Øyvind Lunde Skrevet 24. mai 2018 Del Skrevet 24. mai 2018 Hva skjer med strøm som produseres og leveres til nettet, Men som ikke forbrukes? Er det alltid balanse mellom produksjon og forbruk? Vil tro at turbinen i et vannkraftverk eller vindmølle har hastighet utfra hvor mye vann eller vind som strømmer forbi.....og at mengden strøm som produseres kan overstige forbruket? Hvor blir det da av strømmen som ikke brukes? Balanseres overproduksjonen med å sende energien...."til jord"?? eller en annen plass.? Er dette en hypotetisk tanke, eller sløses det med energi hele tiden? Kunne dette potensielle kraftoverskuddet lagres på noe vis? Enten i batteri eller omdannes til hydrogen? Det sies at hydrogen har elendig virkningsgrad, men det må jo være bedre å ta vare på noe av energien enn at alt går tapt? Kan noe beskrive hvordan balansen mellom produsert og forbrukt strøm er? Strømmen lages i samme millisekund som den forbrukes. Ballansen sørger reguleringsmeanismer som turbiner i vannkraftverk basert på vannmagasiner eler bypas av steamturbiner i et kull, gass oljekraftverk. For å sikre at det til enhver tid er en stabil strømtilførsel må man basere seg på å ha en backup produksjon som på en måte er i beredskap om sol, vind ikke leverer som forutsatt . Tradisjonelt har produksjon tilpasset seg forbruket til enhver tid. Vi vil se mer av det motsatte der uprioriterte laster settes på vent om man får en forbigående underskudds situasjon. Og motsatt ved overskudd vi ser stadig oftere om sol og vind bidra med mer enn estimert effekt/energi. Typisk uprioritert kraft er varmtvannsberedere som kan settes på vent uten at det får konsekvenser for varmtvannet i heimen. Elbiler kan også vente med å lade (de fleste) Det finnes også pumpekraftverk som kan pumpe vann opp i magasin på overskuddsstrøm og tappe ned gjennom "pumpa" turbinen og lage strøm på underskudd. Elbiler er overlegne hydrogenbiler på energieffektivitet, forbruket er en brøkdel og fleksibiliteten er mye større all den tid man kan lade fra vanlig strømnett der det er strøm. Det finnes mange langt mer effektive tiltak for å lagre energi enn hydrogen og om vi først skal lagre enegi i form av hydrogen bør det primært være sentralt i strømnettet som backup for kraftsektoren ikke til sluttbruker som krever mye energi hver dag 365 dager i året . Meningsløs sløsing med energi . 2 Lenke til kommentar
YGOI36G6 Skrevet 24. mai 2018 Del Skrevet 24. mai 2018 Det sløses med strøm pga billig strøm i norge. Men artikkelforfatterne har ikke klart å formidle poenget (hvis det var et), de har bare introdusert et nytt begrep uten mål og mening. Kombinerte varme og strømkraftverk kan se forlokkende ut pga høy energiutnyttelse, men det er et blindspor pga det gir bedre total energieffektivitet å kombinere kun strømproduksjon med varmepumper. David Mackay skrev litt om det i mesterverket sitt.... 1 Lenke til kommentar
Kjetil Kjernsmo Skrevet 24. mai 2018 Del Skrevet 24. mai 2018 Det som presenteres her er energi-voodoo! Artikkelforfatterne fremstår som energi-heksedoktorer. De (artikkelforfatterne) har fått med seg at energi og energi er forskjellige ting, elektrisitet har et større potensial enn olje. Veldig bra! Oppvarming av bolig er en meget høyverdig bruk av energi (nest etter mat som basis for energi). En kan bruke strøm og få 100%, olje og få 85%, eller strøm via varmepumpe og få 350% eller bruke ved og utallige andre måter. Artikkelforfatterne synes å være av den mening at oppvarming av hus er en veldig dårlig anvendelse av energi, for da får en bare ca 6% tilbake! Dette synes for meg å være et eksempel på at enkelte har fått mer kunnskap til seg enn hodet klarer å motta og derved ender personen