe med mening?  Å slippe å bukke å skrape for "sjefer"? Dersom jeg hadde et sikkert minimum av inntekt (tilgang på fysike ressurser) så ville det ikke være noe problem for meg om naboen hadde en fet konto og et par harry biler ståene i garasjen burtsett fra at disse bilene er med på å skape økologisk "footprint". 

 

Rike har sikkerhet og frihet. Det er vel det viktigste? Ikke om de har jerskrap stående i garasjen? :-)

 

Et argument for å prøve å oppnå sosial sikkerhet for alle (i hele verden?) er at dette er realistisk innen rimelig tid. Økonomisk *likhet* er jo neppe realistisk innen rimelig tid og derfor ikke så interessant å prøve på. Jeg mener at her bør en tenke "iskaldt"  :-) For meg ser det ut som en "sosialistisk" avledningsmanøver å satse på "likhet" - som bare ender opp med snakk mens ulikhetene og den sosiale usikkerheten i verden øker for svært mange.

 

Å kunne være med på å konkurrere i en økonomi er for meg et poeng og motivasjon for å skaffe kompetanse. Et arbeidsliv som beskytter seg selv står i motsetning til dette.

Endret 27. mai 2018 av lada1

[IntelAmdAti]

La oss si at det er 100 kr i omløp i et økonomisk system hvor det er 10 mennesker. Systemet krever at man har 25 øre om man skal ha råd til boende, strøm og mat et helt liv. 

 

Mange milliardæren.

1 av disse menneskene har 60 kroner. Denne personen har midler til at 240 generasjoner kan arve og leve på formuen.

 

Milliardæren.

1 av menneskene har 30 kroner. Denne personen har midler til at 120 generasjoner kan arve og leve på formuen.

 

Millionæren

1 av dem har 8 kroner. Denne personen har midler til at 42 generasjoner kan arve og leve på formuen.

 

Arbeiderklassen.

6 av dem eier 30 øre hver. Disse vil kunne overføre 5 øre til neste generasjon i arv.

 

Den fattige.

1 av dem har bare 20 øre, han lever på grensa til fattigdom og trenger et samlet tilskudd fra de 9 andre folka på 5 øre for å klare seg.

Arven til neste generasjon består av gjeld. Han lever i et konstant underskudd og er delen av befolkningen som oftest begår kriminelle handlinger, som er oftest er syk og som begår diverse desperate handlinger som koster samfunnet dyrt via NAV, helsevesen, politi, psykiatri, rettsvesen, fengsel m.m.

 

 

 

*Tallene er basert på oppspinn

https://www.theguardian.com/money/2015/oct/13/half-world-wealth-in-hands-population-inequality-report

 

#ThatsJustCommieTalk

 

 

Jeg tok utgangspunkt i world wealth på 280 000 000 000 000 (280 billioner) dollar og delte på 7 milliarder mennesker. Det gir en gjennomsnittlig velstand på 40 000 dollar eller ca 330 000 kroner per menneske i verden.

 

Norske innbyggere har en relativ formue langt over dette siden de får dekket svært mye av staten.

 

Skal alle få like mye må alle nordmenn dele sin rikdom og bli betraktelig mindre rike slik at andre kan få mer.

[8DX8QO0Y]

Fattige synes det er helt OK å overtrekke kontoer mens man venter på neste lønning eller trygd f.eks. Og å gå i butikken når man vet kontoen er tom og prøve å dra kortet likevel og se om det går an å få ut noen pakker røyk eller snus, og hvis kortet blir avvist så lager de en stor kø mens de (later som de) ringer banken, eller prøver å forsikre kassaarbeideren om at det er dekning. Trist.

[Lunaris]

 

Jeg lurer på om det egentlig er "likhet" som er greia her. Er ikke "sikkerhet", "frihet" og kontroll over eget liv viktigere? At en kan gjøre noe med mening?  Å slippe å bukke å skrape for "sjefer"? Dersom jeg hadde et sikkert minimum av inntekt (tilgang på fysike ressurser) så ville det ikke være noe problem for meg om naboen hadde en fet konto og et par harry biler ståene i garasjen burtsett fra at disse bilene er med på å skape økologisk "footprint". 

 

Rike har sikkerhet og frihet. Det er vel det viktigste? Ikke om de har jerskrap stående i garasjen? :-)

 

Et argument for å prøve å oppnå sosial sikkerhet for alle (i hele verden?) er at dette er realistisk innen rimelig tid. Økonomisk *likhet* er jo neppe realistisk innen rimelig tid og derfor ikke så interessant å prøve på. Jeg mener at her bør en tenke "iskaldt"  :-) For meg ser det ut som en "sosialistisk" avledningsmanøver å satse på "likhet" - som bare ender opp med snakk mens ulikhetene og den sosiale usikkerheten i verden øker for svært mange.

 

Å kunne være med på å konkurrere i en økonomi er for meg et poeng og motivasjon for å skaffe kompetanse. Et arbeidsliv som beskytter seg selv står i motsetning til dette.

 

Forklar hvordan Japan gjør det så bra da? De er i verdenstoppen i hvor mye de jobber, og også fortsetter jobben gjerne etter de er ferdig på jobb. Sammenlignet med Skandinavia har de veldig lite tid og frihet til å gjøre det de vil, men lignende økonomisk likhet. Og havner likt på statistikkene presentert.

