Alle er overrasket over at Norge kjører på palmeolje - forklaringen kan være «klimablindhet»

[G]

Kjære Menighed.....

Det er videre betenkeligheter ved det så som at bioproduksjon i den fart og det format krever kunstgjødsel, kalkammonsalpeter ikke minst.

Sukkerrør er fineste elefantmat og menneskemat, faktisk meget godt i rå og tørket tilstand. Hadde de enda kjørt bil på mais og sukkerrør-langhalmen og ikke på "bioetanol".

 

(I dag spiste vi ris og mais og asparges og skinke og rabarbragrørt med vanilje til middag.)

 

Men over there i Statene hersker der gamle synder, blokkaden av Cuba blant annet, så USA ble sukkerfri.

 

Noe "forskningen" løste raskt. Man økte maisproduksjonen dramatisk, og den stivelsen kan enkelt steames og hydrolyseres til flytende "corn syrup", som ble amerikanernes nasjonalsukker. Bare det at det er fructose forskjellig fra glucose og sucrose, som sier "stopp og hikk, nai nå fåreværranokk... det må værramåtepå til sødme.." hos normal- mennesket. Det er insulinreflexen. Som ikke følger av corn syrup. Og det forklarer denne typpiske, klart etnisk politiske, US- American "obesity".

 

Mens vi eter sild og poteter med meierismør, håper jeg....

 

Dem ska`eta cornflakes og poteter, peanøtter og lønnesirup.

 

OK, så er verken avlingene eller priser eller forbruk stabilt, det slingrer, og så må man ha en mulig bruk og avsetning for å værne og stabilisere landbruks- subsidiene. Da forgjæres det til etanol og fylles på tanken.

 

Og det værste synes jeg er den kjemiske forskning og industri, som den dag i dag ikke heller har klart å få noe bedre ut av kvist og kvas og møle og langhalm.

 

Jeg har hått over til saklig diesel i båten, og skulle gjerne også ha vært under seil:

 

Men fuel- budsjettet er dermed neglisjerbart, så jeg hadde ikke hatt noe imot å betale 50 kroner literen for saklig syntetisk fuel. Det er bare ikke å oppdrive.

 

Om det er fruktsukker du mener maissirupen inneholder, så til info kommer svært lite av den inn i blodomløpet i følge en naturfaglærer jeg hadde.

 

Fruktsukker (Fruktose) og Druesukkker (Glukose), er identiske molekyler, bare de er speilvendte. Sukrose som inneholder potensiale til begge disse sukkerartene, må tilføres et vannmolekyl for at fordøyelsen skal spalte det til et fruktose og et glukose.

 

Hvordan kan fruktose da være fetende som du faktisk påstår. Det må være mye annen dritt amerikaneren får i seg i form av fett og sukkerarter. Husk også at landbruksmyndighetene i USA forsøker å pøse ut store mengder med osteforbruk på befolkningen. Spiser du nok ost, så øker du i vekt. Det er det ingen tvil om

 

Det er mye uekte lønnesirup på markedet i USA. Aunt Mables er laget av maissirup. Det drives også "adultering" av lønnesirupen i Canada, fordi råvaren er så dyr. Det selges altså mer lønnesirup i verden enn det produseres. Det er fordi noen løker som er grådige driver å sper ut lønnesirup med annen "dritt". Er en egen dokumentar på Netflix som forteller om businessen.

 

Det må være glukoseinnholdet som virker fetende i såfall:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/High-fructose_corn_syrup

Endret 24. mai 2018 av G

[Aiven]

Det er mye uekte lønnesirup på markedet i USA. Aunt Mables er laget av maissirup. Det drives også "adultering" av lønnesirupen i Canada, fordi råvaren er så dyr. Det selges altså mer lønnesirup i verden enn det produseres. Det er fordi noen løker som er grådige driver å sper ut lønnesirup med annen "dritt". Er en egen dokumentar på Netflix som forteller om businessen.

Forundrer meg ikke, er samma med jomfruolivenolje og helt sikkert en hel haug andre "edle" råvarer.