opp som svært forvirret og hadde egentlig klart seg mye bedre med mindre kunnskap. Når lufta i huset er blitt varmet opp fra 0 til 20 grader, så er energien i denne lufta så godt som ubrukelig til videre bruk (konverteres tilbake til strøm for eksempel). Det har artikkelforfatterne rett i. Men energien i sin ene eller andre form har fylt sitt formål uten at det var meningen at den skulle konverteres nok en gang. Dersom artikkelforfatterne mener at i stedet for å varme opp boliger, så burde man isolere dem bedre, så slår de inn åpne dører. Det arbeider Enova og alle andre med hver dag. Overskriften snakker om gigantisk sløsing av energi, uten at jeg finner en eneste påpekning av dette i artikkelen (bortsett fra at oppvarming av boliger/bygninger er en dårlig ide). Dette var da svært vrang lesning av artikkelen. De snakker overhodet ikke om at det å varme opp hus er en dårlig anvendelse, tvert imot snakker de jo om akkurat det samme som deg, at det er bedre å bruke varmepumpe enn varmekolber og panelovner, og bedre å lage strøm til elbil enn å brenne i bilen. At man ikke gjør dette i tilstrekkelig grad er en gigantisk sløsing av energi. Det syntes jeg var rimelig godt forklart i artikkelen, faktisk. Men så prøver de å løfte det til et annet abstraksjonsnivå. Det var kanskje ikke så vellykket i denne artikkelen, men det er ofte det som er problemet, at folk tenker på feil abstraksjonsnivå, så jeg ser på det som prisverdig at de prøver. 1 Lenke til kommentar
YGOI36G6 Skrevet 24. mai 2018 Del Skrevet 24. mai 2018 Det som presenteres her er energi-voodoo! Artikkelforfatterne fremstår som energi-heksedoktorer. De (artikkelforfatterne) har fått med seg at energi og energi er forskjellige ting, elektrisitet har et større potensial enn olje. Veldig bra! Oppvarming av bolig er en meget høyverdig bruk av energi (nest etter mat som basis for energi). En kan bruke strøm og få 100%, olje og få 85%, eller strøm via varmepumpe og få 350% eller bruke ved og utallige andre måter. Artikkelforfatterne synes å være av den mening at oppvarming av hus er en veldig dårlig anvendelse av energi, for da får en bare ca 6% tilbake! Dette synes for meg å være et eksempel på at enkelte har fått mer kunnskap til seg enn hodet klarer å motta og derved ender personen opp som svært forvirret og hadde egentlig klart seg mye bedre med mindre kunnskap. Når lufta i huset er blitt varmet opp fra 0 til 20 grader, så er energien i denne lufta så godt som ubrukelig til videre bruk (konverteres tilbake til strøm for eksempel). Det har artikkelforfatterne rett i. Men energien i sin ene eller andre form har fylt sitt formål uten at det var meningen at den skulle konverteres nok en gang. Dersom artikkelforfatterne mener at i stedet for å varme opp boliger, så burde man isolere dem bedre, så slår de inn åpne dører. Det arbeider Enova og alle andre med hver dag. Overskriften snakker om gigantisk sløsing av energi, uten at jeg finner en eneste påpekning av dette i artikkelen (bortsett fra at oppvarming av boliger/bygninger er en dårlig ide). Dette var da svært vrang lesning av artikkelen. De snakker overhodet ikke om at det å varme opp hus er en dårlig anvendelse, tvert imot snakker de jo om akkurat det samme som deg, at det er bedre å bruke varmepumpe enn varmekolber og panelovner, og bedre å lage strøm til elbil enn å brenne i bilen. At man ikke gjør dette i tilstrekkelig grad er en gigantisk sløsing av energi. Det syntes jeg var rimelig godt forklart i artikkelen, faktisk. Men så prøver de å løfte det til et annet abstraksjonsnivå. Det var kanskje ikke så vellykket i denne artikkelen, men det er ofte det som er problemet, at folk tenker på feil abstraksjonsnivå, så jeg ser på det som prisverdig at de prøver. Enig i at elktrifisering av transport og oppvarming vha varmepumper er fornuftig. Men hvor kommer egentlig eksergi inn i bildet? Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 24. mai 2018 Del Skrevet 24. mai 2018 Dette var da svært vrang lesning av artikkelen. De snakker overhodet ikke om at det å varme opp hus er en dårlig anvendelse, tvert imot snakker de jo om akkurat det samme som deg, at det er bedre å bruke varmepumpe enn varmekolber og panelovner, og bedre å lage strøm til elbil enn å brenne i bilen. At man ikke gjør dette i tilstrekkelig grad er en gigantisk sløsing av energi. Det syntes jeg var rimelig godt forklart i artikkelen, faktisk. Men så prøver de å løfte det til et annet abstraksjonsnivå. Det var kanskje ikke så vellykket i denne artikkelen, men det er ofte det som er problemet, at folk tenker på feil abstraksjonsnivå, så jeg ser på det som prisverdig at de prøver. Nå har jeg lest artikkelen for tredje gang og klarer ikke å finne det du skriver her. Det står knapt at varmepumper er bedre enn panelovn. Elbil er ikke nevnt og så videre. Jeg synes artikkelen fremstår som forvirret og uten noen god sammenheng. For meg så er det bedre å bruke en liter olje til oppvarming (85% effektivt) enn å bruke den som drivstoff til en bil (ca 25% effektivt). Bare høyere makter kan vite hva artikkelforfatterne mener om det. Som tidligere nevnt tror jeg at artikkelforfatterne har en uriktig forståelse av hva eksergi er. I plansjen "Energy flow" mot "Exergy flow" så virker det som at energi som gjøres om til lavtemperatur varme er en elendig bruk av energi, men om det gjøres om til strøm så er det gull. Jeg mener at virkningsgradene knyttet til "energy flow" er det en må ta utgangspunkt i. Artikkelforfatterne synes å mene at det er feil og at det er virkningsgradene knyttet til "exergy flow" som må vektlegges. En varmepumpepumpe virker for eksempel ved -20 grader ute (253 k) og avgir varme ved 20 grader inne (293 K). Eksergivirkningsgrad blir da i følge forfatterne (293-253)/293 = 13,6%. Nå kan samme varmepumpe levere til en bereder ved 40 grader (313 K). Virkningsgraden blir nå (313-253)/313 = 19,2%. Ved magi (voodoo) har virkningsgraden for varmepumpa steget med (19,2/13,6) 41%! Artikkelforfatterne mener tydeligvis at Enova må regne en større innsparing om 1 kWh fra en og samme varmepumpe går til vannoppvarming enn om den går til romoppvarming (i begge tilfeller 3,5 kWh varme levert fra pumpa)! For en gassturbin er virkningsgraden i stor grad knyttet til temperaturen i brennkammeret Ti (før høytrykksturbinen) og temperaturen på eksosen Tu (etter lavtrykksturbinen). Virkningsgraden vil være nær (Ti-Tu)/Ti (dersom gassen får ekspandere fullt ut og har lav hastighet idet den går ut). Det er kanskje herfra forfatterne har sin vidløftige tolkning av eksergibegrepet! 1 Lenke til kommentar
Hallvard The Horrible Skrevet 25. mai 2018 Del Skrevet 25. mai 2018 "Det er sånn ca like dårlig utnyttelse som bilmotoren." Dersom du mener en panelovn kan sammenlignes med en bilmotor i utnyttelsesgrad, så vil jeg påstå fysikkunnskapene er mangelfulle. Setter vi panelovnen til 1 kW vil et tap som i en bilmotor si at du bare får ut ca 300 W, mens varmepumpen tar energien fra uteluften og tilfører stuen 3,5 kW. Varmepumper er en fantastisk innretning og en god måte skaffe varme til huset på. Dette blir en tullete sammenligning. Hvis du skulle ønske å bruke en bilmotor til å varme opp stua er det bare å kjøre den inni rommet du skal varme opp og du får tilnærmet 100% virkningsgrad i og med at alt varmetapet også brukes til oppvarming. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 25. mai 2018 Del Skrevet 25. mai 2018 (endret) Jeg synes det er en helt grei sammenligning av virkningsgrader. 30% (bilmotor) og 100% (panelovn) er ikke omtrent like dårlig utnyttelse av energien, slik trikola påsto. At bruksområdene er helt forskjellige betyr ikke at man ikke kan sammenligne virkningsgrader fra et energiutnyttelses-perspektiv. Endret 25. mai 2018 av Simen1 Lenke til kommentar
