Facebook-post om depresjon

[GråGardin]

Takk til dere som svarte på mine vegene etter innlegget fra han eneste i diskusjonen som ønsket å være anonym.

Jeg har så klart profosjonell, psykologisk hjelp. Ofte. Og det hjelper, men jeg har fortsatt utfordringer. Utfordringer jeg ikke skammer meg over, men som jeg ønsker å få fram i lyset for både meg selv og andre i samme situasjon. Ja, jeg trenger til tider litt oppmerksomhet rundt dette, for det er tøft. Og ja, innimellom (kanskje en gang i året eller noe) så bruker jeg å personlig legge ut noe på min private facebookvegg rundt dette tema. Dette hjelper faktisk. Det er godt for meg å lufte tankene litt høyt for andre enn foreldre, psykolog og spesielt samboeren, som faktisk ikke helt klarer å takle noe han ikke ser. Hadde jeg hatt et brekt bein hadde han vært helt suveren! Men det har jeg ikke. Så jeg må finne metoder til å komme gjennom vonde dager på, noen tøffere enn andre. Og noenganger vil det være tøft for de rundt meg også. Dessverre. Beklager at dette kan virke kaldt og egoistisk, men en sjelden gang må jeg sette meg selv først - foran min samboers ønske om privatliv og ønske om å opprettholde fasaden.

 

MEN jeg fant ut hvordan vi kunne gjøre både og; siden jeg kun er venn med et fåtall av hans omgangskrets blokkerer jeg bare disse fra å se slike innlegg. Alle vinner!