Gå til innhold

Vi hadde bare Jotun og Ekornes igjen. Nå troner snart Jotun alene som kjent norsk merkenavn [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Den norske utfordringen er at vi mangler norske eiermiljøer."

 

Men vi har norske politikere som disponerer en av de største investeringsfondene i verden.

Hvorfor bruker vi ikke våre økonomiske muskler?

Industribedrifter som tjener penger burde være i norsk eie, da det er disse bedriftene hele velferdssamfunnet hviler på.

Har egentlig politikerne våre en visjon på dette området?

Jordanfabrikken ble flyttet til England i sin tid, da fabrikken ville tjene mer penger ved å flytte. Den gikk med overskudd, men aksjonærene skal helst ha over 20% rente på pengene sine.

Produksjonen av Lanosåpe i Kristiansund ble flyttet til Sverige av samme grunn.

Vi kan ikke leve av å klippe hverandre, den dagen oljevirksomheten også går med underskudd.

Arbeidsplasser i eksportnæringer som Ekornes gir livsopphold til 5 andre personer, noe en finner ut ved å lage et regneark.

Velferden vår blir betalt av at alle som jobber og betaler 60% tilbake til fellesskapet i form av skatter og avgifter.

Den store taperen er fellesskapet(staten), men staten ser ikke ut til å bry seg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det norske skattesystemet favoriserer utenlandsk og offentlig eie. Selskaper som eies av private ender med å måtte skatte mer enn disse p.g.a. formueskatt om de ikke faller inn i de kategoriene som ikke medfører ligningsformue å snakke om (I.e. unotert eiendomsvirksomhet eller imateriell virksomhet). Da må man forvente at norskeide virksomheter gradvis selges ut av landet siden bedriften da blir mer konkurransedyktig og dermed mer verdt. (I.e. eier får mer for et salg enn hva man kan forvente å hente ut i overskudd)

 

Formueskatten kan lett være en i praksis 20-30% ekstra beskatning av selv en bedrift som tjener godt. (Mye mer i dårlige tider eller i før de tjener bra)

 

Da må man forvente at eierskap etter hvert flytter ut av landet. Statlig eie er heller ingen løsning da statlige eiere tenderer til å enten være passive eller direkte dårlige. Nasjoner som har prøvd seg på storstilt nasjonalisering av virksomhet har veldig dårlige resultater å vise til.

Endret av sverreb
Lenke til kommentar

Det norske skattesystemet favoriserer utenlandsk og offentlig eie. Selskaper som eies av private ender med å måtte skatte mer enn disse p.g.a. formueskatt om de ikke faller inn i de kategoriene som ikke medfører ligningsformue å snakke om (I.e. unotert eiendomsvirksomhet eller imateriell virksomhet). Da må man forvente at norskeide virksomheter gradvis selges ut av landet siden bedriften da blir mer konkurransedyktig og dermed mer verdt. (I.e. eier får mer for et salg enn hva man kan forvente å hente ut i overskudd)

 

Formueskatten kan lett være en i praksis 20-30% ekstra beskatning av selv en bedrift som tjener godt. (Mye mer i dårlige tider eller i før de tjener bra)

 

Da må man forvente at eierskap etter hvert flytter ut av landet. Statlig eie er heller ingen løsning da statlige eiere tenderer til å enten være passive eller direkte dårlige. Nasjoner som har prøvd seg på storstilt nasjonalisering av virksomhet har veldig dårlige resultater å vise til.

"Statlig eie er heller ingen løsning da statlige eiere tenderer til å enten være passive eller direkte dårlige."

 

I Norge har vi hatt en god modell i at staten bruker kapital for å etablere bedrifter av stor nasjonal verdi, som Statoil, som Hydro, som Statkraft og Statnett osv.

Fellesskapet(staten) er den desidert største kapitalisten i et land som Norge, hvor alle som jobber betaler 60% av lønnen sin tilbake til fellesskapet.

Samtidig er politikerne elendige i rollen som bedriftsledere, hvor en ikke går av veien for å fremme kvinnesak dersom anledningen byr seg.

Terraskandalen er også et bevis på hvor lett politikere lar seg lure.

Staten stiller med kapital og tar risiko, og det viser seg at dyktige ledere gjerne tar en jobb i en statlig bedrift.

En modell hvor staten er majoritetseier kan hindre at gode bedrifter havner på utenlandske hender, og faren for å miste industriarbeidsplasser blir mindre. 

Lenke til kommentar

Det er ironisk at Norge, det landet i verden som har vært det mest aggressive landet i verden til å kjøpe seg opp i utenlandske selskaper har problemer med å akseptere at andre land kjøper seg opp her til lands.

 

Hvis vi ser på hvor mye NBIM har kjøpt av aksjer i Kina så er det åpenbart at Kinesisk eierskap i Norge ikke rekker det til anklene engang. NBIM sitter på kinesiske aksjer til rundt 200 milliarder.

 

Stein. Glasshus. Klirr.

 

PS: Jeg vedder gjerne 10NOK på at produksjonen i Sykkulven er økt med minst 50% i løpet av to år.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...