Leif D Skrevet 25. mai 2018 Del Skrevet 25. mai 2018 Vannkraftverk og kraftverk som drives av stempelmotorer kan tilpasse seg forbruket umiddelbart. Solceller er også enkle å bremse produksjonen på uten tap/varmeproduksjon. Hvis det ikke er nok slike kraftverk i nettet så blir spenningen eller frekvensen for høy når forbruket går ned. Det gjør at varmeovner blir varmere og støvsugere går fortere og bruker da mer effekt. Varmekraftverk som atom og kull er trege til å endre seg, så hvis de skal bremses så må de slippe ut varm vanndamp. Hvis produksjonen blir for lav kan deler av nettet kobles ut, men effekten på forbrukerne går også ned. Men i praksis blir det regulert ganske nøye, slik at spenning og frekvens er stabilt. Hvordan reguleres produksjon i vannkraftverk for å tilpasse seg forbruk? Slippes vannet forbi turbinen (energi tapt) eller stoppes det i "dammen" og kan omsettes til strøm senere? Samme med solceller; Hvis sola steiker og man "bremser produksjonen" på solceller så må det jo bety at man ikke henter ut den mengde energi solcellene potensielt kan danne (energi tapt). Hadde det ikke vært bedre å kjøre solcellene maximalt til enhver tid, og så koble en hydrogenfabrikk på nettet. Som reguleres slik at den kun kjøres på overskuddsenergien på nettet. Da har vi gratis strøm til hydrogenproduksjon. Eller er jeg helt på viddene? Vattenkraft regleras på minst 2 sätt: Man kan reglera flödet in i snurran och man kan reglera vinkeln på bladen på turbinen. Olika metoder beroende på typ av turbin, en del har fasta blad och då får man helt enkelt stypa inloppet en aning. Solceller ger en viss spänning och strömmen man får ut hänger på belastningen. Så vitt jag känner till finns inget behov av att reglera ned något. Det som kan ske är ju att man har en solcellanläggning som har potential att ge en viss effekt, men man har inte förbruket för tillfället. Då kan man ju koppla på en extra last t.ex. i from av ett batteri på laddning, spjälka vatten till hydrogen och oxygen eller något. Batterilösningar byggs det en del, hydrogen kommer nog det också. Hitills har sådana extra anläggningar kostat mer att bygga än vad man kan sälja den lagrade energin för, men med ökande piser på el så blir det mer lönsamt. Lenke til kommentar
Kjell Traa Skrevet 25. mai 2018 Del Skrevet 25. mai 2018 Etter å ha lest de mange kommentarene som er kommet, følger her en tilbakemelding på vegne av artikkelforfatterne: 1. Innholdet i kommentarene bekrefter dessverre det som står under pkt.1 i oppsummeringen: At det er "..... mangel på basiskunnskap om energi", herunder at det er lite forstått at all utnyttelse av termisk energi er underlagt termodynamikkens 2. hovedsetning (som lettfattelig er forsøkt forklart under faktaboksen "Energikvalitet"). 2. Dette betyr for termisk energi (som det meste dreier seg om), at utnyttelsen er bestemt ut fra hvor stort temperaturfall som utnyttes, helt analogt med fallhøyden i vannkraft. Dette betyr igjen (for å gjenta fra teksten i artikkelen), at et stort temperaturfall, f.eks. som i et moderne gasskraftverk (1000 grader, eller mer), gir stort kraftutbytte (nær 60 % av brenslets energiinnhold (eller arbeidsevne/eksergi), kan bli gjenvunnet som mekanisk energi/el.). Men det blir "motsatt" når f. eks. gass eller el. brukes til alminnelig oppvarming. I dette tilfellet skal det kun opprettholdes et mindre temperaturfall (lik forskjellen mellom inne -og ute temperatur), f.eks. 20 grader og "arbeidet" som trengs til dette, blir forsvinnende lite i forhold til arbeidsevnen i energien som tilføres, nærmere bestemt kun ca 6 % av brenslets arbeidsevne (= eksergi), blir utnyttet ved 20 grader temp.forskjell. Resten, ca 94 % er tap, mens for et stort gasskraftverk kan tapet bli rundt 40%. 