[Simen1]

Folketalet i Noreg er alt for høgt i høve til matproduksjonen, men heldigvis har vi varer, primært energi, som vi kan byte mot den maten vi treng.

Det med folketall vs matproduksjon stemmer ikke. Vi produserer nok mat til å fø oss selv, men vi produserer et kosthold som har for mye fisk og for lite frukt og korn. Folk er bare ikke fornøyd med den selvforsynte kostholdssammensetningen. Derfor eksporterer vi mat for over 100 milliarder kroner i året og importerer ca 60% av maten vi spiser (jeg kjenner ikke til beløpet)

 

Ellers + for et underholdende og godt innlegg

[G]

 

Det er mye uekte lønnesirup på markedet i USA. Aunt Mables er laget av maissirup. Det drives også "adultering" av lønnesirupen i Canada, fordi råvaren er så dyr. Det selges altså mer lønnesirup i verden enn det produseres. Det er fordi noen løker som er grådige driver å sper ut lønnesirup med annen "dritt". Er en egen dokumentar på Netflix som forteller om businessen.

Forundrer meg ikke, er samma med jomfruolivenolje og helt sikkert en hel haug andre "edle" råvarer.

 

 

Jeg har selvsagt ikke noen full oversikt over produkter som det jukses med. Men vet at det skjer med honning-businessen (tror Kina er en storsynder, og at Tyskland er ivrige på å stanse det) og med lavendel eterisk olje -businessen også. Samt i Kina så har jeg hørt at melatonin har blitt tilsatt dyreforet eller noe i den gaten for at kuene skal produsere mer melk, men da blir det fort helseskadelig spesiellt for spedbarn.

 

I Vietnam og andre asiatiske land så har det vært produsert / funnet plastikkriskorn innblandet i salget. Dette er veldig skadelig for fordøyelsessystemet. Pluss at det vel er en eldgammel greie at tresprit (metanol) er blitt funnet i en rekke alkoholholdige varer (til og med i vin).

 

https://www.nytimes.com/1986/04/09/world/italy-acting-to-end-the-sale-of-methanol-tainted-wine.html

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=Fs5CeMozecI

 

Ellers så finnes det jo en rekke substitutter for varer som på innholdsdeklarasjon blir lovlig nevnt. Men markedsføring på etikett kan lure forbruker, slik som med Aunt Mables maple syrup som et av mange eksempler. Vaniljesmak er et annet eksempel som man finner mye av rundt omkring i verden som substituttet vanillin. Det er et biprodukt i fra papirproduksjon mener jeg å ha lest, som da nyttes i matvareindustrien.

 

Hjemme så finner en vanillin gjerne igjen i produktet vaniljesukker. Jeg har i utlandet funnet vanillin i en brun væske som gjerne villeder en til å tro at det er ekte vaniljestanguttrekk i litt alkohol du kjøper. Jeg har også funnet ekte vanilje uttrekk i alkohol som koster en del kroner ekstra i utlandet, smaker forresten fantastisk.

 

Vanillin, metylvanillin, eller 4-hydroksi-3-metoksybenzaldehyd, er en kjemisk forbindelse med formel C₈H₈O₃. Det er hovedkomponenten i naturlig vanilje. Syntetisk vanillin anvendes som smaktilsetting og kalles kunstig vanilje eller vaniljesmak. Vaniljesukker er tilsatt vanillin.

Metylvanillin sammen med etylvanillin blir anvendt som smakstilsetting i matvarer for å gi vaniljesmak. Etylvarianten er dyrere, men har noe kraftigere smak. Naturlig vaniljeekstrakt er en blanding av mange hundre forskjellige komponenter i tillegg til vanilin. På grunn av begrenset tilgang og høyere pris på ekte vanilje er det syntetisk fremstilt vanillin som anvendes mest i industriell produksjon.