 

Du trenger ikke å ha total likhet. I Norge har vi bra grad av likhet. Vi har en veldig stor andel i middelklasse, nesten ingen fattige. Rike er det alltid få av. 

[lada1]

 

 

Jeg lurer på om det egentlig er "likhet" som er greia her. Er ikke "sikkerhet", "frihet" og kontroll over eget liv viktigere? At en kan gjøre noe med mening?  Å slippe å bukke å skrape for "sjefer"? Dersom jeg hadde et sikkert minimum av inntekt (tilgang på fysike ressurser) så ville det ikke være noe problem for meg om naboen hadde en fet konto og et par harry biler ståene i garasjen burtsett fra at disse bilene er med på å skape økologisk "footprint". 

 

Rike har sikkerhet og frihet. Det er vel det viktigste? Ikke om de har jerskrap stående i garasjen? :-)

 

Et argument for å prøve å oppnå sosial sikkerhet for alle (i hele verden?) er at dette er realistisk innen rimelig tid. Økonomisk *likhet* er jo neppe realistisk innen rimelig tid og derfor ikke så interessant å prøve på. Jeg mener at her bør en tenke "iskaldt"  :-) For meg ser det ut som en "sosialistisk" avledningsmanøver å satse på "likhet" - som bare ender opp med snakk mens ulikhetene og den sosiale usikkerheten i verden øker for svært mange.

 

Å kunne være med på å konkurrere i en økonomi er for meg et poeng og motivasjon for å skaffe kompetanse. Et arbeidsliv som beskytter seg selv står i motsetning til dette.

 

Forklar hvordan Japan gjør det så bra da? De er i verdenstoppen i hvor mye de jobber, og også fortsetter jobben gjerne etter de er ferdig på jobb. Sammenlignet med Skandinavia har de veldig lite tid og frihet til å gjøre det de vil, men lignende økonomisk likhet. Og havner likt på statistikkene presentert.

 

Du trenger ikke å ha total likhet. I Norge har vi bra grad av likhet. Vi har en veldig stor andel i middelklasse, nesten ingen fattige. Rike er det alltid få av. 

 

 

Tja, ville du bytte liv med en japaner?

[lada1]

 

La oss si at det er 100 kr i omløp i et økonomisk system hvor det er 10 mennesker. Systemet krever at man har 25 øre om man skal ha råd til boende, strøm og mat et helt liv. 

 

Mange milliardæren.

1 av disse menneskene har 60 kroner. Denne personen har midler til at 240 generasjoner kan arve og leve på formuen.

 

Milliardæren.

1 av menneskene har 30 kroner. Denne personen har midler til at 120 generasjoner kan arve og leve på formuen.

 

Millionæren

1 av dem har 8 kroner. Denne personen har midler til at 42 generasjoner kan arve og leve på formuen.

 

Arbeiderklassen.

6 av dem eier 30 øre hver. Disse vil kunne overføre 5 øre til neste generasjon i arv.

 

Den fattige.

1 av dem har bare 20 øre, han lever på grensa til fattigdom og trenger et samlet tilskudd fra de 9 andre folka på 5 øre for å klare seg.

Arven til neste generasjon består av gjeld. Han lever i et konstant underskudd og er delen av befolkningen som oftest begår kriminelle handlinger, som er oftest er syk og som begår diverse desperate handlinger som koster samfunnet dyrt via NAV, helsevesen, politi, psykiatri, rettsvesen, fengsel m.m.

 

 

 

*Tallene er basert på oppspinn

https://www.theguardian.com/money/2015/oct/13/half-world-wealth-in-hands-population-inequality-report

 

#ThatsJustCommieTalk

 

 

Jeg tok utgangspunkt i world wealth på 280 000 000 000 000 (280 billioner) dollar og delte på 7 milliarder mennesker. Det gir en gjennomsnittlig velstand på 40 000 dollar eller ca 330 000 kroner per menneske i verden.

 

Norske innbyggere har en relativ formue langt over dette siden de får dekket svært mye av staten.

 

Skal alle få like mye må alle nordmenn dele sin rikdom og bli betraktelig mindre rike slik at andre kan få mer.

 

 

Og derfor slutter man å snakke om "likhet" - men heller om sosial sikkerhet (for alle i verden). Det er mer interessant siden det er realistisk.

 

Jeg ser ikke noe direkte sammenheng mellom å fjerne fattigdom og det å skape "likhet". Er "program"/opplegg for å skape "likhet" er vel et prosjekt som bare skaper masse fattigdom (i praksis).

Endret 28. mai 2018 av lada1

[BuffyAnneSummers]

Fattige synes det er helt OK å overtrekke kontoer mens man venter på neste lønning eller trygd f.eks. Og å gå i butikken når man vet kontoen er tom og prøve å dra kortet likevel og se om det går an å få ut noen pakker røyk eller snus, og hvis kortet blir avvist så lager de en stor kø mens de (later som de) ringer banken, eller prøver å forsikre kassaarbeideren om at det er dekning. Trist.

Selv om du skrev det på den mest usmakelige og respektløse måten jeg kunne tenke meg så har du faktisk rett. De som er fattige har mindre å miste, og vet oftere ikke hva de skal gjøre når de faktisk har ekstra penger i hånda. Det er kanskje ikke så rart da, hvis du har levd fra hånd til munn hele tiden og plutselig får litt penger så frister det nok å kjøpe seg noe fint, så ikke hele livet er slit og ett helvete.