3. En av debattantene viser til overskriften til artikkelen ".... gigantisk sløsing med energi.." og etterlyser eksempler på "sløsing" (I parentes bemerket: Tittelen i vårt manus var "Hvordan telle energi", men det er kun en digresjon). Sløsingen med energi er virkelig gigantisk og det gjelder både her hjemme og globalt. Noen eksempler: (1) Bruk av el til alminnelig oppvarming betyr energiutnyttelse på godt under 10%, avhengig av temperaturforskjellen som skal opprettholdes (2) Mer enn halvparten av norsk eksportgass går til oppvarming og husholdning, med energiutnyttelse i størrelsesorden 5 -10 % (3) Globalt går 30 - 40 % av alle fossile brensler til lav verdige oppvarmingsformål og gjennomsnittlig energiutnyttelse i samme størrelsesorden som angitt ovenfor. Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 25. mai 2018 Del Skrevet 25. mai 2018 Etter å ha lest de mange kommentarene som er kommet, følger her en tilbakemelding på vegne av artikkelforfatterne: 1. Innholdet i kommentarene bekrefter dessverre det som står under pkt.1 i oppsummeringen: At det er "..... mangel på basiskunnskap om energi", herunder at det er lite forstått at all utnyttelse av termisk energi er underlagt termodynamikkens 2. hovedsetning (som lettfattelig er forsøkt forklart under faktaboksen "Energikvalitet"). 2. Dette betyr for termisk energi (som det meste dreier seg om), at utnyttelsen er bestemt ut fra hvor stort temperaturfall som utnyttes, helt analogt med fallhøyden i vannkraft. Dette betyr igjen (for å gjenta fra teksten i artikkelen), at et stort temperaturfall, f.eks. som i et moderne gasskraftverk (1000 grader, eller mer), gir stort kraftutbytte (nær 60 % av brenslets energiinnhold (eller arbeidsevne/eksergi), kan bli gjenvunnet som mekanisk energi/el.). Men det blir "motsatt" når f. eks. gass eller el. brukes til alminnelig oppvarming. I dette tilfellet skal det kun opprettholdes et mindre temperaturfall (lik forskjellen mellom inne -og ute temperatur), f.eks. 20 grader og "arbeidet" som trengs til dette, blir forsvinnende lite i forhold til arbeidsevnen i energien som tilføres, nærmere bestemt kun ca 6 % av brenslets arbeidsevne (= eksergi), blir utnyttet ved 20 grader temp.forskjell. Resten, ca 94 % er tap, mens for et stort gasskraftverk kan tapet bli rundt 40%. 3. En av debattantene viser til overskriften til artikkelen ".... gigantisk sløsing med energi.." og etterlyser eksempler på "sløsing" (I parentes bemerket: Tittelen i vårt manus var "Hvordan telle energi", men det er kun en digresjon). Sløsingen med energi er virkelig gigantisk og det gjelder både her hjemme og globalt. Noen eksempler: (1) Bruk av el til alminnelig oppvarming betyr energiutnyttelse på godt under 10%, avhengig av temperaturforskjellen som skal opprettholdes (2) Mer enn halvparten av norsk eksportgass går til oppvarming og husholdning, med energiutnyttelse i størrelsesorden 5 -10 % (3) Globalt går 30 - 40 % av alle fossile brensler til lav verdige oppvarmingsformål og gjennomsnittlig energiutnyttelse i samme størrelsesorden som angitt ovenfor. "Sløsingen med energi er virkelig gigantisk og det gjelder både her hjemme og globalt." Sant nok, men etter min mening fortaper en seg i en akademisk debatt. Enorme mengder energi går tapt fordi vi ikke utnytter energien i vinden og bølgene på havet, det er min påstand. Solen tilfører jorden overflod med energi, og på havet har vi ikke startet med å høste av denne energien. Det hadde vært mye mer matnyttig å ta denne debatten. 1 Lenke til kommentar