 

En annen artig greie er kosmetiske ting som gjøres med maten. Hvem ville f.eks. funnet gråe fiskeboller appetittelige? Der brukes det et helt ufarlig fargestoff som jeg mener heter titanhvitt:

 

https://snl.no/titanhvitt

 

Titan brukes som rent metall også i kirurgiske implantater, som kroppen tåler veldig bra uten å frastøte seg. Med andre ord så er sannsynligvis titanhvitt helt et ufarlig fargestoff. Det brukes i andre ting enn fiskeboller, i stor grad også i husmaling og en rekke andre produkter.

 

Det er jo et gode så en slipper å finne så mye bly videre i bruk som fargestoff (ikke i mat altså men andre steder). F.eks. blyhvitt:

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Cerusitt

 

Man har også en oransje farge basert på bly, som man kjenner igjen i fra malingsproduktet blymønje:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Lead%28II,IV%29_oxide

Endret 25. mai 2018 av G

[Sturle S]

 

Folketalet i Noreg er alt for høgt i høve til matproduksjonen, men heldigvis har vi varer, primært energi, som vi kan byte mot den maten vi treng.

Det med folketall vs matproduksjon stemmer ikke. Vi produserer nok mat til å fø oss selv, men vi produserer et kosthold som har for mye fisk og for lite frukt og korn. Folk er bare ikke fornøyd med den selvforsynte kostholdssammensetningen. Derfor eksporterer vi mat for over 100 milliarder kroner i året og importerer ca 60% av maten vi spiser (jeg kjenner ikke til beløpet)

Det var det eg prøvde å få fram her:

Dei fleste land har noko matproduksjon, men nesten alle land produserer for mykje av noko og for lite av noko anna.

Vi har overskot av proteinar (fisk) og fiskeolje, andre har overskot av karbohydratar, vitaminar og planteoljar, og då kan vi byte. I vårt moderne samfunn ynskjer vi å importere meir enn mat. Medisinar, til dømes. Difor er det greitt å ha litt overskot å byte med.

[WTEKNIKK2]

Denne artikkelen har forsåvidt noen gode poeng, men den er alt i alt svært misvisende.

 

Norsk biodrivstoff lages ikke av palmeolje, men av avfall fra palmeoljeproduksjon. Dette avfaller brennes ellers stort sett på bål som skaper enorme lokale forurensingsproblemer.

 

Artikkelen hopper også elegant over at Norge ligger langt bak Sverige og Finland i satsing på miljøvennlig drivstoff laget av avfall. Dette avfaller brennes i dag i forbrenningsanlegg, og svenskene satser på å fase ut alt fossilt drivstoff innen 2030. Det er ikke snakk om å hugge ned trær.

Vel, du argumenterer jo delvis for at bio drivstoff er bortkastet tid her. Hvis de i Sverige vil fase ut alt fossilt drivstoff fra 2030, ja da vil vel vi også sikkert gjøre noe lignende. (Vi skal jo slutte å selge rene bensin og diesel biler fra 2025. Det er cs +6 år til). så, ca 20 år frem, så vil markedet for biler som bruker bio drivstoff kollapse her i landet. Da må en lure, hvorfor satse i det hele tatt egentlig ?

 

Hadde det ikke vært bedre, å vurdert andre alternativer ?

Jeg kan se fordelen, av å gjøre om avfall til drivstoff. MEN, da må en forutsette at vi snakker om "lokalt" avfall. At man skal importere avfall fra andre siden av jorden, og ha større utslipp av svovel forbindelser, NOx, partikler osv. på reisen til Norge blir for dumt. Utslippet fra frakte skipet kan jo være større enn det samlede "gevinsten" man mener at bio drivstoff har her i Norge.

Er det bærekraftig ?

Neppe. Bærekraft handler også om å utnytte lokale ressurser. Klarer man det, ja da har man kanskje en god løsning. Klarer man ikke det, ja da er man konkurs i løpet av ca 20+ år. enkelt og greit.

Endringene innen transport sektoren vil gå raskere enn mange har trodd. Vent og se.

Endret 1. juni 2018 av WTEKNIKK2