trikola Skrevet 27. mai 2018 Del Skrevet 27. mai 2018 Enorme mengder energi går tapt fordi vi ikke utnytter energien i vinden og bølgene på havet, det er min påstand. Solen tilfører jorden overflod med energi, og på havet har vi ikke startet med å høste av denne energien. Det hadde vært mye mer matnyttig å ta denne debatten. Da foreslår jeg at TU i fremtiden spør aanundo hva som skal skal diskuteres/skrives om. I alle fall når det gjelder energispørsmål. Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 27. mai 2018 Del Skrevet 27. mai 2018 Enorme mengder energi går tapt fordi vi ikke utnytter energien i vinden og bølgene på havet, det er min påstand. Solen tilfører jorden overflod med energi, og på havet har vi ikke startet med å høste av denne energien. Det hadde vært mye mer matnyttig å ta denne debatten. Da foreslår jeg at TU i fremtiden spør aanundo hva som skal skal diskuteres/skrives om. I alle fall når det gjelder energispørsmål. Grunnen til at både du og jeg kommenterer artikler her på kommentarfeltet er at vi engasjerer oss. Kanskje TU kunne blitt et hakk bedre dersom de følger opp kommentarene fra leserne, da det er mange kommentarer med saklig og interessant innhold. Egentlig tror jeg det er mange som ser muligheter på havet for både energi og mat, men mest interessante blir det om forskningsmiljøet ved NTNU kom på banen og ble med i debatten. Når det kommer til bølgeenergi har jeg holt på med patentarbeid rundt dette siden 1978, så nett på dette området føler jeg at jeg har opparbeidet meg en del kompetanse, uten å ha en professortittel å vise til. Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 7. juni 2018 Del Skrevet 7. juni 2018 Etter å ha lest de mange kommentarene som er kommet, følger her en tilbakemelding på vegne av artikkelforfatterne: 1. Innholdet i kommentarene bekrefter dessverre det som står under pkt.1 i oppsummeringen: At det er "..... mangel på basiskunnskap om energi", herunder at det er lite forstått at all utnyttelse av termisk energi er underlagt termodynamikkens 2. hovedsetning (som lettfattelig er forsøkt forklart under faktaboksen "Energikvalitet"). 2. Dette betyr for termisk energi (som det meste dreier seg om), at utnyttelsen er bestemt ut fra hvor stort temperaturfall som utnyttes, helt analogt med fallhøyden i vannkraft. Dette betyr igjen (for å gjenta fra teksten i artikkelen), at et stort temperaturfall, f.eks. som i et moderne gasskraftverk (1000 grader, eller mer), gir stort kraftutbytte (nær 60 % av brenslets energiinnhold (eller arbeidsevne/eksergi), kan bli gjenvunnet som mekanisk energi/el.). Men det blir "motsatt" når f. eks. gass eller el. brukes til alminnelig oppvarming. I dette tilfellet skal det kun opprettholdes et mindre temperaturfall (lik forskjellen mellom inne -og ute temperatur), f.eks. 20 grader og "arbeidet" som trengs til dette, blir forsvinnende lite i forhold til arbeidsevnen i energien som tilføres, nærmere bestemt kun ca 6 % av brenslets arbeidsevne (= eksergi), blir utnyttet ved 20 grader temp.forskjell. Resten, ca 94 % er tap, mens for et stort gasskraftverk kan tapet bli rundt 40%. 3. En av debattantene viser til overskriften til artikkelen ".... gigantisk sløsing med energi.." og etterlyser eksempler på "sløsing" (I parentes bemerket: Tittelen i vårt manus var "Hvordan telle energi", men det er kun en digresjon). Sløsingen med energi er virkelig gigantisk og det gjelder både her hjemme og globalt. Noen eksempler: (1) Bruk av el til alminnelig oppvarming betyr energiutnyttelse på godt under 10%, avhengig av temperaturforskjellen som skal opprettholdes (2) Mer enn halvparten av norsk eksportgass går til oppvarming og husholdning, med energiutnyttelse i størrelsesorden 5 -10 % (3) Globalt går 30 - 40 % av alle fossile brensler til lav verdige oppvarmingsformål og gjennomsnittlig energiutnyttelse i samme størrelsesorden som angitt ovenfor. I forhold til din forvrengte virkelighetsoppfatning, så er din fremstilling her ganske logisk. Du sier at omgjøring til mekanisk energi fra kjemisk (olje) eler termisk energi (for eksempel jordvarme) er så uendelig mye mer høyverdig enn å varme opp et hus til 20 grader inne med samme energi. Det er et fundamentalistisk utgangspunkt. Dersom vi hadde lavtemperaturkilder rundt oss (spillvarme fra industri for eksempel), så burde vi brukt det i stedet for høyverdig energi som olje, strøm og ved. Som oftest så har vi det ikke og om vi hadde det, så ville det som oftest være for kostbart å bruke denmne spillvarmen. en du mener kanskje at å få mest mulig mekanisk energi ut fra energikilder, trumfer enhver økonomisk kostnad? Du mener tydeligvis at ca 80% utnyttelse av olje til oppvarming er mye dårligere enn 40% utnyttelse (gjerne 60% også) av oljen til strøm og 60% til borkastet spillvarme. De færreste vil være ening med det. Kort sagt. Vi har et grunnleggende og legitimt behov for å varme opp våre boliger (og alle andre bygninger). Mener du dette behovet ikke eksiterer eller har du en helt annen måte å løse dette behovet på enn dagens løsninger? Oppvarming er i dag 85%, 100% eller 350% effektiv (olje, panelovn, strøm/varmepumpe). En får temperaturen opp fra kanskje minus 5 grader til 22 grader. Du mener altså at denne varmeprosessen har en virkningsgrad som er lik en mulig reversert prosess, altså hvor mye mekanisk energi kan vi få fra luften ved 22 grader ned til -5, altså: (295-273)/295 = 8%. For meg virker denne måten å se ting på som en fundamental misoppfatning! Dersom en tar en elbil som utgangspunkt i stedet for oppvarming, så ender man opp i en minimal oppvarming av store menger luft og veibane. Muligheten for å ta dette tilbake til mekaniske energi er null (0% virkningsgrad). I følge din synsmåte er det altså mye bedre å bruke strøm til oppvarming (panelovner) enn til elbiler! Jeg tror du står temmelig alene om din oppfatning. Dine to medforfattere må være modige som tilsynelatende går god for ditt syn (misoppfatning)! Nok en gang. hvor og på hvilken måte har vi gigantisk sløsing med energi i Norge? På hvilken måte kan vi unngå denne gigantiske sløsingen? 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 7. juni 2018 Del Skrevet 7. juni 2018 Dersom vi hadde lavtemperaturkilder rundt oss (spillvarme fra industri for eksempel), så burde vi brukt det i stedet for høyverdig energi som olje, strøm og ved. Søppelvarme er et eksempel på spillvarme som enten er et biprodukt av søppelhåndtering eller så er søppelreduksjonen en bieffekt av varmeproduksjonen. Det er et uklart skille der. Uansett, hva som er best kommer an på flere ting. en ulempe med søppelforbrenning er de høye CO2-utslippene (som ville vært mye lavere ved deponering med gass-brønner for å trekke ut metan). En annen er at det er svært kostbart å bygge ut rør-infrastruktur og heller ikke spesielt miljøvennlig med all denne gravingen, produksjon av tykke stålrør med tykt PE-skum osv. Et av alternativene er å bruke fornybar energi til å produsere el og så varmepumper til å produsere varme. Her får man som kjent igjen mye mer varmeenergi enn man putter inn el-energi. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå